Stortinget vedtok i år at alle nye studenter fra områder utenfor EØS, og Sveits skal betale for å studere i Norge fra høsten 2023. Kravet gjelder ikke for utvekslingsstudenter og flyktninger. Her belyses noen av konsekvensene for de nordnorske universiteter.
Rapporter
Studieavgift førte til færre utenlandske studenter
Innføring av studieavgift for studenter fra områder utenfor EØS og Sveits har ført til en betydelig nedgang i antall utenlandske studenter ved nordnorske universiteter. Nedgangen får konsekvenser for mangfoldet i studentmiljøet og universitetenes økonomi.
Om Stortingets vedtak
Innføringen ble vedtatt på relativt kort varsel, som også skaper utfordringer med oppholdstillatelsen. Det stilles spørsmål til ivaretakelsen av studentenes rettssikkerhet. Regjeringens innføring av skolepenger ble gitt med under ett års varsel, og innføringen har ikke tilbakevirkende kraft. Endringen gjelder alle statlige universiteter og høyskoler, og egenbetalingen skal minimum dekke institusjonens kostnader for utdanningen. Studieavgiften skal ikke betales av doktorgradskandidater.
Begrunnelsen for endringen var behov for å frigjøre kapasitet og ressurser for studenter fra Norge, EØS og Sveits. Utenlandske studenter bidrar både med kompetanse som er ettertraktet og mangelfull flere steder, og tilføyer et mangfold som arbeidsmarkedet har ytret et ønske om.
Regjeringen har laget en liste med kriterier for unntak fra å betale studieavgift. Dette innebærer blant annet permanent oppholdstillatelse i Norge, asyl, stipend, fulltidsarbeid og statsborgere fra Storbritannia. Dersom studenten kan dokumentere ett av kriteriene, kan den søke om unntak innen 14 dager etter å ha mottatt tilbud om studieplass.
Nærmere 80 prosent færre søkere
Regjeringen kalkulerte en reduksjon på rundt 70 prosent i antall studenter fra land utenfor EU/EØS i forkant av den nye innføringen med skolepenger. Khrono har innhentet de faktiske tallene, som viser en nedgang på nærmere 80 prosent. Tallene er hentet inn fra 18 av 21 universiteter og høyskoler, med spørsmål om hvor mange som har betalt skolepenger og dermed vil få studietillatelse i tide til studiestart. Det var totalt 1.710 studenter fra land utenfor EU/EØS i 2022. I 2023 er det registrert 382,5 studenter, der 110 har fått unntak for betaling.
Nord universitet hadde en nedgang fra 68 til 21 studenter i den aktuelle gruppen – hvorav 20 studenter fikk unntak for betaling.
Det var dermed kun én student som betalte studieavgift.
Dersom man ser på bare studenter som betaler studieavgift, var det en nedgang fra 68 til én, som utgjør 98,5 prosent. Den totale studentmassen fra land utenfor EU/EØS, uavhengig om de har unntak for betaling, hadde en reduksjon på over 69 prosent. UiT Norges arktiske universitet (UiT) hadde 127 færre utenlandske søkere i 2023 sammenlignet med året før, og gikk fra 177 til 50 studenter i den aktuelle gruppen. Blant de 50 studentene var det 13 som fikk unntak for betaling.
Flere studiesteder mistet alle sine studenter i den aktuelle gruppen, og hadde derfor ingen som betalte den vedtatte studieavgiften. Universitetet i Bergen fikk en reduksjon fra 75 studenter i 2022 til 12 studenter i 2023. I 2022 var det 83 studenter ved OsloMet som kom fra utenfor EU/EØS, og bare 9 studenter i 2023, en reduksjon på 89 prosent. Situasjonen var lignende for NTNU, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger.
Frafall av studenter og potensiell arbeidskraft
UiT er blant universitetene som i løpet av det siste tiåret har lagt ned mye arbeid i internasjonalt samarbeid om fellesgradsprogrammer. Flere av disse fellesgradsprogrammene er med land utenfor EU/EØS og rammes av den innførte studieavgiften.
Det er også et stort sprik mellom prisene på utdanningene, som det også er internasjonalt. De rimeligste masterutdanningene ligger på rundt 130.000 kroner i året, og de dyreste er på nesten 500.000 kroner i året. Dette er basert på Kunnskapsdepartementets finansieringskategorier, men flere universitet har meldt at de ønsker å legge seg på et lavere nivå. Det kan medføre at utenlandske studenter velger en rimeligere utdanning fremfor den utdanningen de selv er mest interessert i, og vil igjen medføre en ubalanse i kompetanseutviklingen blant utdannede. Det kan også bidra til at de velger høyere rangerte utdanninger i andre land ettersom de må betale studieavgift uansett. De dyreste utdanningene er blant annet kliniske utdanninger og kunst, mens de rimeligere studiene er humanetiske og samfunnsvitenskapelig fag samt økonomifag. En oversikt viser at utenlandske universiteter krever langt mindre i studieavgift enn de norske.
Blant ulempene som kommer frem av vedtaket, legges det særlig vekt på mangelen på mangfold blant studentene. Det har tidligere vært viktig i undervisningen med gode diskusjoner rundt ulike bakgrunner og oppvekster, og om hvilken rolle man spiller i sivilsamfunnet.
Også Nord universitet opplever et frafall av studenter, som bidrar til internasjonalisering både i studiene og i studentmiljøene. Flere studenter fortsetter også sine studier i Norge ved å følge doktorgradsutdanningen.
Bofasthet blant utenlandske studenter, alle landbakgrunner, etter antall år i Nord-Norge (indeks med første år i Norge = 100).
Til tross for at andelen utenlandske studenter som blir boende i landsdelen, er lavere enn blant andre innvandringsgrupper, viser det seg at over 20 prosent blir igjen. Bofastheten ser ut til å øke fra år til år.
Differanse mellom budsjett og reelle inntekter
Regjeringen valgte å kutte bevilgningene til universiteter og høgskoler med 74,4 millioner i statsbudsjettet for 2023. Regnestykket til regjeringen innebar at universitetene og høgskolene skulle hente inn budsjettkuttene fra studentmassen på 30 prosent som må betale studieavgift. Det ble lagt til grunn en gjennomsnittsbetaling per semester på 130.000 kroner. Dersom gjennomsnittstallet stemmer, har utdanningsinstitusjonene fått inn nærmere 37 millioner kroner i skolepenger. Realiteten blir dermed noe annet enn hva regjeringen har forventet, og det gjenstår et utestående beløp på 37,4 millioner kroner i budsjettkutt som ikke blir dekket.
Budsjettkutt vs. reell inntekt
Nord universitet fikk et budsjettkutt på 2,3 millioner kroner som regjeringen forventet at skulle hentes inn i betalte skolepenger. Med kun én student som betalte skolepenger i 2023 ble differansen på 2,17 millioner, og et større tap enn regjeringen regnet med. Situasjonen for UiT var noe bedre, der de hadde 37 betalende studenter. Det ga en negativ differanse på 390.000 kroner fra det opprinnelige budsjettkuttet på 5,2 millioner kroner.