Hvordan skal helsevesenet rigges?

Eldrebølgen treffer Nord-Norge før resten av landet. Dette utfordringsbildet krever mer effektiv utnyttelse og prioritering av ressurser i alle deler av helse- og omsorgstjenestene i tillegg til økt satsing på forebygging og ansvar for egen helse (økt brukermedvirkning).

I februar 2023 kom Helsepersonellkommisjonens rapport, som beskrev behovet for omstillingsarbeid i helsevesenet, og at det er mangel på fagfolk og store kostnader ved å leie inn personell. Med aldrende befolkning forventes det at disse utfordringene vil tilta i årene som kommer. Særlig kommunene vil oppleve en økt belastning på helsesektoren, da flere helsetjenester flyttes fra spesialist- til primærhelsetjenesten. I tillegg er det de over 70 år som vil bruke kommunale helsetjenester og fastleger mest.

Rekrutteringsutfordringer

20 prosent av alle som mangler fastlege bor i Nord-Norge, og 12,1 prosent av landsdelens fastlegestillinger var ubesatte i januar 2023. Det er også store utskiftninger av fastleger i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet. Utskiftingene i de to nordligste fylkene har vært på et høyt nivå over tid, med stor årlig variasjon, og denne trenden er økende. I mindre sentrale kommuner er det mer utskiftninger enn vanlig, og dette treffer derfor landsdelen mer enn andre deler av landet. I 2021 ble det rekruttert 7,2 fastleger per 100.000 innbygger, mens avgangen var 6,6 (uvektet snitt). Tilsvarende tall for Nord-Norge var 10,9 og 9,1.

Kommunene vil altså ha størst behov for arbeidskraft fremover og står overfor de mest krevende bemanningsutfordringene for å dekke et økende behov i primærhelsetjenesten. Bruken av spesialisthelsetjenester minker med alderen for de over 70 år, og gjør det enda viktigere med gode kommunale helsetjenester.

Rekrutteringsutfordringer har ført til store kostnader knyttet til innleie av personale, og i 2021 stod Helse Nord for 40 prosent av all innleid personell i spesialisthelsetjenesten. Helse Nord hadde en økning på 16 prosent i utgifter til innleid personell fra 2015 til 2022. Det siste året ble bruken og kostnadene ved innleie noe redusert, men nivået er fortsatt høyt sammenlignet med tidligere år.

Høy ressursbruk i helsesektoren

Som påpekt i Helsepersonellkommisjonens rapport ligger Norge på topp i Europa i ressursbruk innen helse- og omsorg, som er den sektoren som har økt mest de siste ti årene. Om lag 44.000, eller 18 prosent av de sysselsatte i Nord-Norge jobber i dag innenfor helse. Hovedandelen av veksten har kommet i spesialisthelsetjenesten. Sammenlignet med Europa er Norge det landet som har flest leger og sykepleier per innbygger, likevel rapporterer leger og sykepleiere om høy arbeidsbelastning og selvrapportert stress.

Antall pasienter som er klare for utskrivning fra sykehus til kommune, har økt jevnt de siste årene i hele landet, og fra 12,9 til 21,9 prosent på fire år i Nord-Norge, og fra 15,1 til 17,2 for hele landet i samme periode (2018-2022). Blant årsakene som oppgis er plassbegrensning og for lite bemanning ute i kommunene.

Leger pensjonerer seg i gjennomsnitt ved 70 år, mens gjennomsnittlig pensjonistalder for sykepleiere er 58 år.

Dette vil kunne bidra til å bedre tilgangen på helsepersonell i Norge. Årsaken til at mange slutter tidlig er sammensatt, men helseproblemer, og psykisk og fysisk belastning pekes på som hovedårsaken. Tilrettelegging for at flere kan være lengre i jobb, har også en effekt på verdiskapingen i landsdelen.

Mange jobber også deltid i helsesektoren, selv om andelen heltid har økt siden 2014. Deltidsarbeid er vanligst blant helsefagarbeidere i kommune og fylkeskommune, hvor opp mot 90 prosent jobber deltid. Mange sykepleiere jobber også deltid (tilsvarer nesten 14.000 i kommune og fylkeskommune), men forekomsten av deltid synker med utdanningsnivå.

Antall e-konsultasjoner skjøt i været under pandemien, men har siden minsket. Sammenlignet med 2022 var det faktisk en nedgang på 19 prosent i 2023 (januar–august). Denne typen tjeneste er likevel et eksempel på hvordan enkeltpersoner kan få raskere hjelp og lettere tilgang på informasjon. Dette kan bidra til å redusere ressursbruk, forebygge sykdom og opprettholde god helse over tid. Det er samtidig forskjell i den digitale kompetansen blant brukerne, med variasjon mellom alder, utdanning og inntekt. Det er fortsatt varierende grad av mestring når det gjelder bruk av digitale verktøy og plattformer for tilgang til ulike helsetjenester.

Ikke bare én løsning på problemet

Helsesystemet vårt spiller en avgjørende rolle i velferden til befolkningen. I årene som kommer, vil faglig utvikling, befolkningens og pasientenes forventninger og politiske intensjoner og vedtak måtte oppfylles uten vesentlig flere ansatte. Det må også tilrettelegges mer for en aktiv alderdom hvor folk kan bo hjemme så lenge som mulig, gjennom folkehelsearbeid og forebygging.

For å sikre at alle har tilgang til kvalitetsbehandling og for å bedre effektiviteten, har Helsepersonellkommisjonen foreslått en rekke tiltak. Noen av disse er listet opp her:

• Tiden og kompetansen til helsepersonell må utnyttes på best mulig måte, gjennom tjenesteinnovasjon, bedre samhandling mellom sykehus og kommune, og bedre oppgavedeling. Bedre informasjonsdeling mellom helsepersonell vil sikre at viktig pasientinformasjon er tilgjengelig på en enkel og effektiv måte. Videre er det viktig å styrke samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å sikre at pasienter får sømløs og helhetlig behandling.
• Økt grad av heltid vil redusere behovet for stadig flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene
• For å fremme forebyggende helse bør bevisstheten om sunn livsstil økes i befolkningen. Det blir stadig viktigere å øke befolkningens helsekompetanse. Lav evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon er knyttet til dårligere helse og mestring av ulike livssituasjoner.
• Det kreves støtte til forskning og programmer som legger vekt på utvikling av tjenester og løsninger, ny teknologi og innovative arbeidsprosesser, og tiltak for å beholde helsepersonell i distriktene som inkluderer andre arbeidsgrupper enn leger. Ved å øke investeringene i forskning kan det utvikles nye metoder som vil bidra til mer effektive og mindre resurskrevende helsetjenester i fremtiden.
• Bruk av digitale helseløsninger og annen teknologi bør fremmes for å oppmuntre til egenomsorg og helseovervåkning, i tillegg til å minske behovet for helsepersonell. I tillegg bør velferdsteknologi og digitalt tilsyn videreutvikles og innføres for å muliggjøre fjernkonsultasjoner og overvåking av pasienter. Dette vil bidra til økt trygghet og større mestringsfølelse for pasientene. Dette er spesielt nyttig for de som bor i avsidesliggende områder eller har begrenset mobilitet.