Helseindustrien som innovasjonsmotor

Kommuner og helseforetak en krevende økonomisk situasjon, hvor det er behov for å finne løsninger for å levere tjenester innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Kommuner og sykehus over hele landet jobber nå med å finne og sette i verk fremtidsrettede løsninger. Dette har igjen gitt grunnlag for en raskt voksende helseindustri.

Mange oppgaver innenfor helsesektoren flyttes nå ut til kommunehelsetjenesten og nærmere pasientene. Folk skal bo lenger hjemme og motta mer helsehjelp der for å frigjøre tid og plass på sykehus og sykehjem til de som trenger det mest. En aldrende befolkning vil med stor sannsynlighet øke behovet for alle typer helse- og omsorgstjenester betydelig. For å møte fremtidig tjenestebehov må det gjøres tiltak for å øke kapasiteten, i kombinasjon med teknologisk innovasjon. Alternativet er å akseptere et lavere tjenestetilbud per person enn det vi har i dag.

Flere kommuner i landsdelen har allerede begynt å bruke digital hjemmeoppfølging som en integrert del av sin helsetjeneste for enkelte pasientgrupper. Pasienten gjør målinger selv og overfører data elektronisk til helsepersonell som overvåker situasjonen. Flere peker på at dette er en ønsket retning for å redusere ressursbruken i helsesektoren, samtidig som folk slipper unødvendig reising til og fra sykehus. Med store geografiske avstander kan dette gi store gevinster for både pasienter og helsetjenestene i landsdelen. Samtidig er digitalt utenforskap mer utbredt blant eldre, sammenlignet med resten av befolkningen. Dette kan gjøre det vanskeligere å faktisk ta i bruk digitale verktøy.

Hvordan er dagens innovasjonsfart i offentlig helsesektor?

Sammenlignet med våre nordiske naboland ligger kommunal sektor i Norge helt i toppen når det gjelder å ta i bruk andres ideer og innovasjoner. Dette er en smart og effektiv måte å innføre nye løsninger på. Men det betyr også at vi i liten grad utvikler nye ideer og løsninger selv.

Hvis vi sammenligner regionene i Norge, ser vi at det er få forskjeller mellom nord, midt og vest. Kommunal sektor i øst og sør skiller seg noe ut og kan se ut til å være hakket mer innovative.

I helsesektoren er det liten grad av idéutvikling, men i stor grad kopier og inspirasjoner som tas i bruk. Her kan privat næringsliv bidra med å øke innovasjonstakten.

Helseindustrien som drivkraft for helseinnovasjon

Helsesektoren har lange tradisjoner for å jobbe med forskning og drive frem ny kunnskap, men ikke for innovasjon. I årene fremover kan det tenkes at helseindustrien blir en desto viktigere samarbeidspartner for helsesektoren for å drive frem nye innovasjoner. Dette gjelder spesielt innenfor E-helse og velferdsteknologi, som er et relativt nytt og ungt marked. Dette var noe som ble ekstra synlig under pandemien da nye e-helseløsninger for blant annet samhandling med pasienten ble rullet ut. E-konsultasjoner og videoløsninger ble spesielt attraktive.

Rett før pandemien traff, la regjeringen for første gang frem en stortingsmelding om helseindustrien. Målet var å peke på industrien som en viktig bidragsyter til verdiskaping i norsk økonomi, i tillegg til en nødvendig innovasjonsmotor for offentlig helsesektor. Innovasjon Norge trekker frem i sin rapport for 2020 at næringen også har et stort eksportpotensial, men helsesektor og helseindustrien må i større grad samarbeide om utviklingen av nye løsninger.

En av barrierene for innovasjon i helsesektoren er nettopp manglende kultur for privat-offentlig samarbeid. I den forbindelse er det interessant å trekke frem Inovacare, et nytt nordnorsk initiativ som jobber med nettopp disse problemstillingene. Inovacare er en helseinnovasjonsarea der Nordlandssykehuset, Bodø kommune og Nordland fylkeskommune har gått sammen om å styrke innovasjonsarbeidet på tvers av sykehus/kommune og helsenæring. Målet er å bruke utfordringene vi har i nord med store geografiske avstander, som en drivkraft for innovasjon innenfor e-helse og samhandling mellom de ulike aktørene.

Eksempler på satsinger innen fagområder som er tilpasset befolkningen i nord, er kunstig intelligens i klinisk bruk, digital avstandsoppfølging, digitaliserte løsninger for utadvendte sykehus og utnytting av brukernes erfaringer om helsetjenesten som utgangspunkt for innovasjonsprosjekter.

Helseinnovasjoner i Nord-Norge

Menon har beregnet verdiskapingen i den norske helseindustrien og fordelt den geografisk. De fire bransjene som inngår, er legemidler, medisinsk utstyr, digital helse og distribusjon. Oversikten viser at verdiskapingen i stor grad var konsentrert rundt Oslo og Viken.

Verdiskapingen i helseindustrien i Nordland var på 574 millioner kroner i 2020. I Troms og Finnmark var tilsvarende tall 171 millioner kroner. Tromsøs posisjon med Universitetssykehuset i Nord-Norge har dermed i begrenset grad hatt en effekt i oppbygging av helseindustri i fylket. Samlet utgjorde verdiskapingen i helseindustrien landsdelen bare 2,7 prosent av den nasjonale.

Forskning og innovasjon er viktig for utviklingen av helsenæringen, og nasjonale tall viser at FoU-innsatsen har økt kraftig de siste årene. Norges forskningsråd er en av de viktigste finansieringskildene til denne aktiviteten. Totalt har Norges forskningsråd delt ut 1,5 milliarder kroner til helserelaterte forskningsprosjekter i næringslivet fra 2018 og frem til september 2022. Midlene fordelte seg på nær 500 prosjekter. I Nord-Norge fikk 27 prosjekter tildelt 52,6 millioner kroner.

Blant selskapene som har mottatt støtte fra Forskningsrådet, finner man Norinnova, DIPS, Amicoat, Medsensio, BIIM Ultrasound og Arcticzyes.

I tillegg til Forskningsrådet finansierer også Innovasjon Norge mye av nyskapingsaktiviteten i Norge. Den største enkelttildelingen Innovasjon Norge ga i 2021, gikk til bygging av en storskala bakteriofag-fabrikk med legemiddelgodkjenning på Leknes i Lofoten.

I 2023 åpner ACD Pharma fabrikken som skal bruke bakteriofager som et verktøy i kampen mot antibiotikaresistens. Forskningen til selskapet handler om strategier og metoder for forebygging og behandling av bakterielle infeksjoner hos mennesker.

Connect the Dots var én av fire norske teknologibedrifter som fikk finansiering gjennom Women TechEU i 2021. Teknologibedriften holder blant annet til i Tromsø og utvikler digitale verktøy for opptrening av helsepersonell.

Et tettere samarbeid mellom helsesektoren og nordnorske bedrifter om utvikling og innføring av nye innovative løsninger kan utløse et betydelig potensial for verdiskaping. Dette vil man få til gjennom økt kvalitet og effektivitet i helsetjenesten, og flere konkurransedyktige kunnskapsarbeidsplasser i næringslivet.