De eldre – en nøkkel til økt verdiskaping

Flere av oss må jobbe lenger for å opprettholde det velferdsnivået vi har i dag. Inkludering og kompetansebygging blant eldre vil være en viktig del av utviklingen av næringslivet i årene som kommer.

En eldre befolkning innebærer også betydelige utfordringer for offentlige finanser i årene fremover. Det taler for at flere bør stå lenger i arbeid, for å øke skatteinntektene og trygge velferdstjenestene. For livskvaliteten til den enkelte kan det også ha stor betydning å bidra med meningsfylt arbeid.

Stadig flere seniorer i arbeidslivet

Nasjonalt var 3 prosent av de sysselsatte 67 år eller eldre i 2021. De nordnorske fylkene lå 0,4 prosentpoeng over dette snittet, og andelen har økt for hvert år. Mellom 2011 og 2021 ble det mer enn 2.000 flere sysselsatte i denne aldersgruppen i landsdelen. Av litt under 88.000 personer i denne gruppen i 2021 var over 8.200 sysselsatte.

Bidrar med viktig kapasitet i flere næringer

Det er enkelte næringer som skiller seg ut med hensyn til en høy andel seniorer (67 år og eldre). Innen jordbruk, skogbruk og fiske er så mange som hver tiende sysselsatt i denne alderskategorien. Dette er ikke en ny utvikling – næringen har over tid hatt en høy andel seniorer.

I 2011 var 3 prosent av de sysselsatte innen transport og lagring seniorer, og andelen økte med 3 prosentpoeng til 2021. Utfordringer rundt rekruttering kan forklare den høye andelen.

Størst andel seniorer er det innen helse og sosialtjenester, med 2.000 personer. De siste ti årene har antallet økt med nærmere 750. Under pandemien var det stort behov for ekstra personell i helsesektoren, og mange eldre bidro med verdifull innsats. En helt fersk rapport fra Fafo har kartlagt hvorfor seniorer slutter, og hva som eventuelt skal til for at flere kan, og vil, fortsette. I korte trekk slutter eldre som følge av overgang til pensjon, men også ønske om mindre stressende og belastende arbeidssituasjon, manglende verdsetting og dårlig arbeidsmiljø. Økt grunnbemanning og bedre verdsettelse av arbeidet og kompetansen til seniorene trekkes frem som de viktigste tiltakene for å hindre frafall.

Stor geografisk forskjell i gjennomsnittsalderen på de ansatte

Gjennomsnittsalderen for de sysselsatte i landsdelen varierer mye mellom kommunene. Mange av de mest befolkningsrike kommunene i landsdelen har lav gjennomsnittsalder. Forsvarskommunen Bardu har imidlertid lavest gjennomsnittsalder i 2021, med 39,4 år. I tillegg til forsvarskommuner som Bardu og Målselv er det også lav gjennomsnittsalder i små kommuner med betydelig fiskeindustri som Båtsfjord og Skjervøy.

I motsatt ende av skalaen er Røst, med en gjennomsnittsalder på 48,1 år – nærmere 9 år høyere enn i Bardu. Alle kommunene med høy gjennomsnittsalder blant de sysselsatte preges av et næringsliv med betydelig innslag av primærnæringer. I tillegg til Røst gjelder det Bindal, Vega, Beiarn og Værøy.

Bidrar mye til frivilligheten

Det er også mange seniorer og heltidspensjonister som bidrar til samfunnet gjennom frivillig innsats. Det er beregnet at den samlede formelle frivillige innsatsen fra aktive seniorer utgjorde 15.500 årsverk i Norge i 2019. Antar man at frivilligheten er jevnt fordelt i landet, kan man anslå at seniorene i Nord-Norge årlig bidrar med over 1.500 årsverk. Dette er innsats som skjer gjennom organisasjoner eller andre formelle kanaler. I tillegg bidrar også seniorene med betydelig uformell innsats.

Ved å engasjere seg i frivillig aktivitet kan aktive eldre få økt livskvalitet og samtidig øke sjansen for å holde seg mentalt og fysisk friske over lengre tid.

Flere eldre med høyere utdanning

Befolkningens kompetanse- og utdanningsnivå har økt kraftig, noe som også betyr det i fremtiden vil være en større andel eldre med høyere utdanning. Nasjonalt har antall i arbeidsstyrken som er 62 år eller eldre, økt med nærmere 50 prosent i perioden 2011–2021. Utviklingen var langt sterkere enn for de med både videregående- og grunnskolenivå. Nå utgjør denne gruppen (høyere utdanning) 37 prosent av arbeidsstyrken over 62 år, en vekst på nærmere 7 prosentpoeng i perioden.

Lengre i jobb = økt verdiskaping

Hvert år er det om lag 3.000 personer i landsdelen som trer ut av arbeidslivet og inn i pensjonstilværelse. Tilrettelegging for at disse kunne ha jobbet ett år lengre, vil bety en betydelig verdiskaping. For å gjøre et enkelt regnestykke: 3.000 årsverk multiplisert med gjennomsnittlig verdiskaping per sysselsatt i landsdelen gir om lag 2,5 milliarder kroner i økt verdiskaping i året. Selv om det ikke er realistisk på kort sikt, synliggjør det verdien av å være i jobb og bør være en motivasjon for å legge til rette for lengre deltakelse i arbeidslivet for de som kan og vil.

Kompetanseutvikling er viktig

At mange klarer å stå lenger i jobb er bra for en landsdel som har betydelige rekrutteringsutfordringer og aldrende befolkning. Samtidig er det viktig at det jobbes med kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet – ikke minst når det gjelder digital kompetanse. Høy alder øker sannsynligheten for å falle utenfor digitalt. Utdanningsinstitusjonene bør i større grad tilrettelegge for etter- og videreutdanning av seniorer.

Opplæring og ny kompetanse vil øke sannsynligheten for at eldre arbeidstakere mestrer kravene de møter på arbeidsplassen. Det er også viktig at arbeidsgiverne legger til rette for en slik opplæring, og at arbeidstakere selv er interessert i å delta. Et godt arbeidsmiljø, god tilrettelegging og oppfølging er også viktige faktorer for å holde på eldre arbeidstakere.