De siste 15 årene har befolkningen i landsdelen økt med over 21.000 personer, men fra 2019 til 2022 var det tre sammenhengende år med befolkningsnedgang. Veksten fra 2022 til 2023 skyldtes i stor grad flyktninger fra Ukraina, og det er en underliggende trend at utflyttingen fra Nord-Norge fortsetter. Samtidig har det blitt færre unge (0-20 år) og personer i aldersgruppen 34-48 år. Blant regionene i Norge er det bare Innlandet som har tilsvarende utvikling. I tillegg blir det flere eldre, som ellers i landet.
Rapporter
Sterk demografisk endring er en realitet vi må forholde oss til
Nord-Norge har gjennom flere år hatt en markant nedgang i antall unge og yrkesaktive. Den demografiske endringen utgjør en utfordring for landsdelens arbeidsmarked og fremtidige utvikling.
Befolkning i Nord-Norge, fordelt på alder i 2008 og 2023.
På 15 år vises det tydelig at tilveksten av unge i alderen 0-20 år har uteblitt, samtidig som det er en forskyvning av aldersgruppene. Hvis trenden fortsetter, vil andelen i yrkesaktiv alder minske. Dette kan igjen føre til økt press i arbeidsmarkedet, med sterkere konkurranse om arbeidskraft og mangel på kompetanse.
Gjennom hele 2023 hadde de nordnorske fylkene de laveste ledighetstallene i Norge, og ledigheten har ikke vært så lav siden 2008. Et stramt arbeidsmarked var den viktigste forklaringen, og det var stor mangel på kvalifisert arbeidskraft i flere bransjer. I 2022 var sysselsettingsgraden i Nordland og Troms og Finnmark henholdsvis litt under og over landssnittet på 68,7 prosent av befolkningen (15-75 år). Norge er blant landene med høyest
sysselsettingsgrad i Europa, og det indikerer at den mest tilgjengelige arbeidskraften allerede utnyttes. Dette gjenspeiles i Navs bedriftsundersøkelser, som viser at det fortsatt er svært krevende å få tak i arbeidskraft, og aller mest i Nord-Norge.
Sannsynligheten for at det blir folkevekst av mer varig karakter i årene som kommer, er liten, da fruktbarhetsraten er lav og fallende.
Helt siden 2000 har Nord-Norge hatt lavere fødselsbalanse enn resten av landet. Fraflytting i forbindelse med studier og jobbskifter vil høyst sannsynlig vedvare, samtidig som andelen eldre blir stadig høyere. I 2023 var det marginalt flere yngre (0-19 år) enn personer over 65 år i Nord-Norge. Nordland hadde allerede flere eldre enn yngre, og SSBs prognoser tilsier at Troms og Finnmark når dette punktet i 2026.
Innvandring har bidratt til å opprettholde folketallet de siste årene, og tre av ti hadde arbeid som innvandringsgrunn. Siden 2019 har veksten i innvandringen til landsdelen stagnert, og uten flyktninger fra Ukraina ville det vært en nedgang i folketallet i Nord-Norge i 2022. Det anslås at det blir behov for å bosette opp mot 35.000 flyktninger til Norge neste år, hvor mange vil komme fra Ukraina, noe som øker behovet for mottaksplasser i kommunene.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 2023.
I forhold til folketallet tok kommuner i Nord-Norge imot flere ukrainske flyktninger enn i resten av landet i 2022. Antall bosatte innvandrere i de nordnorske fylkene er likevel blant de laveste i landet, det samme er andelen av befolkningen. Flere flyktninger vil gi en effekt på befolkningsmengden, men det er usikkert hvor varig den blir, avhengig av videre utvikling i Ukraina. Uansett er det viktig at vertskommunene legger godt til rette for best mulig integrering, men flere kommuner har signalisert at det er utfordrende.
Prognosene for befolkningsutviklingen fremover tilsier at det blir flere eldre og lavere andel yrkesaktive av befolkningen i landsdelen.
Selv om prognosene kan bomme, for eksempel som følge av ny næringsaktivitet og tilflytting, eller økt tilstrømming av innvandrere og flyktninger, må vi erkjenne at det er lite sannsynlig at mønsteret endres for landsdelen de neste årene. Dette krever nye tilnærminger og mer realistiske planer for hvordan samfunnet fortsatt kan utvikles.