Lyver befolkningstallene?

Befolkningsstatistikkene som presenteres hos SSB, tar utgangspunkt i folkeregisteropplysninger. Ved flytting skal man melde dette til folkeregisteret senest åtte dager etter man har flyttet. Studenter kan selv velge om de ønsker å endre folkeregistrert adresse eller fortsette å ha barndomshjemmet som adresse.

Lånekassen stiller ikke krav til endring i folkeregistrert adresse for å få status som borteboer. Fordelene ved å endre adresse er i større grad knyttet til praktiske forhold som hvor du har rett på fastlege, og hvor du skal stemme ved valg. Endrer man adresse bort fra foreldrene, vil man ofte ha behov for egen innbo- og reiseforsikring.

Data fra SSB viser at det er mange studenter som er registrert bosatt hjemme hos foreldrene, men som oppholder seg i nærheten av studiestedet den overveiende delen av året. Informasjon om blant annet mottatt stipend fra Statens lånekasse for utdanning og adresser fra andre kilder enn det moderniserte folkeregisteret (FREG) (NRK, Posten og Lånekassen) ble sammen med statistiske metoder brukt til å plassere studentene i husholdninger i tilknytning til studiestedene.

At mange studenter velger å beholde barndomshjemmet som adresse, gir kjærkomne inntekter til mange distriktskommuner. En konsekvens er at de står oppført med flere innbyggere enn det faktisk er bosatt i kommunen.

I Bodø og Tromsø (sentralitetsnivå 3) var det nær 3.900 flere bosatt i disse kommunene enn som hadde folkeregistrert adresse. 80 prosent av dem var i Tromsø. For øvrige sentralitetsnivå i landsdelen var det samlet over 5.000 som var bosatt i en annen kommune, men som fortsatt hadde folkeregistrert adresse i disse kommunene.

Flere av kommunene med høyere utdanningstilbud har gjennomført ulike tiltak for å få studenter til å melde flytting. Bergen kommune er ett av de siste eksemplene. De tilbyr gavekort på 2.000 kroner til de som melder flytting til kommunen. I 2019 fristet Bodø kommune med 5.000 kroner til studenter som meldte flytting, men dette ble møtt med stor motstand fra nabokommunene, og kommunen valgte å endre ordningen.

I Nord-Norge var det bare to kommuner som faktisk hadde flere innbyggere enn det som var folkeregistrert: Bodø og Tromsø (begge i sentralitetsgruppe 3). Alle kommuner i Norge mottar et innbyggertilskudd som del av finansieringen fra staten, og for 2023 var dette på 28.000 kroner per innbygger. I tillegg gis det et distriktstilskudd på 1.900 kroner i Nordland, 3.700-4.400 kroner til kommuner i Troms (avhengig av om de er i eller utenfor tiltakssonen), mens kommuner i Finnmark får 9.000 kroner.

Uavhengig av hvor folk velger å ha bostedsadresse, er det viktig at kommunene jobber for å være attraktive og tilby tjenester som er dimensjonert etter den faktiske størrelsen på befolkningen.