Tilgang på kandidater til arbeidslivet

Universitetene i landsdelen spiller en svært viktig rolle i å sikre god tilgang av høyt kvalifiserte kandidater til privat og offentlig næringsliv. Samtidig er landsdelen avhengig av at kandidater fra andre utdanningsinstitusjoner i Norge og utlandet ser muligheter og ønsker å flytte hit.

Tabellen angir andel NHO-bedrifter som i stor eller noen grad har behov for personer med høyere utdanning. Behovet nasjonalt er stort, og tallene for landsdelen reflekterer det samme høye behovet, men også næringsstrukturen vi har.

Samtidig har offentlig sektor, og særlig helsesektoren, et stort og udekket behov for arbeidskraft med høyere utdanning. Som vist i Forventningsbarometeret er det også stor mangel på fagarbeidere.

Mange fullfører utdanning i eget fylke

Etter studier tar mange arbeid i regionen hvor de studerte, og det bidrar til at privat og offentlig sektor i regionen får tilgang til kompetanse. Hvor mange som blir værende på studiestedet, henger sammen med studiestedets sentralitet, muligheter for arbeid etter endt utdanning, type utdanning, nærhet til oppvekststedet, og individuelle kjennetegn og personlige preferanser.

For å kunne yte pålagte tjenester til innbyggerne er alle norske kommuner avhengige av og trenger høy kompetanse. Samtidig går næringslivet i mange distriktskommuner godt og etterspør mye kvalifisert arbeidskraft. Dette gjør det lettere for kandidater å finne jobb på oppvekststedet hvis de ønsker å jobbe og bo på samme sted. Lokalisering av utdanningsinstitusjoner i byer kan gjøre det vanskeligere å rekruttere personer med høyere utdanning til ledige stillinger i distriktskommuner. Desentralisert høyere utdanning spiller dermed en viktig rolle for å sikre god tilgang til kandidater utenfor de største byene, særlig innen velferdsutdanninger.

For en rekke utdanningstyper kan det være vanskelig å finne relevant jobb i nærhet til oppvekststedet etter endt utdanning. Spesialiserte jobber og kompetansemiljø er stort sett sentrert rundt de største byene i landet, som betyr at enkelte må flytte til et større arbeidsmarked for å finne jobb som er relevant for utdanningen.

Tall fra SSB viser at en betydelig større andel av velferdskandidater (barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-, psykologi- og medisinutdanning) enn kandidater fra andre utdanninger fullførte sin utdanning i eget fylke og egen landsdel. Dette henger sammen med at velferdsutdanninger er en viktig del av utdanningstilbudet ved mange høgskoler og desentraliserte studiesteder.

Mer enn seks av ti kandidater på velferdsutdanninger fra Troms fullførte sin utdanning i samme fylke som oppvekstfylket. For øvrige utdanninger i Troms utgjorde dette like under halvparten. Mer begrenset studietilbud i Finnmark gjør at flere kandidater må flytte til andre fylker for å få gjennomført nødvendige studier.

Kandidater som har studert velferdsutdanninger bosetter seg i oppvekstfylket

Samtlige av landets fylker beholdt i stor grad sine høyt utdannede velferdskandidater. Antall som var bosatt på oppvekststedet, falt noe fra to til fem år etter utdanning. Det viser også gjennomsnittstall for hele landet. Finnmark var det fylket i Norge hvor andelen falt mest fra to til fem år etter utdanning.

For øvrige utdanninger er andelen som har samme bosted etter utdanning som oppvekststed, noe lavere enn for velferdskandidater. Også for disse utdanningene er det en trend med at andelen faller noe når man går fra to til fem år etter utdanning.

Ser man på tall for landsdelen i stedet for enkeltfylkene, var det slik at 68 prosent av velferdskandidatene som var oppvokst i Nord-Norge, hadde studiested i samme landsdel. Snittet for landet var 58 prosent. To år etter endt utdanning var det 73 prosent av velferdskandidatene som vokste opp i Nord-Norge, som også var bosatt i nord. Andelen falt til 71 prosent fem år etter endt utdanning. Dette viser at velferdskandidatene i stor grad blir værende eller kommer tilbake til landsdelen etter studier.

Av velferdskandidatene fra Nord-Norge som ikke har bosted i landsdelen to år etter studieslutt, finner man flest i Oslo og Akershus, i Trøndelag og ellers på Østlandet. Bildet er det samme etter fem år.

Mer bofasthet blant mastergradsstudenter

Samtlige studenter fra Nord-Norge som tok en mastergrad i landsdelen, har vært analysert for å undersøke i hvilken grad de fortsatt var bosatt i nord fem år etter studiene. Avgangsårene 1990, 2000 og 2010 ble benyttet for å se på utviklingen over tid.

Alle kullene har til felles at mellom 30 og 40 prosent flytter ut av landsdelen innen fem år etter endt utdanning. Likevel er det en positiv utvikling å se.

Hva vektlegger studenter når de skal velge studiested?

NIFU har basert på tall fra tidligere Studentbarometer undersøkt studenters motiver for valg av studiested. Kanskje ikke så overraskende fant de at faglig interesse og yrkesplaner etter studiene var de viktigste grunnene til at studentene valgte sitt studieprogram. Det var gjennomgående for alle regionene, og det var lite variasjon på tvers av landsdeler.

Nord-Norge skiller seg ut, sammen med Sørlandet og Østlandet utenfor Oslo, med at studiestedets faglige omdømme og kvaliteter ved selve byen hvor studiestedet er lokalisert var lite viktig for deres valg. En forklaring som trekkes frem, er at studenter i disse regionene i større grad har valgt studiested basert på tilgjengelighet (nærmere bostedet). En annen forklaring er at de har sett seg ut en studieretning basert på deres faglige interesse, men studerer ved et studiested som kanskje ikke var førstevalget, men stedet de hadde gode nok karakterer for å komme inn.

Hvor tilfredse er studentene i Nord-Norge?

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) kartlegger studentenes helse og trivsel i bred forstand. Undersøkelsen for 2022 viser at de fleste er fornøyde med studiebyen, men av landsdelene er studentene i Nord-Norge de som er minst fornøyde. Svalbard har de mest fornøyde studentene, fulgt av de største studiestedene (Tromsø, Bodø og Narvik). Det er på de minste studiestedene at studentene forteller at de er minst tilfredse med studiebyen.

Når det gjelder studentmiljø, forteller 58 prosent av studentene i Nord-Norge at de er fornøyde (ganske eller svært fornøyde). Dette var likt som det nasjonale snittet. For kultur-, helse-, kollektiv- og utelivstilbud svarer litt over halvparten av studentene i landsdelen at de er fornøyde. Dette samsvarer med funnene i Barometer 2022X. Andelen som er fornøyde, ligger en god del under snittet for landet.

37 prosent av studentene i Norge var fornøyde med boligtilbudet. I Nord-Norge er andelen så lav som 26 prosent. Det vil si at nesten tre av fire er misfornøyde med boligtilbudet. Studenter i Nord-Norge bor oftere enn studenter i andre deler av landet i bolig eid av Studentsamskipnaden. Størst andel bor imidlertid hos private utleiere.

Nesten fire av ti nordnorske studenter rapporterte om god eller svært god livskvalitet. Det var litt lavere andel enn nasjonalt (42 prosent). Det var også litt flere studenter i nord som fortalte om middels livskvalitet, mens det ikke skilte noe når det kom til svært dårlig eller dårlig.

Det er positivt å registrere at andelen som rapporterte om svært dårlig eller dårlig livskvalitet, har falt med 6 prosentpoeng siden tilsvarende undersøkelse i 2018. Det er ikke tilsvarende vekst for motsatt ende av skalaen, og det har heller blitt flere som rapporterer om middels livskvalitet.