Energiforbruket i boligene skal ned

Det blir stadig tydeligere at verden må bruke kraften som produseres mer effektivt. I Norge har vi vært vant med god tilgang på billig strøm, men de siste årene har dette endret seg. Samfunnet skal i stadig større grad elektrifiseres, og ny kraftproduksjon tar tid å få etablert.

På tampen av 2023 ble det oppnådd enighet i EU om revisjon av bygningsenergidirektivet (EPBD). Målet er å gjøre bygningsmassen klimanøytral innen 2050. Grepene er nødvendige for å redusere energiforbruket i boligmassen, og for å få ned bruken av fossilt brennstoff i boliger. Kravet om å redusere bruken av fossilt brennstoff i boliger gjelder ikke direkte for Norge (Europa bruker i stor grad gass til oppvarming), men vi vil ha nytte av å frigjøre strøm til elektrifisering av blant annet industrien og transportsektoren.

Fra 2020 til 2030 skal energiforbruket i boligmassen reduseres med 16 prosent, og 20-22 prosent innen 2035. Dette sammenfaller med regjeringens handlingsplan for energieffektivisering.

Stortinget har fastsatt et mål om å redusere energiforbruket i hele Norges bygningsmasse med 10 TWh innen 2030, sammenlignet med 2015. Disse målene vil få betydning for nordnorske boligeiere, gjennom effektivisering og omfordeling av energiforbruk til andre deler av samfunnet. Husholdningene står for hele 28 prosent av netto strømforbruk i Nord-Norge, og to tredjedeler av dette går til romoppvarming.

Vet for lite om boligmassen

Det finnes om lag 260.000 boliger i landsdelen, hvorav kun 22 prosent har en energiattest. Andelen er den samme i Nordland, mot 24 og 18 prosent i henholdsvis Troms og Finnmark. Til sammenligning er dekningen for hele Norges boligmasse på 31 prosent. Kunnskapen om boligmassens faktiske tilstand er med andre ord mangelfull.

Samtidig er det usikkert hvor presise eksisterende energiattester er. Mye av energimerkingen som er gjort er selvrapportert, og antakelig også litt utdatert. Dette betyr at informasjonen som i dag foreligger om boligmassens energitilstand er noe upresis. Sannsynligvis har en betydelig andel av boligene behov for større, kostbare oppgraderinger for å bli tilstrekkelig energieffektive.

Det meste av boligbyggingen de siste tiårene har vært i sentrale områder og byer. Nyere boliger har i større utstrekning energiattest, sammenlignet med eldre boliger. Fra 1. juli 2010 ble obligatorisk energimerking innført for nybygg, samt boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut. Det er krav til at disse eiendommene skal ha en energiattest som viser bygningens energimerke.

Ifølge Finans Norge er en viktig grunn til den lave andelen at dagens krav ikke overholdes. Mange boliger er heller ikke omsatt etter at den obligatoriske energimerkingen ble innført. Mange nyere boliger mangler energiattest, da de minste leilighetene i nye boligblokker ikke må energimerkes. For selvstendige boligenheter med bruksareal under 50 m² kan merkeplikten oppfylles ved felles energiattest for bygningen som helhet.

En stor del av boligmassen er gammel, med lav energieffektivitet. For mange av de eldste boligene vil det være behov for å gjøre vedlikehold og oppgraderinger i årene fremover. Ved inngangen til 2024 var det ikke klart når regjeringen vil komme med et rammeverk for å gjennomføre energieffektiviseringen. Med de kostnadene dette vil innebære, er det behov for å få på plass gode støtteordninger for å nå målene innen 2030.

Fordelene med energieffektivisering for boligeiere

Det finnes mange gode grunner til at boligeiere skal investere i tiltak for å redusere energiforbruket, og jo eldre boligen er jo mer sannsynlig er det at fordelen øker. En gevinst er at strømforbruket reduseres. Samtidig bedres inneklimaet og komforten i huset for de som bor der. Boligeiere som investerer og oppnår en bedre energimerking kan også få bedre lånebetingelser i banken, og øke boligverdien.

Selv om Nord-Norge både har momsfritak og strømprisene har vært lavere enn lenger sør i landet, så forventes det økte strømpriser i fremtiden også her. Lavere strømforbruk gjør husholdningene mindre sårbare for høye strømpriser. Kravene til boliger som bygges i dag er ikke de samme som kravene for 20 år siden, og en ny bolig bruker kanskje bare halve energimengden sammenlignet med da. Strømutgiftene per kvadratmeter blir dermed lavere med nyere hus, eller med energibesparende tiltak.

Fra 2013 steg strømforbruket i de nordnorske husholdningene jevnt frem mot 2019, men siden har forbruket variert mer mellom årene. Kaldt vær i vintermånedene i 2021 ga en markant økning i strømforbruket, men i Nord-Norge merket vi lite til de høye strømprisene resten av landet hadde. Fra 2021 til 2022 var det en reduksjon i strømforbruket, både i Norge og Nord-Norge. Hovedforklaringen var økt temperatur og høyere strømpriser, samtidig som ved i større grad ble benyttet til oppvarming. Det er liten grunn til å tro at forklaringen på nedgangen i Nord-Norge skiller seg vesentlig fra landet. Selv om temperatur har en effekt på strømforbruket i husholdningene, er det høyere priser på elektrisitet og ved som i størst grad bidrar til økt oppmerksomhet på energibruk.

I NVEs siste anslag forventer de langt høyere strømpriser i fremtiden. En slik utvikling vil øke utgiftene i husholdningene, og sannsynligvis føre til mer oppmerksomhet på energieffektivisering. Hvis ikke kan forbruket fortsette å øke og bidra til større knapphet.

Det er også bra for miljøet å redusere energibruken, da det demper behovet for økt elektrisitetsproduksjon. Dette er viktig i forbindelse med Norges ratifisering av naturavtalen, for å unngå videre nedbygging av norsk natur. Samtidig vil energieffektivisering av boliger frigjøre energi til andre formål, for eksempel til økt elektrifisering av transport- og industrisektoren. Målet er at fossil energi kan erstattes, og dermed at klimagassutslippene reduseres.

Det er i boligene med dårligst energieffektivitet det er mest å hente på å oppgradere. Tiltak som monner kan være alt fra etterisolering og nye vinduer, til oppgradering av oppvarmings- og ventilasjonssystemer. Disse endringene vil redusere strømforbruket isolert sett, men er dyre å gjennomføre. Samtidig vil oppgradering av boligmassen bidra til å oppnå nasjonale og internasjonale målsettinger for bærekraftig utvikling og klimaavtaler.

Hvor energieffektive er boligene i Nord-Norge?

Kun én av fem boliger i Nord-Norge med energiattest har energikarakter A-C. Av fylkene i Nord-Norge har Nordland og Finnmark nokså lik fordeling av karakterer. Troms har en mer jevn fordeling over spekteret. Fordelingen for resten av landet er noe bedre enn Nordland og Finnmark, men svakere enn Troms. Bildet endres ikke vesentlig om man holder Oslo utenfor.

Det er en tydelig sammenheng mellom byggeår og energikarakter for den delen av boligmassen som er energimerket. For boliger bygd før 1990-tallet utgjør energiklasse A-C mindre enn tre prosent av energikarakterene, mens boliger bygd fra og med 2010 (etter Tek10 og Tek17) for det meste har energikarakter C eller bedre. Bildet er nokså likt om man ser på alle energimerkede boliger i landet.

Brutt ned på regionsnivå har én av tre energimerkede boliger i Tromsø energikarakter A-C, mens andelen i Sør-Troms/Ofoten og Helgeland er drøye én av ti.

Nye boliger bygges først og fremst i sentrale strøk, og tre av fem energimerkede boliger i Troms fylke ligger i Tromsø. Dette er med på å forklare hvorfor Tromsø har såpass høy andel av energikarakter A-C i den energimerkede delen av boligmassen. Det er kun små forskjeller på hvordan energikarakterene fordeler seg i sentralitetsklasse 4 og 5, der sentralitetsklasse 5 faktisk har marginalt bedre fordeling. I sentralitetsklasse 6 har mer enn seks av ti energimerkede boliger karakter F eller G.

Av boligene som ligger i kommuner i sentralitetsklasse 3, altså Tromsø og Bodø, har 31 prosent en energiattest. For sentralitetsklasse 4, 5 og 6 er andelen kun henholdsvis 27, 19 og 10 prosent. Den lave andelen energimerkede boliger i distriktene kan ha sammenheng med lite boligbygging og relativt få omsetninger sammenlignet med i mer sentrale strøk.

Enova kategoriserer energimerkede boliger enten som leilighet i boligblokk eller småhus. Eksisterende energikarakterer er jevnt over bedre for boligblokker enn for småhus. For småhus er mer enn halvparten av energikarakterene F og G, mot én av fire leiligheter i boligblokk.

Store kostnader forbundet med energieffektivisering av bolig

Energieffektivisering av boliger er en viktig målsetting. Redusert energiforbruk i boligmassen gir lavere strømregninger, men kostnadene for boligeierne vil totalt sett øke, spesielt for de med eldre boliger. Reglene for å forbedre energieffektiviteten vil i utgangspunktet gjelde for alle bygninger, inkludert boliger og næringsbygg. For eldre boliger som ble bygd frem til rett over årtusenskiftet, er det nødvendig med betydelige tiltak for å oppnå tilstrekkelig effekt. Dette vil inkludere nye energieffektive vinduer, etterisolering av bygningen og muligens installasjon av varmepumpe og/eller solcellepaneler. Kostnadene vil variere avhengig av dagens standard og størrelsen på boligen.

– Etterisolering og utskifting av vinduer koster fort et sted mellom 500.000 og 1,5 millioner kroner for et vanlig hus, sier Carsten Pihl i Huseierne.

Strømprisene forventes å øke i årene som kommer, men rentenivået vil også ha betydning for boligeiernes evne til å bære utgifter til oppgraderinger. Økt gjeld og høye rentekostnader vil sannsynligvis ikke kompenseres fullt ut av reduserte energikostnader på kort sikt. Dersom en husholdning øker belåningen med 1,5 millioner kroner til 6 prosent rente for å energieffektivisere, gir dette en økt månedlig rentekostnad på 7.500 kroner (sett bort fra skattefradrag).

Ferske tall fra SSB viser en høy konsumprisindeks for 2023 på 5,5 prosent, der mat og husholdningsvarer har bidratt mye til veksten. Dette viser at husholdningene har et mer begrenset økonomisk handlingsrom enn før.

En annen faktor er det økte energiforbruket man trenger til produksjonen av varene man skal energieffektivisere med, samt til transport. Utskifting av fullt fungerende materialer er sløsing av ressurser. Fra et miljøperspektiv kan det være mer besparende og miljøvennlig å gjennomføre energieffektiviseringen i den enkelte bolig når bordkledningen og vinduene uansett må byttes på grunn av slitasje.

Markedsverdien av boliger i distriktene er ofte lavere enn i mer sentrale strøk. Her er dessuten store deler av boligmassen frittstående eneboliger, med tilhørende mange vinduer og store flater som skal isoleres. Boligeiere i distriktene kan slite med å få lånefinansiert en omfattende energieffektivisering. Det vil sannsynligvis også være knyttet usikkerhet til i hvilken grad investeringen gjenspeiles i ny verditakst. Miljølån til boligeiere som ikke får lån i det ordinære markedet kan være et virkemiddel for å få opp energimerkingen i distriktene.

Leieprisene har allerede økt mye i takt med rentehevingene og økt skattlegging av sekundærboliger. Gjennom 2023 steg leieprisene i de store norske byene med 7,7 prosent, noe som er mer enn rekordåret 2022. Til sammen var det en prisvekst i det norske leiemarkedet på 15,2 prosent disse to årene, noe som er nesten like mye som årene fra 2013 til 2021 samlet (15,8 prosent).

I sum vil boligeiernes kostnader knyttet til energieffektivisering variere avhengig av flere faktorer, inkludert støtteordninger, boligstørrelse og valgte effektiviseringstiltak.

Hvilke grep tar norske myndigheter?

Det har vært foreslått to vesentlige unntak i reglene for energieffektivitet i bygninger. For det første vil reglene ikke gjelde for hytter og fritidsboliger som brukes mindre enn fire måneder i året. Dette unntaket tar hensyn til at slike bygninger ofte har lavere energiforbruk på grunn av begrenset bruk. For det andre kan bygninger med historisk interesse også unntas fra reglene, og avgjørelsen om hvilke bygninger som skal være unntatt er opp til hvert enkelt land å bestemme. Dette gir nasjonale myndigheter muligheten til å bevare kulturarv og historisk arkitektur, mens de samtidig tar hensyn til energieffektivitetskrav.

I tillegg har det blitt diskutert et viktig unntak knyttet til eneboliger. Forslaget går ut på at eiere av eneboliger ikke trenger å oppfylle de nye reglene før fem år etter at boligen er solgt, leid ut eller på annen måte overført til en ny eier eller bruker. Dette gir tid til å tilpasse seg de nye kravene i forbindelse med eiendomsoverføringer. Det er viktig å merke seg at disse unntakene er i samsvar med EU-reglene, men nasjonale myndigheter har muligheten til å innføre strengere regler hvis de anser det som nødvendig for å oppnå nasjonale målsettinger for energieffektivitet.

Krav til energimerking av boliger i forbindelse med salg eller utleie er allerede regulert gjennom energimerkeforskriften. Energiattest skal alltid inngå i markedsføring av boliger, men en boligeier ønsker ikke nødvendigvis å synliggjøre en dårlig energikarakter. Samtidig er det viktig at mulige kjøpere får tilgang på den informasjonen som er relevant, og ikke minst om boligen vil tilfredsstille krav til grønn finansiering. Å skape gode incentiver for både boligselger og boligkjøper er derfor viktig.

Finans Norge ønsker at det gjennomføres tiltak for å få opp andelen av energimerkede boliger. Reglene for energimerking av bygg er der, men energimerkeforskriften følges ikke. Hensikten med energiattestene er å gi eier informasjon om byggets nåværende energiytelse og mulige energieffektiviseringstiltak, samt at kjøper eller leietaker skal være i stand til å ta mer velinformerte valg. Dessuten vil det gi viktig energiytelsesinformasjon til finansnæringen. Det vil gjøre bankenes rolle som rådgiver enklere, gi bedre muligheter til å tilby grønne låneprodukter og legge bedre til rette for etterlevelse av eksisterende og kommende rapporteringskrav. Finans Norge er positive til at en ny energimerkeordning sannsynligvis muliggjør energimerking av hele bygg, i stedet for å måtte energimerke alle enhetene hver for seg. Det vil blant annet gjøre det enklere for banker å vurdere om boligselskaper oppfyller kriteriene for grønne lån, og det vil være tidsbesparende for energimerking av nybygg.

Foreslår flere konkrete tiltak

Flere konkrete tiltak er foreslått for å fremme energieffektiviseringen i Norge. Det er blant annet foreslått å gi direkte økonomisk støtte til bruk av etablerte og velprøvde energieffektiviseringsteknologier. Dette vil gjøre slike teknologier billigere og mer tilgjengelige.

Det er også foreslått momsfritak for isolasjon og nye vinduer. En panteordning ved utskifting av gamle vinduer er også et mulig virkemiddel, der dette kan oppmuntre til resirkulering og korrekt behandling av materialer, samtidig som det gjør det billigere å oppgradere til mer energieffektive vinduer. Skattefradrag for håndverkertjenester knyttet til energieffektiviseringstiltak er et annet forslag. Det kan i tillegg være aktuelt med en distriktspakke som bidrar med miljølån fra Husbanken.

Man venter fortsatt på mer klarhet fra myndighetene rundt dette temaet. Hvorvidt det blir innført krav og pålegg eller gode støtteordninger, vites ikke per i dag. Det er fortsatt en del spørsmål uten gode svar, som hvor god tilgang det vil være på kvalifisert arbeidskraft som snekkere, takstmenn og energirådgivere, og tilgang på byggevarer. Et annet spørsmål er hvilke krav til dokumentasjon som vil foreligge, og hvilket arbeid man kan gjøre selv. Det vil ta tid å gjennomføre nødvendige tiltak, og desto tidligere boligeiere vet hvilke krav og støtteordninger som gjelder, desto enklere vil det være å gjennomføre dette bredt i boligmassen.