Redusert kraftbalanse, men begrensede konsekvenser

1. Kraftbalansen i Nord-Norge forventes å svekkes betydelig frem mot 2030, og dagens kraftoverskudd kan forsvinne i løpet av de neste syv årene.
2. Det er en betydelig økning i kraftbehovet i Nord-Norge, men det er ikke en tilsvarende økning i kraftproduksjonen.
3. Det er bred konsensus om at kraftprisene vil øke frem mot 2030. Hvor stor økningen vil bli avhenger av prisnivået i omliggende regioner samt det øvrige europeiske kraftsystemet.
4. Selv om prisene stiger, forventes det at den relative prisforskjellen mellom Nord-Norge og resten av Norge og Europa vil vedvare – men gapet blir mindre for hvert år.
5. Kraftoverskudd i Nord-Sverige og Finland kan potensielt påvirke kraftprisene og tilgangen på kraft i Nord-Norge.
6. Det er planlagt betydelige investeringer i transmisjonsnettet i Nord-Norge, noe som vil øke etableringspotensialet og gjøre regionen mer tilgjengelig for næringsaktivitet.
7. En systematisk og langsiktig kraftsystemutvikling er nødvendig for å underbygge industriell vekst i regionen.

I løpet av de siste par årene har det skjedd betydelige endringer i de internasjonale finansielle markedene, i rentenivået og den geopolitiske situasjonen i verden, som kan påvirke både tilgangen til kapital for investeringer i industriprosjekter og fremdriften til planlagte og vedtatte prosjekter i Norge. Den nordiske og europeiske energi- og kraftsituasjonen har også gjennomgått betydelige endringer i løpet av de siste årene, der den pågående energikrisen med økende kraftpriser har skapt betydelige utfordringer for både næringslivet og husholdningene i Norge. Nord-Norge har i utgangspunktet vært relativt skjermet på grunn av et overskudd av kraft og begrenset overføringskapasitet til de sørlige kraftprisområdene, som er sterkt tilknyttet de europeiske kraftsystemene og påvirkes i stor grad av den nordeuropeiske kraftprisen.

Flere fagmiljøer forventer imidlertid at Nord-Norge kan stå overfor et kraftunderskudd allerede i løpet av få år, noe som vil kreve import av kraft fra Nord-Sverige og/eller Sør-Norge. Imidlertid er ikke det eksisterende overføringsnettet sterkt nok til å håndtere alle de annonserte investeringsplanene knyttet til kraftkrevende prosjekter i landsdelen. Bare i januar 2023 avslo Statnett over 30 søknader fra Nord-Norge med en samlet omsøkt effekt på over 1600 MW, eller 50 prosent av dagens kraftbehov i Norge.

Situasjonen vi står overfor i dag viser dermed at det kreves en grundig analyse av mulighetsrommet for fremtidig produksjon, forbruk og nettkapasitet i Nord-Norge, med et mål om å etablere en felles enighet om sentrale utviklingstrekk for kraftsituasjonen mot 2030. Ved å peke på viktige utviklingstrekk kan vi tilstrebe å besvare spørsmål knyttet til hvorvidt det er tilstrekkelig med kraft til alle, hvordan kraftbalansen vil utvikle seg og hvordan kraftprisene påvirkes. Disse faktorene vil påvirke den generelle investoraktiviteten i landsdelen, spesielt knyttet til etableringen av kraftkrevende næringer.

For å kunne utføre denne analysen har vi grundig gjennomgått eksisterende rapporter fra sentrale aktører i strømmarkedet, inkludert NVE, Statnett og deres svenske motstykke Svenska kraftnät, samt regionale distribusjonsselskaper av kraft. Vi har også benyttet uavhengige markedsanalyser som en kilde til kunnskap. Vi har supplert denne kunnskapen med våre egne analyser og gjennomført intervjuer med representanter fra alle sider av markedet, inkludert energibrukere, energiprodusenter og nettoperatører. Vi har også konsultert organisasjoner som representerer interesser som kan påvirkes negativt av infrastrukturutviklingsplanene i landsdelen.

Selv med dette omfattende arbeidet er resultatene av analysen vår fortsatt preget av betydelig usikkerhet, grunnet uforutsigbarhet knyttet til administrative prosesser som påvirker produksjons- og overførings­infrastruktur, europeiske og globale energipriser, makroøkonomiske svingninger, støttenivået for fornybar industri i Norge og andre deler av verden. Disse faktorene påvirker nøkkelparameterne som vi analyserer i denne rapporten, og derfor har vi skissert både positive og negative avvik fra basisscenarioet.

Analysen består av fem artikler som er organisert som følger: De første tre artiklene tar for seg de tre hovedfaktorene som påvirker kraftsituasjonen i Nord-Norge, nemlig forbruk, produksjon og overføringskapasitet. I den påfølgende artikkelen vil vi vurdere disse aspektene i sammenheng og beskrive den fremtidige kraftbalansen samt de potensielle konsekvensene utviklingen kan få for næringslivet. I den femte artikkelen vil vi utvide tidshorisonten og presentere utsiktene for perioden etter 2030.

Våre analyser viser at strømproduksjonen kommer til å øke fra 26 TWh i dag til hhv. 27 TWh og 30 TWh i basis- og høyscenarioet. Forbruksscenarioene tilsier en betydelig større økning. Våre analyser viser at forbruket kan øke fra 17 TWh til hhv. 27 TWh og 39 TWh. De regionale nettselskapene forventer en noe lavere produksjon og forutsetter et høyere spenn mellom sine basis- og høyscenarioer for forbruk enn vi har lagt til grunn.

Produksjon og forbruk av kraft henger tett sammen, derfor presenterer vi både våre og KSU-baserte kraftbalanse-scenarioer som kombinerer resultater fra basis- og høyscenarioet i hver av kildene.

Analysene som presenteres i denne artikkelen ble ferdigstilt i august 2023. Estimatene knyttet til kraftprisutviklingen er basert på tredjepartsanalyser som er vurdert med hensyn til overførbarhet og relevans med utgangspunkt i to kriterier:

1. Vurderinger knyttet til utviklingen i Nord-Norge.
2. Hvorvidt analysene er relevant med hensyn til utviklingen i det nordiske og europeiske kraftsystemet.

Basert på disse kriteriene valgte vi å legge mest vekt på Statnetts langsiktige markedsanalyser som ble publisert i mars 2023.

22. oktober 2023 presenterte NVE en oppdatering av deres kraftmarkedsanalyser. Deres estimater viser at kraftprisene, både her hjemme og i Europa, kan bli betydelig høyere enn det Statnett legger til grunn frem mot 2030 i sine analyser, samt NVEs egne analyser fra 2021. Utover en økning i det generelle prisnivået er imidlertid forskjellene mindre. Selv om prisnivået er høyere i 2030, forventes NVE at den relative prisforskjellen mellom Nord-Norge og resten av Norge og Europa vil opprettholdes – men gapet reduseres noe over tid. På lengre sikt ser vi en konvergering i prisforventningene mellom analysene til Statnett og NVE, mot et prisnivå på 50 øre/kWh i Norge, med 'nordnorske' priser noen øre lavere enn i sør. Dette er omlag 20 prosent lavere enn prisen i eksempelvis Danmark, Tyskland og Storbritannia.

Det nordiske kraftsystemet er tett integrert med våre europeiske naboland, noe som gjør at utviklingen her hjemme i stor grad påvirkes av de underliggende trendene i de øvrige europeiske landene. Spesielt viktig er prisen på innsatsfaktorer i fossil produksjon, pris på utslippskvoter samt andel av fornybar energi i den Nordeuropeiske produksjonsmiksen. Ulike syn på oppfyllelse av klimamålsetninger, både på nasjonalt og på EU-nivå, samt hvordan energi- og klimapolitikken vil gjennomføres i praksis, har derfor stor påvirkning på resultatene i langsiktige kraftmarkedsanalyser. Regionale forskjeller avhenger hovedsakelig av intern kraftbalanse og hvilke produksjonsteknologier som dominerer i regionen.

Hovedformålet med denne rapporten har vært å vurdere i hvilken grad utviklingen i kraftsystemet underbygger potensialet for industriell vekst i Nord-Norge. Analysene er basert på en bred litteratur­studie av eksisterende kunnskapsgrunnlaget, egne analyser av investeringer i produksjon og industri basert på investeringstelleren 2023, samt dybdekartlegging via intervjuer med ulike interessenter.

Informasjons- og datagrunnlaget er i stor grad hentet fra offentlig tilgjengelig informasjon, som NVE sin konsesjonsdata og registre over kraftproduksjon, de regionale kraftsystemutredningene for Nord-Norge, data og rapporter fra Statnett og NVE, Svenska kraftnät samt SINTEF sin rapport for Energi i Nord. I Intervjuene har vi hatt dialog med blant annet kraftprodusenter, nettselskaper, Sametinget og NVE. I tillegg har vi hatt tilgang til datasettene som ligger til grunn for Investeringstelleren til KBNN.

Vi har utviklet et basis- og høyscenario for kraftforbruk, -produksjon og balanse frem mot 2030. Disse scenariene er utviklet med utgangspunkt i en triangulert metodikk hvor vi har hensyntatt all informasjon vi har innhentet fra tredjepartslitteratur, grunnlagsdata og intervjuer. Scenarioene reflekterer usikkerheten knyttet til utviklingstrendene som er identifisert. Ettersom kraftmarkedet har opplevd store «sjokk» de siste årene, har vi også hensyntatt publiseringstidspunktet på de eksterne analysene.

Kraftforbruk

For å identifisere kraftforbruk frem mot 2030 har vi gjennomført vår egen analyse som tar utgangspunkt i investeringstelleren fra 2023 hos KBNN og sammenlignet resultatene med data fra regionale kraftsystemutredninger og Statnetts tilknytningsdata.

Vi har basert ilde er vår egen analyse som tar utgangspunkt i investeringstelleren fra 2023 hos KBNN. I denne databasen samles det inn informasjon om pågående og planlagte investeringer knyttet til næringsliv og industri i Nord-Norge. Vi har estimert samlet forbruk og effektbehov for alle prosjektene som er inkludert i databasen i to ulike scenarioer – basis og høyt. Basisscenarioet er basert på investeringer som allerede er pågående eller finansierte, mens høyscenarioet også inkluderer forbruksestimater for prosjekter som fortsatt er i planleggingsfasen. Se boksen nedenfor for en mer detaljert beskrivelse av metoden vi har brukt.

Estimat på kraftbehovet i Nord-Norge basert på Investeringstelleren

Vi bruker investeringstelleren i 2023 for å samle informasjon om pågående og planlagte investeringer i Nord-Norge. Databasen inkluderer informasjon om investeringsbeløp, næringskategori og informasjon om investeringsfase (i tre følgende kategorier: pågående, finansierte, ønsket/utredet). Deretter har vi matchet prosjektene fra investeringstelleren med data om omsøkt effekt hos de samme prosjektene fra de regionale KSU-ene. Denne matchingen er imidlertid ikke mulig for alle prosjektene i databasen. For å estimere effektbehovet for de prosjektene som mangler data for om søkt effekt, har vi derfor beregnet et forholdstall mellom investeringsbeløp og effektbehov (i millioner kroner per MW) separat for hver næring. Dette forholdstallet brukes deretter til å estimere effektbehovet for de aktuelle prosjektene.

Estimatene på fremtidig kraftbehov i Nord-Norge inkluderer ikke en økning i alminnelig kraftforbruk hos husholdninger og små bedrifter. For å ta hensyn til denne endringen i forbruk bruker vi estimater fra Statnetts områdeplaner som supplement.

I vår analyse har vi laget stør vekt på Statnetts nettilknytningsdata. Ettersom tilknytning til transmisjonsnettet må avklares med Statnett har Statnett en svært god oversikt over hvem og hva som planlegges etablert, og estimerer med jevne mellomrom det tilhørende effektbehovet i området. Begrensninger i nettkapasiteten vil være avgjørende for hvor stor kapasitet som kan reserveres til ulike brukere i dag og i fremtiden. Prosjekter som søker utover den tilgjengelige kapasiteten settes på en venteliste. Statnett samler også inn informasjon om prosjekter som ennå ikke har sendt inn en formell søknad om nettilknytning, men som er i en tidlig fase av etablering og som har kontaktet Statnett for å diskutere mulighetene for tilknytning.

Statnetts tilknytningsdata

Statnett publiserer statistikk over alle tilknytningssaker på sin nettside. Dataen skiller mellom forespurt kapasitet og reservert kapasitet. Forespurt kapasitet inkluderer all kapasitet som er forespurt ved en formell henvendelse fra kunden om et prosjekt/en plan som det vil være driftsmessig forsvarlig å knytte til kraftnettet. Reservert kapasitet betyr at kunden kan være trygg på at når tiltaket (eller tiltakene) er ferdigstilt, kan kundens virksomhet starte som planlagt.

I tillegg til Statnetts nettilknytningsdata har vi brukt informasjon fra regionale kraftsystemutredninger (KSU). KSU-er er rapporter skrevet av regionale nettselskaper om forbruk og nettutvikling i sine områder. I forbindelse med denne rapporten har vi samlet inn data fra alle de fem KSU-ene i Nord-Norge. Regionale nettselskaper sitter tett på detaljert regionspesifikk informasjon, noe som gir oss ytterligere innsikt når vi for eksempel vurderer sannsynligheten for at enkelte investeringsprosjekter som krever kraft vil bli realisert. Med unntak av større prosjekter der Statnett har ansvar, er det de regionale nettselskapene som fordeler forbruks­kapasiteten til brukerne. Fordelen med denne dataen er også den geografiske fordelingen, som gjør det mulig å vurdere fremtidige endringer for hver av de fem delregionene. De regionale nettselskapene presenterer sine prognoser i to scenarioer – basis og høyt.