Kraft i nord: Behov, investeringer og industrielle barrierer

Les hele rapporten her!

Våre analyser viser at kraftoverskuddet, som har ligget på nærmere 10 TWh de siste årene og som tilsvarer over en tredjedel av dagens kraftforbruk, vil ligge mellom -9 TWh og 0 TWh i 2030. Svekkelsen av kraftbalansen følger av betydelige investeringer i ny industri, elektrifisering av eksisterende forbruk og begrensede muligheter for å øke produksjonen. Konsekvensene av en slik utvikling vil imidlertid være begrenset.

Det er to grunner til dette:

1. For det første er kraftsystemet i Nord-Norge tett integrert med Nord-Sverige og Finland. Et stort kraftoverskudd i disse områdene vil bidra til å opprettholde den relative prisforskjellen mellom nord og sør.
2. For det andre vil overføringskapasiteten mot Trøndelag og Sverige sikre energitilgangen. I et scenario der forbruket i Nord-Sverige og Finland øker raskere, kan imidlertid kraftprisene nærme seg hverandre og «nordnorske priser» økes til et nordisk nivå.

Interne flaskehalser gjør imidlertid at muligheten for tilknytning er, og vil, variere på tvers av landsdelen. For å opprettholde konkurransefortrinnet Nord-Norge har med gunstige kraftpriser og ressurstilgang, vil man være avhengig av en balansert utvikling i produksjon og forbruk i de nordligste prisområdene i Norden. For Nord-Norges del innebærer dette å legge til rette for at vindkraftprosjekter med relativt sett lavt konfliktnivå gjennomføres samt en betydelig utbygging av flytende havvind.

I tillegg er det nødvendig at interne flaskehalser i strømnettet utbedres for å legge til rette for at de mest attraktive prosjektene kan realiseres.

Kunnskapsbanken for Nord-Norge har bedt Menon vurdere hvorvidt og hvordan utviklingen i kraftsystemet underbygger det industrielle potensialet som foreligger i landsdelen. Analysene er basert på en bred litteraturstudie av eksisterende kunnskapsgrunnlag samt supplerende analyser av investeringer i produksjon og industri basert på investeringstelleren 2023.

Våre analyser viser at kraftforbruket vil øke betydelig frem mot 2030 i Norge. Den viktigste driveren for dette er industriell vekst, hvorav hydrogenproduksjon vil være den mest kraftkrevende næringsvirksomheten. I tillegg forventes det en betydelig vekst knyttet til elektrifisering av eksisterende forbruk. Hvor raskt og hvor mye forbruket øker er imidlertid usikkert.

I basisscenarioet legger vi til grunn en vekst på 10 TWh, mens i høy­scenarioet legger vi til grunn en vekst på over 20 TWh. Til sammenligning er dagens kraftforbruk i Nord-Norge på om lag 18 TWh. Forskjellen mellom scenarioene kommer i all hovedsak fra i hvilken grad og hvorvidt de mer umodne prosjektene knyttet til kraftintensiv industri realiseres. Vi ser videre betydelige regionale forskjeller, der Finnmark kan bli den delen av landsdelen som kan få mesteparten av industrietableringen, og dermed høyest kraftforbruk, gitt tilstrekkelige nettinvesteringer.

Det er også potensial for hydrogenproduksjon av betydelig størrelse på Helgeland, men her er usikkerheten større på grunn av lavere modenhet av prosjekter. Forbruksutviklingen i både basis- og høyscenarioet vårt ligger under kapasiteten som henholdsvis er reservert og forespurt hos Statnett. Dette reflekterer både at mange umodne prosjekter, som vi ikke inkluderer i våre forbruksframskrivinger, ber om tilknytning, men også at dagens interne flaskehalser i strømnettet er en begrensende faktor for industriell vekst hvis ikke nettkapasiteten økes. Både basis- og høyscenarioet vi har utviklet foresetter at planene som foreligger for å styrke nettet gjennomføres.

Sammenlignet med forbruksveksten forventer vi en betydelig lavere vekst i produksjonen frem mot 2030. I basisscenarioet estimerer vi at det er et potensial for å øke produksjonen med fem prosent, altså 25,8 til 27,1 TWh, i landsdelen i 2030, og i høyscenarioet estimerer vi et potensial for å realisere en produksjonskapasitet tilsvarende 30 TWh. Vårt basisestimat tar utgangspunkt i prosjekter som allerede har fått konsesjon fra NVE, mens høyscenarioet også inkluderer prosjekter som var under behandling hos NVE per august 2023 og som vi vurderer potensielt kan bli bygget ut, basert på prosjektets modenhet, graden av mulig konflikt mellom ulike interesse­grupper samt nettkapasiteten i området.

I høyscenarioet estimerer vi et kraftunderskudd på -9 TWh innen 2030. Til tross for en redusert kraftbalanse og økt overføringskapasitet inn i og ut av landsdelen mot 2030, tyder dagens trender på en begrenset effekt på investorattraktiviteten i Nord-Norge. Dette er fordi de relative forskjellene i kraftpris mellom Nord- og Sør-Norge mot 2030 forventes å ligge på omtrent samme nivå som snittet i årene før strømkrisen 2022-2023. En viktig årsak til dette er at man forventer et betydelig kraftoverskudd på mellomlang sikt i Nord-Sverige og i Finland, til tross for en forventing om en stor industriell vekst. Økt overføringskapasitet øker etableringspotensialet med henhold til energitilgang.

Om den relative forskjellen mellom vårt basis- og høyscenario, også materialiserer seg i Nord-Sverige og Finland, vil imidlertid prisene i disse områdene konvergere mot et nordisk prisnivå, noe som vil redusere den relative investorattraktiviteten i Nord-Norge. Sammenlignet med konkurrerende europeiske markeder peker imidlertid nåværende analyser på at Norden vil ha et noe lavere prisnivå de neste tiårene.

Strømnettets kapasitet spiller en nøkkelrolle i å realisere Nord-Norges potensial for industriell vekst. Krafttilgangen for landsdelen som helhet forventes å være sterk.

For å imøtekomme dette planlegges investeringer på 16,8 milliarder kroner mellom 2024 og 2030, i all hovedsak i transmisjonsnettet.

Disse investeringene er essensielle for forbruksveksten vi har lagt til grunn i både basis- og høyscenarioet. Videre vil nye områder tilgjengeliggjøres for kraftintens næringsaktivitet og fornybar produksjon, herunder Finnmark som i dag preges av et svakt nett. Investeringene er imidlertid ikke tilstrekkelige for å imøtekomme de langsiktige investeringsplanene som foreligger i landsdelen, jf. omfanget av forespurt kapasitet hos Statnett.

For å legge til rette for det industrielle vekstpotensialet som foreligger, både frem mot 2030 og etter, er man avhengig av en systematisk og målrettet utvikling av kraftsystemet.

Det er kun på denne måten man kan sikre en balansert utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge. Potensialet for økt kraftproduksjon finnes i størst grad innenfor flytende havvind. Det er også et potensial for å øke vindkraftproduksjonen på land. Samtidig fordrer både havvind og landbasert vindkraft at man løser utfordringene knyttet til miljø og sameksistens, med tanke på kostnaden for lokalsamfunn, samiske kulturminner og reindriftsnæringen.