Investeringsviljen i Nord-Norge frem mot 2030 faller. Nedgangen kan forsterkes av kraftig prisvekst, høye renter og økonomisk usikkerhet.
Hovedfunn fra investeringstelleren
Fem ting du bør vite:
Planlagte investeringer i Nord-Norge er på over 1.000 milliarder kroner frem til 2030.
Dette er en økning på to prosent fra 2021, men en reell nedgang om summene justeres for prisvekst.
60 prosent av investeringene er i tidlig planleggingsfase.
En mer forsiktig tilnærming preger alle sektorer, unntatt innen sjømat og petroleum.
Usikkerhet omkring rentenivå og økonomisk utvikling kan svekke investeringsviljen ytterligere.
Sektor-for-sektor:
Bygg og infrastruktur: Står for 55 prosent av alle finansierte og igangsatte prosjekter.
Boliginvesteringer: Nedgang på syv prosent sammenlignet med 2021. Estimert verdi på 130 milliarder kroner.
Infrastruktur: 38 prosent av det totale investeringsvolumet, men fem prosent nedgang sammenlignet med 2021. Tallene inkluderer utredning av Nord-Norgebanen mellom Fauske og Tromsø.
Offshore: Planlagte investeringer på 295 milliarder kroner, med mer modne prosjekter og økt press for investeringer pga. energikrisen.
Industri: Økning på 70 prosent i planlagte investeringer siden 2021, nå på 110 milliarder kroner. Usikkerhet rundt realisering på grunn av infrastrukturmangler og endringer i amerikansk statsstøtte.
Havbruk: Økning på 75 prosent i investeringer siden 2021, nå på 30 milliarder kroner. Grunnrenteskatt har medført utsettelser og kanselleringer.
Kraft: Stabil investering på rundt 70 milliarder kroner. Fokus på transmisjonsnett og mulig fremtidig utvikling av vindparker i Finnmark.
Andre sektorer: Generell stabil utvikling, men en nedgang på 25 prosent i offentlige byggprosjekter.
Regionale investeringer:
Bodø: Dominerer investeringene på fastlandet i Nord-Norge, spesielt i bygg og infrastruktur. 230 milliarder i planlagte investeringer. En betydelig del av denne summen (130 milliarder) er knyttet til Nord-Norgebanen.
Tromsø, Midt- og Nord Troms: Signifikante planlagte investeringer, mest i infrastruktur. Planlagte investeringer på over 125 milliarder.
Hålogalandsregionen (Nordland): Ambisiøse, men hovedsakelig urealiserte, planer innen fornybar energi. Ambisiøse planer verdt nesten 170 milliarder, dog mest på skisseplanet.
Helgeland: Store investeringer i boligsektoren, spesielt knyttet til Freyr batterifabrikk. Over 50 milliarder i finansierte og pågående investeringer.
Vest-Finnmark: Størst prosentvis økning i finansierte og pågående investeringer (+80 prosent), nå på 50 milliarder kroner. Sentralt er elektrifisering av Melkøya og fremskritt i Barents Blue-prosjektet.
Øst-Finnmark og Hålogolandsregionen (Troms): Rundt 20 milliarder hver i investeringer.
Det forventes investeringer på over 1.000 milliarder kroner i Nord-Norge frem til 2030. Dette er to prosent høyere enn de rapporterte tallene i 2021, men i realiteten en nedgang dersom prisveksten på ti prosent de siste to årene tas med i beregningen.
En mer forsiktig tilnærming preger alle sektorer, med unntak av sjømat og petroleum. Andelen konkrete investeringsprosjekter reduseres også sammenlignet med 2021.
Det er grunn til å forvente en ytterligere svekkelse av investeringsviljen med bakgrunn i både usikkerheten knyttet til rentenivå og økonomisk utvikling.
Kort om investeringstelleren
Langsiktig vekst i økonomien krever investeringer i blant annet bygg, maskiner, teknologi, infrastruktur og kraftnett. Annethvert år har Kunnskapsbanken for Nord-Norge derfor kartlagt kortsiktige, mellomlangsiktige og langsiktige investeringsplaner i landsdelen. Årets kartlegging er den åttende i rekken.
Kartleggingen omfatter åtte sektorer og seks delregioner. Telleren dekker nå over 2.000 investeringsprosjekter. Databasen gir et godt grunnlag for å vurdere fremtidig økonomisk utvikling i nord samt i ulike delregioner.
Ved inngangen til 2023 forventes disse investeringene å nå 1.063 milliarder kroner innen 2030.
Vi skiller mellom prosjekter som er:
Igangsatt (de mest konkrete prosjektene)
Finansiert og/eller godkjent (kommet langt på vei, men fortsatt usikre)
I tidlig planlegging (stor usikkerhet og stor variasjon i prosjektenes modenhet)
Som figuren nedenfor viser befinner 60 prosent av de planlagte investeringene seg i en tidlig planleggingsfase. Verdien av finansierte eller igangsatte fastlandsprosjekter (uten olje og gass) reduseres betydelig i forhold til 2021. Inkluderes aktivitet på sokkelen, kan det forventes en liten økning i finansierte og igangsatte prosjekter, drevet av modenheten i flere offshore-prosjekter. Også investeringer knyttet til offshorevirksomhet faller fra 2021, dersom tallene justeres for prisvekst.
Pågående, finansierte og planalgte investeringer kartlagt i 2023 sammenlignet med kartleggingen i 2021.
Prosentvise endringer 2021-2023.
Bygg og infrastruktur i fokus
Bygg og infrastruktur utgjør hoveddelen av investeringsbildet i Nord-Norge. Disse sektorene står for 55 prosent av alle finansierte og igangsatte investeringer i regionen. Inkludert investeringer i offentlige bygninger blir andelen 63 prosent. Dette representerer en markert nedgang fra 74 prosent i 2021.
Finansierte og igangsatte prosjekter fordelt på sektor.
For de mest konkrete prosjektene er det en betydelig vekst i havbruk og offshore. I andre sektorer er endringene moderate eller negative. Rettes fokuset mot planlagte, men mindre konkrete, prosjekter er det en betydelig økning i investeringsviljen. Dette står i kontrast til en nedgang i prosjekter med sikret finansiering eller som allerede er igangsatte.
Beløp for planlagte investeringer fordelt på sektorer.
Prosentvis endring finansierte og igangsatte.
Bolig: Nedgang i boliginvesteringer
Finansierte og igangsatte boliginvesteringer viser en syv prosent reduksjon siden 2021, med en samlet verdi estimert til omtrent 130 milliarder kroner. I tillegg ligger ytterligere planlagte prosjekter på litt over 20 milliarder kroner.
Kombinasjonen av høye renter og økende økonomisk usikkerhet har bidratt til en reduksjon i både salg og oppføring av nye boliger i Nord-Norge. Dette utviklingsbildet i boligsektoren krever nøye overvåking, spesielt fordi den aktuelle situasjonen i nyboligmarkedet gir grunn til å forvente utstrakte kanselleringer og forsinkelser i fremtiden.
Infrastruktur: Fall i investeringer, selv med inkludering av Nord-Norgebanen
Infrastrukturprosjekter utgjør 38 prosent av det totale investeringsvolumet i Nord-Norge, med planlagte investeringer på 288 milliarder kroner. En stor del av disse investeringene omfatter imidlertid prosjekter i en tidlig fase som ennå ikke er finansiert eller igangsatt. Store infrastrukturprosjekter driver overveiende trendbildet. Spesielt utredningen av Nord-Norgebanen mellom Fauske og Tromsø, som legger til 130 milliarder kroner, utgjør en betydelig del av det samlede bildet.
Nord-Norgebanen står alene for 45 prosent av det totale planlagte investeringsvolumet i infrastruktur i Nord-Norge.
Til tross for inkluderingen av dette prosjektet i investeringstallene, forventes det en samlet nedgang i investeringer innen infrastruktur på fem prosent sammenlignet med 2021.
Bodøregionen dominerer og er knutepunkt for flere større, vedtatte prosjekter, som utbyggingen av E6 mellom Fauske og Bognes samt mellom Megården og Sommerset. Konseptvalgutredningen for jernbanen er forventet i august 2023 og vil bli behandlet på Stortinget neste år.
Offshore: Mindre endringer i totalverdi, men prosjekter modnes
Den totale verdien av planlagte investeringer i offshoresektoren er stort sett uendret fra 2021 og ligger nå på 295 milliarder kroner. De mest påfallende endringene ligger i prosjektenes modenhetsnivå. Den pågående energikrisen og ønsket om å redusere avhengigheten av Russland, har ført til mer konkrete investeringsplaner i sektoren. Den totale verdien av finansierte og pågående prosjekter estimeres nå til omtrent 50 milliarder kroner.
Industri: Ambisiøse planer med økende usikkerhet
Investeringer i industrien preges av stor usikkerhet, selv om potensialet er enormt. Totalverdien av identifiserte prosjekter har skutt i været med over 70 prosent siden 2021, med samlede planer på 110 milliarder kroner. Regionens status som et lavkostnadsområde for strøm og ren energi i en tid med energikrise, har gjort Nord-Norge til et attraktivt investeringsmål. Dette viser seg særlig innen fornybar energi som batteri- og hydrogenteknologier.
Likevel står regionen overfor flere utfordringer: For det første mangler strømnettet kapasitet til å støtte nytt storskalaforbruk, noe som begrenser realiseringen av planlagte prosjekter. For det andre har introduksjonen av nye og utvidede statsstøttepakker til industrien i USA ført til ytterligere usikkerhet. Resultatet er at mange investorer enten har satt planene sine på vent eller revurderer dem. Freyr utgjør et tydelig eksempel på denne trenden.
Havbruk: Kraftig økning i investeringsaktivitet
Havbruks- og fiskerinæringen er inne i en markant vekstperiode når det gjelder investeringer. Siden 2021 har den samlede verdien av prosjekter som enten er under utredning eller allerede er igangsatt, økt med 75 prosent. Næringen planlegger nå investeringer til en verdi av 30 milliarder kroner fram mot 2030. Av dette utgjør vedtatte og igangsatte prosjekter 23 milliarder kroner, nesten en dobling fra forrige måling i 2021. Geografisk er det Helgelandsregionen som trekker det lengste strået, tett fulgt av Hålogalandsregionen i Nordland og Troms.
Mesteparten av denne investeringsaktiviteten skjer innen havbruksnæringen, med et planlagt volum på 29 milliarder kroner i de kommende årene. Det er imidlertid verdt å merke seg at innføringen av grunnrenteskatt har påvirket investeringsviljen. Etter at regjeringen i 2022 varslet om grunnrenteskatten, som ble vedtatt i mai i år, ble flere prosjekter satt på pause eller avviklet. Sjømat Norge rapporterte i november 2022 at prosjekter verdt 35 milliarder kroner var satt på vent. Skattesatsen ble deretter justert ned fra 35 til 25 prosent, og de langsiktige effektene av denne endringen er fortsatt uklare.
Samtidig er det viktig å understreke at næringen fortsatt rapporterer om solid lønnsomhet.
Selv etter innføringen av grunnrenteskatten ser vi betydelige nye investeringer.
Et eksempel er AKVA Group, som i juni inngikk en kontrakt med Cermaq for et nytt postsmoltanlegg på Sørøya i Finnmark. Kontrakten har en verdi på nesten 700 millioner kroner.
Kraft: Stabile investeringsnivåer, men forventninger om store prosjekter øker
Investeringene i kraftsektoren viser beskjedne endringer. Den samlede verdien av investeringene holder seg nær 70 milliarder kroner, mens finansierte eller igangsatte prosjekter har opplevd en vekst på over 10 prosent, nå til 20 milliarder kroner. Denne økningen skyldes hovedsakelig oppgraderinger av hovednettet. Et forsterket 420 kV-nett har nådd Skaidi, og ytterligere 6,5 milliarder kroner er allokert for utvidelser til Hammerfest og Øst-Finnmark.
Investeringene i lokalnettet har også opplevd en oppgang siden 2021. Imidlertid har det vært begrenset fremgang for de mest omfattende prosjektene i sektoren, primært innen energiproduksjon. De store vindparkprosjektene i Finnmark, som har en samlet kostnadsramme på godt over 30 milliarder kroner, befinner seg fortsatt i en utredningsfase hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Regjeringens nylig lanserte 'Kraft- og industriløft for Finnmark' genererer derimot en viss optimisme om at noen av disse prosjektene kan komme i gang i nær fremtid.
Andre sektorer: Stabil vekst og noen tilbakeganger
Andre investeringer viser en forholdsvis stabil utvikling. Totalt sett forventes det en vekst på ti prosent i pågående og finansierte prosjekter. Samtidig opplever den totale investeringsverdien, som inkluderer planlagte investeringer, en økning på omtrent tre prosent. Derimot forventes en markant nedgang på 25 prosent innen offentlige bygg, fordelt over alle prosjektkategorier. Denne tilbakegangen kan spores tilbake til at store prosjekter som Evenes kampflybase og sykehusene i Narvik og Hammerfest ble igangsatt før 2023, og derfor ikke inngår i denne opptellingen.
Bodø forblir ledende, men Hålogalandsregionen nærmer seg
Bodøregionen leder fortsatt an i planlagte investeringer på fastlandet i Nord-Norge, med en samlet verdi på nesten 230 milliarder kroner fram til 2030. En betydelig del av denne summen er knyttet til Nord-Norgebanen, som fortsatt kun er på planleggingsstadiet og har en prislapp på 130 milliarder kroner. De resterende prosjektene, som primært fokuserer på bolig og infrastruktur, er stort sett i en mer konkret fase, med nesten 90 milliarder kroner som er enten finansiert eller igangsatt.
Tromsø, Midt- og Nord-Troms følger også godt med i investeringsaktiviteten i nord, med over 125 milliarder kroner i planlagte investeringer. Omtrent to tredjedeler av disse investeringene er allerede finansiert eller igangsatt. Som i Bodøregionen, er disse prosjektene primært innen infrastruktur og bygg, og utgjør 75 prosent av den totale investeringssummen for identifiserte prosjekter i regionen.
Hålogalandsregionen i Nordland har ambisiøse planer, spesielt innen fornybar energi som batteri- og hydrogenfabrikker i Narvik, med en samlet verdi på nesten 170 milliarder kroner. Imidlertid er disse planene fortsatt på skissestadiet. Når det gjelder finansierte og pågående prosjekter, summerer dette seg til rundt 70 milliarder kroner, en nedgang på 30 prosent fra 2021.
I Helgeland er det rapportert om finansierte og pågående investeringer på over 50 milliarder kroner. Nesten halvparten av disse investeringene er i boligsektoren, med planer verdt over 30 milliarder kroner. Dette er i stor grad knyttet til Freyr-batterifabrikken i Mo i Rana. Første trinn av prosjektet er i gang, mens resten er satt på vent.
Vest-Finnmark opplever den største prosentvise økningen i finansierte og pågående investeringer, med en verdi som har økt med 80 prosent til 50 milliarder kroner. Denne endringen kan tilskrives regjeringens grønne lys for elektrifiseringen av Melkøya og fremskritt i Barents Blue-prosjektet.
De to minste regionene, Øst-Finnmark og Hålogalandsregionen i Troms, har begge investeringer på rundt 20 milliarder kroner hver.
Beløp for planlagte investeringer fordelt på regioner 2023.
Prosentvis endring fase 2 og 3.
Om investeringstelleren
I investeringstellingen kartlegges planlagte investeringer i Nord-Norge frem til og med 2030. Tellingen inkluderer både vedtatte og planlagte prosjekter. Omtrent 41 prosent av investeringsprosjektene er allerede igangsatt eller ferdig finansiert/vedtatt. Av pågående prosjekter er det kun de som er igangsatt i løpet av 2023 som telles med.
Tellingen utføres annethvert år for Kunnskapsbanken Nord-Norge av Bedriftskompetanse AS og Menon Economics. Årets utgave er den åttende i rekken.
Tellingen er omfattende og detaljert. I år har vi identifisert 2.300 prosjekter i landsdelen, inkludert estimerte investeringer i bolig- og kommunesektoren. Det finnes likevel et stort antall investeringer i næringslivet som vi ikke har fått med oss. Erfaringen tilsier at dette i hovedsak er mindre investeringer som i begrenset grad påvirker totaltallene.
Kartleggingen har i stor grad identifisert offentlige investeringer, og i noen regioner en stor del av de private investeringene. Informasjon om offentlige investeringer er hentet fra statlige, fylkeskommunale og kommunale investeringsbudsjetter. Private registreringer er hentet fra en lang rekke kilder, inkludert fra aktørene selv, media og lokale nettverk.
Sammenlignet med forrige utgave har vi gjort noen endringer i sektorfordelingen. Vi har nå inkludert helse som en del av offentlige bygg. Videre skiller vi ikke lenger mellom maritim infrastruktur og andre typer infrastruktur.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.