Redusert investeringsvilje i Nord-Norge

Det forventes investeringer på over 1.000 milliarder kroner i Nord-Norge frem til 2030. Dette er to prosent høyere enn de rapporterte tallene i 2021, men i realiteten en nedgang dersom prisveksten på ti prosent de siste to årene tas med i beregningen.

En mer forsiktig tilnærming preger alle sektorer, med unntak av sjømat og petroleum. Andelen konkrete investeringsprosjekter reduseres også sammenlignet med 2021.

Det er grunn til å forvente en ytterligere svekkelse av investeringsviljen med bakgrunn i både usikkerheten knyttet til rentenivå og økonomisk utvikling.

Som figuren nedenfor viser befinner 60 prosent av de planlagte investeringene seg i en tidlig planleggingsfase. Verdien av finansierte eller igangsatte fastlandsprosjekter (uten olje og gass) reduseres betydelig i forhold til 2021. Inkluderes aktivitet på sokkelen, kan det forventes en liten økning i finansierte og igangsatte prosjekter, drevet av modenheten i flere offshore-prosjekter. Også investeringer knyttet til offshorevirksomhet faller fra 2021, dersom tallene justeres for prisvekst.

Bygg og infrastruktur i fokus

Bygg og infrastruktur utgjør hoveddelen av investeringsbildet i Nord-Norge. Disse sektorene står for 55 prosent av alle finansierte og igangsatte investeringer i regionen. Inkludert investeringer i offentlige bygninger blir andelen 63 prosent. Dette representerer en markert nedgang fra 74 prosent i 2021.

For de mest konkrete prosjektene er det en betydelig vekst i havbruk og offshore. I andre sektorer er endringene moderate eller negative. Rettes fokuset mot planlagte, men mindre konkrete, prosjekter er det en betydelig økning i investeringsviljen. Dette står i kontrast til en nedgang i prosjekter med sikret finansiering eller som allerede er igangsatte.

Bolig: Nedgang i boliginvesteringer

Finansierte og igangsatte boliginvesteringer viser en syv prosent reduksjon siden 2021, med en samlet verdi estimert til omtrent 130 milliarder kroner. I tillegg ligger ytterligere planlagte prosjekter på litt over 20 milliarder kroner.

Kombinasjonen av høye renter og økende økonomisk usikkerhet har bidratt til en reduksjon i både salg og oppføring av nye boliger i Nord-Norge. Dette utviklingsbildet i boligsektoren krever nøye overvåking, spesielt fordi den aktuelle situasjonen i nyboligmarkedet gir grunn til å forvente utstrakte kanselleringer og forsinkelser i fremtiden.

Infrastruktur: Fall i investeringer, selv med inkludering av Nord-Norgebanen

Infrastrukturprosjekter utgjør 38 prosent av det totale investeringsvolumet i Nord-Norge, med planlagte investeringer på 288 milliarder kroner. En stor del av disse investeringene omfatter imidlertid prosjekter i en tidlig fase som ennå ikke er finansiert eller igangsatt. Store infrastrukturprosjekter driver overveiende trendbildet. Spesielt utredningen av Nord-Norgebanen mellom Fauske og Tromsø, som legger til 130 milliarder kroner, utgjør en betydelig del av det samlede bildet.

Til tross for inkluderingen av dette prosjektet i investeringstallene, forventes det en samlet nedgang i investeringer innen infrastruktur på fem prosent sammenlignet med 2021.

Bodøregionen dominerer og er knutepunkt for flere større, vedtatte prosjekter, som utbyggingen av E6 mellom Fauske og Bognes samt mellom Megården og Sommerset. Konseptvalgutredningen for jernbanen er forventet i august 2023 og vil bli behandlet på Stortinget neste år.

Offshore: Mindre endringer i totalverdi, men prosjekter modnes

Den totale verdien av planlagte investeringer i offshoresektoren er stort sett uendret fra 2021 og ligger nå på 295 milliarder kroner. De mest påfallende endringene ligger i prosjektenes modenhetsnivå. Den pågående energikrisen og ønsket om å redusere avhengigheten av Russland, har ført til mer konkrete investeringsplaner i sektoren. Den totale verdien av finansierte og pågående prosjekter estimeres nå til omtrent 50 milliarder kroner.

Industri: Ambisiøse planer med økende usikkerhet

Investeringer i industrien preges av stor usikkerhet, selv om potensialet er enormt. Totalverdien av identifiserte prosjekter har skutt i været med over 70 prosent siden 2021, med samlede planer på 110 milliarder kroner. Regionens status som et lavkostnadsområde for strøm og ren energi i en tid med energikrise, har gjort Nord-Norge til et attraktivt investeringsmål. Dette viser seg særlig innen fornybar energi som batteri- og hydrogenteknologier.

Likevel står regionen overfor flere utfordringer: For det første mangler strømnettet kapasitet til å støtte nytt storskalaforbruk, noe som begrenser realiseringen av planlagte prosjekter. For det andre har introduksjonen av nye og utvidede statsstøttepakker til industrien i USA ført til ytterligere usikkerhet. Resultatet er at mange investorer enten har satt planene sine på vent eller revurderer dem. Freyr utgjør et tydelig eksempel på denne trenden.

Havbruk: Kraftig økning i investeringsaktivitet

Havbruks- og fiskerinæringen er inne i en markant vekstperiode når det gjelder investeringer. Siden 2021 har den samlede verdien av prosjekter som enten er under utredning eller allerede er igangsatt, økt med 75 prosent. Næringen planlegger nå investeringer til en verdi av 30 milliarder kroner fram mot 2030. Av dette utgjør vedtatte og igangsatte prosjekter 23 milliarder kroner, nesten en dobling fra forrige måling i 2021. Geografisk er det Helgelandsregionen som trekker det lengste strået, tett fulgt av Hålogalandsregionen i Nordland og Troms.

Mesteparten av denne investeringsaktiviteten skjer innen havbruksnæringen, med et planlagt volum på 29 milliarder kroner i de kommende årene. Det er imidlertid verdt å merke seg at innføringen av grunnrenteskatt har påvirket investeringsviljen. Etter at regjeringen i 2022 varslet om grunnrenteskatten, som ble vedtatt i mai i år, ble flere prosjekter satt på pause eller avviklet. Sjømat Norge rapporterte i november 2022 at prosjekter verdt 35 milliarder kroner var satt på vent. Skattesatsen ble deretter justert ned fra 35 til 25 prosent, og de langsiktige effektene av denne endringen er fortsatt uklare.

Samtidig er det viktig å understreke at næringen fortsatt rapporterer om solid lønnsomhet.

Et eksempel er AKVA Group, som i juni inngikk en kontrakt med Cermaq for et nytt postsmoltanlegg på Sørøya i Finnmark. Kontrakten har en verdi på nesten 700 millioner kroner.

Kraft: Stabile investeringsnivåer, men forventninger om store prosjekter øker

Investeringene i kraftsektoren viser beskjedne endringer. Den samlede verdien av investeringene holder seg nær 70 milliarder kroner, mens finansierte eller igangsatte prosjekter har opplevd en vekst på over 10 prosent, nå til 20 milliarder kroner. Denne økningen skyldes hovedsakelig oppgraderinger av hovednettet. Et forsterket 420 kV-nett har nådd Skaidi, og ytterligere 6,5 milliarder kroner er allokert for utvidelser til Hammerfest og Øst-Finnmark.

Investeringene i lokalnettet har også opplevd en oppgang siden 2021. Imidlertid har det vært begrenset fremgang for de mest omfattende prosjektene i sektoren, primært innen energiproduksjon. De store vindparkprosjektene i Finnmark, som har en samlet kostnadsramme på godt over 30 milliarder kroner, befinner seg fortsatt i en utredningsfase hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Regjeringens nylig lanserte 'Kraft- og industriløft for Finnmark' genererer derimot en viss optimisme om at noen av disse prosjektene kan komme i gang i nær fremtid.

Andre sektorer: Stabil vekst og noen tilbakeganger

Andre investeringer viser en forholdsvis stabil utvikling. Totalt sett forventes det en vekst på ti prosent i pågående og finansierte prosjekter. Samtidig opplever den totale investeringsverdien, som inkluderer planlagte investeringer, en økning på omtrent tre prosent. Derimot forventes en markant nedgang på 25 prosent innen offentlige bygg, fordelt over alle prosjektkategorier. Denne tilbakegangen kan spores tilbake til at store prosjekter som Evenes kampflybase og sykehusene i Narvik og Hammerfest ble igangsatt før 2023, og derfor ikke inngår i denne opptellingen.

Bodø forblir ledende, men Hålogalandsregionen nærmer seg

Bodøregionen leder fortsatt an i planlagte investeringer på fastlandet i Nord-Norge, med en samlet verdi på nesten 230 milliarder kroner fram til 2030. En betydelig del av denne summen er knyttet til Nord-Norgebanen, som fortsatt kun er på planleggingsstadiet og har en prislapp på 130 milliarder kroner. De resterende prosjektene, som primært fokuserer på bolig og infrastruktur, er stort sett i en mer konkret fase, med nesten 90 milliarder kroner som er enten finansiert eller igangsatt.

Tromsø, Midt- og Nord-Troms følger også godt med i investeringsaktiviteten i nord, med over 125 milliarder kroner i planlagte investeringer. Omtrent to tredjedeler av disse investeringene er allerede finansiert eller igangsatt. Som i Bodøregionen, er disse prosjektene primært innen infrastruktur og bygg, og utgjør 75 prosent av den totale investeringssummen for identifiserte prosjekter i regionen.

Hålogalandsregionen i Nordland har ambisiøse planer, spesielt innen fornybar energi som batteri- og hydrogenfabrikker i Narvik, med en samlet verdi på nesten 170 milliarder kroner. Imidlertid er disse planene fortsatt på skissestadiet. Når det gjelder finansierte og pågående prosjekter, summerer dette seg til rundt 70 milliarder kroner, en nedgang på 30 prosent fra 2021.

I Helgeland er det rapportert om finansierte og pågående investeringer på over 50 milliarder kroner. Nesten halvparten av disse investeringene er i boligsektoren, med planer verdt over 30 milliarder kroner. Dette er i stor grad knyttet til Freyr-batterifabrikken i Mo i Rana. Første trinn av prosjektet er i gang, mens resten er satt på vent.

Vest-Finnmark opplever den største prosentvise økningen i finansierte og pågående investeringer, med en verdi som har økt med 80 prosent til 50 milliarder kroner. Denne endringen kan tilskrives regjeringens grønne lys for elektrifiseringen av Melkøya og fremskritt i Barents Blue-prosjektet.

De to minste regionene, Øst-Finnmark og Hålogalandsregionen i Troms, har begge investeringer på rundt 20 milliarder kroner hver.