Energiomstilling av offentlige bygg: Første steg til kraftbalanse i nord

Behovet for å redusere klimagassutslippene gjør at vi står overfor store omveltninger i energibruk. Vi beveger oss bort fra fossile brensler og over til fornybare energikilder. Dette skiftet vil ha betydelige konsekvenser for kraftforbruket i Nord-Norge – og skaper forventninger om et fremtidig kraftunderskudd i landsdelen samt økte strømpriser. Ettersom 55 prosent av dagens kraftforbruk går til bygg, spiller energieffektivisering en viktig rolle for å sikre kraftbalansen i nord.

Energikommisjonen peker på et potensial for energieffektivisering i bygg på 15-20 terrawattimer (TWh) innen 2030. Dette tilsvarer 12-16 prosent av dagens kraftforbruk. Med dagens tempo forventer imidlertid Statnett at kraftforbruket fra norsk bygningsmasse vil holde seg stabilt frem til 2030. For å få til et løft i energieffektivisering i bygg anbefaler Energikommisjonen at offentlig sektor bør ha ambisjoner om å være et forbilde for private byggeiere innen energiområdet. Samtidig har EU gjort offentlig sektor til en forpliktende nøkkelsektor med krav om 1,9 prosent årlig reduksjon i energibruk og en årlig renoveringstakt på tre prosent av det totale gulvarealet for bygg.

Skolebygg har lavest energibruk

Omtrent én tredjedel av arealet i yrkesbygg eies av det offentlige. Yrkesbygg inkluderer både offentlige bygg og næringsbygg. Offentlige bygg kan igjen kategoriseres i tre grupper:

1. Kommunale: Barnehager, grunnskolebygg, sykehjem, idrettsbygg og kulturbygg
2. Fylkeskommunale: Videregående skolebygg og offentlige tannklinikker
3. Statlige: Sykehus, universitets- og høgskolebygg, fengselsbygg, flyplasser og andre bygg knyttet til statlige organisasjoner som NAV og Politiet

Denne artikkelen fokuserer på offentlige bygg knyttet til kommunal og fylkeskommunal sektor. Når begrepet 'offentlige bygg' brukes i artikkelen, refererer det normalt til kommunale og fylkeskommunale bygg. Dette gjelder særlig i forbindelse med visualiseringer av energikarakter, der statlige bygg og offentlige administrasjonsbygg er utelatt.

I illustrasjonen vises fordelingen av de ulike kategoriene av offentlige bygg. Her inkluderes kommunale, fylkeskommunale og statlige bygg. Tall for bygningskategorier viser at undervisnings-, kultur- og forskningsbygninger utgjør den største andelen av offentlige bygg i alle de nordnorske fylkene.

De nordnorske fylkene har også en høy andel samferdsels- og kommunikasjonsbygninger. Dette er en blanding av kommunale, fylkeskommunale og statlige bygg, samt enkelte næringsbygg. Troms har også en høy andel fengsels- og beredskapsbygg, som er statlige bygg.

Befolkningsutviklingen spiller en avgjørende rolle for behovet for ulike bygningstyper, som barnehager, skoler og sykehjem. Frem mot 2050 forventes en samlet befolkningsøkning i Nord-Norge på 0,8 prosent. Dette vil spesifikt føre til en økning på 3,9 prosent i Troms og 1,7 prosent i Finnmark, mens det forventes en befolkningsnedgang i Nordland på 1,6 prosent.

Generelt vil befolkningsvekst føre til økt behov for alle typer bygninger, mens befolkningsnedgang naturlig nok vil ha motsatt effekt. Samtidig forventes det at befolkningsveksten hovedsakelig vil skyldes en økning i andelen personer over 66 år.

Ifølge SINTEF forventes det en økning på fem prosent i arealbehovet for yrkesbygg i Norge innen 2030, og 12,4 prosent innen 2050, sammenlignet med 2020. Dette betyr at de fleste byggene som skal stå i 2030 og 2050 allerede er bygd. Til tross for denne arealveksten har energiforbruket fra bygningsmassen i Norge gått ned i 2019 og 2020 sammenlignet med tidligere år. Dette kan skyldes irregulariteter knyttet til pandemien, men også fremover forventes kraftforbruket fra bygningsmassen å avta, selv med økende befolkning og utbygging.

Befolkningsveksten vil isolert sett øke kraftforbruket, men dette vil sannsynligvis nøytraliseres av mer energieffektive bygg og urbanisering. Urbanisering reduserer bruken av elektrisk kraft, da byggene i byer i større grad er tilknyttet fjernvarmenettet og fordi boliger i byene ofte er mindre. I Nord-Norge er det totalt ti byer med fjernvarmenett i ulik grad: Fem i Nordland, tre i Troms og to i Finnmark.

Enovas statistikk over gjennomsnittlig årlig energibruk per kvadratmeter oppvarmet areal viser at både eldre og nyere sykehjem er blant de offentlige bygningstypene med høyest energibruk. Dette skyldes at sykehjem og sykehus har spesielt høyt energiforbruk til ventilasjon og oppvarming, ettersom inneklimakravene for disse bygningstypene vanskeliggjør bruken av den mest effektive teknologien for varmegjenvinning.

Idrettsbygg og barnehager har hatt den største nedgangen i energibruk per kvadratmeter, slik at det er stor forskjell fra de eldste til de nyeste byggene. I tillegg har eldre barnehager og idrettsbygg et stort potensial for energieffektivisering, ettersom disse byggtypene ofte kun har én etasje. Dette gir større overflateareal per bruksareal og fører til høyere energibruk sammenlignet med større bygg.

Nordlands offentlige bygg på topp

Utstedte energiattester kan gi en indikasjon på om det er offentlige bygg eller næringsbygg i Nord-Norge som er mest energieffektive. Imidlertid viser ikke utstedte energiattester den faktiske fordelingen av bygg etter energibruk. Illustrasjonen nedenfor sammenstiller antall utstedte energiattester sortert etter energikarakter for næringsbygg og offentlige bygg over en tiårsperiode.

Når det gjelder energikarakterer, dominerer næringsbygg både på de høyeste og laveste nivåene i Nord-Norge. Det er flere næringsbygg enn offentlige bygg som oppnår energikarakter C eller bedre (4,2 prosent flere), men også flere næringsbygg som får energikarakter E eller dårligere (4,7 prosent flere). En kartlegging av offentlige bygg i hele Norge viser derimot at det relativt sett er flere bygg med de tre beste energikarakterene (1,5 prosent flere) og færre bygg med de tre dårligste energikarakterene sammenlignet med privat sektor (fire prosent færre).

Det er tydelig at offentlige bygg i Nordland fylke generelt har bedre energimerking enn næringsbygg. Ifølge Enovas tall har 55 prosent av de offentlige byggene i Nordland energikarakter C eller bedre, mens kun 6,5 prosent har karakter F eller G.

I Troms er derimot energistandarden lavere for offentlige bygg enn for næringsbygg. Her har 23,6 prosent av offentlige bygg energikarakter C eller bedre, mens andelen for næringsbygg er 34 prosent. Dette trekker Nord-Norges gjennomsnitt ned med seks prosent for offentlige bygg og 1,9 prosent samlet for både offentlige og næringsbygg innen de tre høyeste energikarakterene. På den positive siden scorer nordnorske offentlige bygg ikke dårligere enn landsgjennomsnittet når det gjelder de tre laveste energikarakterene.

Den totale bygningsmassen i Finnmark har den laveste energimerkingen. Tallene for Finnmark er antagelig noe upresise, ettersom fylket kun har fått utstedt 13 energiattester, mens Nordland har 62 og Troms har 178. Vi har altså ikke fullstendig oversikt, noe som indikerer at kommunene og fylkeskommunene sannsynligvis heller ikke har det.

Nordnorske idrettsbygg på topp og skolebygg i bunn

Mange av yrkesbyggene i Nord-Norge er av eldre dato og bygd etter lavere energistandarder. Dermed ligger det et stort potensial for energieffektivisering i bygningsmassen. Flere av kommunene vi har intervjuet forteller også at de selv har en stor andel eldre offentlige bygg der det finnes muligheter for energioppgraderinger.

Illustrasjonen nedenfor viser at blant byggene med utstedte energiattester, har seks av ti skolebygg i Nord-Norge energikarakter E eller dårligere. Skolebygg i nord har også den laveste andelen, på 16,8 prosent, blant offentlige byggtyper med rangering C eller bedre.

Variasjonene er store mellom fylkene: I Troms har 68 prosent av skolebyggene energikarakter E eller dårligere, mens andelen i Nordland er på 20 prosent. Ved tolkning av regionale forskjeller må det tas i betraktning at Troms nesten har tre ganger så mange utstedte energiattester i Enovas energimerkestatistikk som Nordland (for alle byggtyper), og over 13 ganger så mange som Finnmark. I Finnmark har ingen barnehager eller idrettsbygg utstedt energiattest, og bare ett sykehjem og to kulturbygg i fylket har registrert energiattest.

Statistikken indikerer at idrettsbygg i Nord-Norge utgjør den byggkategorien der offentlig sektor har kommet lengst i å redusere energibruk per kvadratmeter. I denne kategorien har over halvparten av byggene energikarakter C eller bedre, mens bare tre prosent får rangering E eller svakere.

Mange kommuner har bygget idrettsbygg i de senere årene, og gjeldende bygningsforskrift stiller strenge krav til energibruk. Dette er trolig også en årsak til at idrettsbygg skiller seg ut.

Sykehjem tar andreplassen, etterfulgt av kulturbygg, barnehager og skolebygg. Sykehjem har en vesentlig andel bygg med de dårligste energikarakterene.

Over halvparten av kulturbyggene får rangering C eller bedre, men hvert tredje kulturbygg får også rangering E eller svakere.

Barnehager ligger litt bak kulturbygg i landsdelen, mens skolebygg havner på en klar sisteplass.

Nordland med et av de mest innovative prosjektene i landsdelen

Offentlige bygg i Nordland får gode energikarakterer, og et av de mest innovative prosjektene innen energieffektivisering finner sted i Bodø. Her samarbeider Nordlandsforskning og Bodø kommune med universiteter og nasjonale energimyndigheter i Nord-Europa for å gjøre det mulig for bygninger å produsere like mye energi som de bruker. Man omtaler ofte slike bygg som nullutslippsbygg.

Målet med forskningsprosjektet Hybrid Energy Solutions for Buildings and Infrastructure (HYBES) er å skape slike energinøytrale bygg. Forskningsprosjektet er fortsatt i startfasen, men piloteringen kan inspirere andre kommuner og illustrere mulighetsrommet. Prosjektet er svært aktuelt, spesielt med tanke på EUs kommende krav til medlemsland om utslippsfrie nye offentlige bygg fra 2027.

Solceller i bygningsfasaden: Prosjektet har besluttet å legge inn solceller i fasaden på Bodø Rehabiliteringssenter i forbindelse med en oppgradering av bygget. Prosjektet HYBES ønsker å teste effekten av dette og hvorvidt det bør hensyntas i byplanlegging, for eksempel ved å legge til rette til rom mellom fremtidige bygg for å fange opp sollys.

Lagring av varme til vinteren: Forskningsprosjektet ser også på effekten av å transportere og lagre energi. På Mørkvedbukta skole og barnehage lagres overskuddsproduksjon fra solceller på tak om sommeren til bruk på vinteren ved hjelp av geotermisk varme. Dette gjør at byggene får utnyttet Nord-Norges solenergipotensial og minimerer ulempen av mørketiden.

Veksling av varme mellom ulike formålsbygg: På Mørkvedbukta skole og barnehage ser man også på effekten av å veksle varme mellom ulike formålsbygg. Funn fra dette kan gjøre det mer attraktivt for bygg å utveksle energi med hverandre.

En viktig del av HYBES er kommunikasjon og involvering av relevante aktører for å få ut kunnskapen om gode løsninger. For eksempel vil mange ordninger ikke bare kreve tekniske løsninger, men at det tilrettelegges for i kommunens planarbeid. Dersom solceller på fasader er en god løsning som man ønsker mer av vil det være viktig å få det inn i byplanleggingen. Dette vil gjøre at man legger til rette for at det bygges hensiktsmessig også rundt de aktuelle byggene.

Like utfordringer i ulike kommuner

Det er stort spenn i hvor langt nordnorske kommuner har kommet når det gjelder energiomstilling av sine bygg. I forbindelse med artikkelen er et utvalg av nordnorske kommuner intervjuet. Selv om modenheten i arbeidet varierer, finnes det mange fellestrekk mellom drivkreftene og utfordringene i kommunene.

Økonomi utgjør den største utfordringen: Alle kommuner peker på økonomi som en betydelig utfordring. Store kommuner med god økonomi merker at kostnadene for energieffektivisering er høye. For mindre kommuner med stram økonomi kan det være utfordrende å argumentere for å investere i energieffektivisering når det er mange lovpålagte oppgaver som krever finansiering. Denne utfordringen vil trolig vokse i fremtiden ettersom eldrebølgen reduserer kommunenes inntekter og øker utgiftene til helse og omsorg. En spesiell utfordring for det offentlige er at lønnsomme tiltak gjennom byggets levetid utelukkes på grunn av begrensede investeringsrammer. Dette skyldes at offentlige prosjekter ofte avhenger av bevilgninger og rammer fastsatt i offentlige budsjetter. Det er en felles oppfatning blant de intervjuede kommunene at de ønsker seg flere støtteordninger for energieffektiviseringstiltak, spesielt støtteordninger som også inkluderer bruk av mer moden teknologi.

Kompetanse og kapasitet er en utfordring for mange: I intervjuer med kommuner og tekniske miljøer peker mange på utfordringer knyttet til kompetanse og kapasitet. De mangler tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet til å prioritere arbeidet med energieffektivitet. Dette er en vedvarende utfordring, spesielt i små kommuner, der det er vanskelig å skaffe kompetent arbeidskraft på alle nivåer. Små kommuner har heller ikke mulighet til å ansette spesialister, ettersom de ansatte ofte dekker et bredere fagfelt enn i store kommuner. For kommunene er det også utfordrende å finne tid til å implementere energieffektiviseringstiltak, siden byggene er i konstant bruk. For mange små kommuner kan kompetansedeling og samarbeid derfor styrke deres kompetanse og gjøre dem til bedre bestillere for vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter.

Kjøp av bistand til energieffektivisering kan være en god investering: Det finnes ikke nødvendigvis en sammenheng mellom kommunens størrelse og graden av energieffektivisering. Noen små kommuner med god økonomi løser kapasitetsutfordringer ved å kjøpe tekniske tjenester. Disse kommunene anser energieffektivisering av sine bygg som en god investering, spesielt med tanke på forventningene om økte strømpriser i Nord-Norge. En ulempe kan være at kommunene ikke utvikler intern kompetanse. Enkelte større kommuner, som Bodø, har gode erfaringer med å utvikle egen kompetanse. Bodø har jobbet målrettet med energieffektivisering over flere år. Dette er også inkludert i økonomiplanene, med innsparingskrav knyttet til energieffektivisering. I 2020 og 2021 utgjorde dette henholdsvis 6,9 og 7,4 millioner kroner.

Lave strømpriser fungerer som en bremsekloss: Selv om energieffektivisering er lønnsomt, peker flere på at de lave strømprisene i nord sannsynligvis har virket som en bremsekloss. Mange nordnorske kommuner henger etter regioner med høye strømpriser. Dette skyldes at lave strømpriser fører til lengre nedbetalingstid og gir mindre insitament til investeringer. Økende strømpriser i nord kan derfor gi ekstra motivasjon for å iverksette tiltak.

Helhetlig kompetanseheving: Mange deler av kommunen må samarbeide for å oppnå en helhetlig tilnærming til kompetanseheving. Det er spesielt viktig at de med driftsansvar har nødvendig kompetanse og oversikt for å iverksette tiltak. En måte å få denne oversikten på er å utvikle en sentral driftsmodell med bygningsstyring. Dette gir de som drifter byggene kontroll over hvor energitapene oppstår og hvor de bør implementere energisparingstiltak. Kommuner rapporterer at brukerfeil, som feil innstilt ventilasjon, ofte fører til store energitap. Slike feil kan korrigeres med enkle grep og resultere i betydelige besparelser. Dette krever imidlertid god oversikt over energibruken i egne bygg, noe som kan oppnås gjennom energikartlegging.

Politisk vilje er en viktig driver: Kommuner som føler de har kommet langt i energieffektivisering, understreker viktigheten av politisk støtte. I Bodø har kommunepolitikerne vedtatt en energiplan som krever at nye bygg skal møte passivhusstandarden. Dette forenkler beslutningsstøtten til prosjekter, og kommunen har allerede et mandat for å utføre energieffektiviseringstiltak. Når man knytter energiomstilling til innsparingskrav og økonomiplaner, blir det også enklere å argumentere for tiltakene. Kompetanse og politisk vilje kan dessuten henge sammen. En kommune melder at intern kompetanse på energiområdet kan skape et større miljø i kommunen som inspirerer og akselererer den politiske viljen.

Kommunene kan være foregangsaktører: Som sentrale arbeidsgivere i Nord-Norge og aktører med stor gjennomføringsevne, har kommunene muligheten til å være forbilder for andre mindre aktører. Intervjuer med kommuner avdekker at de store aktørene i småsamfunnene bør gå foran. Ved å vise hva som er mulig innen energieffektivisering av bygg, kan kommunene stimulere mindre næringsaktører til å gjennomføre tiltak.

Tilrettelegging for energiomstilling i offentlige bygg

Kommuner og fylkeskommuner viser en vilje til energiomstilling av bygg, men påpeker at forholdene ikke er tilstrekkelig tilrettelagt fra statens side. Det er klart at kommuner med stram økonomi raskt kan bli en flaskehals i energiomstillingen av offentlige bygg. I et av intervjuene ble det foreslått at rentekompensasjon på lån relatert til energiomstilling kunne bidra til å minske belastningen på økonomisk svake kommuner. En fylkeskommune bemerker at øremerkede midler til energieffektivisering fra statsbudsjettet er avgjørende for at energiområdet skal bli prioritert. Det trekkes også frem at mandatet til Enova fokuserer utilstrekkelig på energieffektivisering, en oppfatning som deles både av kommuner og Energikommisjonen.

I februar 2023 kunngjorde regjeringen en forsterket innsats på energieffektivisering via Enova og arbeid med en handlingsplan for energieffektivisering. I slutten av september 2023 lanserte Enova tre støtteprogram for energieffektivisering i eksisterende bygg: To for yrkesbygg og ett for boligblokker. Finansieringen kommer fra en økning på 500 millioner kroner i bevilgningen til Enova for 2023. Støtteprogrammene for yrkesbygg omfatter energikartlegging og forbedring av energitilstanden. Støtte til energikartlegging kan dekke inntil 50 prosent av kostnadene, opp til et maksbeløp på 400.000 kroner. Den andre støtteformen gis for forbedringer av energitilstanden med mer enn 20 prosent og dekker 30 prosent av kostnadene, opp til ti millioner kroner. Første søknadsfrist for yrkesbyggprogrammene var 24. oktober.

Kommuner som er i forkant når det gjelder energieffektivisering, understreker viktigheten av å starte med energikartlegging for deretter å bygge opp egen kompetanse. Energioppfølgingssystemer, som måler endringer over tid, blir også fremhevet som vesentlige for å etablere et kunnskapsgrunnlag for hvor og hvilke energieffektiviseringstiltak som gir størst effekt.

Selv om staten betraktes som en fasilitator for kommunal og fylkeskommunal energieffektivisering, kan offentlige beslutningstakere i nord spille en viktig rolle i energiomstillingen av bygg ved å fungere som et forbilde for private byggeiere. Det offentlige er en betydelig leietaker i det private markedet, og Energikommisjonen anbefaler at det stilles krav om at offentlige leietakere bare kan leie kontorlokaler med energikarakter A eller B.

Ifølge Miljøstiftelsen ZERO har et slikt tiltak potensial til å akselerere energiomstillingen i byggsektoren betydelig. Dersom slike krav inkluderes i offentlige leieavtaler, vil dette stimulere til energiforbedringer i det private markedet ved rehabiliteringer og nybygg.

Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom, som representerer både offentlige og private byggeiere, mener det er viktig at offentlige aktører tar en ledende rolle. De anbefaler at offentlige leietakere bør kreve at nye bygg de leier har energikarakter A. Samtidig uttrykker de bekymring for at strenge minstekrav til energikarakter i eksisterende bygg kan føre til at bygninger rives for å tilfredsstille disse kravene. Dette kan resultere i store klimagassutslipp sammenlignet med rehabilitering. For eksisterende bygg foreslår de at minstekravet kan være energikarakter D. De anbefaler også å gi kommunene mulighet til å gi skattelettelser for energieffektive bygg for å akselerere energiomstillingen. Strengere krav kan imidlertid legge press på leiemarkedet og skape uheldige konsekvenser for aktører som ikke kan konkurrere med det offentlige når det kommer til leiepriser.

Energieffektivisering har fått økt fokus grunnet økende kraftforbruk og forventninger om høyere strømpriser i nord. Over halvparten av kraftforbruket kommer fra bygningsmassen, og spesielt i nord har mange offentlige bygg lav energikarakter. Dette representerer et betydelig potensial for energisparing, spesielt siden mange av byggene er eldre og bygget etter lavere energistandarder. Nordland og Finnmark har et lavt antall utstedte energiattester, noe som indikerer et tydelig behov for energioppgraderinger og bedre oversikt over energitilstanden i offentlige bygg. For å realisere energiomstillingen i nord må det offentlige ta en aktiv rolle som innkjøper og eier for å fremme gode miljø- og klimaløsninger.