Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth la 12. januar frem forslag til kvotemelding. Hva er nytt – og hva er konsekvensene for Nord-Norge?
I denne episoden av podkasten Nord-Norge i verden får programleder Stein Vidar Loftås besøk i studio av fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.
– Det som har vært vårt mål er å sikre en mer rettferdig fordeling og skape forutsigbarhet og trygghet for alle fiskere som er til havs. Og jeg håper at de tiltakene som ligger her bidrar til å sikre arbeidsplasser og bosetning i distriktene, særlig i Nord-Norge. Så dette er en melding med et klart Nord-Norge-stempel, forteller Myrseth.
Én av dem som tar imot meldingen med nøktern optimisme er leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil. Han er samtidig ikke videre imponert over kvotemeldingen.
– Man har satt en kurs som er bedre enn det man fikk etter forrige kvotemelding. Samtidig så tenker jeg at hastigheten av bevegelsen er litt senere enn det vi skulle ønske. Men mye av det som foreligger av forslag i den kvotemeldingen her er mer en reversering av feilsteg i forrige kvotemeldinger enn det er ny politikk som ble foreslått før det, påpeker Kiil.
Per Martin Olsen er banksjef for havnæringer i SpareBank 1 Nord-Norge. Han har tett kontakt med næringen, og mener Nord-Norge kommer godt ut.
– Hvis man skal kåre en vinner her, så er det de aller minste flåtegruppene som kommer best ut. Og vi i Nord-Norge har en veldig stor flåte med de minste båtene, påpeker Olsen.
Han håper meldingen kan gi forutsigbare rammebetingelser for fiskerinæringen i flere tiår fremover.
– Det har jo vært stor spenning i forkant. Enkelte medier har vel skrevet at det ble varslet storm, men resultatet ble kanskje heller en slags laber bris. Det er ikke de store endringene, for å si det sånn, i forhold til den grunnleggende fiskeripolitikken, understreker banksjefen.
Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:
Stein Vidar Loftås: 'Folk, fisk og fellesskap', bedre kjent kanskje som kvotemeldingen, er lagt frem. Den skal vi snakke om i denne episoden av Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Kvotemeldingen ble altså lagt frem 12. januar i Tromsø av Cecilie Myrseth. Vi skal snakke med henne, og senere i denne episoden skal vi også snakke med Tom Vegar Kiil, som er leder i Norges Kystfiskarlag. Deretter skal vi snakke med Per Martin Olsen, som er banksjef med ansvar for havnæringer i SpareBank 1 Nord-Norge. Men først til hun som la frem meldingen, nemlig Cecilie Myrseth, fiskeri- og havminister – fra Nord-Norge. Nå er hun her sammen med oss i Nord-Norge i verden.
Hjertelig velkommen til oss, Cecilie!
Cecilie Myrseth: Tusen takk!
Stein Vidar Loftås: Hvorfor trenger vi en kvotemelding?
Cecilie Myrseth: Vi trenger en kvotemelding fordi vi må få avklart hvem det er som skal fiske av fellesskapets ressurser. Hvor mye skal de få fiske? Og hvordan vi skal sikre en rettferdig fordeling av de fantastiske ressursene vi har rett ut foran stuedøra.
Stein Vidar Loftås: Vi har jo hatt et system for dette før. Det er jo ikke første gang vi får en kvotemelding. Hva er det som ikke har fungert med det systemet som har vært, og hva har konsekvensene vært?
Cecilie Myrseth: Det er jo et system som har utviklet seg over tid med mange politiske vedtak. Når vi bestemte oss for å lukke fiskeriene. Før hadde vi jo mange flere fiskere. Dette gjorde vi også for å sikre at det var mer lønnsomt å være fisker, at man hadde en lønn å leve av. Så man har tatt mange grep opp gjennom tidene. Men så har man sett at den utviklingen kanskje har gått for langt, noe som har gjort at de største har fått mer på bekostning av de som er mindre. Og så har det vært flere som har behandlet ulike deler av kvotesystemet. Ikke minst i 2020 hadde man en melding som jeg vil si havarerte. Og etter det var det mange ubesvarte spørsmål og en usikkerhet som har skapt stor usikkerhet for fiskere uavhengig av hvilken båt de fisker på. Dette har vi nå ryddet opp i med forslaget som ligger der. Nå skal det gjennom Stortinget til behandling. Det har vært viktig også for oss å skape forutsigbarhet og trygghet for alle fiskere som er til havs.
Stein Vidar Loftås: Og så skal det politisk behandles, som du sier, det skal hentes inn – det er ute på høring nå, og det vil sikkert komme mange innspill på det. Og hvis vi skal måle etter mottakelsen, så var det kanskje ikke så mange som var veldig skuffet, men det var heller ikke ellevill jubel. Er det et mål å gjøre alle fornøyde med en slik melding?
Cecilie Myrseth: Nei, jeg tror at det å gjøre alle fornøyde når det kommer til fiskeripolitikken, det er en umulig oppgave, og det har heller aldri vært et mål. Det som har vært et mål er å sikre en mer rettferdig fordeling og skape forutsigbarhet og trygghet. Det mener vi at vi gjør, og reaksjonene er veldig som forventet. De aller største, som vi nå omfordeler fra, er jo selvfølgelig ikke fornøyde med det. Så de gir uttrykk for at de synes det er dårlig politikk, og bruker kraftige ord på det. Og så er det de som skulle ønske at vi gikk enda lengre i omfordelingsspørsmålet, som selvfølgelig gir uttrykk for det. Da tenker jeg at kanskje det er sånn at sannheten ligger et sted imellom det som har kommet, men jeg vil nå si at til fiskeripolitikk å være, så får denne meldingen en god mottakelse.
Stein Vidar Loftås: Ja, bedre at alle er litt fornøyde enn at noen er kjempefornøyde, og noen er kjempemisfornøyde, kanskje.
Cecilie Myrseth: Ja, og så er det jo sånn at når du har en begrenset ressurs, som fiskeriressursene er, så er det sånn at om noen skal få mer, så må noen nødvendigvis også få mindre. Derfor er det også så viktig. Det er kjempeviktig for den enkelte fisker, for mange lokalsamfunn, mange kommuner. Dette har stor betydning, ikke minst her i Nord-Norge. Så jeg skjønner at det engasjerer, og det gleder meg at det engasjerer så mye som det gjør.
Stein Vidar Loftås: Det hadde vært verre hvis det var motsatt. Du snakker om kvotene, du har allerede rørt ved det. Vi skal fordele det vi har å fordele. Og så er det noen som sier at vi kanskje over tid har fordelt litt for mye, og at det går ut over bestandene. Sånn rent bærekraftsmessig sett, hvor god er denne meldingen?
Cecilie Myrseth: Denne meldingen handler om hvordan vi skal fordele de ressursene vi har. Vi setter av, for eksempel for torsk, en totalkvote hvert år som er basert på faglige råd for å sikre at vi skal ha bærekraftige bestander som vi kan leve av i fremtiden. Dette kan være evigvarende ressurser hvis vi forvalter dette riktig. Og det som er, er at kvotemeldingen ikke tar opp i seg dette. Det gjør vi hvert eneste år basert på faglige råd. Og til nå i 2024, målt mot 2023, så går torskkvoten ned med 20 prosent. Og neste år vil vi også ha en nedgang i kvoten. Så håper vi at det kanskje vil stabilisere seg rundt 2025. Og dette har veldig stor betydning for den enkelte fisker. Men hvis vi ikke gjør dette, vil det ha enda større konsekvenser fordi vi da ikke forvalter riktig. Så jeg mener at vi har en bærekraftig, sunn forvaltning av fiskeriressursene. Og dette gjør vi også sammen med mange andre land. Alle de andre kystlandene som vi deler bestandene med, inkludert Russland, som vi har fiskerisamarbeid med fordi vi må vareta alle disse bestandene som vi er heldige å få lov til å forvalte og høste av.
Stein Vidar Loftås: Litt til de konkrete endringene. Og da starter jeg med det som kalles for lukket gruppe under 11 meter. Og da er det båtstørrelsen, ikke fiskestørrelsen vi snakker om... Bare så det er sagt…
[latter]
Stein Vidar Loftås: Lukket gruppe under 11 meter får en større del av kvoten. Og kvotene, de går ned, som du allerede har vært inne på med totalkvotene. Og da sier styreleder i Fiskebåt, som er en av disse interesseorganisasjonene, Christian Halstensen, at fiskerfamiliene blir taperne fordi de kommer til å miste i snitt kanskje 50.000 kroner i årsinntekt hvis vi måler opp mot 2023. Fordi trålerne får en mindre del av kvoten enn før. Er det greit?
Cecilie Myrseth: Det som jo er sannheten, er at det er de største båtene som over tid har fått mer og mer av fiskeressursene uten at det har vært en politisk ønsket utvikling. Det viste også Riksrevisjonen til da de kom med kraftig kritikk i 2020. Det svarer vi nå ut. Jeg er ganske sikker på at det kommer til å gå bra også for trålerne med dette grepet, som på ingen måte er noen revolusjon, men det er en endring i riktig retning. Så jeg tror at de kommer til å stå han av – også de som jobber om bord på trålerne. Og så må vi sørge for at man har lønnsomhet i alle deler av flåten, enten det er små, mellomstore eller store båter. Vi trenger dem alle sammen. Men da må vi også gjøre dette litt mer rettferdig, og det bidrar vi til. Så jeg tror at dette er helt riktig å gjøre. Og man skal jo leve av dette alle sammen, ikke bare de som er om bord på trålerne.
Stein Vidar Loftås: Og så igjen innføres trålstigen, slik at når kvotene går ned, for eksempel, vil de med de minste båtene få en relativt større andel av kvoten enn det de gjør i dag. Hvorfor gjør dere det?
Cecilie Myrseth: Ja, det er riktig. Erna Solberg avviklet det som kalles trålstigen og sildestigen. Det er begreper … Men det handler om en dynamisk nøkkel for fordeling, som du helt riktig sier. Når man har høye kvoter, kan trålerne få litt mer, og ellers er det kystflåten som får mer. Og det handler om hvem som er mest sårbar for disse svingningene. Jo, det er de minste båtene og kystflåten. Så vi sikrer dem mest når det er dårlige tider. Det er også rettferdig. Og dette er noe næringen også ønsker seg. En bred del av næringen ønsker dette. De har aldri ønsket å avvikle den ordningen. Så vi har lyttet til dem, pluss at det også bidrar til en mer rettferdig fordeling.
Stein Vidar Loftås: Jeg hørte du sa i fremlegget ditt i Tromsø at forslaget dere legger frem nå, skaper flere arbeidsplasser, mer aktivitet og støtter opp om spredt bosetning. Og så hører vi at Kystopprørets leder, jeg vet ikke om du har snakket med henne, men en som heter Lisa Robertsen, sier at dere ikke tør å gå inn på leveringsforpliktelsen og se på de store linjene som vil være det som kan sikre bosetning og arbeidsplasser langs kysten. Tenker kanskje litt på industrien som er lite omtalt i meldingen. Er du enig i de betraktningene?
Cecilie Myrseth: Jeg har truffet Lisa, ja, ikke nå, men tidligere. Og det var ingen overraskelse for meg at de som er opptatte av leveringsforpliktelsen ikke ville være fornøyde, siden vi ikke har valgt å ta det med i denne meldingen. Men jeg må si at mange ministere før meg som har lagt frem ny fiskeripolitikk, har tenkt at man skal ta med utrolig mange elementer i én melding. Men denne næringen er faktisk så stor og viktig at alt ikke får plass i én melding. På samme måte som du ikke kritiserer en politikk for ungdomsskolen fordi den ikke sier noe om frafall i videregående skole. Det er litt det samme her. Vi har mange andre ting vi også skal gjøre når det gjelder pliktene. Vi skal jobbe videre med det. Det kommer politikk på det. Når det gjelder industrien, så er dette ikke en industrimelding, men en kvotemelding. Men vi skal også komme med tiltak for industrien. Og jeg håper at de tiltakene som ligger her bidrar til å sikre arbeidsplasser og bosetning i distriktene, særlig i Nord-Norge. Så dette er en melding med et klart Nord-Norge-stempel, som også har vært bevisst.
Stein Vidar Loftås: Riktig. En annen ting som omtales i meldingen er eierskapsbegrensninger. Det innføres nå, og det betyr vel at ingen skal kunne eie mer enn én prosent av en kvote, eller?
Cecilie Myrseth: Ja, eller internt. Vi har jo ulike grupper. I kyst har vi jo fire forskjellige lengdegrupper. Og internt i hver av disse gruppene kan man ikke eie mer enn én prosent. Dette handler om å sikre et spredt eierskap som skal gjøre det mer rettferdig og sikre at flere kan delta i fiskeriene. Dette er også en av de seks anbefalingene som Riksrevisjonen kom med i 2020 om hva man skulle gjøre for å bøte på at flere ressurser havner på færre hender, nemlig å innføre eierskapsbegrensninger. Og da foreslår vi det på én prosent. Og det må nesten være på den størrelsen for at det i det hele tatt skal ha noen betydning for den enkelte gruppe.
Stein Vidar Loftås: Det betyr at noen må selge deler av kvoten sin, rett og slett?
Cecilie Myrseth: Ja, om noen har over det, så må man selge seg ned. Og til det skal vi selvfølgelig ordne en overgangsordning. Men det handler om å rydde opp i de strukturer som er.
Stein Vidar Loftås: Og så et litt langt og vanskelig spørsmål, men man snakker også om, altså blant de fartøyene som er i lokalgruppe og under 11 meter, så hadde man i dag ikke åpnet for kjøp og salg av kvoter. Men fiskerne har kunnet fiske kvotene til to sjarker på bare én sjark. Og her skjer en endring. Forklar hva det er og hvorfor?
Cecilie Myrseth: Ja, det som skjedde da vi behandlet denne ordningen i 2020, var at vi avviklet det som kaltes samfiskeordninger, som betød at du kunne ha to kvoter på én båt og samfiske med deg selv. Og så kunne du skrote den ene båten. Og det var det ikke ønskelig at man skulle ha. Så den er jo vedtatt avviklet fra 2026. Så da har vi sagt også i vår regjeringsplattform at vi ønsker uansett å få til en ordning som gjør at det er mulig å ha et mannskap på to personer om bord på en sjark, som også er viktig med tanke på sikkerheten om bord. Vi vet jo, det vet vi utenfor kysten i hele Nord-Norge, at det er jo en del ulykker som har fatale utfall. Så da innfører man en ordning som også næringen selv har pekt på kan være en løsning, det at man får sånne ID-kvoteordninger. Det betyr at hver båt har på en måte en ID-kvote. Så kan man ha to ID-kvoter på én båt. Men det som er her, er at de kan også lett skilles fra hverandre. Så de er identifiserbare. Og det tror vi er riktig å gjøre.
Stein Vidar Loftås: Både for fleksibilitet og sikkerhet i et kvoteregime.
Cecilie Myrseth: Mmm.
Stein Vidar Loftås: Det høres fornuftig ut. Jeg må bare spørre deg, vi var inne på det allerede med bærekraft og bærekraftig forvaltning av ressursene våre, men bærekraft er jo mer enn det. Og hvis vi ser på forpliktelsene Norge har gjort i forhold til Parisavtalen. Vi skal ned klimagassutslippene massivt innen 2030 og også innen 2050. Da skal vi være nesten null. På hvilke måter er dette hensyntatt i den kvotemeldingen som legges frem nå?
Cecilie Myrseth: To ting om bærekraft: Det ene er at hvis vi spiser mer fisk, særlig den fisken som vi fanger på den måten som kvotesystemet omhandler, vil det ha betydning for klimaet. Norsk sjømat er nesten det mest klimavennlige du kan spise. Det er den ene siden. Men det vi gjør i meldingen, er at vi nå skal jobbe videre med ulike ordninger for å sikre at båtene kan bli grønnere. Utfordringen nå er at vi ikke har på plass løsninger som gjør at du kan bruke andre kilder enn for eksempel diesel. Du kan ikke bare utstyre en båt som skal ut et par dager med et batteri. Det går ikke an.
Stein Vidar Loftås: Rekkeviddeangst.
Cecilie Myrseth: Ja, det ville jeg fått rekkeviddeangst for. Så vi må gjøre båtene i stand til å ta imot ny teknologi, og det må harmonisere med for eksempel hvilke krav vi setter til hvordan båtene skal bygges. Men det må være mulig for dem å gjøre flåtene grønnere. Det skal vi få til, og det er et arbeid vi skal jobbe videre med. For det er jo der de største utslippene er når det kommer til fiskerisektoren.
Stein Vidar Loftås: Tusen takk, Cecilie Myrseth, for at du tok tid til å være med oss og fortelle om denne meldingen, som jeg ser at du er ganske fornøyd med. Det er bra. Må du ha en riktig god helg! Takk for at du kom!
Cecilie Myrseth: Takk det samme!
Stein Vidar Loftås: Cecilie Myrseth er naturligvis fornøyd med den meldingen som hun har lagt frem. Det skulle jo bare mangle. Og så var vi jo inne på det i intervjuet, at ikke alle er like fornøyde. Det skulle kanskje bare mangle det også. Tom Vegar Kiil, han er leder i Norges Kystfiskarlag. Han representerer altså de minste båtene, kan man si. Og nå skal vi høre hva han har å si om kvotemeldingen.
Hjertelig velkommen til oss, Tom Vegar!
Tom Vegar Kiil: Takk, takk!
Stein Vidar Loftås: Sånn helt overordnet. Hva er din generelle vurdering av den kvotemeldingen som nå er lagt frem?
Tom Vegar Kiil: Det er... Man har satt en kurs som er bedre enn det man fikk etter forrige kvotemelding. Samtidig så tenker jeg at hastigheten av bevegelsen er litt senere enn det vi skulle ønske. Men mye av det som foreligger av forslag i den kvotemeldingen her er mer en reversering av feilsteg i forrige kvotemeldinger enn det er ny politikk som ble foreslått før det.
Stein Vidar Loftås: Så egentlig bra, men det kunne vært enda bedre, hører jeg mellom linjene dine. Hvis vi ser på hvordan denne kvotemeldingen vil påvirke forholdet mellom alle de ulike aktørene i fiskerinæringen... Det som nå foreligger er en rettelse av tidligere feil, men da likevel en endring. Hvordan kommer det til å påvirke forholdet mellom de forskjellige aktørene?
Tom Vegar Kiil: Åh, nei, altså: Vi driver jo på havet uansett. Så vi har vært opptatt av industrien. At industrien skal få mer ferskt råstoff på land. Der tenker jeg at man ikke i det hele tatt har truffet. For den minste flåten, som jeg representerer og er en del av, så er vi avhengige av en desentralisert mottaksstruktur for i det hele tatt å kunne høste av de lokale områdene. Så, ja, det har jo vært mye roping og skriking, men jeg tror det er som jeg sier, at man hyler og skriker for en bøtte sild i havfiskeflåten. Det er det det dreier seg om. Det er fryktelig lite forandring. Man har karret til seg masse tidligere, og så må man gi fra seg litt av det. Og jeg blir mest bare flau på deres vegne.
Stein Vidar Loftås: Men det er allikevel en bevegelse. Vi kan komme inn på det mer konkrete som ligger i meldingene, eller i hvert fall i forslaget. Men hvis du ser på de du representerer, som du sier, som er de minste fartøyene i denne næringen: Økonomisk sett, med de endringene som nå er foreslått, blir det en annen hverdag for dere?
Tom Vegar Kiil: Ja, for en del av oss blir det jo det. Det er foreslått ID-kvoter, som noen sier at det er strukturering, men i forhold til det vi har sett i den større flåten, så forsvinner ikke disse deltakerovergangene. Ting kan splittes opp, og vi vil kunne fortsette den samme aktiviteten senere som vi hadde tidligere, slik at man slipper å ha båter liggende i kaia og bruke kostnader på det. Hvis man ser på åpen gruppe, altså de som ikke har fartøykvote, så er det ingenting i den kvotemeldingen her som bedrer deres hverdag. Det er jo den mest tallrike flåten, og de sitter igjen med ingenting. Det er greit at man forteller at dette skal tas fra toppen, ikke sant, og trål skal være med å betale for dette her, men det gir dem ingenting mer. Det er jo noe som vi har messet om. Jeg satt jo i referansegruppa også før dette, og messet om at man må få på plass en ordning som også styrker den minste og mest sårbare flåten, slik som åpen gruppe. Den virkelig skjøre flåten med små båter og veldig tallrik, de har altså likevel fått ingenting. Ingen ting.
Stein Vidar Loftås: Og det er i denne gruppen man snakker om rekruttering til fiskeryrket ofte.
Tom Vegar Kiil: Ja.
Stein Vidar Loftås: Og så hører jeg når Cecilie Myrseth snakker om kvotemeldingen at det er gjort med lempinger for at det skal være enklere for denne gruppen. Men det du sier er at i realiteten er det ingen endring.
Tom Vegar Kiil: Ehhmm. Nei, jeg klarer ikke helt å se hva... Hvis du snakker om åpen gruppe, så klarer jeg ikke helt å se hva man har gjort. Jeg har prøvd å lese på det her dokumentet. Jeg klarer ikke å finne løsninger der. For oss som er i lukket gruppe, som har fartøykvote og har kjøpt kvote, så er det en bedring. Det at man går for ID-kvote kontra strukturkvote vil kunne gjøre at det på sikt blir enklere å komme seg inn i den gruppa i forhold til hvis man hadde struktur. Og alle disse kvotene ble mye større og mer kostbare å kjøpe. Men som sagt, det første trinnet, der er det vanskelig. Og vi har en torskebestand i fritt fall. Sånn som jeg sa i høst allerede før direktoratets forslag til kvote kom, med bakgrunn av det som jeg plukket opp i Fiskerikommisjonen, at det kommer til å bli fryktelig vanskelig for åpen gruppe. Jeg estimerte kvotenivået i plassen mellom 5 og 7,5 tonn på åpen gruppe torsk. Jeg bommet ikke veldig mye. Jeg sa også at for 2025 så er det 3 tonn. Det er klart at det er ikke mange som overlever bare på det. Folk er jo veldig glad i å si at det er andre ting enn torsk i havet. Ja, det er andre ting enn torsk i havet, men det er fremdeles lite kvote. Hvis du fordeler hysekvotene til åpen gruppe på alle fartøyene, så er det 1,6 tonn i dag. Hvis du fordeler seien på alle fartøyene i åpen gruppe, så er det 6 tonn. Når det er øyeblikket at alle skal begynne å fiske på alle disse andre artene, og ingen trenger på en måte lenger å lene seg på torsken, så blir det fryktelig dårlig butikk i alt. Så…
Stein Vidar Loftås: Her er vi inne på det som kanskje var i hvert fall en del av grunnlaget for kvotemeldingen, nemlig å ha en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene som sådan. Og så sier du at vi har kvoter, eller vi har bestander i fritt fall, og jeg ser du har uttalt deg om dette i media også. Hvordan er bærekraft og bærekraftig forvaltning ivaretatt i denne meldingen?
Tom Vegar Kiil: Det er egentlig et godt spørsmål. Vi skal fremdeles beholde lovverket som sier at vi skal ha en bærekraftig forvaltning. Men jeg klarer ikke helt å si at man gjør de store tiltakene. Vi har jo i andre settinger nå fra myndighetene fått at man gjør tiltak, for eksempel for kysttorsken, man begrenser hvor mye bruk man kan fiske innenfor fjordlinjen, man har satt større minstemål på torsken innenfor fire mil. Men det hjelper jo ikke når vi fisker altfor mye småfisk. Og det vi har fra Kystfiskarlaget, så har vi maset på dette lenge. Vi må øke minstemålet på fisken, så at mer fisk kommer seg inn og faktisk kan gyte én gang. Og jeg ser ikke at kvotemeldingen gjør noe med disse tingene.
Stein Vidar Loftås: Det vi i hvert fall kan si, Tom Vegar, er at man har gjort noen konkrete endringer, men kanskje er det utydelig hva som kommer ut av det. Vi skal snakke om et par av disse endringene. En av dem handler om dette med å fordele kvotene mellom store og små fartøy. Når du redistribuerer, så vil noen få økte kvoter, mens andre får mindre kvoter. Her har man innført denne såkalte trålstigen igjen. Er det fornuftig?
Tom Vegar Kiil: Ja, absolutt! Trålstigen var en sånn ventil, sånn at når kvotene var små, skulle den minste kystflåten få en større andel av kvotene. I forrige kvotemelding ble den fjernet. Fordi man var på et høyt kvotenivå, så ble havfiskeflåten og trålflåten stående på et veldig høyt nivå. Hvis man hadde hatt trålstigen i dag, så hadde det utgjort ganske store mengder fisk som ville blitt tatt fra trålflåten og gitt til kystflåten. Det har jo vært sånn i mange år. Hvis man roper og skriker over en opprydding og en tilbakeføring til de tingene som fiskerne har vært enige om tidligere, så blir det bare flaut. Hadde det vært noen revolusjonære ting som kom… Men det er jo bare en opprydding tilbake til der det var. Vi ser denne to-prosenten som man snakker om som skal overføres internt i liten kyst. Dette er kun for å rydde opp i et feilgrep som ble gjort i 2019 av myndighetene som følge av forrige kvotemelding før den var vedtatt. Så gjorde man en opprydding som man kalte det for. Man flyttet kvotene fra det minste flåten oppover for at det skulle være i tråd med forslaget som var i den kvotemeldingen, men nå er det tilbake. Da er det ikke noe å bræke om.
Stein Vidar Loftås: Ikke noe å bæke om, men kanskje heller ikke noe nytt. Men noe som er nytt, sånn som jeg tolker det, er dette som handler om samfiskeordningen. Der man i dag kan samle to kvoter, altså kvoter fra to sjarker på én sjark, skal man nå fjerne det igjen. Hvilke konsekvenser vil det få for den delen av næringen som du representerer?
Tom Vegar Kiil: Det var jo forrige kvotemelding som faktisk sa at man skulle ta bort den ordningen… Hvis jeg har to kvoter, så skal jeg kunne fiske de to kvotene på én båt. Det man har gjort i den nye kvotemeldingen er at man har kommet med en annen type ordning, slik at man i stedet for å måtte ha én båt liggende inaktiv i kaia, kan man selge den eller ta den ut og fiske. Da vil man også fiske begge kvotene. Det er jo noe som vi har bedt om fra Kystfiskarlaget også. Vi har ønsket at man skal stille krav for å kunne bruke denne ordningen. Det er en av fordelene med denne typen ordninger, som ID-kvoteordningen, at myndighetene kan stille krav på at du faktisk skal gjøre noe annet enn å bare fiske torsk. At det ikke er en sånn ordning som samfiskeordningen kunne være, som var en sovepute. Det var altfor mange som deltok i torskfiske og ikke gjorde så mye mer over året. Jeg har sagt til fiskerne – og jeg sier offentlig – at vi har en fordømt plikt til å bidra med mer enn torsk til industrien. Vi er veldig gode til å klage når seinotflåten fisker småsei, men samtidig så vet vi at det er det industrien ofte har å flyte på når vi ligger i kai. Og vi må bli flinkere til å fiske andre ting enn bare torsk. Og derfor mener vi at med en sånn ordning som ID-kvoteordningen, så må det stilles krav om at du skal gjøre mer enn bare å fiske torsk. Det skal ikke være en sovepute.
Stein Vidar Loftås: Man innfører også eierskapsbegrensninger i kystflåten som betyr i realiteten at kanskje de større fartøyene med store kvoter må selge en del av kvotene sine. Vil det påvirke dynamikken og i så fall på hvilken måte?
Tom Vegar Kiil: For den minste flåten er det her ikke et veldig stort tema. Der er det 1.300 båter. Skal du ha én prosent av det her, så er det 13 fartøy. Jeg tror ikke det er noen som er der enda. Men hvis du går litt i materien på det her. Det mener jeg at de har gjort i denne kvotemeldingen her, og ser på ikke bare hvem som står som eier i første ledd, kan du si, men også hvem som står som ledd bakover og i andre selskaper, ikke sant, og begynner å samle opp, så vil det faktisk være en del som må selge seg ut fordi de eier for mye av den norske fiskeflåten. Det tenker jeg er fint. Det tenker jeg er bra at vi får spredt her på flere. Og det vil også da være vanskeligere for industrien å kunne kjøpe seg inn i flåten. Det er faktisk, noen tenker kanskje at det ikke er fint at industrien får kjøpe kvote og få være medeiere i båter, ikke sant? Ja, hvis du ser isolert på det så kanskje. Men samtidig så er det spørsmål: Hvem sitter på mest kapital? Er det industrien som for eksempel har oppdrett i ryggen, eller er det den lille fiskeren som skal etablere seg og kjøpe seg båt og kvote? Og hvem blir utkonkurrert i den konkurransen? Så det å få en begrensning som gjør at ikke alt til slutt havner 'på børs' – for å ta i litt – det vil gjøre at vi opprettholder det desentraliserte fisket. Det er jo det vi ønsker.
Stein Vidar Loftås: Hvordan ser du på fremtiden for norsk kystfiske og for norske kystfiskere?
Tom Vegar Kiil: Nei, jeg ser jo i utgangspunktet positivt på det. Vi ser en fremtid hvor vi må redusere karbonutslippene, hvor vi må ha en mer grønn forvaltning av ressurser og en mer grønn verden. Og da er det liksom vi som er nøkkelen. Det er vi som har de desidert laveste karbonutslippene per kilo fisk som kommer på land. Så det burde vært tatt med i den kvotemeldingen. At man på en måte fordeler ressursene på en sånn måte at man får ned karbonutslippene. Det hjelper ikke å fortsette med... Altså: Jeg har sagt, og jeg sier, man kan mene hva man vil om trål, men jeg tror ikke at trål er en redskap som har fremtiden med seg. Det er gammeldags. Det bruker enorme mengder fuel for å fange fisken. Jeg tror ikke at når vi kommer 15-20, 30 år frem i tid, at vi driver med fiske med trål lenger. Jeg tror det kommer til å stoppe seg selv. Så for kystflåten og konvensjonelt fiske, så har jeg troen på at det er veien å gå.
Stein Vidar Loftås: Da lar vi det være de siste bevingende ordene fra Tom Vegar Kiil, som altså er fulltidsfisker, bare så det er sagt, og også leder i Norges Kystfiskarlag. Tusen takk for at du kunne være med oss, Tom Vegar!
Tom Vegar Kiil: Takk for at jeg fikk komme!
Stein Vidar Loftås: Da vet vi hva som er tenkt fra politisk nivå, og vi vet også hva noen av de som representerer næringen mener om kvotemeldingen. Så kommer vi til den finansielle siden av det. Per Martin Olsen er banksjef med ansvaret for havnæringer i SpareBank 1 Nord-Norge. Han har kunder som har gjort sine refleksjoner på bakgrunn av det som nå er lagt frem. Det skal vi få høre litt om nå.
Hjertelig velkommen til oss, Per Martin!
Per Martin Olsen: Takk skal du ha, Stein Vidar. Alltid hyggelig å være med i podkasten din.
Stein Vidar Loftås: Så bra. Du har selvfølgelig også nilest denne meldingen som ble lagt frem i begynnelsen av januar. Hva tenker du om den meldingen som foreligger?
Per Martin Olsen: Nei, for det første så tenker jeg at det som er mest positivt med selve meldingen, det er jo at den endelig nå er kommet etter nesten åtte års behandling. Gitt at den blir vedtatt av Stortinget, så gir det forutsigbare rammebetingelser for fiskerinæringen i flere tiår fremover. Det er utrolig bra at den endelig har kommet etter mye venting. Det har jo vært stor spenning i forkant. Enkelte medier har vel skrevet at det ble varslet storm, men resultatet ble vel kanskje heller en slags laber bris. Det er ikke de store endringene, for å si det sånn, i forhold til den grunnleggende fiskeripolitikken. Slik jeg vurderer det i hvert fall.
Stein Vidar Loftås: Men kanskje er det sånn at det som du peker på, nemlig forutsigbarhet, kanskje er nesten det aller viktigste at man vet hva man skal forholde seg til i en lengre periode.
Per Martin Olsen: Ja, det er alltid sånn, for det har vært mye usikkerhet de siste årene i forhold til fiskeripolitikken og kvotene, ikke minst i de såkalte strukturkvotene, hvordan det skulle håndteres. Så det å få en avklaring på det er kjempeviktig. Nå er det jo kun regjeringens forslag. Det skal behandles i Stortinget, så vi vet jo egentlig ikke hva det ender opp med å bli. Men vi vet i hvert fall hva regjeringens syn på saken er. Da er vi noe godt på vei, tenker jeg.
Stein Vidar Loftås: Basert på det, du har selvfølgelig på vegne av banken du jobber i, kunder i næringen her, og jeg antar at du også snakker med andre med spesielle interesser i fiskeri og næring. Hva er tilbakemeldingene dere får fra dem?
Per Martin Olsen: Overordnet, når jeg skal oppsummere det, så ser jeg at de fleste er både litt misfornøyde og litt fornøyde. Da tenker jeg at da treffer meldingen ganske godt, for det er ingen som sier at de er veldig fornøyde eller veldig misfornøyde. Men det er ikke så mye nytt i den meldingen her. Det er stort sett en videreføring av eksisterende fiskeripolitikk. Hjemfall av de strukturkvotene ble som forventet. Det var jo det som Fiskerlaget foreslo, og det har de tatt inn. Det er ingen endring på fartøygruppeinndelingen som har vært diskutert. Så ingen grunnrenteskatt eller ressursskatt. Så det er mye 'as is'. Men det blir jo litt vinnere og tapere i dette. Med de som er kanskje mest fornøyde er den minste flåten. Kystfiskarlaget og Fiskarlaget har sagt at de er rimelig fornøyde med det som er kommet. De som representerer havfiskeflåten har sagt at de er misfornøyde. Og så er det industrien, gjennom Sjømatbedriftene, som er veldig misfornøyde. Industrien har jo knapt nevnt i meldingene, og de mener at kvotepolitikk og industripolitikk henger sammen, så de er veldig skuffet over at det ikke er det som kommer. Det er ikke de enorme overskriftene fra fiskere eller institusjoner som er registrert.
Stein Vidar Loftås: Det kan være et godt tegn, selvfølgelig, hvis ingen jubler. Så er det heller ingen som blir dunderende misfornøyde, og så får man heller tåle at man er hverken det ene eller det andre. Men du sier at mye er 'as is', og så vet vi jo at innenfor den bransjen er det de siste årene gjort enormt store investeringer. Det har man jo gjort basert på de eksisterende kvotereguleringene. Nå er det noen endringer. Disse investeringene, blir det noen konsekvenser for de som har gjort tunge investeringer i den ene eller andre retningen? Eller er det så 'as is' at det faktisk ikke kommer til å merkes heller på den finansielle siden?
Per Martin Olsen: Det er vel ingen som generelt har gjort store investeringer i kvoter eller båter som bør være overrasket over det som er kommet. Det er ingen store endringer. De investeringene som er gjort, og det som vi også ser fra bankens side, er at vi har hatt noen møter internt i banken og gjort vurderinger og vi... Så kvotemeldingen selv er ikke noe bekymring. Det vi er mest bekymret for, det er jo kanskje at det som skjer på kvotenedgangssiden i forhold til investeringene, det er en helt annen sak.
Stein Vidar Loftås: Kan du utdype hva du mener med det?
Per Martin Olsen: Jo, altså kvotemeldingen handler jo om hvordan man skal organisere fiskekvoter. Det handler jo ikke om hvordan man skal sette ulike kvoter. Spesielt på torsk nå og en del andre arter, så er det betydelig nedgang. Det var jo 20 prosent ned i 2023, og det blir 20 prosent i 2024. Man tar også 20 prosent i 2025. Så det er jo en betydelig nedgang i kvotegrunnlaget, og det påvirker veldig mye. Det er jo en halvering av kvoten, hvis du ser litt over tid. I tillegg så har vi høyere kostnader og høyere renter og alt det her. Så det blir noen spennende år. Da snakker vi hvitfisk i hovedsak.
Stein Vidar Loftås: Så da mangler vi bare at kronen styrker seg, så blir katastrofen fullstendig. Vi får håpe at vi ikke får alt på en gang, men det er jo et poeng i seg selv. Altså: Kvotenedgang, det er bra at vi har en rettferdig fordeling og gode strukturer, men det må være noe å fordele.
Per Martin Olsen: Ja. Her er jo en viss fordeling. Selvfølgelig, man har jo gjort en fordeling fra de litt større fartøyene til de minste. Det er begrenset volum, men nok en fordeling er det selvfølgelig.
Stein Vidar Loftås: Så gjenstår det bare å få din vurdering av hvorvidt denne kvotemeldingen er bra for Nord-Norge? Nå er jo dette en kvotemeldinge for hele Norge, men er det en bra melding for Nord-Norge, som du vurderer det?
Per Martin Olsen: Ja, nå er ikke dette noen distriktspolitisk melding, og Nord-Norge er jo ikke særskilt nevnt her. Vi har en veldig stor flåte med de minste båtene i Nord-Norge, og hvis man skal, som jeg sa, kåre en vinner her, så er det de aller minste flåtegruppene som kommer best ut. De får ikke økte kvoter, men de får økt kvotegrunnlag i det forslaget. Også har du noen spesialordninger, som blant annet videreføring av den såkalte samekvoten, og den gjelder i hovedsak deler av Troms og Finnmark. Også har vi en ferskfiskordning, og det er jo også veldig bra for Nord-Norge. Men i summa summarum, så er det jo det at stabilitet og ikke så stor omfordeling, som har gitt mye støy, så det er noe bra for hele Norge. Nord-Norge er jo en stor … ikke fiskerifylke, men landsdel.
Stein Vidar Loftås: Nei, men bra, da oppsummerer vi, Per Martin, med å si at her har vi ikke fått noe som skaper et jordskjelv, men det kan være bra for stabiliteten. Og om vi skal kåre en vinner, det skal vi selvfølgelig ikke slå oss på brystet av, men om noen, så kommer i hvert fall ikke Nord-Norge dårligere ut enn resten av landet på dette området. Tusen takk for at du kunne være med oss, Per Martin Olsen, banksjef i SpareBank 1 Nord-Norge.
Per Martin Olsen: Takk for at jeg fikk være med!
Stein Vidar Loftås: 'Folk, fisk og fellesskap' er altså navnet på meldingen, og det forteller jo litt om hva man har tenkt med denne kvotemeldingen. Altså man skal fordele ressurser som vil variere i mengde, og man har gjort det med en viss dynamikk, slik at hvis mengden går ned, så skal det falle litt mer på de som har de minste fartøyene. Og så det som har med industrien å gjøre, hørte vi Cecilie si, er ikke noe særlig omtalt. Noen mener det er feil. Cecilie sier at vi ikke kan ha alt i én melding. Men det er klart at skal man bruke dette til å opprettholde bosettingene på kysten, så må man også ha en industri og et fiskemottaksapparat som harmonerer med de som har kvotene, for å si det litt sånn rett frem. Og så er det heller ikke sagt så mye om bærekraft. Det hører vi Cecilie si at det skal vi også komme tilbake til. Men husk da at det å spise villfanget fisk i seg selv er veldig, veldig bærekraftig. Det er viktig å ha det med seg.
Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.
Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:
Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.