EUs taksonomi og fiskerinæringen

En av de viktigste næringene for sysselsetting og verdiskapning i Nord-Norge kan stå foran store endringer som følge av nye kriterier fra EU for bærekraftig økonomisk aktivitet.

Fiskerinæringen har tilbakelagt flere år med eventyrlig vekst drevet frem av en økende etterspørsel og eksport av villfanget norsk fisk, høyt kvotegrunnlag, og en gunstig kronekurs. Samtidig står fiskerinæringen i likhet med andre næringer, overfor en stor grønn omstilling som i praksis skal tilpasse økonomien i Europa til FNs bærekraftsmål og FNs 2030 Agenda.

Når fiskeri innlemmes i EUs taksonomi, vil næringen bli møtt med miljøkriterier på sine investeringer som vil kunne påvirke lånebetingelser, finansieringsmuligheter og markedsposisjon for hele verdikjeden.

Hva er EUs taksonomi?

EUs taksonomi ble første gang lansert av EU-kommisjonen i 2020 og er en viktig del av EUs plan for grønn omstilling, kjent som EUs grønne giv (European Green Deal). Planen er en vekststrategi som skal gjøre EU-regionen til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050, i tråd med klimakuttavtalene i Parisavtalen fra 2015. Formålet med taksonomien er å fremme en økonomisk aktivitet som er bygget på prinsipper for bærekraft.

PODKAST: Nye EU-krav til fiskerinæringen

EUs taksonomi tar utgangspunkt i seks overordnede miljømål. Til hvert miljømål fastsettes det kriterier for miljø og bærekraft som virksomheter kan bli målt på når de søker tilgang på finansieringskapital.

Miljømålene er som følger:

1. Begrense klimaendringer.  
2. Klimatilpasning.   
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av ferskvanns- og havressurser.  
4. Omstilling til sirkulære løsninger.  
5. Forebygging og bekjempelse av forurensing.   
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.  

Kriterier for de to første miljømålene om klima ble introdusert i 2021 uten at disse inkluderte fiskeri- og havbruksnæringen. Når det nå foreligger kriterieforslag for de fire siste miljømålene i taksonomien (uthevet), vil også fiskerinæringen bli underlagt miljøkriterier, så fremt forslaget blir vedtatt av EU-kommisjonen.

En økonomisk aktivitet må oppfylle minst ett av de seks overordnede miljømålene, og samtidig ikke være til vesentlig skade for noen av de andre målene, for å bli ansett som bærekraftig.

Forslag til miljøkriterier for fiskeri

Det har vært stor spenning knyttet til hvilke kriterier fiskerinæringen må forholde seg til, for å kunne tilfredsstille miljømålene. I mars 2022 ble forslag til kriterier presentert på EUs Platform for Sustainable Finance. Disse kriteriene vil, dersom de blir vedtatt, omfatte alle bedrifter i fiskerinæringen. Dette vil i første omgang gjøres gjeldende ved behov for finansiering, men vil også kunne påvirke markedstilgang og leverandørkjeder i fremtiden.

Ifølge Forventningsbarometeret har det nordnorske næringslivet lite kjennskap til EUs taksonomi – selv om de vil måtte forholde seg til dette regelverket blant annet når de skal hente finansiering.

1. januar 2023 trådte miljøkriteriene for de to første miljømålene til EU i kraft i Norge. Det forventes at kriterieforslaget som ligger til grunn for de fire neste miljømålene blir endelige vedtatt i løpet av året, og man kan forvente at de trer i kraft i EU senest 1. januar 2024.

Fiskerinæringen vil bli målt på om den tilfredsstiller en rekke overordnede retningslinjer for bærekraftig bestandsforvaltning, fangstutøvelse og fangstrapportering. I tillegg vil næringen bli stilt overfor krav om lavutslipps fiskefartøy. Det vil si fartøy som enten er elektriske, drivstoffeffektive, eller benytter fornybar energi. Dette som en del av EUs miljømål om å forbygge og redusere forurensning.

Kriteriene stiller også krav til metoder for overvåkning og vurdering av miljøtilstanden i marine farvann. Bruk av selektive fangstredskaper inngår som en del av kravene til fangstutøvelse. I tillegg stilles det krav om å forhindre skade på marine habitater. Trålsektoren vil bli berørt av disse kravene, da bunntrål er trukket frem som eksempel på fiskeriaktiviteter med et slikt skadepotensiale.

• Totalt 24 fartøy hjemmehørende i Nord-Norge hadde i 2022 tillatelse for å fiske med torsketrål (bunntrål).

21 fartøy hadde i tillegg tillatelse til å fiske med reketrål.

I tillegg vektlegger finanssektoren alle miljømålene når de vurderer finanseringssøknader, uansett næringssektor. Bedrifter i fiskerinæringen må derfor regne med å innrette seg til grønne finansieringskrav allerede nå. Det gir god grunn til å spørre hvor godt rustet fiskerinæringen er i møte med nye miljøkrav og endrede finansieringsmuligheter?

Klassifisering av investeringer

Nils Kristian Sørheim Nilsen er direktør for Nord-Norges Europakontor i Brussel. Han jobber blant annet for å fremme nordnorske interesser overfor EU.

– Taksonomien fungerer som et klassifiseringssystem for økonomiske virksomheter som skal sikre bærekraftig drift, forklarer han.

Sørheim Nilsen mener fiskerinæringen snarest bør ta miljøgrep i tråd med de kommende kriteriene i taksonomien for å unngå at blant annet tilgangen til investeringskapital reduseres.

– Taksonomien gjelder for alle store og børsnoterte selskaper og vil ha betydning for investorer, og kan påvirke tilgang på kontrakter og markeder. Dermed vil den også kunne få virkning nedover i verdikjeden fordi mindre aktører ofte er leverandører til de store selskapene, utdyper han.

I tillegg vil finanssektoren bli målt på bærekraft i hele sin portefølje.

– Dette påvirker investeringsvalgene til blant annet investeringsfond, investeringsbanker, og tradisjonelle banker. Slik vil taksonomien være avgjørende for alle fiskeribedrifter som søker finansiering, uansett størrelse på bedriften, fordi hvert enkelt prosjekt vil bli målt på om de oppfyller kriteriene til miljømålene i EUs taksonomi, forklarer Sørheim Nilsen.

Taksonomien legger ingen føringer for private eller offentlige investeringer, men er et verktøy som skal gjøre det enklere for aktørene i finansmarkedet å vurdere om investeringer er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål. I tillegg skal ordningen gi selskaper bedre mulighet til omstilling i retning av mer bærekraftige investeringer. Taksonomien skiller ikke mellom bærekraftige selskaper og bedrifter som ikke oppfyller krav til bærekraft, men skal hindre grønnvasking og danne grunnlaget for standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter og instrumenter.

Hvordan vil taksonomien påvirke fiskerinæringen i nord? 

Taksonomien treffer børsnoterte og store selskaper direkte i form av rapporteringsplikt på bærekraft. Selskaper over en viss størrelse er pålagt å informere om hvilken tilknytning de har til bærekraftige økonomiske aktiviteter i sin selskapsrapportering.

Når kriteriene for de nye miljømålene i taksonomien trer i kraft, vil derfor børsnoterte og store selskaper i fiskerinæringen bli omfattet av rapporteringsplikt.

Rapporteringskravet vil kun gjelde et fåtall aktører i fiskerinæringen i Nord-Norge direkte.

– Likevel vil også mindre selskaper som ikke er børsnoterte indirekte bli berørt, fordi alle aktører som driver finansiering vil bli målt på bærekraft i sin portefølje, forteller Sørheim Nilsen.

Alle fiskeribedrifter og fartøy som har et finansieringsbehov vil kunne bli bedt om å rapportere i henhold til taksonomien. Bedriftenes tilgang til investeringskapital, lån og gunstige lånebetingelser vil påvirkes av hvordan de lever opp til dette regelverket.

Rapporteringskravet kan også tenkes å gi indirekte effekter i verdikjeden der også mindre aktører vil måtte svare på spørsmål om bærekraft for å få tilgang til kontrakter og markeder.

Svein Ove Haugland er administrerende direktør i Norges Råfisklag, et fiskesalgslag som er eid av fiskerne selv. Råfisklaget forvalter førstehåndsomsetningen av all torskefisk, skalldyr og kval som landes langs kysten fra Finnmark til Nordmøre.

– Vi registrerer at fiskere og rederier får spørsmål om bærekraft fra bankene sine når de skal finansiere nye prosjekter, forteller Haugland.

Haugland tror nye miljøkriterier for finansiering vil være en viktig driver for endring. 

– Selv om fiskeflåten har et godt utgangspunkt når det gjelder eget miljøavtrykk, har vi en vei å gå når det gjelder rapportering og dokumentasjon for å oppfylle kravene i taksonomien, slår Haugland fast.

Han tror det vil være viktig å få opp programmer for hvordan fiskeflåten i felleskap vil bevege seg i riktig retning når det gjelder klima, utslipp og bærekraft.

Viktige datoer for miljømålene

En ekspertgruppe nedsatt av EU-kommisjonen har fremlagt forslag til hvilke kriterier som bør gjelde for de fire siste miljømålene i EUs taksonomi. Forslaget inneholder kriterier med direkte betydning for fiskerinæringen, og det er forventet at disse trer i kraft i januar 2024. Samtidig innføres rapporteringskrav på bærekraft for børsnoterte og store selskaper i Norge og EU for rapporteringsåret 2023.

Fiskerinæringen har dermed begrenset med tid til å tilpasse seg nye miljøkriterier og krav til rapportering ettersom finansieringssektoren og markedene vil benytte seg av kriteriene så snart de er vedtatt.

Hvilke miljøkriterier kan komme til å gjelde for fiskeri?

De overordnede miljøkriteriene som er foreslått å gjelde for fiskerinæringen berører tre hovedområder:

1. Fangstnivå.
2. Effekt på andre arter og marine habitater.
3. «Annet».

Det første hovedområdet stiller blant annet krav til opprettholdelsen av bærekraftige bestander og kvotesetting, mens det i det andre området foreslås retningslinjer som skal sørge for målretting av fangstredskaper og reduksjon av uønsket bifangst. For eksempel foreslås det krav om at bifangst av sjøfugl ikke kan overstige 1 prosent av den naturlige årlige avgangen hos arten som tas.

Det siste hovedområdet tar for seg teknologi for rapportering, sporing og overvåkning av fangst og bifangst på fiskefartøyene. Blant annet foreslås retningslinjer for full observasjonsdekning på fiskefartøy gjennom bruk av for eksempel kontinuerlig elektronisk overvåkning (REM).

De foreslåtte miljøkriteriene gir også føringer for å eliminere negative effekter som påføres marine habitater fra fangstredskaper, hvor effekten av bunntrål på havbunnen nevnes spesielt.

Miljøkriteriene legger i tillegg opp til økt bruk av nedbrytbare fiskeriredskaper, ID-merking av redskaper, metoder for å redusere marin forsøpling, og restriksjoner for bruk av engangsprodukter og utstyr i fiskerinæringen. Det vil også komme krav til utslippsteknologi.

Hvor forberedt er næringen på å møte taksonomien?

Fiskerikonsernet Nergård eier trålere og produksjonsbedrifter spredt langs kysten fra Værøy i Lofoten til Breivikbotn i Troms og Finnmark, og er den nest største aktøren i Nord-Norge innen fangst, foredling og salg av fisk.

Konsernet disponerer betydelige fangstrettigheter innen torskefiskeriene, pelagiske fiskerier, blåkveite, reker og uer. I 2021 hadde Nergård et driftsresultat på 600 millioner – og konsernet hadde 326 årsverk på sjø og land. Nergård er dermed omfattet av de nye rapporteringskravene fra EU, og kriteriene for bærekraftig finansiering.

Konsernsjef Tommy Torvanger sier Nergård gjør mye for å redusere sitt miljøavtrykk og ivareta bærekraft. Samtidig er de spente på hvilke miljøkriterier som kommer.

– Foreløpig opplever vi det som veldig flytende. Selv om alt vi gjør allerede er regulert opp mot bærekraft vet vi ikke hvilke kriterier taksonomien vil legge til grunn for fiskeri, forklarer konsernsjefen.

Han har likevel noen tanker om hvilke utfordringer og muligheter det nye systemet kan gi.   

– Mer protein fra havet er løsningen hvis man skal redusere det totale klimaavtrykket og samtidig kunne opprettholde samme konsum på verdensbasis. Villfanget sjømat er bærekraftig og medfører mye lavere utslipp enn nesten all annen proteinproduksjon. Det må vi klare å få dokumentert og kommunisert. Det er der vi håper at taksonomien kan være et verktøy, forteller Torvanger. 

De siste årene har Nergård-konsernet investert mer enn halvannen milliard kroner bare på flåtesiden. Når det siste av tre kontraherte nybygg er klart til levering i slutten av 2023, vil konsernet ha en trålflåte blant de mest miljøvennlige i landet. Flåten vil blant annet ha hybridløsninger for energioptimalisering og utstrakt varmegjenvinning.

Nergård bygger også en ny helelektrisk fabrikk på Værøy, som skal foredle restråstoff fra pelagisk fisk til proteinkonsentrat og høyverdig fiskeolje. Når fabrikken kommer i drift senere i år vil den kunne redusere det årlige klimaavtrykket i næringen med over 10.000 tonn CO2.  

Torvanger sier konsernet har hatt dialog med Nærings- og fiskeridepartementet og med egne bankforbindelser.  

– Dette har ikke gitt oss klare svar på konsekvensene av taksonomien. For vår del har det så langt ikke vært noen fordeler å oppnå i forhold til finansiering, mener Torvanger.

– Det jeg frykter mest er at vi skal få standardiserte regelverk som ikke er tilpasset norsk virkelighet, og som er basert på et helt annet utgangspunkt enn den bærekraftige forvaltningen og de omfattende reguleringene vi allerede har innenfor fiskeri i Norge, sier Torvanger.

Han er også bekymret for at det blir vanskelig å redusere miljøavtrykket knyttet til transport uten ny teknologi eller bedre infrastruktur. Torvanger tror ikke på store omveltninger i næringen som følge av taksonomien, og at bransjen først vil merke rapporteringskravene.  

– Taksonomien må ikke bli et illusorisk verktøy. Det er viktig at vi får et regelverk som kan gjøre en forskjell, som gjør at næringen har noe igjen for å tilpasse seg – og som har effekt, konstaterer Torvanger.

Lite forberedt

Konsernsjefen i Nergård får langt på vei støtte fra administrerende direktør i Norges Råfisklag, Svein Ove Haugland. Haugland understreker at norsk fiskerinæring allerede leverer godt på bærekraft og har gode overordnede rapporteringsløsninger på plass, men tror taksonomien vil tvinge frem krav om dokumentasjon på nye områder. 

– Vi har allerede en ramme for å dokumentere forsvarlig forvaltning av bestander og lovlige fiskerier og vi har levert slik dokumentasjon over mange år. Jeg er overbevist om at dokumentasjon på energibruk og sosial bærekraft også må følge produktene ut til markedet om få år.

Haugland tror fiskerne vil merke rapporteringsplikten er noe fiskerne vil merke.

– Dette mangler vi systemer for i dag og jeg tror det blir en aha-opplevelse for mange at vi må bli enda flinkere til å dokumentere det vi faktisk gjør. Men vi må gå de trinnene i trappa som skal til for å få det til, sier Haugland.

Han forventer at dokumentasjonskravene vil bli en utfordring for mange – spesielt de minste fiskefartøyene. 

Haugland håper kravene til rapportering vil være avgrenset for å være håndterbar for alle virksomheter, og kravene vil ha en reell verdi næringen ser nytten av.

I likhet med Torvanger opplever også Haugland at fiskerinæringen er lite forberedt på de nye miljøkravene som stilles gjennom taksonomien. 

 – For Råfisklagets del vil jeg si at vi er dårlig oppdaterte på detaljene som er foreslått overfor fiskeflåten og resten av verdikjeden. Vi jobber likevel med å redusere klimaavtrykket i bransjen – uten at det er knyttet opp mot EU og kravene fra taksonomien, sier Haugland.

Råfisklaget registrerer også at markedet stadig stiller strengere krav til dokumentasjon på alle tre akser av bærekraft.

– Vi kartlegger derfor hvordan man kan skaffe til veie dokumentasjon, og jobber systematisk med beslektede problemstillinger, forteller Haugland.

Salgslaget har utarbeidet en basis for egen bærekraftsrapportering og forbereder seg på også å rapportere på sosial bærekraft og risikovurdering av egen leverandørportefølje. Dette gjør de som følge av krav i den nye åpenhetsloven fra 2022 som også får virkning i år. 

– Vi gjør jobben for vår egen del først, så har vi et bedre grunnlag for å se hva som kreves av fiskerne, slik at vi eventuelt kan bistå dem i deres rapportering senere, forklarer Haugland.

Norsk regulering under press

Norsk fiskerinæring er strengt regulert, og er underlagt et omfattende regelverk. Både Nergård og Norges Råfisklag peker på at målsetningene i taksonomien kan sette dagens fiskerireguleringer under press.

– Dette kan for eksempel skje dersom det oppstår krysspress mellom taksonomiens forventninger om å få ned energiforbruket, og fiskerimyndighetens forventning om å regulere hvor og hvordan fisket skal foregå. Også andre politiske målsettinger som omfatter fiskeriene kan bli berørt, spår Haugland.

Han mener Norge aldri har hatt større behov for å ha fiskeriaktivitet i Barentshavet og Svalbardsonen, men det er ikke forenelig med et lavt energibruk.

– Før krigen i Ukraina snakket alle bare om det grønne skiftet. Nå er alle kun opptatt av hvordan man skal skaffe nok energi. Det vil være en del kryssende interesser som vil påvirke norsk lovgivning og politikk, fastslår Haugland.

Både Havressursloven som regulerer forvaltningen av de viltlevende marine ressursene, Naturmangfoldloven, Forurensningsloven og Skipssikkerhetsloven – med tilhørende forskrifter – er faktorer som gir føringer for den praktiske utøvelsen av fiskeriene. Alle kan bli berørte av de nye miljømålene i taksonomien. 

Konsernsjef Tommy Torvanger i Nergård viser til at mye av det norske fiskeriregelverket er utformet for å ivareta andre hensyn enn miljø og klimagassutslipp. Eksempler på dette er forbudet mot å løfte trålen fra bunnen, leveringsforpliktelser og tilbudsplikt. – Dette påvirker direkte drivstofforbruk ved at trålflåten er pålagt å fiske på bestemte måter, og levere fangst til bestemte havner. Med dagens reguleringer er det sannsynlig at taksonomien vil komme til å påvirke fiskerireguleringene på en eller annen måte, tror Torvanger.

Økt synlighet av utslipp

Bjørg Helen Nøstvold er administrerende direktør i Norfra. Selskapet tar imot, produserer og eksporterer fisk fra kystflåten til et internasjonalt marked. Selskapet har anlegg i Troms og Finnmark samt i Lofoten. Nøstvold tror taksonomien kan bidra til at miljøforskjeller innad i næringen blir synliggjort i større grad enn i dag. 

– Det vil kunne bli veldig synlig hvordan miljøsporet er i ulike deler av flåten og hvor mye utslipp som for eksempel ligger bak hver kilo fisk – spesielt knyttet til CO2 og drivstofforbruk, sier Nordfra-sjefen.

Nøstvold mener landindustrien i liten grad vil bli direkte berørt av taksonomien, og generelt har lite å gå på for å redusere sitt miljøspor.

– Det er først og fremst fiskeflåten og transportørene av fisk som har en jobb å gjøre. På et eller annet tidspunkt må vi helt sikkert levere et CO2 regnskap, men det blir ikke noe problem så lenge flåten og transportørene har gjort sin del, fastslår Nøstvold.

Ideelt sett håper hun en større del av fangsten de produserer kunne gått med båt til markedene i stedet for trailer og fly. Samtidig er lang transportvei til markedene en miljøutfordring som nordnorske fiskeriaktører i liten grad får gjort noe med.

Ingen særskilte fortrinn i nord

Både Norfra, Nergård og Norges Råfisklag mener taksonomien treffer fiskerinæringen likt – uavhengig av geografi. Dermed vil utfordringene og konkurransefortrinnene være de samme over hele landet. 

I likhet med Nergård og Norges Råfisklag, har heller ikke Norfra forberedt seg spesielt på de nye miljøkriteriene som næringen stilles overfor, og innrømmer at de bevisst sitter på gjerdet og venter til de endelige kriteriene er på plass. Norfra-direktøren lar seg imidlertid ikke stresse av å bli møtt med nye dokumentasjonskrav gjennom taksonomien, og sier de raskt vil kunne levere på kravene som blir stilt. 

– Som næring er vi vant til å takle raske omskiftninger, nye reguleringer og nye krav til dokumentasjon. Med store kunder i Europa er det ikke uvanlig å møte forskjellige miljøkrav fra ulike kunder, forklarer Nøstvold.

Hun mener fordelen med taksonomien er en standardisering av dokumentasjonen som etterspørres i markedet. Nøstvold håper fiskerinæringen kan få på plass et felles rammeverk som kvalitetssikrer hvordan bransjen rapporterer på de ulike målene for bærekraft. 

Benytter allerede EUs miljømål  

Avdelingsleder i Innovasjon Norge, Merete Andersen, sier de allerede benytter miljømålene til EU i sin vurdering av finansieringssøknader. Fiskerinæringen kan dermed bli målt på detaljnivå på sine investeringer.

– Ved tildeling av grønne produkter, som grønne vekstlån, benytter Innovasjon Norge i tillegg et eget verktøy, et såkalt taksonomi-kompass, for å vurdere om søknaden oppfyller de spesifikke miljøkriteriene som allerede er vedtatt, opplyser Andersen.

Ifølge SpareBank 1 Nord-Norge har norske banker også begynt å rapportere på miljømålene i taksonomien for de bransjene som allerede har fått kriterier. Det er forventet at finanssektoren raskt vil inkludere rapportering for fiskeri, så snart de endelige kriteriene er vedtatt i EU kommisjonen.

Råfisklag-sjef Svein Ove Haugland beskriver taksonomien som et stort og tungt tog som nå går.

– Det er urealistisk å riste på hodet og si at vi ikke vil være med. Som næring må vi bare innrette oss på at dette kommer, fastslår Haugland.