Atter et godt år i sjømatsektoren – stagnering i 2024?

Verdien på norsk sjømateksport blir en av tidenes høyeste i 2023, langt på vei drevet av god etterspørsel i kombinasjon med svak kronekurs. Kvotereduksjoner for noen av de mest verdifulle villfisk-artene bidrar til å trekke ned veksten.

Torskekvotene reduseres – fortsatt vekst i oppdrett, men hvor lenge?

Det ventes samme utvikling i Nord-Norge i 2024, men landsdelen merker i større grad kommende kvoteendringer enn i resten av landet. Dette skyldes den høye andelen torsk som tas i land i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet.

Torsk er den viktigste arten med hensyn til verdi, hvor kvotene er redusert med 20 prosent hvert år siden 2021. Frem til oktober 2023 falt volumet fra utenlandske fartøy med åtte prosent sammenlignet med tilsvarende måned i 2022, først og fremst på grunn av lavere volum fra russiske fartøy. De russiske leveransene falt til litt under ti prosent av totalt volum som ble tatt i land. Oppdrettsvolumet ligger an til å bli om lag som i 2022.

Innføring av grunnrenteskatt innen oppdrett kan først og fremst bidra til lavere volumvekst enn planlagt i årene som kommer. Stortinget vedtok den nye grunnrenteskatten i mai 2023, og en rekke selskaper meldte at den nye skatten kunne påvirke investeringene i næringen. Selv om det planlegges betydelige investeringer i næringen, er det fortsatt uavklart hvilke prosjekter som realiseres de nærmeste årene. De planene som er kjent vedtatt, er noe nedskalert, eller beslutningsprosessene har tatt lengre tid enn antatt på grunn av nye vurderinger. Først i løpet av 2024 kan man begynne å se hvilke planer som faktisk blir realisert. Investeringer i driftsutstyr antas å bli på tidligere nivåer, og i kraft av sin størrelse vil oppdrettsnæringen fortsatt være motoren i sjømatnæringen.

Fiskebåteierne venter på ny kvotemelding, som vil definere hvordan strukturgevinster (tilbakefall) skal fordeles, og hvilke regler som skal gjelde for de ulike flåtegruppene i fremtiden. Med strukturkvoteordningen har myndighetene oppnådd en ønsket modernisering og effektivisering av flåten. Prosessen med å gjennomføre arbeidet med ny kvotemelding har tatt svært lang tid og skapt usikkerhet som kan bremse nye investeringer i fartøy, redskaper og fremtidsrettet teknologi.

Anslaget innebærer at laksevolumet ikke klarer å kompensere fullt ut for ytterligere kvotereduksjoner for torsk og hyse, som er viktig for aktiviteten i fiskeindustrien. Dette kan forsterkes hvis det også blir kvotenedgang for NVG-sild, men det har ikke lyktes forhandlingspartene å bli enige om totalkvote de siste årene. De tre siste årene har nærmere 30 prosent av landingene av NVG-sild vært i Nord-Norge, og har bidratt til høy aktivitet i fiskeindustrien.

Marginutviklingen i 2022 var best i oppdrettsnæringen, fulgt av fiskeflåten, og 2023 kan gi noe bedre profitt. Den samlede lønnsomheten for fiskeindustrien var lav, på nivå med de to foregående årene. Hard konkurranse om råstoff er en viktig årsak.

Selv om etterspørselen etter sjømat fortsatt vil være god, vil en eventuell styrking av kronen redusere lønnsomheten. Et anslag for lønnsomheten i sjømatsektoren er at den samlet sett vil reduseres noe fra 2023, der særlig fiskeri og fiskeindustrien vil dra ned anslaget på grunn av lavere kvoter som ikke fullt ut kompenseres i markedsprisene.

Nye arter i en krevende fase

I løpet av de siste 20–30 årene har det vært en rekke satsinger på nye arter, inkludert oppdrett av torsk, skjelloppdrett, rensefisk samt mikro- og makroalger. Den forrige satsingen på oppdrett av torsk kollapset for rundt ti år siden, men de siste årene har nye aktører investert betydelig i denne næringen. Ifølge akvakulturregisteret er det fire selskaper med kommersielle tillatelser for yngelproduksjon av torsk i Nord-Norge og syv selskaper med kommersielle tillatelser for matfiskproduksjon. Den nye satsingen på torskeoppdrett har imidlertid tatt tid, og fortsatt er det problemer knyttet til kjønnsmodning og rømning, samt arealkonflikter. Det jobbes imidlertid med å finne løsninger som kan bidra til vekst i denne delen av oppdrettsnæringen.

Dyrking av alger har hatt økt oppmerksomhet de ti siste årene, og her er det 19 kommersielle selskaper som har tillatelse for slik virksomhet, spredt i hele Nord-Norge. Elleve av disse driver bare med dyrking av alger, og felles er at de har marginale driftsinntekter og underskudd de siste tre årene.

Satsingen på rensefisk til bruk i lakseoppdrett er mer eller mindre lagt ned, og de gjenværende aktørene satser i hovedsak på yngelproduksjon av torsk.

De siste fem årene har det blitt investert nærmere 200 millioner kroner i driftsbygninger og produksjonsmidler for matfiskproduksjon av andre arter i Nord-Norge.

Leverandørene og FoU-miljøene til sjømatnæringen er viktig for utvikling

Leverandørene i landsdelen er viktige for utvikling og drift i sjømatnæringen, og er avgjørende for å få til innovasjon og grønn omstilling. En rekke aktører som leverer spesialiserte varer og tjenester, er lokalisert i landsdelen og sysselsatte om lag 4.500 personer i 2022.

De spesialiserte leveransene omfatter blant annet fôr, laboratorie-, fiskehelse- og miljøtjenester, brønn- og servicebåter, teknologi/utstyr og FoU. I tillegg kommer transport, emballasje, skipsdesign og ‑bygging, samt vedlikehold. Et kjennetegn er at mange av de største leverandørene er lokalisert med underavdelinger i landsdelen. Dette gjelder særlig de som dekker flere teknologiområder, samt leveranser og vedlikehold av driftsutstyr til oppdrett og fiskeri.

Det er leveranser til oppdrettsnæringen som dominerer, i tråd med at oppdrettsnæringen har gjort store investeringer og har et kontinuerlig behov for utstyr og tjenester. Produksjon av fiskefôr utgjør en betydelig del av driftskostnadene ved oppdrett, og alle de største aktørene har produksjonsanlegg i Nord-Norge.

Blant de største, private FoU-miljøene finner vi LetSea på Dønna og Gildeskål Forskningsstasjon (GIFAS) i Gildeskål. Begge tilbyr fasiliteter og kompetanse for å gjennomføre biologiske og teknologiske prosjekter. De offentlig eide forskningsselskapene omfatter blant annet Akvaplan-niva, Nofima, Havforskningsinstituttet, NIBIO, NORCE og SINTEF, med et vidt spenn av forsknings- og rådgivingstjenester. UiT - Norges arktiske universitet og Nord universitet har studier og driver forskning som er relevant for sjømatnæringen. FoU-miljøene i landsdelen bidrar til kontinuerlig utvikling av sjømatnæringen og tilhørende leverandører, i tett samarbeid med næringsaktørene.