Likestilt i arbeidsstyrken – men kjønnsdelt innenfor enkelte sektorer

Kvinner ser i dag ut til å endre sine utdannings- og yrkesvalg i større grad enn menn. Befinner vi oss i en asymmetrisk kjønnsrevolusjon hvor kvinner i større grad utforsker hele spekteret av fagretninger, mens menn fortsatt velger fra en mindre andel yrkesretninger?

Mennene som jobber på fødestua

Omringet av utelukkende kvinnelige kollegaer, med utelukkende kvinnelige pasienter, tilhører Roger Bjørndalen en ytterst marginal gruppe: Han jobber som jordmor – og han er mann.

Bjørndalen har en travel arbeidshverdag omringet av store kontraster: Mellom livets store mirakler – og dessverre, noen ganger, livets store tragedier. Han synes det er underlig at han ikke har flere mannlige kollegaer i det han beskriver som et svært givende og faglig utfordrende yrke.

Selv om fødestuen kan fremstå som det aller helligste kvinnefellesskapet som tenkes kan, tror jordmor Bjørndalen det kan være godt for både den fødende og for fedrene at det er en mann til stede også.

– Jeg er alltid nøye på å presentere meg tydelig med navn og rolle, slik at de fødende vet at det er jeg som er jordmor.

Etter tiår med kvinnekamp og likestillingsarbeid står vi i det svært likestilte Norge anno 2020 med et forbausende kjønnsdelt arbeidsliv i flere sektorer. Ifølge tall fra senter for likestillingsforskning er det kun 15 prosent av oss som arbeider i yrker med kjønnsbalanse, der det er mer enn 40 prosent av både menn og kvinner (ISF, 2019).

Hvorfor velger vi innenfor noen yrker fremdeles kjønnsmessig tradisjonelt, i et land med svært få formelle hinder for likestilling?

Likestilt i arbeidsstyrken – men kjønnsdelt innenfor enkelte sektorer

Det er ikke stor forskjell mellom kjønnene om vi ser på totalandelen som er i arbeid (SSB, 2019): 70 prosent av mennene er i arbeid, mot 65 prosent av kvinnene.

Til sammenligning var de samme tallene for året 1974 henholdsvis 77 og 43 prosent.

Likevel er arbeidslivet vedvarende kjønnsdelt i noen sektorer.

For pleie- og omsorgsarbeidere er det nesten fem ganger så mange kvinner som menn ansatt (211.000 mot 49.000), og i helserelaterte yrker generelt arbeider det tre kvinner per mannlig ansatt (35.000 mot 13.000).

I noen områder ser vi likevel en økning: Eksempelvis meldte SSB i 2019 om en økning på 7,2 prosentpoeng mannlige søkere til studieprogrammet helse- og oppvekstfag fra 2010 til 2018.

Andelen menn varierer veldig innenfor de ulike yrkene i helse og omsorgssektoren, og er klart høyest i stillinger uten krav til utdanning. Her er andelen 25,2 prosent. Dette er en økning på 7,9 prosentpoeng siden 2008 (KS, 2019).

Sterk kjønnsdeling innenfor helsefaglige utdanninger

Det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. 36 prosent av kvinnene i den totale arbeidsstyrken er ansatt i deltidsstillinger, mot 15 prosent av mennene.

Og de fleste av de deltidssysselsatte kvinnene jobber innenfor helse- og sosialsektoren.

29 prosent av norske hjelpepleiere, 32 prosent av fotterapeutene og 31,5 prosent av omsorgsarbeiderne ansatt i en deltidsstilling. Disse tre helseyrkene har en sterk overvekt av kvinnelige ansatte.

På den andre siden er 90 prosent av psykologene, 84 prosent av tannlegene og 83 prosent av radiografene ansatt i en heltidsstilling, og i disse tre helseyrkene er det langt større andel mannlige ansatte (SSB, 2019).

Det er sterke kjønnstrender innenfor de ulike yrkene som finnes innenfor helse- og omsorgssektoren (se oversikten under).

Innenfor de fleste yrkene i gruppen er det kvinnene som dominerer. Blant jordmødrene, helsesekretærer, tannhelsesekretærer og helsesykepleiere er det færre enn 1 prosent menn (SSB, 2019). Og i 18 ulike helseyrker er det mer enn 90 prosent kvinner.

Kun blant ambulansearbeiderne, kiropraktorene og leger i spesialisering er det flere mannlige enn kvinnelige ansatte.

Kan yrkestitler forandre kjønnssammensetningen?

I 2019 skjedde en aldri så liten revolusjon blant søkerne til helsesykepleierstudiet: Da tittelen «helsesøster» gikk over i historiebøkene opplevde de ni studiestedene som tilbyr denne videreutdanningen for sykepleiere en tredobling av mannlige søkere.

Totalantallet mannlige søkere er fremdeles lavt, men fra det ene året til det neste gikk søknader fra menn til studiet fra 29 til 91.

Ifølge magasinet Sykepleien arbeidet det i 2018 kun 11 menn som helsesykepleier. Kanskje kan den kjønnsnøytrale tittelen sammen med økning av fokuset på behov for sykepleiere gjøre at dette tallet fortsetter å vokse i framtida?

I «Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg» skrevet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) sin i 2019 ble det slått fast at det ikke er overvekt av kvinner som er årsaken til så få mannlige sykepleiere: Det er det vedvarende fraværet av menn som søker seg til disse yrkene.

Ifølge rapporten har kvinneandelen blant tradisjonelt sett mannsdominerte utdanninger som medisin, psykologi, juss og økonomi, samt deler av ingeniørutdanningene, økt betydelig siden 1970-tallet.

Kvinner ser ut til å endre sine utdannings- og yrkesvalg i større grad enn menn. Rapporten tegner altså et bilde av at vi står i en asymmetrisk kjønnsrevolusjon, hvor kvinner i stor grad har beveget seg inn i mannsdominerte utdanninger, mens andelen menn i kvinnedominerte utdanninger har stått på stedet hvil (Sykepleien, 2019).

Fraværet av menn i yrker med høy kvinneandel er i dette bildet en kanskje langt større trussel mot et likestilt arbeidsliv enn motsatt.

Fordeler som mannlig spesialsykepleier

Mens de mannlige søkerne til helsesykepleierutdanningen øker, er økningen marginal for jordmorutdanningen.

I Norge finnes det 22 mannlige jordmødre. Roger Bjørndalen er en av disse, og arbeider ved Oslo Universitetssykehus. Han og hans andre mannlige jordmorkollegaer utgjør kun 0,7 prosent av de nesten 3.000 jordmødrene i Norge.

Han beskriver en hektisk arbeidshverdag med høyt tempo og store faglige utfordringer.

– Det er mye mer action på en fødestue enn mange tror. De mennene som vurderer videreutdanning som intensiv- eller akuttsykepleier, kan finne mye av det samme her, sier han.

– I tillegg mener jeg at dette er en av verdens viktigste oppgaver – å hjelpe barn sikkert til verden, og se til at mor har det så bra som mulig underveis.

Bjørndalen plasseres titt og ofte i feil yrkeskategori som mann i hvitt på fødestuen, og blir gjerne feiltolket som legen, ikke jordmoren.

Sykepleiere med spesialisering, som Roger Bjørndalen, utfordrer synet på den tradisjonelle utøveren av dette yrket. På spørsmål om hva som skal til for å få flere menn til jordmorutdanningen, mener jordmor Bjørndalen at det heller må fokuseres på å tiltrekke menn til selve sykepleieryrket, og andre helsefagutdannelser.

– I den prosessen må man få frem alle mulighetene en sykepleieutdanning gir av ulike veier å videreutdanne seg på. Videre tror jeg 100 prosent faste stillinger og friere, mer fleksible arbeidstidsordninger er to områder som må på plass for å tiltrekke flere menn til å velge helsefag, påpeker han.

Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen uttalte i podkasten Nord-Norge i verden at sykepleieryrket stadig preges av floskelen om «de varme hendene».

Hun viste til at sykepleiefagets essens er pleie av syke, men i en stadig mer høyteknologisk og faglig krevende virkelighet som kanskje krever et nytt narrativ. I podkasten understreket Sverresdatter Larsen at «Det er ikke varme hender sykepleiere skal tilby, det er faglig kompetanse».

Sykepleie og andre helsefaglige utdanninger er komplekse vitenskaper som krever stor fagkunnskap og mye erfaring å mestre. Pandemiens tid har for alvor vist at yrkene innenfor pleie og omsorg behøver et nytt narrativ og en fornyet anerkjennelse.

En omforming av omdømmet til flere av helse- og omsorgssektorens yrker, vil kanskje gjøre at flere unge av begge kjønn trekkes mot disse fagfeltene som handler om så mye mer enn temperaturen på hendene.