Kan yrkestitler forandre kjønnssammensetningen?
I 2019 skjedde en aldri så liten revolusjon blant søkerne til helsesykepleierstudiet: Da tittelen «helsesøster» gikk over i historiebøkene opplevde de ni studiestedene som tilbyr denne videreutdanningen for sykepleiere en tredobling av mannlige søkere.
Totalantallet mannlige søkere er fremdeles lavt, men fra det ene året til det neste gikk søknader fra menn til studiet fra 29 til 91.
Ifølge magasinet Sykepleien arbeidet det i 2018 kun 11 menn som helsesykepleier. Kanskje kan den kjønnsnøytrale tittelen sammen med økning av fokuset på behov for sykepleiere gjøre at dette tallet fortsetter å vokse i framtida?
I «Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg» skrevet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) sin i 2019 ble det slått fast at det ikke er overvekt av kvinner som er årsaken til så få mannlige sykepleiere: Det er det vedvarende fraværet av menn som søker seg til disse yrkene.
Ifølge rapporten har kvinneandelen blant tradisjonelt sett mannsdominerte utdanninger som medisin, psykologi, juss og økonomi, samt deler av ingeniørutdanningene, økt betydelig siden 1970-tallet.
Kvinner ser ut til å endre sine utdannings- og yrkesvalg i større grad enn menn. Rapporten tegner altså et bilde av at vi står i en asymmetrisk kjønnsrevolusjon, hvor kvinner i stor grad har beveget seg inn i mannsdominerte utdanninger, mens andelen menn i kvinnedominerte utdanninger har stått på stedet hvil (Sykepleien, 2019).
Fraværet av menn i yrker med høy kvinneandel er i dette bildet en kanskje langt større trussel mot et likestilt arbeidsliv enn motsatt.