Les Konjunkturbarometer for Nord-Norge 2021 på 7 minutter

Her er hovedfunnene fra årets konjunkturbarometer for Nord-Norge.

Internasjonal makro

  • Etter tilbakeslaget i 2020 er det ventet at verdensøkonomien vil ha en samlet vekst på 5,9 prosent i 2021. I 2022 anslås veksten til 4,9 prosent.
  • Effektiviteten av dagens vaksineprogram og smitteutvikling med nye varianter av covid-19 blir avgjørende for pandemiens videre innvirkning på verdensøkonomien.
  • FNs klimapanels sjette hovedrapport dokumenterer alvoret av menneskeskapte klimaendringer. Hensyn til miljø og klima spiller en stadig større rolle i den globale økonomien og vil være en kilde til usikkerhet og politisk splittelse internasjonalt i tiden framover.

Nasjonal makro

  • Siden starten av andre kvartal 2021 har veksten i den nasjonale økonomien vært positiv. Oljeprisen styrket seg utover høsten og nådde i september det høyeste nivået siden 2018. Gassprisene steg til et historisk høyt nivå utover høsten 2021.
  • Gjennom sommeren 2021 hentet den økonomiske aktiviteten i Norge seg inn igjen og passerte nivået før koronapandemien. Noen næringer er fortsatt preget, primært innenfor transport, kultur, overnatting, servering og opplevelser.
  • Økte råvarepriser har gitt høyere innkjøpskostnader på mange viktige varer, samtidig som det har bedret lønnsomheten til mange av eksportvarene våre.
  • Sparingen i norske husholdninger økte i løpet av koronapandemien. Samtidig tok mange husholdninger opp lån og fikk større gjeld. Boliglån er en viktig faktor i mange husholdningers økonomi, og boligprisene hadde særlig kraftig vekst under koronapandemien.
  • Til tross for en kraftig vekst gjennom 2021 var tjenestekonsumet fortsatt lavere enn før koronapandemien ved utgangen av august. Varekonsumet økte derimot betydelig fra mars 2020 og var høyt gjennom hele pandemien, men vekstraten ser ut til å normaliseres.
  • Det som særlig trakk opp husholdningenes kostnader i 2021, var høye strømpriser.
  • Arbeidsledigheten i Norge er fortsatt noe høyere enn den var i perioden før koronapandemien. Samtidig er det mange næringer som sliter med å få tak i arbeidskraft, noe som delvis forklares med lavere mobilitet både innad i Norge og over landegrensene. I andre kvartal var antall ledige stillinger høyere enn det har vært noen gang i løpet av de siste ti årene.
  • Foreløpige anslag tyder på reallønnsnedgang i 2021, men utsiktene tilsier noe bedring i et 2-3-årsperspektiv.

Samfunnsliv

  • Fødselstallene i 2020 var de hittil laveste siden 1950-årene, og landsdelen gikk fra å ha fødselsoverskudd til fødselsunderskudd. Skal befolkningsnedgangen snu til befolkningsvekst er landsdelen sannsynligvis helt avhengig av at arbeidsinnvandringen øker igjen.
  • For at nordnorske kommuner skal framstå som attraktive, vil det bli enda viktigere enn før å ha et godt barnehage- og skoletilbud, tilby gode helsetjenester og drive aktiv stedsutvikling. I tillegg må boligmarkedet fungere godt, og nødvendig infrastruktur må være på plass.
  • Kommuner med høy gjennomstrømming kjennetegnes ved at en stor andel av befolkningen leier bolig i stedet for å eie selv, og manglende tilgang på egnede boliger kan hemme rekrutteringen av arbeidskraft. Forsvarskommuner har høy gjennomstrømming, mens typiske industrikommuner har lav gjennomstrømming.
  • Boligprisene økte under koronapandemien, og det samme gjorde andelen leietakere og leieprisene. Dette er med på å forsterke gapet mellom de som er innenfor og de som står utenfor boligmarkedet. For mange nyutdannede og personer i lavtlønnsyrker er det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet.
  • Menn i Nord-Norge tjener jevnt over bedre enn kvinner og har større formue, med de har også mer gjeld. Nettoformuen i landsdelen er dermed ganske jevnt fordelt mellom kjønnene.
  • I løpet av det siste året har mange økt sparingen, redusert forbruket og prioritert nedbetaling av lån. Den samlede rentebærende gjelden i landsdelen har gått ned siden begynnelsen av 2020, og dette skyldes i hovedsak myndighetenes innstramminger av bankenes utlånspraksis og innføring av gjeldsregistrene.
  • Helsetilstanden til befolkningen i landsdelen skiller seg i liten grad fra resten av Norge, hvor flertallet uavhengig av kjønn vurderer egen helse som god.
  • Informasjon om død og helsetap gir et bilde på helsetilstanden til befolkningen. I Nordland var det 28.500 helsetapsjusterte leveår per 100.000 innbyggere i 2019. Det var litt lavere i Troms og Finnmark, med 26.600. Det nasjonale nivået var på 25.000. Røyking, høyt blodsukker og blodtrykk kan forklare over én fjerdedel av det totale antallet helsetapsjusterte leveår i Nord-Norge, uavhengig av kjønn.
  • Andelen eldre over 70 år er høyere enn landsgjennomsnittet, og denne gruppen er mer utsatt for sykdom og helseplager. Helsetjenesten bruker mye ressurser på diagnostisering, behandling og kontroll. Med utsikter til en sterkt aldrende befolkning vil behovet for helsetjenester øke kraftig i årene som kommer.
  • Nordnorsk ungdom har det stort sett bra, men på enkelte indikatorer er nivået noe svakere enn det nasjonale. Selv om flertallet opplever mestring og har tro på framtiden, er det en liten andel som har fått det verre.
  • Antall unge uføre har økt jevnt de siste fem årene, og det er psykiske lidelser som er den viktigste årsaken. Det er viktig å sette i verk tiltak for å både redusere risikofaktorer og de mer komplekse sammenhengene som påvirker folkehelsen i alle aldersgrupper.
  • Kommunenes helsestasjoner og skolehelsetjeneste gjør en viktig jobb for å forebygge sykdom og skader og fremme god fysisk og psykisk helse. En rekke kommuner i Nord-Norge ligger langt under landssnittet med hensyn til avtalte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Mangel på helsesykepleiere er en viktig årsak.
  • Det må jobbes med å redusere psykiske helseutfordringer, livsstilssykdommer og sosial ulikhet. Én gruppe som må vies særlig oppmerksomhet, er barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Sosial ekskludering og manglende mulighet til deltakelse er blant de viktigste levekårsulempene for barn i denne gruppen. I 2019 var det 7.900 barn i landsdelen som levde i familier med vedvarende lavinntekt.

Sysselsetting og kompetanse

  • Arbeidsstyrken i landsdelen utgjorde i underkant av 250.000 personer i 2020. 66,4 prosent av dem var sysselsatt.
  • Siden toppen i april 2020 har arbeidsledigheten gått ned, og ved utgangen av september 2021 var antall helt ledige under nivåene i samme måned i 2019. Samtidig har antall ledige stillinger økt betydelig. Ved utgangen av september var det litt over 4.200 ledige stillinger i Nord-Norge, flest innenfor helse, pleie og omsorg.
  • Det mangler mellom 5.300 og 9.700 personer i Nord-Norge for å dekke arbeidskraftbehovet i privat og offentlig sektor. Troms og Finnmark har høyest estimert mangel i landet, og rekrutteringsproblemene gjelder særlig innenfor helse- og sosialtjenester.
  • For å møte framtidens utfordringer innenfor helse er flere nødt til å velge helsesektoren som arbeidsplass, og utdanningskapasiteten må fortsatt økes. Utvikling og bruk av ny teknologi og tjenester vil også være viktig i helsesektoren framover.
  • Hele syv av de ti kommunene med størst andel heltidsstillinger er i Nord-Norge, men også på plassene nedenfor finner man i stor grad kommuner i landsdelen. For å klare å rekruttere til helsesektoren, særlig sykepleiere, har kommunene vært nødt til å tilby heltidsstillinger.
  • Bygg- og anleggsfag og helse- og oppvekstfag er pekt på som viktig for landsdelen, og på begge disse utdanningsprogrammene har det vært fallende elevtall.
  • Mellom 2016 og 2019 økte antall ansatte i staten med arbeidssted i landsdelen med 1,7 prosent. Bodø og Tromsø opplevde en vekst på 9,2 og 6,5 prosent.

Næringer og utviklingstrekk

  • I Nord-Norge arbeidet over 60 prosent av de sysselsatte i selskaper eid av privatpersoner, og i overkant av 50 prosent hadde private nordnorske eiere. Av de private eierne var 78 prosent menn, mens resten var kvinner.
  • Koronapandemien påvirket hvilke næringer det ble etablert enkeltpersonforetak i. Ikke overraskende var det et kraftig fall innenfor personlig tjenesteyting og helsetjenester, reisebyrå, overnatting og servering. Nedgangen var imidlertid størst for kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet.
  • Det var nøyaktig like mange foretak som gikk konkurs i 2020 som i året før. Så langt i 2021 har antall konkurser stupt, og midlertidige betalingsutsettelser for moms, skatter og avgifter trekkes fram som en viktig forklaring.
  • 2021 kan bli nok et rekordår for nordnorsk sjømatnæring. Ved utgangen av september var det tatt i land i underkant av 800.000 tonn villfanget fisk i landsdelen og slaktet litt over 500.000 tonn oppdrettslaks. Volumet var høyere enn på samme tid i 2020.
  • Detaljhandelen startet 2021 med en noe svakere omsetningsvekst enn i samme periode året før. Omsetningsveksten økte betydelig gjennom mars og april, som følge av ny nedstenging. Siden da har gjenåpningen av samfunnet ført til økt tjenestekonsum, på bekostning av varekonsumet.
  • Igangsatt byggeaktivitet i privat og offentlig næringsliv falt noe de ni første månedene av 2021, sammenlignet med året før. Målt i antall kvadratmeter er det igangsatt mer boligbygg, men det er færre enheter som skal bygges. For landsdelen forventes det store samferdselsinvesteringer i årene som kommer.
  • Nord-Norge er en landsdel som produserer, foredler, og eksporterer mye energi. Kraftoverskudd og begrenset overføringskapasitet ut av landsdelen gir godt grunnlag for nye og store industrielle satsinger, blant annet innenfor hydrogen- og batteriproduksjon. Flere av disse satsingene har tatt store steg mot realisering.
  • Petroleumsaktiviteten i Nord-Norge ga 7.600 årsverk i ringvirkninger i 2020, hvorav 1.900 er i Nord-Norge. Leverandørindustrien i landsdelen leverte varer og tjenester for totalt 3,8 milliarder kroner, og det var 1.700 årsverk forbundet med leveransene.
  • Antall passasjerer ved nordnorske lufthavner økte med nærmere 90 prosent i andre kvartal 2021 sammenlignet med tilsvarende periode året før. Selv om reiseaktiviteten er i ferd med å ta seg opp, er den fortsatt langt under nivået i 2019.
  • Koronapandemien påvirket ulike deler av kulturnæringene forskjellig, men særlig de næringene som er fysisk avhengige av publikum, ble hardt rammet.

Mer fra KbNN

Les videre