Ungdom om økonomi og karriere 2024

Hvor får ungdom i Nord-Norge pengene sine fra, og hva brukes de til? Dette er andre utgave av rapporten 'Ungdom om økonomi og karriere', som er basert på undersøkelser ved ungdoms- og videregående skoler.

Ungdom om okonomi og karriere 2024 a
Foto: Getty Images

Hvert år deltar elever fra Nord-Norge i økonomiprogrammene til Ungt Entreprenørskap, der de lærer om personlig økonomi, karrierevalg og hvordan de kan ta kloke valg for fremtiden. Som en del av undervisningsopplegget blir elevene spurt om blant annet deres pengebruk, hvor de får pengene fra, og hva de vet om egen og familiens økonomi.

Undersøkelsen tar også for seg ulike temaer som netthandel, bekymringer for fremtiden, og i hvilken grad de har vært utsatt for svindel på nettet.

Hovedfunn
  • Elevene svarer de får mindre lommepenger nå enn tidligere. Spesielt gjelder dette ungdomsskoleelever.
  • Spareviljen er fortsatt høy. Sammenlignet med fjoråret, er det flere som nå sparer blant ungdomsskoleelever, mens det er marginalt færre blant elever i videregående skole.
  • Det er en svakt økende bekymring for egen privatøkonomi, en utvikling som primært har skjedd blant ungdomsskoleelevene. Jenter er dessuten langt mer bekymret enn gutter.
  • Færre elever svarer de bruker mest penger på nettet. Butikkhandel går tilsvarende opp. Årsaken kan være mindre tilgjengelige penger og strammere økonomiske tider.
  • Stadig flere hevder de er blitt utsatt for svindelforsøk på nettet. Samtidig er det en klar økning blant de som påstår de faktisk har kunnskap nok til å avsløre slike forsøk.
  • Dataspill er fortsatt populært. Blant elever i videregående skole har det vært en økning blant de som bruker penger på spill, mens det er stabile tall blant ungdomsskoleelever. Jenter er langt mindre aktive enn gutter.
  • Noe overraskende er helseforsikring fortsatt den forsikring nordnorske elever synes er viktigst. Jenter er i tillegg mer opptatt av forsikringer generelt enn det gutter er.
  • Fra å ha et mer likegyldig forhold til bruk av kredittkort, er det nå blitt en mer bevisst holdning blant skoleelevene. Andelen som tror de både vil – og ikke vil - bruke kredittkort øker.
  • Under halvparten av elevene oppgir de har en plan for fremtidig utdanning eller yrkesvalg. Denne andelen er markert høyere både blant elever i videregående og blant gutter.
  • Det er et mangfold av motiver som fremstår viktige for valg av yrke, men fire områder peker seg ut: Jobbe med sine interesser, være i et godt sosialt miljø, ha en stabil og sikker arbeidsplass, samt få høyest mulig lønn.

Ungdom får penger ved behov

Hvor får ungdommene sine penger fra? Kommer hovedbidraget fra foreldrene – med eller uten forpliktelser – eller skaffer de seg inntekter gjennom jobb eller lån/stipend?

Resultatene fra årets undersøkelse er i stor grad sammenfallende med fjorårets oversikt:

Hvor får du vanligvis penger fra? (Flere kryss mulig)

For elever på videregående skole er det oftest inntekter fra jobb som nevnes, mens ungdomsskoleelever hyppigst oppgir bidrag fra foreldrene "når jeg trenger det" som den mest vanlige inntektskilden. Det er imidlertid en betydelig endring for sistnevnte gruppe. I fjor var andelen hele 69 prosent, men nå er den redusert til 47 prosent.

En lignende utvikling ser vi for 'fast ukelønn med oppgaver hjemme', hvor andelen faller, spesielt blant ungdomsskoleelevene. Dette kan tyde på strammere økonomiske tider, hvor penger ikke er like lett tilgjengelig. Denne endringen ser ut til å påvirke de yngste elevene mest, som heller ikke rapporterer om økt arbeidsinnsats sammenlignet med i fjor. Kanskje er ikke det akutte behovet like presserende for denne gruppen. For øvrig er svarmønstrene mellom elever i ungdomsskolen og på videregående skole bemerkelsesverdig stabile.

En landsomfattende undersøkelse utført i 2022 viser at over 60 prosent av barn i alderen 8-19 år mottar lommepenger, med den høyeste andelen blant 12-15-åringer, der syv av ti får lommepenger. Resultatene fra Nord-Norge bekrefter at situasjonen ligner på resten av landet, selv om vi har mer detaljert informasjon om hvordan elever mottar lommepenger. Ved å se på summen av fast ukelønn (med og uten oppgaver) samt mer uregelmessige bidrag fra foreldre, er mønsteret stort sett det samme. Mottak av lommepenger blant nordnorske elever skiller seg ikke fra trenden i resten av landet.

Ungdom om okonomi og karriere 2024 b
Foto: Getty Images

Det er generelt små forskjeller mellom jenter og gutter. Resultatene viser at gutter i større grad er avhengige av å jobbe, mens de også mottar mer støtte i form av studielån. Årsaken er at gutter oftere enn jenter velger yrkesfag, og dermed kommer de raskere ut i arbeid og mottar derfor ordinær inntekt tidligere.

Mange sparer til de noe de ønsker seg

Over halvparten av ungdommene sparer til noe de ønsker seg, noe som viser at nordnorske elever og deres foreldre generelt har et fornuftig forhold til sparing. Blant elever i videregående skole sier kun 16 prosent at verken de selv eller deres foreldre sparer, mens tallet er åtte prosent for ungdomsskoleelever. I forhold til svarene i 2023 viser tallene en økning i sparing blant ungdomsskoleelever, mens det er en marginal nedgang blant elever i videregående skole.

Setter du eller foreldrene dine av penger til sparing for deg? (Flere kryss mulig).

En undersøkelse utført av Respons Analyse viser at åtte av ti unge voksne nå er opptatt av å spare penger. Ifølge atferdsøkonom Hallgeir Kvadsheim viser undersøkelsen en positiv trend blant de yngre – som nå begynner å få bedre sparevaner enn de eldste.

For nordnorske elever samlet er tallet nærmere 90 prosent, altså svakt høyere. Resultatene er imidlertid ikke helt sammenlignbare ettersom 'unge voksne' er mer selvstendige enn skoleelever. Mange av dem kan også ha pådratt seg gjeld, men vår undersøkelse antyder likevel at sparebevisstheten er høy blant elever i Nord-Norge.

Godt over halvparten sparer på en vanlig konto, litt uforpliktende til noe 'jeg ønsker meg'.

Men andre sparemåter viser et ganske nyansert bilde. En relativt marginal andel (to-tre prosent) sparer for eksempel i kryptovaluta – et resultat som er helt identisk med fjoråret. På landsbasis er dette tallet åtte prosent, men andelen har falt fra ti prosent året før, ifølge en ny analyse fra K33 og EY. Det er neppe overraskende at kryptovaluta er mindre populært blant nordnorske skoleelever enn i befolkningen generelt, det er verdt å merke seg at andelen blant skoleelevene i nord holder seg konstant – i motsetning til nedgangen i befolkningen generelt.

Andelen som sparer i Boligsparing for ungdom (BSU) har vært helt stabil siden forrige måling: Én av fire blant elever i videregående skole og én av fem blant ungdomsskoleelever. BSU har siden 1990-tallet vært en attraktiv spareform for ungdom. Regelendringer, som gjør ordningen mindre gunstig enn tidligere (redusert skattefradrag), har imidlertid ført til at BSU ikke er like populært som før. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde privatpersoner i Norge ved utgangen av desember 2022 plassert 49,1 milliarder kroner i BSU, en nedgang fra 53,5 milliarder kroner året før. Denne betydelige nedgangen ser likevel ikke ut til å ha påvirket våre målgrupper: BSU er like populær som før.

Én av fem elever svarer at de sparer i fond – eventuelt gjennom foreldrene hvis de er under 18 år.

Resultatet avviker lite fra fjoråret, og forskjellen mellom elever i ungdomsskolen og videregående skole er marginal. På landsbasis øker imidlertid andelen betydelig over tid. I 2019 svarte 36 prosent i aldersgruppen 18-30 år at de sparte i fond, mens tallet i 2023 var 53 prosent. Selv om andelen er lavere blant skoleelever enn i befolkningen generelt, skulle den nasjonale utviklingen for fondssparing tilsi at andelen burde ha økt også blant våre målgrupper. Dette støttes også av at undersøkelsen viser at det er de yngste aldersgruppene som har den største økningen. Tallene gir dermed en indikasjon på at BSU vil oppleve en nedgang i 2024, mens fondssparing vil øke tilsvarende.

Jenter er generelt noe flinkere til å spare enn gutter, blant annet når det gjelder BSU, men de er samtidig mindre interesserte i både fond og kryptovaluta.

Endringer viser seg også når det gjelder å ha oversikt over hvor mye penger man har på kontoen sin.

Har du oversikt over hvor mange penger du har på konto?

I fjor svarte 61 prosent av elever i videregående skole og kun 43 prosent av ungdomsskoleelever at de hadde 'god kontroll'. Nå er tallene henholdsvis 70 prosent og 62 prosent, og det er ingen forskjell mellom jenter og gutter. Utviklingen er interessant og tyder på en økt bevissthet og et større ansvar for egen økonomi. Også ungdommer merket den høye prisstigningen gjennom hele 2023, og ser nødvendigheten av å følge med.

Bekymring for egen økonomi

Det er en økende bekymring for egen økonomi blant ungdom, men bildet er ikke entydig for befolkningen som helhet. Finans Norges Forventningsbarometer avslørte at pessimismen nådde et lavpunkt mot slutten av 2022, men gjennom 2023 økte den økonomiske optimismen før den igjen snudde nedover i det siste kvartalet. Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge, påpekte i desember 2023 at husholdningene begynner å føle effekten av flere rentehevinger gjennom året.

De yngste, i aldersgruppen 15-24 år, viser seg ikke å være mer pessimistiske enn andre aldersgrupper. Dette bekreftes indirekte gjennom politiske preferanser og stemmegivningen i skolevalget i september 2023, som lå nært opptil voksnes partivalg, noe som tyder på små aldersforskjeller i synet på fremtiden.

På den andre siden presenterer undersøkelsen Norsk Monitor fra Ipsos et mer nyansert bilde. Opplevd livskvalitet har falt betydelig i aldersgruppen 15-24 år, fra å være de mest 'lykkelige' i begynnelsen av 2000-tallet til nå å være de minst 'lykkelige'. Koronapandemien, med hjemmeskole og avstengte fritidsaktiviteter, har sannsynligvis bidratt til denne følelsen av redusert livskvalitet.

Ungdom om okonomi og karriere c 2024
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:

En studie fra Norges Handelshøyskole (NHH) fra 2023 avdekker at over halvparten av de mellom 26 og 34 år bekymrer seg for sin økonomi, med en markant økning i økonomiske bekymringer fra året før. Kjønnsforskjeller er også tydelige, med kvinner som er mer bekymret enn menn.

Barometer 2023X viser en økende bekymring for privatøkonomi i aldersgruppen 18-34 år sammenlignet med 2022.

NHO publiserte i desember 2023 resultatene fra en landsdekkende undersøkelse blant 15-29-åringer om deres bekymringer, inkludert deres økonomiske situasjon. Resultatene avslører at nesten halvparten (47 prosent) uttrykker bekymring for sin 'egen økonomi'. I aldersgruppen 15-19 år, som utgjør en stor del av vår målgruppe, er andelen bekymrede også 47 prosent. Viktig er det også at den totale andelen som uttrykker bekymring har økt over tid; for tre år siden var det kun 36 prosent som følte denne bekymringen for egen økonomi.

Situasjonen er kompleks, påvirket av varierte tilnærminger til økonomisk problematikk og en rask endring i holdninger til egen økonomisk situasjon. Dette inkluderer effekter av stigende priser på strøm og mat, samt mange som har opplevd dramatiske endringer i rentenivået.

Våre tall fra 2023 viser et delt syn: Halvparten av ungdomsskoleelevene er i ulik grad bekymret for sin økonomi, mens seks av ti elever i videregående skole uttrykker bekymring. Interessant nok, i begge grupper er det under ti prosent som sier de er 'veldig bekymret', mens et flertall er 'litt bekymret'.

Er du bekymret for din fremtidige økonomi?

For elever i videregående skole er resultatet uendret fra 2023 til 2024, mens ungdomsskoleelever har blitt noe mer bekymret (+9 prosentpoeng). I praksis er det nå ingen forskjeller mellom ungdomsskolen og videregående skole. Tallene viser derfor mye av det samme som den nylig utgitte rapporten fra NHO. Skoleungdom i Nord-Norge er like mye, eller like lite, bekymret som tilsvarende ungdomsgrupper i resten av landet.

Men kjønnsforskjellene er fortsatt påfallende store: Jenter er langt mer bekymret enn gutter. Begge målinger viser det samme mønsteret, og dette gjelder spesielt for videregående skole.

Er du bekymret for din fremtidige økonomi?

Årsakene til kjønnsforskjellene i bekymring er sannsynligvis mange og komplekse, men de inneholder definitivt strukturelle elementer.

En undersøkelse om psykisk helse fra Folkehelseinstituttet i 2018 avdekket at jenter generelt tar ulike aspekter av livet mer alvorlig enn gutter, inkludert skolearbeid, vennskap, og familieforhold. Det ble observert at jenter bruker mer tid på skolearbeid og lekser, samt opplever et større press fra sine omgivelser. Dette kan tyde på at en tendens til å ta livet mer alvorlig kan føre til høyere nivåer av bekymring.

Unge bruker mest penger på mat og klær

Undersøkelsen fra 2023 avslørte at utgifter til mat og klær var de mest fremtredende postene blant elever både i ungdomsskolen og på videregående. Når det gjelder mat, var det ingen forskjell mellom gruppene, mens ungdomsskoleelever brukte en større del av pengene sine på klær sammenlignet med elever på videregående. For alle andre kategorier, som transport, kioskvarer, spill og lignende, var andelen rundt ti prosent eller lavere.

Hva bruker du mest penger på? Andel som har valgt på førsteplass.

Bildet fra 2023 viser at forbruksmønsteret stort sett er uendret, men det finnes noen nyanser. Elever på videregående skoler bruker nå mer penger på klær enn året før, og forskjellen mellom dem og ungdomsskoleelever er bare marginal. Videre er det en tydelig økning blant videregående elever som oppgir at de bruker mest penger på husleie, med en økning på 8 prosentpoeng. Dette kan forklares med at leieprisene i landet generelt så en markant økning i 2023, ifølge tall fra utleieplattformen Husleie.no, noe som naturlig påvirker utgiftene.

Det er noen forventede kjønnsforskjeller i forbruksvanene: Jenter bruker mer penger på klær enn gutter, mens gutter oftere bruker mer på mat og spill.

Forbruksmønstrene blant unge ser ut til å være relativt stabile, men det kan indikere potensielle endringer over tid. En undersøkelse fra SpareBank 1 Østlandet i 2021 viste at de yngste i større grad ønsker å redusere sitt generelle forbruk og i stedet handle mer brukt. I aldersgruppen 18-34 år sier rundt fire av ti at de ønsker å kutte ned på forbruket, mens nesten en av fire foretrekker å handle brukt. Dette støttes av Bærekraftundersøkelsen for Nord-Norge, hvor 35 prosent uttrykker en preferanse for å kjøpe brukte klær, utstyr og gjenstander.

Basert på disse funnene kan det se ut til at unge fremover vil prioritere annerledes, med potensielt mindre penger brukt på nye klær.

Undersøkelsen undersøkte også hvor ofte respondentene besøker en butikk, kiosk eller kantine i løpet av en vanlig uke.

Hvor ofte er du innom butikk/kiosk/kantine i løpet av en vanlig uke?

Nesten alle hadde besøkt et slikt sted, med 56 prosent av elever i videregående skole og 44 prosent av ungdomsskoleelever som svarte at de gjør det fire ganger eller mer i løpet av en uke. For begge grupper er det en liten økning sammenlignet med fjoråret. Dette antyder også at forbruket generelt ikke ser ut til å avta.

Dyrtid kan påvirke netthandel

Ifølge tall fra SSB har det vært en sterk vekst i netthandelen det siste året. I tredje kvartal var omsetningen hele 32 prosent høyere enn i samme periode året før.

Veksten er imidlertid ikke så sterk som tidligere år. Omsetningen fra betalingskortbruk på internett var 15 prosent høyere i andre kvartal 2023 sammenlignet med samme kvartal året før, en nedgang fra vekstratene på henholdsvis 40 prosent og 25 prosent i de tilsvarende kvartalene for periodene 2020-2021 og 2021-2022. Selv med en svakere vekst fortsetter likevel trenden med økt netthandel blant folk flest.

Aldersforskjeller er merkbare i netthandelsvaner. Blant de yngste aldersgruppene (16-24 år) er netthandelen på linje med landsgjennomsnittet, mens det er innen aldersgruppen 25-44 år vi ser de mest aktive netthandlerne, ifølge SSBs tall.

For skoleelever i Nord-Norge viser utviklingen seg imidlertid å være motsatt. Selv om spørsmålet i vår undersøkelse ikke spesifikt adresserte hyppigheten av netthandel, men snarere om det er på nett eller i fysiske butikker man foretrekker å bruke 'mest penger', indikerer svarene en total nedgang i andelen som oppgir at de bruker 'mest penger' på nett.

Bruker du mest penger på butikk eller nett?

Blant ungdomsskoleelever har andelen som oppgir at de handler mest på nett falt fra 26 prosent til 24 prosent. Samtidig økte andelen som foretrekker å handle mest i fysiske butikker med 2 prosentpoeng. På videregående skole er endringene mer markante: Der er det en nedgang fra 35 prosent til 24 prosent som hovedsakelig bruker penger på netthandel.

Handel i fysiske butikker er fortsatt den klart mest foretrukne metoden, og om man er elev på ungdomsskolen eller videregående skole spiller ingen rolle for handlemønsteret. Butikker fungerer også som en sosial møteplass for tenåringer. Videre viser resultatene at det ikke er noen forskjell mellom jenter og gutter i handlevanene, men det handles mer på nett i mindre sentrale områder sammenlignet med mer sentrale strøk. At nesten én av ti fysiske butikker i Nord-Norge har stengt siden 2015, kan bidra til å forklare denne geografiske forskjellen.

Nedgangen i netthandel blant ungdom, i et marked som generelt viser vekst, kan skyldes at de yngre har mindre penger tilgjengelig, i tillegg til prisstigningen på de fleste varer gjennom 2023. Det har blitt observert en nedgang i pengestrømmen fra 'foreldrene når jeg trenger det' det siste året, noe som kan være en direkte årsak til denne trenden.

Har du kjøpt noe av dette over internett det siste året?

I likhet med fjoråret er klær den varekategorien som oftest blir nevnt. Tre av fire respondenter oppga i 2023 at de hadde kjøpt klær på nett. Mens andelen er stabil blant elever på videregående skole, viser tallene en klar nedgang blant ungdomsskoleelever, fra 73 prosent til 61 prosent. Denne utviklingen kan indikere at ungdomsskoleelever har mindre penger tilgjengelig.

Det er store kjønnsforskjeller i netthandelen, noe som ikke er overraskende. 56 prosent av guttene rapporterte at de hadde kjøpt klær, og en identisk andel på 56 prosent hadde kjøpt spill. For jenter er tallene betydelig forskjellige: Hele 82 prosent hadde kjøpt klær, mens kun 12 prosent hadde kjøpt spill. Kjøp av sminke gjelder hovedsakelig jenter, med kun én prosent av guttene som angir at de har kjøpt sminke på nett.

Det er også rapportert om en nedgang i kjøp av spill blant ungdomsskoleelever, mens det for sminke er en liten økning på 3 prosentpoeng. Blant elever på videregående skole er det økning i begge disse kategoriene, noe som gir et blandet bilde av utviklingen innen netthandel.

Ungdom om okonomi og karriere 2024 e
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:

Flere unge forsøkt svindlet på nett

Elevene ble også spurt om de er blitt forsøkt svindlet på nett eller via SMS.

For befolkningen totalt svarer én av fire personer at de har blitt svindlet for penger på internett. Blant unge under 30 år er andelen enda høyere, med 39 prosent, noe som nærmer seg vår målgruppe.

Eivind Reiner-Holm, daglig leder i NorSIS, bemerket: «Undersøkelsen viser at yngre personer tar bevisst mer risiko på nettet sammenlignet med eldre, og at de samtidig anser sikkerhetstiltak som totrinnspålogging og sterke passord som mindre viktig. Dette gjør dem mer sårbare overfor svindlere.»

Bekymringen for digital sikkerhet er generelt økende. Telenor Norge rapporterer om en tydelig voksende bekymring i befolkningen angående Norges digitale sikkerhet. Nesten 70 prosent uttrykte i 2023 bekymring for kriminalitet relatert til tap av tilgang til bankinformasjon og ID-tyveri.

Vår undersøkelse indikerer at problemet også øker blant skoleungdom i Nord-Norge.

Andel som har opplevd svindelforsøk på nett eller via SMS.

Blant ungdomsskoleelever har andelen som rapporterer at de har blitt forsøkt svindlet økt fra 56 prosent til 65 prosent, mens for elever på videregående skole er økningen fra 61 prosent til hele 76 prosent. Dette viser en negativ trend gjennom 2023, noe som stemmer overens med rapporter om at stadig flere blir utsatt for svindelforsøk. Det er også observert en liten forskjell mellom kjønnene, med flere jenter (65 prosent) enn gutter (61 prosent) som rapporterer om svindelforsøk.

Ifølge NorSIS-undersøkelsen tror flertallet at de har tilstrekkelig kunnskap til å beskytte seg mot digitale trusler. Når det gjelder spørsmålet om elevene føler de 'har nok kunnskap til å avsløre svindel', reflekterer svarene en økende selvtillit til å identifisere svindelforsøk.

Tallene fra årets undersøkelse understreker denne tendensen.

Føler du at du kan nok til å avsløre forsøk på svindel?

Andelen som svarer 'ja' på at de føler seg i stand til å avsløre svindel har økt betydelig blant både ungdomsskoleelever (+7 prosentpoeng) og elever på videregående skole (+13 prosentpoeng). Det er imidlertid en betydelig kjønnsforskjell i denne selvtilliten; 77 prosent av guttene mener de har tilstrekkelig kunnskap, mens kun 57 prosent av jentene føler det samme.

Selv om svindel og forsøk på svindel tilsynelatende øker, viser utviklingen at skoleelever i Nord-Norge blir mer bevisste og kunnskapsrike om hvordan de skal håndtere slike trusler, noe som er et positivt tegn.

Bruker penger i dataspill

Dataspilling er svært utbredt blant ungdom. Ifølge Medietilsynets undersøkelse fra 2022, spiller 92 prosent av guttene og 59 prosent av jentene dataspill. Blant de mest populære spillene finner vi Fortnite, FIFA, Minecraft, Roblox, Call of Duty og GTA.

Det har vært en nedgang i spilleaktiviteten over tid. Medietilsynets data fra 2020 viste at 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene spilte dataspill. Dette indikerer at antallet spillere har gått ned, spesielt blant jenter. Flere årsaker til denne utviklingen er identifisert: Barnevakten.no peker på at dataspill- og spillkulturen overveiende er dominert av gutter og menn, hvor jenter ofte blir fremstilt på en nedsettende måte og utsatt for hets. I tillegg tar sosiale medier over for spilltid, og mange jenter anser spilling for å være barnslig, mens det for gutter ofte gir mer status. Det er derfor ikke uventet at jenter i større grad trekker seg unna.

Nye tall fra Kantar Medietrender 2024: Rikets medietilstand viser at det nå er «...2,5 millioner nordmenn som spiller dataspill ukentlig eller oftere, noe som tilsvarer 52 prosent av befolkningen over 12 år. De unge (12-19 år) spiller mest, med nå 66 prosent som spiller daglig. 54 prosent av jentene og 68 prosent av guttene spiller dataspill daglig».

Blant skoleungdom i Nord-Norge viser bildet en mer blandet utvikling. Det er verdt å merke seg at undersøkelsen her spesifikt spurte om utgifter til spill, noe som ikke nødvendigvis gjenspeiler selve omfanget av spillingen. Spørsmålet gir likevel en god indikasjon på spillenes popularitet.

Andel som bruker penger på digitale goder i spill (for eksempel Robux, MineCoins og skins).

Resultatene indikerer at det har vært en stabil utvikling blant ungdomsskoleelever, mens det blant elever på videregående skole har vært en økning i antall som bruker penger på spill. Ut fra disse tallene kan vi konkludere med at etterspørselen etter dataspill ikke har avtatt gjennom 2023.

Andel som bruker penger på digitale goder i spill (for eksempel Robux, MineCoins og skins).

Det er en markant forskjell mellom jenter og gutters pengebruk på digitale goder i spill. For jenter er nivået lavt og tallene helt stabile sammenlignet med forrige undersøkelse. Jenter foretrekker i større grad å bruke penger på klær og sminke når de handler på nettet. Blant gutter er tallene stabile på ungdomsskolenivå, men det er en tydelig økning i antallet elever på videregående skole som nå investerer i digitale goder i spill.

Selv om spørsmålet om pengebruk ikke direkte måler spillaktivitet, indikerer resultatene at dataspill fortsatt er populært blant skoleelever i Nord-Norge. Det er ingen tegn til at antallet spillere har avtatt totalt sett.

Ungdom om okonomi og karriere 2024 d
Foto: Karoline O. A. Pettersen for kbnn:

Kunnskap om forsikring, lån og kreditt

Elevene er spurt om hvilke forsikringer de anser som viktige å ha, og svaret er – noe forenklet – at de fleste ser på nesten alle typer forsikringer som nødvendige.

Fagorganisasjonen Nito gir et spesifikt råd til sine medlemmer om at når man flytter hjemmefra, eller mer presist endrer bostedsadresse, «er det én forsikring som er absolutt essensiell: Innboforsikring». De anbefaler også å skaffe en helårs reiseforsikring og en ulykkesforsikring. I en undersøkelse utført for Finn.no i 2020 er det nettopp innboforsikring som er den forsikringen flest nordmenn har.

Nordnorske skolelever ser noe annerledes på saken.

Hvilke forsikringer tenker du det er viktig å ha?

I år, som i fjor, er det helseforsikring som oftest blir nevnt som nødvendig (80 prosent). Dette er noe overraskende ettersom kun 13 prosent av befolkningen som helhet har helseforsikring – hvor de fleste har dekket denne gjennom arbeidsgiveren sin.

I fjorårets rapport ble det argumentert med at fokuset på helseforsikringer kan skyldes økt eksponering for amerikanske forhold. Debatten om fremtiden og økonomien til Helse Nord kan også ha bidratt til usikkerhet om helsetilbudet for innbyggere i Nord-Norge er tilstrekkelig. Viktige faktorer som nærhet, tilgjengelighet og trygghet kan gjøre ønsket om egen helseforsikring til et forståelig og naturlig valg.

Innboforsikring er nevnt som det fjerde mest nødvendige, akkurat som i fjor, etter livs- og bilforsikring, som er mer prioritert blant elevene. Generelt er resultatene mellom ungdomsskole- og videregåendeelever bemerkelsesverdig like, uten noen tydelige trender fra 2023.

Et annet tydelig mønster er at jenter generelt sett, med unntak av bilforsikring, anser alle nevnte forsikringer som viktigere enn det gutter gjør. Dette stemmer overens med tidligere funn i rapporten som viser at jenter er mer bekymret for sin fremtidige økonomi. Derfor føler de også et sterkere behov for forsikring på flere områder i livet.

Større bevissthet rundt forbrukslån og kredittkort

En undersøkelse utført av Sentio i 2022 viste at 28 prosent av dagens studenter har brukt kredittkort eller tatt opp forbrukslån i løpet av studietiden. Totalt i Norge har 26 prosent av befolkningen ett eller flere kredittkort, noe som antyder at bruken sannsynligvis er noe høyere blant de yngre.

Tror du at du kommer til å bruke kredittkort om du mangler penger?

Det har skjedd endringer i bildet siden forrige måling. Det mest påfallende er at det nå er større bevissthet rundt selve bruken. I fjor var det en meget høy andel 'vet ikke'-svar, med hele 40 prosent blant videregåendeelever og 56 prosent blant ungdomsskoleelever. Dette kunne tyde på at elevene hadde et distansert forhold til hele problemstillingen. I årets undersøkelse er disse andelene halvert.

Som en følge øker andelene som svarer både 'ja' og 'nei'. Med andre ord tar elevene nå en mer veloverveid holdning. Det er først og fremst blant de som svarer 'nei' at vi ser den største økningen: Seks av ti videregåendeelever og fem av ti ungdomsskoleelever svarer nå at de ikke tror de vil bruke kredittkort. Dette er en klar fremgang for begge grupper. Blant de som svarer 'ja', er økningen mer beskjeden, med en gjennomsnittlig økning på 5 prosentpoeng. Utviklingen er derfor litt spesiell, ettersom vi ser en økning både i antall som vil og ikke vil bruke kredittkort, men dette kan indikere både en mer bevisst og strammere pengebruk.

På dette området er jenter mindre tilbakeholdne enn gutter. Forskjellen er ikke stor, men flere jenter sier at de vil benytte seg av kredittkort enn det gutter gjør.

Elevene ble også presentert for noen konkrete påstander om forskjellen mellom bolig- og forbrukslån, med formål om å teste deres kunnskapsnivå.

I dette spørsmålet får du presentert fire påstander som handler om boliglån og forbrukslån. Velg det eller de alternativene du mener er riktig/e) blant disse påstandene. Flere svar mulig.

Svarmønsteret viser at et klart flertall svarer 'riktig' De korrekte påstandene om egenkapital og nedbetalingslengde oppnår høye andeler, og ikke overraskende er kunnskapsnivået betydelig høyere blant elever på videregående skole. Samtidig observerer vi at i begge elevgruppene mener over 20 prosent feilaktig at sikkerhet er nødvendig for å få forbrukslån.

Kunnskapen er jevnt fordelt mellom jenter og gutter – forskjellene i resultater på de ulike påstandene er helt marginale. Det er imidlertid en gjennomgående tendens til at elever i sentrale områder svarer mer korrekt enn elever som bor mer perifert.

De fleste snakker om økonomi hjemme

Mange banker tilbyr egne informasjonsprogrammer for å lære barn om økonomi. Et eksempel på dette er SPINK – «Mobilbanken for barn og unge under 15 år» fra SpareBank 1 Gruppen. Målet er å gi barn gode råd om blant annet sparing, kreditt, renter, økonomiske begreper, prioriteringer, og ikke minst, å lære av feil som kan ha blitt gjort.

Snakker dere om økonomi hjemme?

Svaret er et betinget ja. 29 prosent av videregåendeelever og 22 prosent av ungdomsskoleelever svarer at de ofte snakker om økonomi hjemme, noe som er en økning på 5 prosentpoeng for sistnevnte gruppe. Det mest vanlige svaret er imidlertid 'noen ganger', med andeler på over 60 prosent både blant ungdomsskole- og videregåendeelever. Svaret 'aldri' gjelder for en andel på rundt ti prosent totalt. Resultatene har endret seg svært lite siden fjoråret, så det er ingen grunn til å anta at strammere økonomiske tider for de fleste familier i 2023 har ført til et økt fokus på fornuftig pengebruk i hjemmet. Det er heller ingen forskjell mellom jenter og gutter i denne atferden.

Agnes Bergo fra firmaet Pengedoktoren understreker viktigheten av å lære barn om økonomi. Hun påpeker at mange foreldre selv har begrenset kunnskap om økonomi og dermed har få forutsetninger for å undervise sine barn i emnet, mens andre ønsker å beskytte dem mot noe de oppfatter som vanskelig;

«Når det gjelder de som utøver denne misforståtte omsorgen, vil jeg si at de gjør barna sine en stor bjørnetjeneste. Det er ikke omsorgsfullt å unngå å lære barna om økonomi, tvert imot mener jeg det grenser til omsorgssvikt.»

Et oppfølgingsspørsmål er om elevene har kunnskap om familiens økonomi, i form av inntekter og skattebetalinger.

Andel som svarer at de vet omtrent hva egen familie...

Resultatene viser at det er klart flere som kjenner til nivået på inntekt enn nivået på skatt. Vi observerer likevel en nedgang i kunnskapen om inntekter, mens kunnskapen om skatt er stabil for elever på videregående skole og øker med 7 prosentpoeng blant ungdomsskoleelever.

På begge områdene rapporterer flere gutter enn jenter at de har kunnskap. Dette siste punktet er ikke overraskende – studier som måler kunnskapsnivåer viser ofte at gutter hevder – enten med rette eller urette – at de besitter mye kunnskap, mens jenter tenderer til å være mer beskjedne når det gjelder egne kunnskaper.

Andel som svarer at de vet omtrent hva egen familie...

Ungdom synes det er vanskelig å velge rett utdanning

Over 80 prosent av de som går på ungdomsskole, videregående skole eller er lærlinger, planlegger å ta mer utdanning etter videregående. Av disse vurderer 70 prosent utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Tallene viser også at ønsket om videre utdanning er mer utbredt blant kvinner enn menn.

Samme undersøkelse avdekker likevel mye usikkerhet rundt fremtidige valg. Mer enn halvparten er uenige i at det er lett å velge riktig utdanning, og nesten halvparten synes det er vanskelig å forstå hvilke yrker man kan ende opp i med ulike utdanningsbakgrunner. Flere menn enn kvinner i undersøkelsen mener det er lett å velge riktig utdanning, at de vet hva de vil, og at de utdanner seg for å oppnå en bestemt karriere.

Når det gjelder nordnorsk ungdom, er spørsmålet i vår undersøkelse noe mer overordnet og dermed ikke helt sammenlignbart.

Vet du hvilke utdanning eller hvilket yrke du ønsker deg?

Svaret er at halvparten av elevene vet hva de vil. Det er mer konkrete svar blant elever på videregående skole, hvor 51 prosent (stabilt fra 2023) svarer at de har en plan. Blant ungdomsskoleelever er andelen 37 prosent, men det er en økning på 5 prosentpoeng. Omtrent fire av ti på videregående og fem av ti på ungdomsskolen svarer mer uforpliktende at de er usikre, men 'har noen tanker'. Under ti prosent svarer kategorisk at de ikke har noen plan.

Det er betydelige kjønnsforskjeller: Halvparten av guttene sier de har en plan, mens kun en tredjedel av jentene svarer det samme. Her har flertallet foreløpig kun noen løse tanker. Disse forskjellene stemmer overens med funnene i den overnevnte undersøkelsen fra 2021. Gutter virker å være mer besluttsomme.

Vet du hvilken utdanning eller hvilket yrke du ønsker deg? Jenter og gutter.

Den samme undersøkelsen bekrefter også tydelige kjønnsforskjeller i preferanser for utdanning og yrkesvalg. Kvinner oppgir oftere at de planlegger eller har tatt utdanninger innen helse- og omsorgsfag. Menn nevner derimot oftere tekniske utdanninger og har en større tendens til å ønske å arbeide med manuelt arbeid eller teknologi, som for eksempel elektriker, sivilingeniør eller økonom. Selv om vår undersøkelse ikke spesifikt spør om dette, bekrefter en annen undersøkelse at gutter og jenter fortsatt velger tradisjonelle yrkesveier. «Bare 2 av 100 elever ved bygg- og anleggsteknikk er jenter, mens gutter utgjør 10 av 100 på videregående skolers helse- og oppvekstfag.»

Tallene i den overnevnte figuren kan tolkes slik at flertallet – ni av ti – har planer eller i det minste tanker om et videre karriereløp. Det er derfor ingen grunn til å anta at elever i Nord-Norge avviker fra funnene som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse avdekket for nærmere tre år siden. Det er bare en begrenset gruppe av dagens skoleungdom som ikke har ambisjoner om videre utdanning.

Når det gjelder spørsmålet om man har fått tilstrekkelig informasjon til å ta et valg om studieretning eller jobb, er tilbakemeldingene delte.

Har du fått nok informasjon til å ta et valg om studieretning eller jobb?

Fire av ti videregåendeelever og en av fire ungdomsskoleelever svarer 'ja' på om de har fått nok informasjon, mens flertallet i begge grupper kun bekrefter 'delvis'. Bare rundt 15 prosent svarer klart 'nei'. Svarmønsteret er så godt som identisk med forrige måling. Det er fortsatt et relativt tydelig flertall som mener de trenger mer informasjon.

I samsvar med resultatene som viser at gutter har mer konkrete fremtidsplaner enn jenter, oppgir 42 prosent av guttene at de har fått nok informasjon, mens kun 24 prosent av jentene uttrykker det samme.

Hva er viktig ved valg av arbeidsgiver?

Elevene ble også presentert for en liste over en rekke kriterier og bedt om å velge opptil tre av disse som muligens er viktige 'for deg når du skal velge jobb'.

Hva er viktig for deg når du skal velge jobb? (Velg de tre viktigste kriteriene).

Det er fire områder som utpeker seg for både ungdomsskole- og videregåendeelever: Å jobbe med egne interesser, et godt sosialt miljø, en stabil og sikker arbeidsplass, samt høyest mulig lønn. Prioriteringen var ganske lik i fjorårets undersøkelse, så årets måling bekrefter hva som er viktig for unge når de velger arbeidsgiver. I tillegg ser vi det samme svarmønsteret i Barometer 2023X.

En endring som er verdt å merke seg er at blant videregåendeelever har andelen som ønsker seg en stabil og sikker arbeidsplass økt fra 24 prosent til 42 prosent. Denne utviklingen kan skyldes erfaringer med en strammere økonomi gjennom 2023, samt oppsigelser og vanskeligere tider for enkelte yrkesgrupper, og avdekker derfor et økende behov for fremtidig trygghet i arbeidslivet.

Noen interessante, men kanskje forutsigbare kjønnsforskjeller: Jenter prioriterer i større grad et godt sosialt miljø, muligheter for etterutdanning, fleksibilitet i arbeidstid/-sted, og mangfold på arbeidsplassen. Blant guttene er det flere som ønsker høyest mulig lønn, muligheten til å være sin egen sjef, og at jobben har høy status.

I NHOs 'Ung 2023'-undersøkelse, som stilte det samme spørsmålet til et landsrepresentativt utvalg av ungdom mellom 15 og 29 år, viser det seg at også her kommer muligheten til å jobbe med egne interesser, ha et godt sosialt miljø, og høy lønn best ut, selv om ikke alle kriteriene er de samme som i vår undersøkelse. Bildet er stabilt over tid, noe som konkluderer med at nordnorske elever på dette området ligner på resten av norsk ungdom.

Et ekstra poeng fra NHOs undersøkelse, som ikke er dekket av vår studie, er at ungdom under 20 år er opptatt av å velge en jobb som de ikke risikerer å miste til kunstig intelligens, mens fleksibel arbeidstid har blitt et stadig viktigere kriterium etter pandemien.

Oppsummert viser det seg at nordnorsk ungdom har mange, men også svært ulike preferanser for sitt fremtidige yrkesvalg. Andelen som svarer 'vet ikke' er svært lav, mens nesten alle kriteriene, med få unntak, anses som viktige av mange elever.

Metode

Det metodiske opplegget har i store trekk gjenspeilet hva som ble gjort i 2022. Undersøkelsen ble gjennomført som en del av undervisningsoppleggene 'Sjef i eget liv' (10. klasse) og 'ØkonoMIN' (videregående skole) som er utviklet av organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Ansatte i Sparebank1 Nord-Norge har undervist på ulike ungdomsskoler og videregående skoler i hele Nord-Norge, og ga elevene lenke til undersøkelsen i starten av undervisningen. Det var frivillig å svare, og elevene kunne også hoppe over spørsmål om de ønsket det. I forkant ble det sendt ut et informasjonsskriv til skoler og foreldre om hva spørreundersøkelsen innebar for elevene.

Datainnsamlingen foregikk fra 16. november til 14 desember 2023.

Besvarelsene er anonyme, men skolene fikk ulike lenker basert på sentralitetsnivået til kommunen skolen ligger i og hvilket av undervisningsoppleggene som ble gjennomført. Sentralitetsnivå (verdiene 3-6) ble i tillegg til selvoppgitt kjønn brukt for å vekte resultatene. Etter en del testing ble sentralitetsnivå 4-6 slått sammen til én kategori. De to undervisningsoppleggene ble vektet hver for seg og resultatene blir derfor også presentert for hvert av programmene. De som har svart 'Annet' på kjønn – eller ikke besvart spørsmålet -- ble kun vektet ut fra sentralitetsnivå. Populasjon ble hentet fra elevtallene til utdanningsdirektoratet som er inndelt i kommuner, kjønn og trinn. Vektene varierer mellom 0,40 og 1,63. Vektene har følgelig hatt liten innflytelse på resultatene.

Totalt er 851 svar fra 'Sjef i eget liv' og 451 fra 'ØkonoMIN' tatt med i analysen. Dette utgjør ca. 15 prosent av alle tiendeklassinger i Nord-Norge og ca. 10 prosent av alle VGS-elever. Noen elever fra andre trinn kan også ha deltatt i opplegget, men målgruppen var disse trinnene.

Blant de som besvarte spørsmålet om kjønn (86 prosent av alle besvarelser) var fordelingen 47 prosent jenter og 53 prosent gutter.

Sentralitetsnivå 3 er generelt overrepresentert – både på ungdom- og videregående skolenivå. Jenter er overrepresentert på begge nivåer, mens for gutter gjelder det kun ungdomsskole. Det er registrert besvarelser for alle kombinasjoner av sentralitetsnivå, ungdomsskole og videregående skole, samt begge kjønn.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.