Stein Vidar Loftås: Dyrtid. Ja, vi er i dyrtid, men det har òg en positiv effekt. Fordi at det gir et grunnlag til å lære om økonomi på en litt annen måte – også for de unge. Og vi har gjort en ny undersøkelse blant de unge for å se på deres forhold til økonomi. Og det skal vi snakke om i denne episoden av Nord-Norge i verden. Jeg er Stein Vidar Loftås.
---
Stein Vidar Loftås: For andre året på rad har Kunnskapsbanken for Nord-Norge undersøkt hva ungdom i Nord-Norge bruker penger på, hvor de får pengene fra, og hva de vet om egen og om sin families økonomi. Undersøkelsen har òg tatt for seg andre temaer som netthandel, bekymring for fremtiden, i hvilken grad de har vært utsatt for svindel på nettet med mer. Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen fra Sparebank1 Nord-Norge har, i tillegg til å ha lest rapporten fra ende til annen, så har hun også i løpet av året vært med på å undervise, ja, nesten 1.000 elever i Nord-Norge om økonomi. Og nå er hun her hos oss i Nord-Norge verden.
Velkommen, Linda!
Linda Tofteng Eliassen: Takk skal du ha!
Stein Vidar Loftås: Kan du ikke først si noe om det generelle kunnskapsnivået til nordnorsk ungdom når det gjelder økonomi?
Linda Tofteng Eliassen: Ja, og jeg tror det er vanskelig, for vi har ikke en graf hvor vi har målt det. Men da blir det litt ifra erfaring. Det jeg kan si er jo det at vi ser at når de fyller 18, 19 og 20 år, går det ikke så bra. Så da tror jeg vi kan snu oss og si at det ikke er så bra som det burde være når du skal styre den selv. Og så er det litt når vi ser rapporten fra et år til et annet, at vi ser at kunnskapen faktisk er blitt litt bedre. Og så er det en ting som jeg tenker er viktig, det er det at de selv vil ha mye mer kunnskap. Selv når jeg har vært ute på tiendetrinnet...
Stein Vidar Loftås: Altså: De ønsker mer kunnskap?
Linda Tofteng Eliassen: Yes! De er bare 15 år når jeg møtte dem i november og desember – da vi var ute. Totalt møter vi 3.300 i Troms, Finnmark og Nordland. Og de jeg møtte ... Altså, du vet: Vi får ikke mye applaus i bank, normalt sett.
Stein Vidar Loftås: Det vet vi alt om.
Linda Tofteng Eliassen: Yes, men: Tenk deg da at jeg underviser 15-åringer i tre timer, og jeg får en rungende applaus. Og i pausene og etterpå er det en sammenstilling hvor de er kjempetakknemlige. Det her skjer både på ungdomsskole og videregående. Så det er jo en fin ting. De vil ha mer.
Stein Vidar Loftås: De som sier at ungdommen ikke er høflig, de må høre på det Linda forteller. De er ikke bare glad for kunnskapen, men de viser å sette pris på det også. Det er bra!
Linda Tofteng Eliassen: Ja.
Stein Vidar Loftås: Du nevner at det er det andre året vi gjennomfører undersøkelsen, og du sier at ting er blitt litt bedre i forhold til i fjor. Men er det noe som overrasker deg, med det du har fått i svarene i år?
Linda Tofteng Eliassen: Ja, og så kan du si at 'bedre' er på en måte også litt trist. For grunnen til at jeg drar den konklusjonen at det står bedre til med kunnskap, er knytta til at vi har hatt et røft år, vi foreldre.
Stein Vidar Loftås: Mmm.
Linda Tofteng Eliassen: Og så kan du si … Det er flere ting som påvirker kunnskapsnivået til ungene. Det ene er hva de får i skolen, og skolen har rusta opp. Men de har ikke i nærheten av klart å dekke det gapet fordi vi foreldre ikke har gjort jobben vår hjemme – i snitt. For det er faktisk slik at fordi vi har hatt veldig god økonomi i 10-15 år, så har det, hvis jeg skal ta meg selv som eksempel: For to år siden hvis en av mine sønner kom og sa: "Å, jeg trenger en ny hettegenser", så ville kanskje jeg tenke: "Herrefred, når skal jeg få tid til det?". Mens nå er jeg der at jeg faktisk må snu meg og si: "Vet du hva, det vet jeg ikke om jeg har råd til."
Stein Vidar Loftås: Mmm.
Linda Tofteng Eliassen: Vi som foreldre og vi som har lån og vi voksne syns jo ikke at forrige år nødvendigvis var så artig. Det ble mye tyngre økonomisk. Det har påvirka ungene våre. Og så tenker vi at i seg selv trenger jo ikke det å være bra, men: Det positive er at det har faktisk gitt dem litt mer kunnskap. Og det har vi klart å lese av denne. Så i et sånt kunnskapsperspektiv så ser vi noen positive ting. Fordi at det er noen negative ting som har skjedd.
Stein Vidar Loftås: Du har vært ute med en kronikk ganske nylig. Du sier at dyrtid gir viktig læring. Og du er inne på det, det du sier nå.
Linda Tofteng Eliassen: Mmm.
Stein Vidar Loftås: Men hva er det slags viktig læring dyrtiden gir ungene våre?
Linda Tofteng Eliassen: Ja, en av de tingene vi så det er jo det at vi har spurt hvordan de får penger. Noen får lommepenger, noen må jobbe for det. Noen trenger ikke. Og så har det vært veldig mange som får penger etter behov. Og hvis vi regnet på det da vi gjorde de undersøkelsene, så var det mer penger enn det de som har lommepenger fikk. For det er ikke så lett som forelder å ha oversikt over hvor mye jeg gir etter ungene mine hvis det ikke er en fastsatt sum. Den andelen har gått ned. Så det er færre ungdommer som får penger etter behov, og som da på en måte må ha lommepenger. Og det som skjer når du har lommepenger, er jo at du må velge, du må prioritere. Og den muligheten er de jo fratatt, alle dem, den største delen, som faktisk fikk etter behov. Det vil si at flere er nødt til å forholde seg til en sum, fordi foreldrene kanskje ikke har råd til å gi så mye. Dette er jo basis i økonomi, det at du må gjøre noen valg og prioriteringer. Så det vil være positivt på kunnskapsnivået.
Stein Vidar Lofås: En annen ting som man kanskje kan måle kunnskapsnivået på, er deres forhold til sparing. Nå er det blitt mindre penger enn de kanskje har vært vant til. Klarer vi å se noen endringer i sparevanene til de unge?
Linda Tofteng Eliassen: Ja, det er flere som sier at de sparer og er opptatte av det.
Stein Vidar Loftås: De får mindre penger, men de sparer mer?
Linda Tofteng Eliassen: Riktig. Og så kan du sette det også i sammenheng: Det er faktisk flere som har bedre oversikt over hvor mye penger de har. Når vi har spurt dem i fjor: Vet du hvor mye du har på kontoen, har du oversikt? Så har de på en måte … Er det færre som har svart ja, enn det er nå. Og det vil jo si at de begynner å få et forhold til penger. Jeg har vært på butikken og hørt en si til kompisene at “Nei, jeg kan kjøpe mer, for jeg har minibankkort”, ikke sant, så det her med faktisk å lære seg økonomi ... Sånn at det at du må inn på kontoen din og at du vet hvor mye du har, det kan jo føre til at du faktisk ser hva det er jeg har brukt penger på, det burde vi voksne gjøre oftere, i tillegg til at du ser hvor mye du har igjen, og så må du gjøre noen valg.
Stein Vidar Loftås: Ja.
Linda Tofteng Eliassen: Og det er kjempegod læring, kontra det at pengene bare er der.
Stein Vidar Loftås: Men det er jo òg en – hva skal vi si? – flippside av dårligere økonomi: Altså, de blir mer bevisste.
Linda Tofteng Eliassen: Mmm.
Stein Vidar Loftås: Kanskje lærer man å sette tæring etter næring i sterkere grad enn før. Men det å snakke med ungene våre om økonomi i nedgangstider, kan det ha noen negative konsekvenser? Vil de bli engstelige for fremtiden sin og så videre?
Linda Tofteng Eliassen: Ja, og det er jo faktisk en mulighet for det. Når vi sier at det er fint å prate om økonomi hjemme, så tror jeg ikke det er den praten man eventuelt har med partneren og hvor man lurer på om man klarer å beholde huset, gitt at det var noen tilfeller. Det skal heldigvis ikke være mange av dem i Norge. Det er jo ikke noe jeg ville ha lagt på ungene mine under noen omstendigheter. Men det er overhodet ikke farlig å si at “I år tror jeg ikke vi har råd til å reise bort i ferien, men vi skal ha ferie og vi skal ha det hyggelig”, og forklare dem hvorfor. Akkurat det samme som jeg kan si til min sønn: “Vet du hva? Jeg får ikke råd til å kjøpe en hettegenser denne måneden. Den får eventuelt vente – at vi får lagt opp noe.” Det er bare sunt.
Stein Vidar Loftås: Ja, så går det an å gjøre det selvfølgelig uten å krisemaksimere…
Linda Tofteng Eliassen: Ja.
Stein Vidar Loftås: …det er kanskje viktig, for de kommer jo tross alt fra en tid der man kanskje har hatt penger til det aller meste.
Linda Tofteng Eliassen: Ja, så du kan si: Egentlig så er det en oppdragelse. Selv når jeg hadde god økonomi, nå jobber jo jeg i bank og er opptatt av barn og økonomi, så har jo jeg løyet masse til ungene mine. En hvit løgn, det er jo en stor del av en god barneoppdragelse.
(latter)
Stein Vidar Loftås: Mamma har ikke penger.
Linda Tofteng Eliassen: Nei, ikke sant. Og da har jeg jo på en måte kunnet sagt det at ok, så det første vi møtte var fruktdisken, så ville de ha en mango, dyr, ok, men vi tar den, kommer vi til yoghurt, vil de ha drikkeyoghurt. Og da har jeg noen ganger sagt “Vet du hva, jeg har ikke råd til begge deler, for nå fikk jeg en e-post om at strømregninga er på vei, og den må vi betale. Hva dere tenker?”
(latter)
Linda Tofteng Eliassen: “Ja, ja, nei-nei, vi trenger ikke drikkeyoghurt.” Og så kan du si det, det er økonomisk oppdragelse, den sammenhengen.
Stein Vidar Loftås: Endelig kan Linda snakke helt sant, det har en oppdagende effekt det også, kan man kanskje si.
(latter)
Stein Vidar Loftås: Du, en annen ting som jeg ser fra undersøkelsen, som for meg var veldig overraskende, er at det er færre som nå sier at de bruker mest penger på nettet.
Linda Tofteng Eliassen: Mmm.
Stein Vidar Loftås: Og butikkhandelen, den går da opp, mens netthandelen går ned. Hva er årsaken til det?
Linda Tofteng Eliassen: Kan det være, og jeg vet ikke, så dette blir en spekulasjon: Men hvis mine unger skal kjøpe noe – jeg har tenåringer – skal kjøpe noe på nett, så må det gjøres via meg. Og jeg har ikke så mye penger å handle for lenger som jeg hadde. Så jeg vil nå måtte stoppe noen av det de normalt ville ha spurt meg om. Og så er det sånn at når de kommer og sier at de har lyst til å kjøpe noe, om jeg kan gjøre det for dem, og så gir de meg pengene, så tar jeg den økonomiske praten med dem.
Stein Vidar Loftås: Ja, riktig.
Linda Tofteng Eliassen: Så det gjør nok at de tenderer til butikk mer. Og så vet vi jo, altså, norske ungdommer, hva de bruker mest penger på, er jo faktisk mat, i butikker som er i nærheten. Kantina på skolen eller de nærmeste butikkene, eller hvis det er et sentrum, så vil det kunne være en kiosk på kvelden.
Stein Vidar Loftås: Og mat, det handler de ennå ikke på nettet.
Linda Tofteng Eliassen: Nei, det er riktig.
Stein Vidar Loftås: Det kommer senere i livet.
Linda Tofteng Eliassen: Mmm.
Stein Vidar Loftås: En annen ting som man trenger å ha et forhold til, det er jo dette med svindel…
Linda Tofteng Eliassen: Ja.
Stein Vidar Loftås: …og svindel på nett, for dette er jo den digitale generasjonen som er mye på nettet og så videre. Og der vi har mest frykta for den eldre generasjonen og deres forhold til nettvett, hadde nær sagt, så ser vi nå at elevene ... Ja, de sier at det er en økning i svindelforsøk, og samtidig ser vi at 69 prosent av dem sier at de har nok kunnskap til å avsløre svindelforsøk. Er det slik at digital svindel ikke er et problem blant de unge?
Linda Tofteng Eliassen: Nei, jeg tenker at det er det. Når jeg har gjort stikkprøver, for nå skrev jeg det inn i manuset til dem ute i tiendetrinnet. Og når jeg tar mine eksempler, så er det nye ting for dem. De har ikke tenkt på at det settes opp 7.000 falske nettbutikker hver dag. De sitter jo og ser på nett og en del av de tingene. Og jeg spurte lærerne om dette er en del av undervisninga, for lærerne møter jeg jo også, og de har ingenting om svindel. Så jeg tror det er litt som for oss voksne at egentlig bør man vie noen timer til det. Til å både oppdatere seg, siden det endres hele tida. Jeg prata med noen som sa det – og så sier jeg "Har du tapt noen penger?" “Å, ja, ja, ja.” Men det de blir svindla for, er på en måte porto på 100 kroner og sånn her. Du har en Instagram-konto, den klassiske: Så er det noen som sier: "Du har en flott profil, kan vi få sende deg noen solbriller, så bruker du dem? Du skal få brillene, men bare send oss porto.” Og da sier jo elevene at “Jeg vet at det er 50-50 på at jeg taper og vinner, men 100 kroner er ikke så farlig. Så hvis dette er en av gangene hvor jeg får solbriller, så er det verdt å gjøre det.” Og det er jo det som gir marked til dem som holder på med dette, dessverre.
Stein Vidar Loftås: Ja, riktig. Småskalasvindel, men i store volumer så blir det penger av det.
Linda Tofteng Eliassen: Ja.
Stein Vidar Loftås: Men det er jo kjekt i hvert fall å forstå at de vet hva som foregår. Det er lettere da å beskytte seg mot det også. En annen ting som vi ser er i endring, det er dette med yrkesvalg. Og det har jo vært slik at man har hatt fokus på at man kan bli hva man vil, og alt har vært relativt godt betalt, og så vet vi at når det er nedgangstider økonomisk sett, så begynner man kanskje å sikte seg inn i sterkere grad mot de yrkene som man vet kommer til å gi bra lønn. Når vi spør ungdommen, sier halvparten at de har en plan, resten er usikre. Hva viser denne undersøkelsen om de kriteriene som de unge legger til grunn for sine valg når det gjelder fremtidige yrker?
Linda Tofteng Eliassen: Mmm. Mange av dem vi har prata med, er jo unge. Noen av dem er faktisk enda i pubertetsbobla si. Da vet du jo ikke engang hvem du er.
(latter)
Linda Tofteng Eliassen: Så det er jo store spørsmål…
(latter)
Stein Vidar Loftås: Hvem skal du bli når du blir stor?
Linda Tofteng Eliassen: Ja, det er store spørsmål å stille. Og så tenker jeg at det går jo kanskje litt tilbake også til ... skolene har jo timer og undervisning som skal tilrettelegge for at du skal få god nok kunnskap. Jeg som mor har i dag vært på foreldremøte som skal på en måte lære oss hva de må tenke på når de skal videre. Og så er det vel kanskje litt avhengig av om du går på ungdomsskole eller videregående, og vi spør jo begge. Så hvis du tenker på at vi har spurt 15-åringer om de vet hva de vil bli, så er det et langt lerret å bleke.
Stein Vidar Loftås: Ja.
Linda Tofteng Eliassen: Det vil være de færreste som vet det. De skal jo enda bli kjent med seg selv. Og det her vet jeg jo at skoleverket er veldig opptatt av. For vi har ganske mange som bytter, som begynner på videregående, yrkesfag eller studiespesialisering, og etter ett år kjenner at det er feil.
Stein Vidar Loftås: Mmm.
Linda Tofteng Eliassen: Og de jobber jo med at du må velge noe du liker. Og dette sier jeg til min sønn, for han blir jo kjempestressa. Hvis jeg spør ham hva du har lyst til å gjøre når du blir stor, så ligger han jo nesten i fosterstilling. Hva har du lyst til å gjøre de neste tre årene? Vil du gå på skole akkurat slik du har gjort, eller vil du fylle noen av timene med noe du syns er morsommere? Og da tok jeg jo ned lista, så sa jeg: “Så kan du finne ut hva du vil bli når du blir litt større.” Jeg sjøl fant jo ikke ut av det, for jeg var over 20.
(latter)
Stein Vidar Loftås: Du var jo nesten 50 før du ble forbrukerøkonom, så den ...
(latter)
Linda Tofteng Eliassen: Ganske treg.
Stein Vidar Loftås: Den kjenner vi igjen. Men det er flere ting som er litt overraskende.
Linda Tofteng Eliassen: Mmm.
Stein Vidar Loftås: Nå ser vi at de kanskje er blitt litt mer bevisste på økonomien sin. Og så har vi sagt at dette er jo internettgenerasjonen, så de mestrer svindel på nettet, og så gjør de kanskje ikke det likevel.
Linda Tofteng Eliassen: Mmm.
Stein Vidar Loftås: Det neste punktet som overrasker meg, det er forholdet deres til bærekraft.
Linda Tofteng Eliassen: Ja.
Stein Vidar Loftås: For vi har også tenkt at det her er den oppvoksende grønne generasjonen som kommer til å ta bærekraft som en selvfølgelighet, og noe de kommer til å kreve.
Linda Tofteng Eliassen: Mmm.
Stein Vidar Loftås: Men når vi spør dem om fremtidig arbeidsgiver, er det bare et par prosent som løfter frem at deres fremtidige arbeidsgiver må ta bærekraft på alvor. Hvorfor er det sånn i 2024?
Linda Tofteng Eliassen: Ja, det skulle jeg likt å vite. Jeg føler jo veldig at de jeg møter – at det er enten-eller. Når jeg er ute i ungdomsskole, så møter jeg noen av dem som er glødende opptatt. Og de er medlemmer og ledere av organisasjoner, tar tog til Oslo for å delta på møter, ikke sant, og er veldig engasjert. Og så, når du går inn i skolegården, så ser du at folk har kastet pant i vanlig søppel og det her. Så, ja, hvorfor det? Vi er jo helt avhengig av at de tar enda større tak enn det vi gjør. Ligger det kunnskap? ... Husk, de er jo litt beskytta overfor oss foreldre. Akkurat som at jeg kanskje har prata for lite økonomi, så er kanskje dette en av de tingene jeg òg har prata for lite om. Vi vet jo til og med at det er folk i Nord-Norge som ikke tror på klimaendring. Og de har jo barn og er rollemodeller for egne barn også. Så jeg vil tro at på universitetsnivå, hvis vi stilte det samme spørsmålet ...
Stein Vidar Loftås: …så får du et annet svar.
Linda Tofteng Eliassen: Så kan vi kanskje bli litt letta. Og så er ikke det kanskje den frykten her noe som de yngste, holdt på å si, bør bære på. På videregående tror jeg de i større grad gjør det enn på ungdomsskolen. At det er noe man vokser inn i det ansvaret.
Stein Vidar Loftås: Men dyrtiden, da? Fokuset som vi nå har på økonomi – for det har vi enten vi er klar over det eller ikke, så har vi det – kan det være slik, nå ber jeg deg om å spå, at det er en større bekymring rundt økonomi enn rundt bærekraftig øyeblikket?
Linda Tofteng Eliassen: Ja, det tror jeg. Jeg har gjort en ting som jeg syntes var veldig interessant: Jeg har tatt med mye kunnskap om klær. I Norge vil vi kjøpe 50 prosent mer klær og sko enn snittet i Europa, og i Norge har vi dobla kjøpet av samme produkter fra 2010 til i dag, som er enormt mye. Når jeg forteller de unge det, og viser dem et bilde av avskoginga, viser dem hvor mange dyrearter som er truet, tekstilindustrien er jo en versting i verden, så jeg sa at “Det at vi på en måte skal være på en konferanse og mene noe om hva som skal til for å berge jorda, og så kjøper vi den sjuende hettegenseren, det henger ikke på greip.” Jeg prater jo om økonomi og "har du råd, er det det du vil bruke pengene dine på?. Men det her er helt krise for miljø og bærekraft.” Og det har en effekt. De som rakk opp hånden og sa at de elsker å shoppe, sitter og ser litt ned, og det går litt rundt. Så jeg tror at det er kunnskap der også.
Stein Vidar Loftås: Så til foreldrene som hører på denne episoden her: Snakk økonomi med ungene deres, men snakk bærekraft òg. Og ikke glem sammenhengen mellom de to. Linda, helt til slutt, når jeg spør deg om ditt syn på ungdommen i Nord-Norge, når man snakker om økonomi: Går det rett vei, eller går det feil vei?
Linda Tofteng Eliassen: Nei, jeg tror det går rett vei. Ved hjelp av det vi er, og hvis vi alle sammen tenker litt mer økonomi, vi er jo masse voksne også, vi burde jo òg prate mer om økonomi, siden den endrer seg sånn gjennom et livsløp. Så hvis vi tar med ungene på dette, så er jeg ikke helt bekymra, nei.
Stein Vidar Loftås: Positiv, det kan vi gå ut av denne episoden med å vite. Hele rapporten ligger på kbnn.no. Les den og få med deg alle detaljene. Tusen takk for at du kunne være med oss, Linda Tofteng Eliassen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Nord-Norge.
Linda Tofteng Eliassen: Takk!
Stein Vidar Loftås: Ja, så er det slik at fokuset i samfunnet, det påvirker ungene og ungdommene våre. Det er ingen som trenger å være overrasket over det. Kanskje litt rart å erfare at fokuset på bærekraft virker å være litt svakere enn det har vært. Men så kan det kanskje forklares med at fokuset på økonomi har vært sterkere enn vi har vært vant til. Det er bra å se at ungdommen er økonomisk bevisst, de ønsker læring. Vi hører Linda snakke om applaus når hun har vært ute i skolen for å snakke om egentlig et ganske traust tema, og det er bra. Og så vet vi at realiteten treffer dem når de blir studenter, og ja ... Ingenting er vel kanskje mulig å lære mer av enn når du kjenner at økonomien svir på egen kropp. Men det hjelper å være forberedt på det, det er helt klart. Så hører vi at ungdommen er ikke immun mot digital svindel. De er både utsatt for det, og de går på – heldigvis, med ganske lave tap, kan man kanskje si. Så kommer vi til å gjennomføre denne undersøkelsen på nytt igjen, kanskje allerede neste år. Det skal bli interessant å se hva som kommer til å prege svarene når neste år opprinner. Det vet vi først da.
