Gutter og jenter tar tradisjonelle utdanningsvalg

Etter endt ungdomsskole velger de fleste ungdommer å fortsette utdanningen ved en videregående skole. Her er valgmulighetene store og for mange blir yrkesvalget tatt gjennom valg av linjer på videregående skole. Mens mange velger å gå på studiespesialisering, velger andre velger yrkesfaglige retninger – som bygg og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag eller teknologi- og industrifag.

Det er i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene at kjønnsforskjellene er størst. Linjer som elektro og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk domineres av gutter, mens jentene i større grad velger studieretninger som design og håndverk eller helse- og oppvekstfag.

Av de som besto yrkesutdanningen med svenne- eller fagbrev i 2022 var seks av ti menn. Bare fem prosent av elevene ved videregående utdanning tar utradisjonelle utdanningsvalg, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Ved linjene for studiespesialisering på videregående skoler er kjønnsfordelingen ujevn. Her utgjør jentene seks av ti elever. Denne fordeling av gutter og jenter forplanter seg til høyere utdanning – hvor seks av ti studenter er kvinner.

Forskjellene i utdanningsvalg videreføres til arbeidslivet.

Kun 15 prosent av yrkene har en kjønnsfordeling over 40 prosent for begge kjønn.

Også i Nord-Norges mest tradisjonsrike næring, fiskeriene, er kjønnsdelingen tydelig. Her er henholdsvis 2,7 prosent, 1,7 prosent og 3,1 prosent av fiskerne i Nordland og Troms og Finnmark kvinner.

Fiskeridirektoratet peker imidlertid på at utviklingen går i riktig retning: Direktoratets egen statistikk viser at det er en jevnere kjønnsfordelingen blant unge fiskere enn blant eldre og at ni prosent av fiskerne under 30 år er kvinner. Markedsføring av blå linje, (linje for fiskeri og havbruk), oppmerksomhet i media rundt unge kvinnelige fiskere og moderne båter, trekkes frem som noen av årsakene til økningen.

Hvorfor tas tradisjonelle valg?

Tradisjonelle utdanningsvalg er selvforsterkende i den forstand at yrker med skjev kjønnsfordeling normaliserer den stereotypiske inndelingen. Dette resulterer i at ungdom føler de tar 'normale' valg ved å ta tradisjonelle utdanninger.

Bjarne Rohde er fylkesråd for kunnskap og integrering i Troms og Finnmark fylkeskommune, og har ansvar for de videregående skolene i fylket. Han bekrefter at ungdommenes utdanningsvalg i stor grad er påvirket av kjønn.

– Dette er noe som tar tid å endre. Vi er vant med å se kvinnelige helsefagarbeidere og mannlige håndverkere eller mekanikere. Det underbygger det bildet ungdom har når de skal velge linje.

Seniorrådgiver ved likestillingssenteret KUN, Tanya Skjønhaug, er jobber med kjønnsforskjeller i utdanningsvalg og i arbeidslivet. Hun forteller at individuelle og samfunnsmessige faktorer spiller inn når ungdommer skal velge sin utdanning. Det betyr mye hva både venner og familie tenker om valgene deres.

Skjønhaug påpeker at det finnes eksterne barrierer som påvirker ungdoms utdanningsvalg. Mange vil være opptatt av hvilke jobbmuligheter som finnes i på hjemstedet, og hvilken utdanning som kreves for å få disse jobbene.

– I tillegg kan det være frykt for diskriminering på arbeidsplassen når du vurderer utdanning. Det er vanskelig å være eneste jente som går elektro og bygg, eller eneste gutten i en klasse på sykepleiestudiet, påpeker hun.

For noen kan utradisjonelle valg føre til ubehagelige opplevelser. En rapport fra Samforsk viser at 28 prosent av jentene som har tatt utradisjonelle utdanningsvalg har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen sin. For guttene er tallet på fire prosent.

Distriktenes tradisjon og ungdommens ut-flukt

Rapporten «Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge» trekker frem store forskjeller mellom ungdom i distriktet og ungdom i byene – både for valg av utdanning og for gjennomføringsgrad.

For ungdommer i distriktene er valget av utdanning sterkt knyttet til mulighetene i nærområdet og ønsket om å være en del av lokalsamfunnet. Mange finner inspirasjon i familiære relasjoner, eller en lokal hjørnesteinsbedrift for yrkesretning og utdanningsvalg. I rapporten kommer det også frem at jenter, i større grad enn gutter, sliter med vanskelige relasjoner i distriktet de er oppvokst i. De problematiske relasjonene driver dem bort fra distriktet, og for jenter blir høyere utdanning et verktøy og en drivfaktor for å komme seg vekk.

I nasjonale tall for andel med høyere utdanning ligger de nordligste fylkene under landsgjennomsnittet. En analyse fra Statistisk sentralbyrå viser at færre ungdommer fra mindre sentrale strøk tar høyere utdanning. Samme analyse viser også at fire av ti menn fra distriktene aldri fullfører en høyere grad, og at studenter fra distriktene har større sannsynlighet for å avbryte sin bachelorgrad.

Ifølge fylkesråd Rohde har distriktene i Nord-Norge ekstra utfordringer som kan bidra til at ungdom tar tradisjonelle utdanningsvalg: Få av skolene i Troms og Finnmark har en stor bredde av linjevalg.

De andre kommunene har ofte bare én videregående skole med et mindre linjetilbud – eller ingen videregående skole. Utradisjonelle valg kan derfor medføre at ungdommen må flytte bort fra hjemstedet for å følge utdanningsønsket sitt.

I 2021 flyttet én av syv ungdommer i Nord-Norge bort fra hjemkommunen sin for å gå på videregående skole. Barometer 2022X fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge viser at jo mindre sentral kommunen er, jo mindre fornøyd er unge voksne med utdanningstilbudet i hjemkommunen.

Likestillingstiltak – med varierende hell

Likestillings- og rekrutteringskampanjer for å jevne ut kjønnsforskjeller i yrker har hatt begrenset effekt. Kvinner har beveget seg mer inn i tidligere mannsdominerte yrker som jus, medisin og økonomi. Innen yrkesfagene har det vært lite endring i de siste 25 årene. På bygg- og anleggsfag er fortsatt ni av ti elever menn. Dette bekreftes og av Institutt for samfunnsforskning.

Gutter har i liten grad beveget seg mot utradisjonelle yrkesvalg. Mens jentene har tatt over medisin og jus, er guttene fremdeles i flertall ved de tradisjonelt mannsdominerte ingeniørutdanningene. Størst økning innen yrkesfagene var det innen helse- og oppvekstfag mellom 1995 og 2016, med en økning på 7,8 prosentpoeng for gutter med tilbudt plass. Noe av økningen kan ha sammenheng med rekrutteringsprogrammet Menn i helse, der målet er å rekruttere flere menn til helsesektoren.

– De tradisjonelt mannsdominerte yrkene har ofte høyere status og lønn enn de kvinnedominerte, som gjør det vanskelig å lokke menn bort fra disse yrkene, forteller Skjønhaug ved likestillingssenteret KUN.

UiT Norges arktiske universitet er ett av universitetene som har benyttet kjønnspoeng for å påvirke kjønnssammensetningen ved opptak. Bruken av kjønnspoeng er omdiskutert, men tiltaket ser ut til å ha effekt på kjønnsinndelingen. Ved UiT Norges arktiske universitet får menn to ekstra studiepoeng når de søker opptak ved bioingeniør. Dette er den eneste linjen i Nord-Norge der menn får tilleggspoeng. Ved NTNU i Trondheim tildeles kjønnspoeng ved 40 studier. Ifølge NRK diskuteres nå bruk av kvoter ved UiT Norges arktiske universitet for å få flere menn inn i profesjonsstudiene på grunn av endringene i kjønnsfordeling.

Jentene strømmer til universitetene

Blant kvinner mellom 25 og 66 år har halvparten høyere utdanning, mens én tredel av mennene har det. Seks av ti studenter i høyere utdanning er kvinner. Dette har vært stabilt de siste 20 årene.

Ved de nordnorske universitetene ligger kvinneandelen nært landsgjennomsnittet på henholdsvis 64 og 57 prosent for Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet. Bakgrunnen for en større andel kvinner ved Nord universitetet kan være fraværet av de tradisjonelt mannsdominerte ingeniørutdanningene og få teknologiske fag. Nord universitet tilbyr også mange tradisjonelt kvinnelige yrkesretninger – som barnehagelærer, sykepleie og grunnskolelærer.

En økende andel kvinner søker seg til de tradisjonelt mannsdominerte yrkene der det kreves høyere utdanning. Siden 1970-tallet har kvinneandelen i tidligere mannsdominerte yrker, som medisin og økonomi, økt betraktelig. I dag er 70 prosent av medisinstudentene og 80 prosent av tannlegestudentene kvinner. I økonomistudiet er det like mange kvinner som menn.

Blant teknologifagene har det også vært en stor økning i kvinneandelen, spesielt innenfor marin teknikk, arkitekt og sivilingeniør.

Navneendringer har effekt

Da NTNU og andre universitet endret navnet på linjen 'Elkraft og Varmeteknikk' til 'Energi og Miljø' økte kvinneandelen fra 22 til 45 prosent. Flere navneendringer har fulgt – også ved UiT Norges arktiske universitet.

Når navneendringer på studier fører til økt kvinneandel er det nærliggende å spørre om liknende endringer kunne vært gjort på de tradisjonelt kjønnsdelte linjene på videregående skoler.

Navneendringer på videregående linjer kommer fra nasjonale føringer – og navn bestemmes og vedtas i fagplanen. Eventuelle navneendringer gjøres med bakgrunn i faglige endringer – og ikke med kjønnsbalanse som begrunnelse.

– Hvis man skal tiltrekke seg noen til en bestemt utdanning skjer det indirekte på bekostning av andre. Da blir dilemmaet hvordan vi kan innrette et slikt tiltak som skoleeier, påpeker fylkesråd Bjarne Rohde.

Hva betyr jenter og gutters utdanningsvalg for samfunnet?

Tanya Skjønhaug ved likestillingssenteret KUN er opptatt av hvilken betydning en skjev kjønnsfordeling i yrker og utdanning har for samfunnet. Hun trekker frem to måter å se dette på: Ulempene med en ujevn fordeling og fordelene ved en jevn fordeling.

– Ujevn kjønnsdeling har konsekvenser for forskjeller i lønn og arbeidstid, bidrar til skjevheter for karrieremuligheter mellom menn og kvinner og har konsekvenser for fordeling av makt og innflytelse på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig.

Samtidig vil jevn kjønnsdeling føre til mer individuell frihet i valg av arbeidsplass og yrke.

– Det betyr og mer valgfrihet for arbeidsgivere som har en mer mangfoldig arbeidsstyrke å rekruttere fra. En mangfoldig arbeidsstyrke som gjenspeiler samfunnet vil også gi et bedre arbeidsmiljø og bidra til mer trivsel på arbeidsplassen, mener Skjønhaug.

Fylkesråd Rhode mener utdanningsvalg er viktig for befolkningstallet i Nord-Norge.

– En jevnere kjønnsfordeling vil gjøre det enklere for familier å ha jobbsikkerhet der de ønsker å bo, slår han fast.

Kvinner har i snitt lavere lønn enn menn. Dette kan blant annet skyldes tradisjonelle valg hvor de ender opp i lavtlønnede yrker. Mange av de tradisjonelle kvinnelige yrkene har også en større andel deltidsstillinger, som videre skaper usikkerhet rundt jobben. Nordland ligger over landsgjennomsnittet for kvinner som arbeider deltid. Troms og Finnmark ligger under landsgjennomsnittet. Dette kan forklares i en lav sentraliseringsgrad i Nord-Norge, hvor mange i distriktet velger tradisjonelt.

I utdanningssektoren mangler mange barn mannlige rollemodeller. Dette gir et skjevt bilde av hvem som kan være omsorgspersoner og jobbe på barnehager og skoler. I helsesektoren er det en utfordring med få menn. En aldrende befolkning vil øke behovet for helse- og omsorgsarbeidere.

I et pilotprosjekt ved UiT Norges arktiske universitet testes et utvalg av tiltak for å rekruttere flere menn inn i helsesektoren.

Hovedmålene i pilotprosjektet er å:

• Synliggjøre rollemodeller for gutter.
• Bidra til at gutter i videregående skole og ungdomsskolen får god og nyansert informasjon om mulighetene innenfor helsesektoren.
• Bidra til at ansatte i skolen får økt kunnskap om problemstillingen og opplever tiltaket som et verktøy.

I de teknologiske yrkene kan mangel på kvinner skape utfordringer med design av produkter og tjenester. Dette kan resultere i at varer blir designet av menn, for menn. I regjeringens rapport om kvinnehelse trekkes det fram utfordringer knyttet til medisinsk behandling grunnet manglende kunnskap om kjønnsforskjeller. Kjønnssensitiv forskning kan bidra med å avdekke problemområder og trekke frem mulige løsninger.

Forskningsrådet stadfestet i sin policy fra 2019 at kjønnsdimensjonen skal vurderes i hvert studie de finansierer. Også innen andre fagretninger for teknologi, som kunstig intelligens, er det problemer med for få kvinner.

Bør politikere bry seg om hva unge gutter og jenter velger?

Fylkesråd Rohde mener det bør være et mål å skape et mer likestilt samfunn.

– Det er viktig med en bredere og bedre kjønnsfordeling i yrker og utdanningsvalg slik at individene føler at de kan velge fritt blant faglinjer og yrker. Om vi setter et mål om 50 prosent karikerer vi samfunnet litt, men det er jo et poeng å få det så likestilt som mulig, mener han.

Skjønhaug understreker at det fortsatt må være et fritt valg for ungdommer.

– Det er uheldig om det skapes for sterke føringer og kvoter for hvem som skal søke hva. Da forsvinner poenget med linjevalg.

Han mener det er avgjørende ikke å bare la ansvaret ligge hos skolen og veilederne:

– Man må ta med seg ulike nivåer i dette arbeidet, man må tenke at det ikke bare er foreldre eller skole som kan støtte ungdom, men et lagsarbeid fra samfunnet.