Undersøkelsen inneholder spørsmål om en rekke tema. Den dekker tilknytning til landsdelen, miljø og bærekraft, bostedsvalg, arbeidsliv og utdanning, helse og livskvalitet og diskriminering. I tillegg til å presentere data fra undersøkelsen er tallene satt i en kontekst, med et rikt utvalg kilder: Statistikk fra andre undersøkelser og registerdata, avisartikler og rapporter.

Last ned Barometer 2022X som PDF her!

Tillit og deltakelse i nord

Den nordnorske identiteten

Unge voksne har en sterk tilknytning til Nord-Norge, og denne identiteten er viktigere enn hvilket fylke eller hvilken kommune man bor i. En forklaring kan være at mange av respondentene har flyttet fra hjemkommunen for å studere eller finne jobb, og dermed ikke har så sterk tilhørighet til den nåværende bostedskommunen. Den nordnorske identiteten er omtrent like viktig som den nasjonale. 50 prosent sier de har en meget sterk tilknytning til landsdelen, og 33 prosent har en sterk tilknytning. Til Norge har 41 prosent en meget sterk tilknytning og 43 prosent sterk tilknytning.

Tilknytning har mye å si for hvor man bosetter seg, og hvorvidt man vender tilbake til hjemkommunen eller regionen etter studier eller for å stifte familie. I undersøkelsen sier 71 prosent av de med sterk eller meget sterk tilknytning til landsdelen at de tror de vil bo der om 5 år. Bare 42 prosent av de med liten eller ingen tilknytning sier det samme.

Tillit til de folkevalgte

De unge voksne er delt i sitt syn på arbeidet til sine lokal- og fylkespolitikere. Spesielt dårlige er de på brukerinvolvering, ifølge resultatene. 52 prosent er helt eller delvis uenige i at fylket og kommunen tar hensyn til innspill fra innbyggerne i viktige beslutninger, og 54 prosent er uenige i at de jobber med å forbedre dette. Noe mer positive er respondentene til politikernes arbeid i seg selv.

Til tross for delte meninger om politikere og deres arbeid er Norge og Nord-Norge i europatoppen på tillit til både politikere, politi og rettssystemet. Tall fra den europeiske samfunnsundersøkelsen viser at nordmenn, også respondentene fra Nord-Norge, har høy tillit. Dette er ikke noe nytt: Norge og de andre nordiske landene har lenge vært blant de landene i Europa som har høyest institusjonell tillit.

Samfunnsundersøkelsen viser imidlertid at nordlendinger har mindre tillit enn innbyggerne lenger sør i landet, spesielt til Stortinget. Dette støttes også av DFØs innbyggerundersøkelser der folk i nord svarer at de er mer negativt innstilt til politikere. Stor avstand til makta trekkes frem som en forklaring.

Det er lite forskjell på tillit til politikerne mellom de nordligste fylkene. Forskjeller i utdanningsnivå gir større utslag, og de som har lang universitetsutdannelse, har høyest tillit.

Deltakelse i lokalsamfunnet

De fleste unge i undersøkelsen ønsker å delta i lokalsamfunnet på en eller annen måte. For mange er det bare å stemme ved valget. 89 prosent oppgir at de gjør eller vurderer å gjøre dette. Siden valgdeltakelsen blant unge i kommune- og fylkestingsvalgene ligger på rundt 50 prosent, ville det vært et løft å ha en så stor deltakelse i utformingen av demokratiet. Både de med høy og lav tillit til politikerne melder om planer om å stemme.

Utenom å stemme er det flest som vil involvere seg i frivillige organisasjoner og være frivillige på kulturarrangementer. Noe færre svarer dette enn i fjor. 37 prosent har vært eller vurderer å være aktiv i frivillige organisasjoner, og 37 prosent på kulturarrangementer. I fjor svarte henholdsvis 43 og 40 prosent det samme.

Norge har en aktiv frivillig sektor som skaper store verdier. Tall fra Frivillighet Norge fra 2021 viser at 58 prosent hadde deltatt i frivillig arbeid det siste året. Før pandemien var deltakelsen høyere; i 2020 svarte 66 prosent at de hadde deltatt. Ifølge rapporten har mange blitt forhindret av å delta som følge av pandemien, og ønsker å bidra om muligheten dukker opp.

Respondentene har større terskel for å delta i aktiviteter som krever større forpliktelser eller kan være utsatt for motytringer. Færrest svarer de vil skrive debattinnlegg i media eller sosiale medier, delta i demonstrasjoner eller påta seg politiske verv. Deltakere i offentlig debatt blir ofte utsatt for hatefulle ytringer. En rapport fra 2018 viser at 9 prosent av alle kommentarer som ble undersøkt på NRK og TV2s Facebook-sider, inneholdt hat. Mange vegrer seg for å delta i debatten på grunn av dette.

Hvilke sider av Nord-Norge fremmer stolthet blant de unge?

Det er få som er uenig i at Nord-Norge er et bra sted å bo. Bare 15 prosent er delvis eller helt uenig med dette. Ikke overraskende tror et flertall av de som ikke trives, 73 prosent, at de trolig vil ha flyttet fra landsdelen om fem år. 40 prosent er helt enige i at Nord-Norge er et bra sted å bo, og 39 prosent er delvis enige.

Med et slikt utgangspunkt er det ikke overraskende at unge i Nord-Norge, som i fjor, er nærmest samstemte om at naturen i landsdelen er noe å være stolte av.

Landsdelens historie har mange høydepunkter, fra et rikt fiske og reindrift på endeløse vidder til heltehistorier fra andre verdenskrig. 45 prosent mener Nord-Norges historie er noe å være svært stolt av, og ytterligere 40 prosent svarer nokså stolt.

Mange er stolte av musikk og underholdning fra landsdelen. Det er både verdensstjerner og lokale helter å velge i. 28 prosent sier de er svært stolte av nordnorsk musikk og underholdning, mens 42 prosent er nokså stolte.

En del av de unge trekker også frem sportsresultater, men her er det mer uenighet. De fra Nordland er mest stolte over nordnorske sportsresultater; dette er kanskje en effekt av de siste årenes fotballresultater.

Dette så vi også i fjorårets undersøkelse. Det er langt fra Nord-Norge til Stortinget, og på lister over Norges mektigste personer er nordlendinger en kuriositet. Bare 2 prosent sier de er svært stolte av Nord-Norges politiske innflytelse, og 3 prosent av innflytelsen i samfunnsdebatten. 18 prosent er nokså stolte av disse sidene ved landsdelen.

Bare 42 prosent er nokså eller svært stolte av Nord-Norges økonomi, omtrent like mange som i fjor, til tross for at økningen i verdiskapning i nord har vært høyere enn for landet det siste tiåret og arbeidsledigheten har vært lav.

Unges holdninger til bærekraftige tjenester

Interessen og bekymringen for klimaendringer og miljø har variert over tid og topper seg når konsekvensene av utslipp blir synlige. I 1980-årene greide verdenssamfunnet å stoppe bruken av KFK-gasser. Dette reddet ikke bare ozonlaget, men har også bidratt til å holde den globale temperaturen nede.

De siste årene har mer ekstremvær og store ødeleggelser rettet oppmerksomheten mot global oppvarming. Unge har klimastreiket, og land har satt seg ambisiøse mål om å kutte CO₂-utslipp. Mange ønsker å bidra, og interessen for miljøvennlige alternativer er stor. Nesten halvparten av de unge i undersøkelsen ønsker å reise på en miljøvennlig måte. Dette er på linje med fjorårets undersøkelse.

Interessen for særlig grønne lån, men også grønne fond og bærekraftige aksjer, har økt siden i fjor. 42 prosent synes grønne lån er ganske eller svært viktig, og det samme mener 45 prosent om bærekraftige aksjer og 50 prosent om grønne fond. I fjor svarte henholdsvis 33, 40 og 47 prosent det samme.

Det er en økning fra 65 prosent i fjorårets undersøkelse. Salgstall fra Stiftelsen Norsk Mat viser at salget av lokalmat i dagligvarebutikker har økt fra år til år, noe som tyder på både mer interesse og tilgjengelighet.

Kvinner mener i større grad enn menn at bærekraftige investeringer, lokalmat og miljøvennlige reiser er viktig. Det er også langt flere kvinner som ikke har noen holdninger til denne typen investeringer i det hele tatt. Dette reflekterer at menn generelt investerer mer i aksjer og fond, mens kvinner oftere setter pengene i banken. Henholdsvis 26 prosent og 31 prosent av kvinner i undersøkelsen har ingen formening om grønne fond og aksjer, mens bare 13 prosent og 14 prosent av menn ikke tar stilling til hvor viktig denne typen investeringer er.

Helse og livskvalitet

Etter to år med tidvis strenge tiltak for å begrense smitte og innleggelser er mye tilsynelatende tilbake til normalt. I tillegg til effekten av viruset har nedstenging og isolasjon påvirket både helse og livskvalitet. Levekårsundersøkelsen til SSB viser at nordmenn har blitt mindre fornøyde med livet under pandemien.

8 prosent svarer i år at de er mindre fornøyd med livet, mot 15 prosent i fjor. Til gjengjeld er det flere som totalt sett er enten fornøyde eller svært fornøyde og færre som er misfornøyde.

To av tre er i undersøkelsen fornøyde eller svært fornøyde med fysisk helse, like mange med psykisk helse. Det er omtrent like mange som i fjor, men litt flere er fornøyd med sin psykiske helse i år. Menn, de med høyere utdanning og de eldste i undersøkelsen er mest fornøyd med helsen sin. Unges egenvurderte helse har blitt noe dårligere over tid, ifølge SSBs levekårsundersøkelse, og nordlendinger rapporterer om noe dårligere helse enn resten av landet. Dårligere helse kan blant annet henge sammen med økt BMI hos voksne over tid og at Nord-Norge ligger i norgestoppen på fedme og har flere brukere av røyk og snus enn landsgjennomsnittet.

SSB og Folkehelseinstituttet har i undersøkelser over tid stilt studenter spørsmål om helse og livskvalitet, og resultatene viser at flere har dårlig livskvalitet, og flere har psykiske lidelser og er ensomme. Det har vært spesielt problematisk under pandemien, med dårligere studentmiljø og mindre sosial kontakt.

Privatøkonomi i en turbulent tid

Mange er bekymret for privatøkonomien

Etter lang tid med lav rente og lav inflasjon har 2022 vært preget av høy inflasjon og både enkle og doble rentehevinger. Økonomer er uenige om hvorvidt rentehevingene er riktig medisin, men usikkerheten er stor. Samtidig har store deler av befolkningen stram økonomi. Allerede før prisvekst, strømkrise og rentehevinger svarte mer enn én av fem nordmenn at de ikke vil klare en uforutsett utgift.

I vår undersøkelse svarer 64 prosent, noe færre enn i fjor, at de vil klare en slik utgift uten å ta opp lån, mens 24 prosent trolig ikke vil klare det. Hele 68 prosent svarer at de har noe bekymring for privatøkonomien, og 12 prosent av dem er svært bekymret. I fjor hadde 63 prosent minst noe bekymring, og 8 prosent var svært bekymret. Større bekymring om økonomi er ikke uventet siden vi er inne i en periode med stigende priser og høyere lånekostnader.

Sparing og investering

Sparing i fond er mer populært enn noen gang. 48 prosent av befolkningen har nå penger i aksjefond. Blant de unge i undersøkelsen svarer 56 prosent at de allerede har penger i fond, og ytterligere 20 prosent planlegger å starte fondssparing de neste fem årene. 38 prosent eier aksjer.

Blant de yngste kvinnene i undersøkelsen er det flere med penger i fond enn blant de yngste mennene. Det er de eldste som i størst grad har penger i fond og aksjer. Blant respondentene i alderen 30–34 år har 71 prosent penger i fond og 49 prosent i aksjer.

De fleste, 86 prosent, har en sparekonto. 76 prosent har BSU-konto. I 2020 fikk 32 prosent i aldersgruppen i Norge BSU-fradrag, noe som tyder på at en stor andel bare skyter inn penger på kontoen enkelte år.

Utdanning og arbeidsliv

De fleste i undersøkelsen, 72 prosent, er enten i jobb eller er selvstendig næringsdrivende. 18 prosent er under utdanning, og 2 prosent er lærlinger. Resten er utenfor arbeidslivet av ulike årsaker eller ønsker ikke å svare.

Av de som er under utdanning, tror 77 prosent at de vil finne relevant jobb i landsdelen etter endt utdanning. I fjor svarte bare 62 prosent det samme, mens i 2020 forventet 76 prosent å finne seg relevant jobb.

Kvinnelige studenter i undersøkelsen tror i større grad enn menn at de vil finne relevant jobb i Nord-Norge. Dette kan ha sammenheng med at kvinner oftere enn menn jobber i offentlig sektor, som er større i Nord-Norge enn ellers i landet. Mange yrker der kvinner er overrepresentert, finnes over hele landet.

På spørsmålet om hvorvidt det å arbeide i Nord-Norge gir gode karrieremuligheter, er det imidlertid flere menn enn kvinner som sier seg enige. 57 prosent av menn er enige i dette og 48 prosent av kvinner, til tross for at det blant studenter er flere kvinner enn menn som forventer å finne relevant jobb i landsdelen. Forklaringen er at spesielt kvinner uten høyere utdanning ser svært få karrieremuligheter i nord, sammenlignet med menn uten høyere utdanning.

For kvinner uten høyere utdanning er det bare 38 prosent som ser karrieremuligheter i nord, mot 61 prosent av menn. For de med lang høyere utdanning ser 60 prosent av menn karrieremuligheter, mot 66 prosent av kvinnene i undersøkelsen.

Et godt sosialt miljø er viktigst ved valg av jobb

I valget mellom maks 3 av 14 kriterier for hva som er viktig ved valg av jobb, var i fjor en stabil og sikker arbeidsplass det nest viktigste kriteriet, etter et godt sosialt miljø på jobben. I år er kriteriet det fjerde viktigste, etter godt sosialt miljø, mulighet til å jobbe med sine interesser og høyest mulig lønn. Det kan tyde på at mange unge tar det for gitt at de kommer seg i arbeid, og derfor ikke tenker på det som et viktig kriterium.

Norge har historisk hatt en av de laveste arbeidsledighetsratene i Europa, og den er nå på sitt laveste siden 1980-årene. Den lave ledigheten og det at økonomien har kommet seg etter pandemien, kan ha bidratt til at færre vektlegger jobbsikkerhet enn i fjor. Totalt har 58 prosent valgt godt sosialt miljø, 51 prosent å kunne jobbe med sine interesser, 29 prosent høyest mulig lønn og 29 prosent sikker og stabil arbeidsplass.

Menn legger større vekt på høyest mulig lønn og gode karrieremuligheter i sine valg, mens kvinner i større grad vektlegger faglig utvikling og en stabil og sikker arbeidsplass. De med høyest utdanning legger svært lav vekt på jobbsikkerhet og større på karrieremuligheter.

Mangfold, bærekraft og status skårer lavt blant kriteriene. Det betyr ikke at det er aspekter som ikke betyr noe for respondentene, men det kommer i andre rekke etter andre kriterier. Én av tre unge svarte i en Opinion-undersøkelse i 2021 at arbeidsgivers klima- og miljøprofil påvirker deres jobbvalg. Det kan bety at særlig i et arbeidsmarked med lav ledighet kan arbeidsgivere tape kampen om arbeidskraften dersom konkurrenter har en bedre bærekraftsprofil.

Kompetansehevende tiltak

78 prosent av de spurte sier at de ønsker å utvikle kompetansen sin i løpet av de neste ti årene. Interessen har økt noe fra fjorårets undersøkelse og enda mer fra 2020. Omtrent halvparten er villig til å flytte for å lære nye ferdigheter, mens 71 prosent er villig til å bytte jobb for å utvikle seg. Svært mange forutsetter imidlertid at de kan motta støtte under utdanningen slik at privatøkonomien ikke blir påvirket. 27 prosent foretrekker fysisk undervisning, mens 44 prosent foretrekker digitale løsninger.

De siste årene har utviklingen i digitale verktøy vært rask, og flere ser muligheter for å kunne løse oppgaver digitalt. Samtidig ønsker universitetene å få studentene tilbake på campus. Selv om digitale løsninger gir fleksibilitet og fungerer godt i mange sammenhenger, viser undersøkelser blant studenter at fysisk tilstedeværelse er en fordel for mange. I fjorårets SHOT-undersøkelse svarte bare 47 prosent av studentene at de var fornøyde med studentbyen, mot 75 prosent i 2022 og 76 prosent i 2018. Det ble rapportert om dårligere studentmiljø og mer ensomhet enn både før pandemien og i 2022. SSBs studentundersøkelse fra 2021 melder også om at mange studenter var lite tilfredse og ensomme.

Unges bolig og bosted

Flytteplaner

Unge i nord er stolte av landsdelen sin. Av kultur, natur og en rik historie. Nord-Norge gir en identitet sterkere enn fylke og kommune, og mange ønsker å bli i landsdelen. I vår undersøkelse svarer 66 prosent at de trolig vil bo i Nord-Norge om fem år. Det er samme andel som i fjor, mens det i 2020 var 77 prosent som planla å bli værende i nord. Tall fra SSB viser at over 8 av 10 unge voksne i 2016 fortsatt bodde i landsdelen fem år senere. Befolkningsfremskrivingene spår en årlig netto nedgang for bosatte i nord for denne aldersgruppen på nesten 1 prosent det neste tiåret.

Blant dem som har planer om å flytte, er flere usikre på karrieremulighetene i regionen, og de er misfornøyde med utdanningstilbudet og helsetilbudet der de bor. Arbeid og utdanning har alltid vært en viktig årsak til flytting, spesielt blant de som flytter langt. To av tre som sier de vil bo utenfor Nord-Norge, tror de vil bo i en større kommune enn de bor i nå. Bare 8 prosent tror de vil bo i en mindre kommune.

Dette stemmer godt overens med hvor denne gruppen har valgt å bosette seg tidligere. Av de som flyttet til andre landsdeler mellom 2016 og 2021, bosatte 25 prosent seg i Oslo. Om vi tar med kommunene rundt, er tallet enda høyere. Ytterligere 15 prosent valgte Trondheim som bosted. 6 prosent valgte Bergen. Sentraliseringen er størst hos menn. 64 prosent av kvinner som har tenkt å flytte ut av landsdelen, tror de vil bo i en større kommune, mot 68 prosent av menn.

Følger vi gruppen som var bosatt i landsdelen i 2016 til 2021, var det netto flere som valgte å flytte til kommunene med sentralitetsnivå 4: Harstad, Alta, Hammerfest, Narvik, Vefsn, Rana, Fauske og Sortland. De store fraflyttingskommunene er likevel de aller minst sentrale.

De med høyere utdanning planlegger i mindre grad å bli i nord enn de uten. Dette er kjent fra tidligere undersøkelser. De eldste i undersøkelsen er mest bofaste. Denne gruppen er i større grad ferdig med studier og har jobb, familie og bolig på plass.

Hva er viktig der du bor?

De unge voksne i undersøkelsen ønsker å ha mange tjenester og tilbud på plass for å kunne trives der de bor. Kanskje kan den sentraliserende flyttingen sees i lys av dette. Det viktigste av alt, som i fjor, er helsetjenester. 81 prosent mener dette er svært viktig, og 14 prosent svarer ganske viktig. Det har vært flere bitre kamper om lokalisering av helsetjenester, og i 2021 fikk partiet Pasientfokus, som har nytt akuttsykehus til Alta som sin viktigste sak, en representant på Stortinget.

Ellers er både sosiale og kulturelle tilbud, ulike typer infrastruktur, næringsutvikling, stedsutvikling, utdanningsmuligheter og reisetid ut av landsdelen viktige aspekter ved lokalsamfunnet. Sammenligner vi det som er viktig for folk, med det de er fornøyde med, er det kollektivtilbudet, reisetid til andre steder i Norge/verden, tiltak for å fremme vekst i innbyggertallet og helsetjenester som er svært viktig, mens respondentene er mindre fornøyd med stedet der de bor.

Bolig og eierskap

Andelen som eier bolig i Norge, er høy sammenlignet med mange andre land i Europa. I 2021 bodde 82 prosent i eid bolig. I Nordland er det litt flere som eier: 84 prosent, mens det i Troms og Finnmark gjelder 80 prosent. Over tid har andelen leieboere gått noe opp. Det kan skyldes at høyere boligpriser og økt ulikhet gjør det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. I noen områder kan høy arbeidsinnvandring ha gjort at andelen leieboere har økt, siden denne gruppen ofte leier bolig.

Unge voksne er gruppen som i minst grad bor i eid bolig. Mange er studenter, har nettopp etablert seg på et nytt sted eller har ikke spart opp nok egenkapital til å kjøpe selv. I undersøkelsen svarer 44 prosent at de eier egen bolig, og 10 prosent bor fortsatt hos foreldrene.

Halvparten av de som eier bolig, bor i enebolig, og 13 prosent i rekkehus. Her er det ikke overraskende store forskjeller mellom bygd og by. I Bodø og Tromsø svarer 63 prosent at de bor i leilighet, mot 15 prosent i de minst sentrale kommunene (nivå 5 og 6). KBNNs boligrapport for 2022 viser at andelen som bor i boligblokker i Tromsø og Bodø, har økt med 60 prosent siden 2015. Unge voksne bor i større grad i blokk enn resten av befolkningen.

64 prosent av de som eier bolig, eier den sammen med partneren, og ytterligere 27 prosent alene. Ingen i undersøkelsen har svart at de eier bolig sammen med venner. Det har vært eksempler på samkjøp med venner de siste årene, men det ser ikke ut til å være et utbredt fenomen.

Diskriminering

Diskriminering i ulike former er et problem for mange. I en SSB-undersøkelse om livskvalitet i 2021 svarte 23 prosent at de selv hadde blitt utsatt for diskriminering i løpet av det siste året. Vanligst er diskriminering på bakgrunn av sykdom/skade, kjønn og alder. Her er det naturligvis store forskjeller mellom grupper. For eksempel har 39 prosent av innvandrere og 47 prosent av barn av innvandrere oppgitt at de har opplevd diskriminering.

Dette er færre enn i fjorårets undersøkelse, da 77 prosent svarte det samme. Mest utbredt er diskriminering basert på etnisitet: 41 prosent har observert eller opplevd dette. Deretter følger kjønn med 36 prosent og seksuell orientering med 27 prosent. Omtrent én av fem har sett eller opplevd diskriminering med bakgrunn i religion/tro, alder eller funksjonsevne.

Kvinner svarer oftere at de har vært vitne til eller blitt utsatt for diskriminering enn menn. Størst utslag er det for kjønnsdiskriminering, men også på seksuell orientering og etnisk bakgrunn/innvandring har kvinnene i undersøkelsen vært mest utsatt. Byene er overrepresentert i diskriminering på etnisk bakgrunn og innvandring, trolig på grunn av et større mangfold i disse kommunene. På bygda er kjønnsdiskriminering mer utbredt ifølge undersøkelsen.

Diskriminering er et utbredt og alvorlig problem. Det kan gi folk ulike muligheter i arbeidslivet og sosialt, men det påvirker også livskvaliteten. SSB-undersøkelsen om livskvalitet (Støren & Rønning, 2021) viser klart at de som har opplevd diskriminering, jevnt over er mindre fornøyd med livet. Resultatet finner vi også igjen i denne undersøkelsen. På en skala fra 1 til 7 på spørsmålet om tilfredshet med livet skårer de som ikke har opplevd eller observert diskriminering, i snitt 4,1, mens de som har opplevd eller observert diskriminering, skårer 3,6.

Det er også tydelige forskjeller i flytteplanene til de som opplever eller er vitne til diskriminering. 37 prosent av denne gruppen planlegger å bo utenfor landsdelen om 5 år, mot 17 prosent av de som ikke har opplevd og observert diskriminering. Kanskje kan det å skape mer inkluderende lokalsamfunn bidra til å få flere til å bli boende eller flytte tilbake.

Hvorfor fødes det færre barn?

At vi får færre barn, er ikke noe nytt fenomen. På 1800-tallet fikk hver kvinne i Norge i snitt 4,5 barn. Da krigen brøt ut i 1940, fikk de godt under 2. Etter noen større kull i etterkrigstida har fødselstallene stort sett fortsatt å dale. Tidligere har vi i Nord-Norge fått flere barn enn i andre landsdeler, men de siste 20 årene har forskjellen forsvunnet.

Årsakene til nedgangen er sammensatt og noe som har skjedd i omtrent alle land. Heldigvis har barnedødeligheten falt, også i nyere tid. Kvinner har fått flere rettigheter og større mulighet til å bestemme selv. Folk venter lengre med å få barn, og gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende kvinner er nå over 30. Vi ville vite mer om hva unge i nord mener er viktige årsaker til at færre barn fødes i landsdelen.

Resultatene bekrefter at det ikke er én, men mange årsaker til at flere ikke får barn, eller ikke får et barn til. 3 av 4 oppgir at de store utgiftene forbundet med å ha barn har stor betydning. Sammen med for lite økonomisk støtte gjør det at økonomien må være på plass før man får barn.

De siste årene har vært urolige, både i Norge og verden. Koronapandemien og krigen i Ukraina har dominert i media, sammen med konsekvenser som økte priser, mangel på enkelte varer og i ytterste konsekvens store ødeleggelser dersom krigen eskalerer. 64 prosent sier bekymring for fremtiden har stor betydning for fødselstallene. Samtidig sier bare 14 prosent at et ønske om ikke å belaste klima og miljø er en viktig årsak. Kanskje er dette fordi andre fremtidsbekymringer er noe folk er mer redde for skal ramme akkurat oss og våre barn, i alle fall her i Nord-Norge.

Samtidig økte fødselstallene noe i Norge under pandemien, selv med store bekymringer både for pandemien i seg selv og for økonomiske konsekvenser i etterkant. En nærmere titt på tallene viser at fødselstallene gikk ned blant familier med usikre jobber, som ble hardt rammet av nedstengningen. Oppgangen skyldes familier med trygge jobber i offentlig administrasjon som fikk sitt andre eller tredje barn. Dette er en gruppe som allerede er i en etablert familie, og som i stor grad kan jobbe fra hjemmekontor. Med trygge jobber og mindre stress i hverdagen ble det mer rom for å tenke på barn.

I byene har boligprisene over lang tid vokst mye mer enn konsumprisindeksen, og spesielt mange angir bolig som et problem i de mest sentrale kommunene. På bygda kan det være vanskelig å finne boliger på markedet. Samtidig er det vanskelig å få lån til å bygge nytt.

Kvaliteten eller tilgjengeligheten til barnehage, skole og SFO er mange steder for dårlig, og spesielt i rurale kommuner oppgis dette som en viktig grunn til lavere fruktbarhet. I de minst sentrale kommunene (nivå 5 og 6) svarer 59 prosent at dette er viktig. Bare 39 prosent i byene svarer det samme. Selv om barnehagedekningen nå er mye høyere enn for noen tiår siden, kan avstandene til både barnehage og skole ha økt. I 1995 var det 865 barnehager i Nord-Norge, i 2021 kun 615. Tre av ti grunnskoler i landsdelen har forsvunnet siden 2002.

Blant kvinnene i undersøkelsen er det spesielt mange som peker på for store utgifter, for kort foreldrepermisjon og bekymring for fremtiden som årsaker, sett i forhold til menn. Lengden på foreldrepermisjon og fedrekvote har vært mye debattert, og det har vært flere endringer etter at fedrekvoten først ble innført i 1993. Fra 2018 har fedre (eller medmor) hatt en kvote på 15 uker, og det har spesielt ført til uenigheter rundt ammeproblematikk.

I tillegg til alternativene i spørsmålet blir helsetilbudet for gravide og fødende i distriktene trukket frem av flere som en årsak til nedgangen gjennom åpne svar. Denne årsaken stemmer bra med at forskjellen i fruktbarhet mellom by og bygd har gått ned. Helsetilbud og lokale fødeavdelinger skaper stort engasjement og store avstander til fødeavdelingen, særlig for førstegangsfødende, øker risikoen for komplikasjoner.

Resultatene viser at det ikke er én grunn til at fødselstallene faller. Det er totalbelastningen med økonomi, fritid, offentlige tjenester, fremtidsutsikter og bolig som gjør at det for mange ikke er plass til barn, eller et andre og tredje barn. Kompleksiteten i dette temaet støttes også av tidligere forskning, som peker på både økonomiske forhold, fleksibilitet i arbeidslivet, normer og forventninger i samfunnet, og pris og kvalitet på offentlige tjenester som forklaringer.

Last ned Barometer 2022X som PDF her!

Last ned grafer fra undersøkelsen som PDF eller PowerPoint (PPTX).