Ungdom i Nord – status og utvikling

Demografiske endringer har stor betydning for både nåværende og fremtidig samfunnsstruktur i Nord-Norge. Det har lenge vært kjent at det blir færre unge og flere eldre.

Denne rapporten ser nærmere på den negative demografiske utviklingen som nå skjer. Etter en vekst i 2010-årene er det spesielt antall unge innbyggere som går ned. Utviklingen skyldes flere faktorer. En viktig årsak er at fødselsoverskuddet er borte. I mange kommuner fødes det færre enn det dør. Fallende fruktbarhetstall er ikke unikt for Nord-Norge. Dette er en trend vi også ser i regioner i hele Norge og ute i Europa. For Nord-Norge er imidlertid denne trenden sterkere enn i andre deler av landet.

På oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge har Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen Nord universitet utarbeidet denne statusrapporten om ungdom (under 18) i nord.

Rapporten gir innsikt i spørsmål som:

• Hvor mange unge har landsdelen?
• Hvor i landsdelen bor de?
• Hvordan har endring i antall vært over tid?
• Hva er flyttemønsteret til unge i Nord-Norge?
• Hvilke studieretninger tar de på videregående skole?
• Hvordan har dette endret seg over tid?
• Hva er frafallet på videregående skole?
• Hvordan er utviklingen i antall lærlinger i landsdelen?
• Hvor mange velger høyere utdanning og hvor studerer de?

Rapporten presenterer svarene på disse spørsmålene fortløpende. Rapporten bygger på data publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB), Utdanningsdirektoratet, og Samordna opptak. Forfatterne har bearbeidet og satt sammen relevante statistikker.

Hvor mange er de unge og hvor bor de?

Nedgang i antall unge har vært en langvarig trend for Nord-Norge de siste 20 årene. Ved starten av 2022 hadde landsdelen 97.420 barn og unge i alderen 0-18. Av disse var det 50.002 gutter og 47.418 jenter.

I figur 1 nedenfor er endringene siden år 2000 i antall unge beregnet som en indeks for Nord-Norge og for Norge totalt. Utviklingen for Nord Norge viser stabil utvikling frem til 2004, for deretter å falle markert hvert år frem til i dag. Indeksverdien er 84,16. Det er 15,84 prosent færre i aldersgruppen 0-18 år sammenlignet med i 2000. På landsbasis øker antall personer mellom 0-18 år frem til 2018, for deretter å minske. Likevel er det nå 8,82 prosent flere unge på landsbasis i aldersgruppen 0-18 år enn det var i 2000.

For Nord-Norge har utviklingen gitt betydelige negative konsekvenser. I perioden 2000-2021, har antall unge 0-18 år i gjennomsnitt gått ned med 885 per år. Dette tilsier med 8.850 per ti år. Denne trenden signaliserer et strukturelt problem for regionen og er en stor begrensning for både nåværende og framtidig utvikling av samfunns- og næringsliv. I Norge, har antall unge 0-18 år økt med 8,8 prosent i perioden 2000-2021. I denne perioden var det en nedgang på 15,8 prosent i Nord-Norge. Selv om landet opplever fallende befolkning av unge i alderen 0 til 18 år, er det forventet at trenden kommer til å gi sterkere fall i Nord-Norge enn for resten av landet.

63 prosent av de unge bor i større byer eller kommuner med flere enn 10.000 innbyggere. Dette er følgende kommuner: Tromsø, Bodø, Rana, Harstad, Narvik, Alta, Senja, Vefsn, Vestvågøy, Hammerfest, Sortland og Sør-Varanger.

Ytterligere 13 prosent bor i ni kommuner med mellom 5.000 og 10.000 innbyggere. Dette er: Vågan, Fauske, Hadsel, Brønnøy, Alstahaug, Målselv, Meløy, Vadsø og Balsfjord.

De resterende 24 prosent av de unge er fordelt på 59 små kommuner i Nord-Norge. Alle disse har færre enn 5.000 innbyggere.

Kartet nedenfor viser hvor barn og unge bor i landsdelen.

I figur 2 er boblen forankret i kommunenes administrative sentra. For å vise de unges nærhet til videregående utdanning, er kommunene med videregående skole markert i oransje. De som merket med brun farge, er kommuner som ikke har videregående i kommunen.

Det bor til sammen 15.057 unge i kommuner med mindre enn 5.000 innbyggere hvor de ikke har et videregående utdanningstilbud. Det betyr at i underkant av én av sju elever må forlate oppvekstkommunene for å få videregående opplæring. Tilgangen på videregående skole kan også være besværlig for unge i geografisk store kommuner med lange reisevei til skolen.

Undersøkelser gjort for Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderings departementet har vist at nærhet til utdanningstilbudet har direkte positiv effekt på antallet som fullfører utdanningsløpet sitt.

Det er en positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og gjennomsnittsinntekt i de fleste kommuner. Desto høyere inntektsnivå, desto færre barn vokser opp i familier med inntekt nær eller under fattigdomsgrensen. Det er også kjent at utdanningsnivå og inntektsnivå har positiv effekt på helse og levealder.

Figur 3 nedenfor viser antall barn og unge i nordnorske kommuner, fordelt etter både befolkningens gjennomsnittlige utdanningsnivå og gjennomsnittlig inntektsnivå.

Fargen på boblen reflekterer om kommune har videregåendeskole campus (dyp blå) eller ikke (lys blå) farge i boblen. Utdanningsnivå er den prosentandelen personer i hele befolkningen som har høyere utdanning. Inntektsnivå er målt som årlig medianinntekt per husholdning etter skatt (data fra Statistisk sentralbyrå).

Figur 3 viser en klar positiv sammenheng mellom tilstedeværelse av videregående utdanningstilbud, utdanningsnivå i kommunen og økende inntektsnivå. Ingen av de folkerike kommunene er i gruppen over kommuner med gjennomsnittlig inntekt på under 500.000 kroner. I de 24 kommunene som har en snittinntekt under dette er det kun fire av dem som har videregående skole.

I kategorien for inntekt på 500.000-550.000 kroner er fordelingen av inntekt jevnere mellom kommuner med høy og lav inntekt. I kommuner med inntekt over 550.000 kroner dominerer kommuner med høyere utdanningsnivå.

I figur 4 nedenfor viser kartet de 23 kommunene med lavest utdanningsnivå (mindre en 12 prosent av befolkningen har høyere utdanning) og lavest inntektsnivå (mindre en 500.000 kroner).

I de 23 kommunene er snittandelen av befolkningen som har høyere utdanning 10 prosent. Husholdningsinntekten etter skatt (median) er rundt 460.000 kroner. Det bor 4.189 barn og unge i disse kommunene, som er en andel på 4,2 prosent. Kun en kommune (Vardø) har videregående skole. Til sammenligning har i snitt 23 prosent av befolkningen i store byer som Tromsø og Bodø høyere utdanning. Husholdningsinntekt etter skatt er på 560.000 kroner.

Hvor og hvorfor blir det færre unge i nord?

I figur 1 så vi at trenden for utviklingen i antall unge har vært negativt over lang tid for Nord-Norge. For å vise forskjellene i endring for kommunene, er relativ endring per kommune beregnet for perioden 2012-2021. Figur 5 viser prosentvis endring i antall barn og unge 0-18 år.

I denne perioden er det kun Leirfjord og Herøy som har hatt vekst. Narvik har ingen endring. Øvrige kommuner har nedgang i tidsperioden, uavhengig av størrelse. Landsdelens to største kommuner Tromsø og Bodø har en nedgang på 4-5 prosent. Kommunene Loppa, Røst og Træna har hatt en reduksjon i antall barn og unge på 40 prosent eller mer siden 2012. I gjennomsnitt faller antallet unge med 15,6 prosent. Sørreisa kommune ligger akkurat på gjennomsnittet.

En generell årsak til nedgangen er den nasjonale trenden med synkende fruktbarhet i perioden 2009-2020. Dette er et fall i snitt på 1,98 barn per kvinne til 1,48 barn per kvinne ifølge SSB. Samlet fruktbarhetstall er et mål for hvor mange barn kvinner i en befolkning i snitt vil føde dersom det gjeldende fruktbarhetsmønsteret varer ved. Dette påvirket fødselsratene som vist i figur 6. Fødselstallene for Nord-Norge sank i takt med landsgjennomsnittet fra 2009. Det var et noe brattere fall for Troms og Finnmark fra 2009. Vi ser samtidig at fødselstallene for Nordland har vært betydelig lavere enn landets gjennomsnitt i periode 2003-2021.

Fødselstallene gikk opp for hele landet fra 2020-2021. Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,55 barn per kvinne i 2021, opp fra 1,48 i 2020. Det er første gang siden 2009 at tallet øker, ifølge SSB. Dette beskrives av forskere som effekten av korona-året 2020, mens utsettelse av førstefødsler er fortsatt en av de viktigste driverne bak nedgangen i fødselstallene i Norge siden 2010 (se kronikk i Aftenposten av forskere T. Lappegård, T. Kornstad, L. Dommermuth, A.P. Kristensen). Ifølge forskerne, har mange mødre sett ut til å ha funnet det gunstig å utvide sin familie under pandemien, mens det ikke har vært en økning i antall kvinner som blir mødre for første gang.

Det er også negativ forskjell mellom fødselsratene for Nord-Norge og landsgjennomsnitt (-0.9 fødsler per 1000 innbyggere i 2009-2021). En mulig årsak kan være at Nord-Norge har generelt lavere andel kvinner i fødselsalder. Nordland har andel kvinner i alder 25-34 år henholdsvis 5.7 og 6.3 prosent mens Norge totalt ligger på 6.5 prosent. Disse trendene krever ytterliggere forskning.

En spesiell årsak til at det blir færre unge i nord er på grunn netto utflytting. Det er to flyttestrømmer som påvirker Nord Norge: Flytting til og fra utlandet og flytting innenlands. Nord-Norge er på toppen i Norge med positiv netto innflytting fra utlandet. Men situasjonen er motsatt når det gjelder innenlandske utflyttinger.

Figurene 7 og 8 nedenfor viser henholdsvis netto utenlandske og netto innenlandske flyttinger (regnet som differanse mellom fra-og-til-flyttinger per 1.000 innbyggere) for tre viktige aldersgrupper: 0-17 år, 18-29 år og 30+ år. Selv om dette er en litt grov aldersfordeling, fanger disse statistikkene flyttemønsteret til barn og unge (0-17), unge voksne (18-29) og de i aldersgruppen 30+. Det er viktig å se disse mekanismene i sammenheng med hverandre.

Det er foreldrenes flyttemønster (gruppen 30+) som definerer bevegelsene i aldersgruppen 0-17 år. Etter fylte 15 år øker mobiliteten til ungdommen i forbindelse med videregående skole og deretter universitetsstudier eller arbeid.

Figur 7 viser at fylkene i Nord-Norge er betydelig bedre på mottak av folk fra utlandet enn alle andre fylker. Våre data viser at Nord-Norge er på toppen i Norge for alle tre aldersgrupper vi opererer med. Eneste unntak er flytting fra utlandet i aldersgruppe 18-29 år sammenlignet med Oslo. Der har Oslo 4,1 netto utenlandske innflyttere per 1000 innbyggere mens Troms og Finnmark og Nordland har henholdsvis 3,3 og 2,9.

Mange i aldersgruppen 30+ kommer årlig til Nord-Norge fra utlandet. Men blir de og barna igjen i landsdelen? Det kommer også flere i alder 18-29. Blir de etablert i Nord Norge med familie, bolig og arbeid?

Figur 8 viser at om vi ser på flyttebalansen innenlands har Nord-Norge betydelig netto utflytting i foreldregenerasjonen (30+) og dermed netto utflytting av barn og unge (0-17). Av fylkene utenom Oslo, har Nordland og Troms og Finnmark høyeste netto utflytting til andre regioner i Norge for disse to aldersgruppene (Oslo har stor utflytting av foreldregenerasjon (30+) med barn og unge (0-17 år) til Viken men voldsom innflytting av folk i aldersgruppe 18-29 år fra hele landet).

Særlig Troms og Finnmark har høy nettoutflytting av folk i foreldregenerasjonen (-3,1 per 1.000 innbyggere årlig) og barn og unge (-1,9 per 1.000 innbyggere). Nordland står for betydelig eksport av barn og unge som følger foreldre ved flytting i tillegg til netto utflytting av studenter. Det samme gjelder i Troms og Finnmark, der det i enda større grad er de over 30 år som flytter ut.

Figurene 7 og 8 viser at Nord-Norge er i toppen på mottak av innvandring fra utlandet, og er i bunn på innenlands flyttebalanse. Dette fordi folk har en tendens til ikke å bli i nord. Flyttebalansen viser at en stor del av de som kommer til Nord-Norge fra utlandet, blir der noen år, før de flytter til andre regioner i Norge. Også de som har bodd i Nord-Norge prioriterer studier og arbeid i andre fylker.

Boblediagram (figur 9) viser netto utenlandske og innenlandske flyttinger for kommuner i landsdelen (per 1.000 innbyggere). X- og y-aksene viser det samlede antallet flyttinger (henholdsvis innenlandske og utenlandske) for aldersgrupper 0-17 år og 30+ år (indikasjon på foreldregenerasjon og barn og unge). Boblestørrelse er proporsjonal med gjennomsnittet i befolkningen i periode 2012-2021.

Fordelingen på kommunenivå viser at selv om de fleste har negativ netto når det kommer til innenlandske flyttinger, er det kommuner med både positiv og negativ netto. Kommunene Lavangen, Ibestad, Steigen, Vega, Balsfjord, Sømna lykkes best med å tiltrekke folk fra andre regioner og kommuner i Norge. Flere av disse kommunene stimuleres av jobbskaping i havbruksnæringen og annen kystnæring. I Nord-Norge er netto flyttestrøm fra utlandet positiv for alle kommuner. Kommuner som Hattfjelldal, Vadsø, Nesna, Salangen har ganske høy positiv netto flyttestrøm fra utlandet der en del av forklaringen er aktiv bosetning av flyktninger, men har høy negativ netto flyttestrøm innenlands.

Det er følgende mulige forklaringer på at en kommune har negativ netto flyttestrøm:

• Til tross av ledige arbeidsplasser og behov for arbeidere i nord er en stor andel av de tilgjengelige jobbene i privat sektor innen industrielle mannsdominerte yrker.
• Tjenestesektor, spesielt kunnskapsintensive tjenester, med høy kvinneandel er relativt sett mindre utviklet i Nord Norge ifølge siste BIN-rapport.
• Det kreves bedre koordinering og kombinasjoner av ledige arbeidsplasser for både menn og kvinner og integreringsløsninger for familier som ønsker å etablere seg i nord.
• Flyktninger som kommer til Nord-Norge blir her en kort tid, og reiser etter hvert til sørlige fylker.

Hovedmotiver for flytting og flyttemønsteret for ulike grupper (arbeidsinnvandrere, flyktninger, studenter og innenlandske flyttinger i forbindelse med arbeid) og konsekvenser for Nord-Norge krever ytterliggere forskning. Forskningsprosjektet Innord ved Nord Universitet jobber med å skape ny kunnskap om dette feltet.

Hvilken videregående retning går de og hvordan har dette endret seg over tid?

Det er til sammen litt over 16.000 videregående elever i Nord-Norge fordelt på ulike årskull, studiespesialisering og yrkesfag. Studieforberedende utgjør 8.827 elever, og i overkant av 56 prosent av elevmassen. Studieforberedende er vanligvis et treårigutdanningsløp mens yrkesfag er en kombinasjon av skole med påfølgende læretid i bedrift. Elevtallene i videregående skole påvirkes nå negativt av at barnekullene blir mindre og av at barn og unge følger foreldrene når de flytter ut av landsdelen.

Nasjonalt var elevtallet på sitt høyeste i 2017-2018 for studieforberedende linjer på videregående. Når vi ser på antallet som tar studiespesialisering var antallet på topp i Troms og Finnmark i 2018-2019, mens toppen var i 2015-2016 for Nordland. Etter dette er nedgangen i nord langt sterkere enn nasjonalt gjennomsnitt. Beregnet som en indeks, der antallet i 2012-2013 er 100, gir antallet i 2021 en indeksverdi på 90 og 87 for henholdsvis Troms og Finnmark og Nordland. Figur 10 nedenfor viser utviklingen i elever på studiespesialisering på videregående i Nord Norge sammenlignet med resten av landet.

Nedgangen er både sterkere og raskere enn landsgjennomsnittet, noe som vitner om sterkere utflytting fra landsdelen enn det en finner i snitt for Norge.

For de yrkesfaglige studieretningene (figur 11) falt antall elever nasjonalt frem til 2017-2018. En større kampanje ble iverksatt og økt satsing har fått flere til å velge yrkesfaglige videregående løp enn tidligere. I Nord-Norge var allerede andelen som tar yrkesfag høy etter en rekke gjennomførte er tiltak over de siste ti årene for å fremme yrkesfag. Likevel er det nedgang i antall elever i hele tiårsperioden. Tross nedgangen er Nord-Norge en stor produsent av fagarbeidere i nasjonal sammenheng. Det utdannes flere fagarbeidere årlig i Nord-Norge enn i Oslo, tross færre elever. En av de viktigste grunnene til dette er nok at det er stor tilgang på ulike faglinjer på mange nok steder i nord, og at de unge er villige til å flytte på seg, eller pendle, for å gå på dem.

Forklaringen på nedgang i antall elever er at det er et betydelig frafall på videregående skole i Nord-Norge. 60 prosent av elevene fullfører innen seks år. På studieforberedende fullfører om lag 80 prosent, mens på yrkesfaglig utdanning fullfører om lag 50 prosent.

Fagvalg sier noe om de unges ønsker og tilbudte fag rundt på de videregående skolene. I Nordland velger 34,3 prosent av elevene studiespesialiserende videregående opplæring. Nasjonalt er gjennomsnittet om lag lik fordeling mellom yrkesfag og studiespesialisering. Valget av yrkesfaglige linjer domineres av helsefag, teknologi og industrifag, elektro og idrettsfag.

I figurene 12 og 13 vises fordeling av fagvalgene til videregåendeskole elever i Troms og Finnmark, og Nordland. Andelen som velger studiespesialisering er betydelig høyere med nær 40 prosent i Troms og Finnmark og 34,3 prosent i Nordland. Preferansene for yrkesfag er svært lik med Nordland, med Helse, teknologi og industri og elektor fag på topp. Det satses også mer på påbyggingstilbud for generell studiekompetanse.

I figur 14 nedenfor er valgene på nasjonalt nivå vist. Andelen som velger studiespesialisering er nasjonalt 42,8 prosent. Sammen med påbyggingsstudier til generell studiekompetanse er andelen som retter seg mot videre studer nesten 49 prosent. Dette er en klart høyere andel enn i Nordland og i Troms og Finnmark. Yrkesfaglig kompetanse nasjonalt har mindre elektro-, data- og teknologiutdanning enn i landsdelen.

Nedgangen de siste årene i antall elever på videregående har gitt betydelig utslag på fagnivå. Figur 15 nedenfor viser endringen siste 10 år.

Hovedbildet er nedgang for alle utdanningslinjer unntatt studieforberedende VG3 i naturbruk (havbruksrettet). Den største nedgangen har service- og samferdselsfag, studiespesialisering, design- og handverk og medier og kommunikasjon. Sammenlignes yrkesfag med studieforberedende, er nedgangen i antall elever størst for yrkesfag.

Lærebedrifter og lærlinger

Figurene 16 og 17 nedenfor viser antall bedrifter som har lærlinger og antall godkjente lærlingebedrifter. Disse har økt i antall i både Nordland og Troms og Finnmark i perioden 2012-2021. Kapasitetsutnyttelsen er per i dag 70 prosent. Dette er andelen av lærlingegodkjente bedrifter som har lærling.

Neste figur viser antall lærlingebedrifter i Nord-Norge som har lærling fordelt etter bransje. Vi har sammenlignet 2012 med 2021. Veksten i lærlingebedrifter er sterkest i bygge- og anleggsbransjen, samt innenfor bransjer som varehandel og bilverksteder. Av primærnæringene er veksten størst i havbruksnæringen. Det har de siste 10 årene vært en positiv utvikling i antall av lærlingebedrifter i nesten alle bransjer. Av lærlingebedrifter har om lag 70 prosent en eller flere lærlinger i bedriften. Næringslivet i Nord Norge har gjort en svært god innsats for å ta imot lærlinger de i denne perioden, noe mange andre regioner i Norge kan ta lærdom av.

Frafall fra videregående skole

Figuren nedenfor viser prosent andel elever som sluttet i videregående skole (gjennomsnitt for studieår 2015/16-2020/21). Prosentandel er regnet fra totalt antall elever per år (grunndata fra Utdanningsdirektoratet).

Frafall er her målt som elever som har meldt at de har sluttet på opplæringen. Andre mål på frafall finnes, men meldt avsluttet utdanning er brukt her. Lands gjennomsnittet ligger på 3,5 prosent per år. Nordland har betydelig høyere andel på 5,3 prosent, mens Troms og Finnmark ligger på 4,4 prosent i samme periode. Andel sluttet har gått litt ned i periode 2015-2021. I studieåret 2020/21 var det på 4 prosent i Nordland og 4.1 prosent i Troms og Finnmark (Norge hadde 3 prosent).

Totalt sett var det 5.373 elever som sluttet på videregående skole i Nord-Norge i periode 2015-2021.

I Nordland var det kun en skole (Bodin videregående) som hadde lavere frafallsrate enn landets gjennomsnitt i periode 2015-2021.

I Troms og Finnmark er det seks videregående skoler med andel sluttet lavere enn landets gjennomsnitt.

Våre funn viser at de er en stor spredning blant mellomstore (400-800 elever) og store skoler (800+ elever) da det finnes både skoler med lavere og høyere frafallsrate sammenlignet med landsgjennomsnittet. De fleste skolene med lavest frafall er mellomstore. De fleste (20 av 21) små skoler i Nord-Norge (under 400 elever) har frafallsrate høyere enn landets gjennomsnitt, unntatt kun Nord-Troms videregående skole avd. Nordreisa som scorer bedre enn landets gjennomsnitt. Snittstørrelse for denne gruppen er 224 elever per skole.

Valg av studiested for høyere utdanning

Figuren nedenfor bygger på statistikk fra Samordna opptak - Tilbud til søkere i hovedopptaket etter søkerens hjemstedsfylke og studiestedets fylke (gjennomsnitt for 2019-2021). Denne statistikken kan brukes for å estimere hvor mange studenter kommer til Nord-Norge utenfra, hvor mange kommer fra Nord-Norge til andre fylker, og hvor mange studenter blir igjen (velger universitet i hjemfylke i Nord-Norge). Vi ser tydelig at Troms og Finnmark har flere som vil komme og studere der enn de som vil komme seg ut og studere i andre fylker. Situasjon i Nordland er motsatt. Troms og Finnmark har dobbelt så mange studenter som vil bli igjen i sitt hjemfylke enn Nordland (3.177 kontra 1.636). Det bemerkes at Nordland ikke har et breddeuniversitet slik UiT Norges arktiske universitet er i Troms og Finnmark.

De to neste figurer viser søkertall for Troms og Finnmark og for Nordland i forhold til alle fylker i Norge.

Figuren viser at de fleste utkommende søkere fra Nordland vil studere enten i Trøndelag eller i Tromsø; Det betyr at studentene fra Nordland er kortreiste. Det er fortsatt mange studenter fra Nordland som blir igjen og velger Nord Universitet. Når det gjelder studenter som velger Nord Universitet i Nordland er det flest søkere fra Trøndelag og Viken som utgjør til sammen en tredjedel av alle innkommende innenlandske studenter fra andre fylker.

Denne figuren viser at de fleste studenter som drar ut fra Troms og Finnmark vil til Trøndelag. Det er veldig mange som blir igjen i Troms og Finnmark (antakelig på grunn av søkere fra Finnmark som studerer i Troms). De fleste innkommende studenter er fra Viken, Nordland, Oslo og Trøndelag. Universitet i Tromsø er attraktivt for både lokale og tilreisende studenter, mens Nordland (Nord Universitetet) har negative balanse mellom tilreisende og utreisende studenter og er i mindre grad enn UiT attraktiv for lokale studenter.

En mulig forklaring på forskjell mellom UiT og Nord kan være bredden på utdanningstilbud der Nord mangler teknologiske utdanninger og geografisk lokasjon. Det faktum at flere studenter fra Nordland vil til NTNU, kan signalisere behov for teknologiutdanning i Nord-Norge. En av de viktigste faktorene i tillegg til faglig bredde og geografi er hvordan universitet og høyskoler posisjonerer seg og bygger en egen merkevare.

NTNU har over flere år bygget en sterk posisjon og samarbeider tett med næringslivet. NTNU er det største universitetet i Norge og hele 14 prosent av alle studenter i landet studerer her (SSB).

Profilering av utdanningstilbud og universiteter i Nord-Norge mot unge har strategisk betydning for landsdelen.