Hvert år deltar tusenvis av nordnorske elever i økonomiprogrammene til Ungt Entreprenørskap. Der lærer de om personlig økonomi, karrierevalg og hvordan de kan ta smarte valg for fremtiden for å få det livet de ønsker. I tilknytning til undervisningsopplegget har vi spurt elevene blant annet om hva de bruker penger på, hvor de får penger fra, og hva de vet om egen og familiens økonomi. Resultatene vil brukes for å forbedre undervisningsopplegget, men er også interessant for å forstå hva elevene kan og tenker om økonomi og fremtiden.

Inntekt og sparing

Skal ungdommen få ukepenger og hvor mye? Skal det følge oppgaver med? Hva skal foreldre kjøpe til dem og hva skal de kjøpe selv? Hvor skal man sette grensene når fjortenåringen stadig «må» ha mer klær, spill, sminke, utstyr eller abonnementer. Dette er spørsmål mange har stilt seg, og selv om det med ujevne mellomrom gjøres undersøkelser om temaet har alle ulike behov og evner og må gjøre sin egen vurdering.

Vi har spurt ungdommene hvor de får pengene sine fra, om de selv eller foreldrene sparer til dem og hvor mye penger de har tilgjengelig i en måned. Her er spriket stort. Noen av videregåendeelevene har borteboerstipend på inntektssiden, og egne utgifter til hybel. Andre har jobbinntekter som kan være betydelige.

Det er mer vanlig å få penger ved behov; henholdsvis 47 og 33 prosent oppga å kun få penger fra foreldre ved behov. I tillegg har mange ekstrainntekter gjennom jobb, spesielt videregåendeelevene. 30 prosent av disse har også stipend fra lånekassen.

Totalt får omtrent 164.000 videregåendeelever i Norge støtte fra lånekassen. De fleste får utstyrsstipend, noe alle har rett på, men ikke alle søker om. 24.000 elever får borteboerstipend, hvorav 4.500 i Nord-Norge. Omtrent dobbelt så stor andel elever får bostøtte i Nord-Norge sammenlignet med landet sett under ett.

I tillegg får en del inntektsavhengig stipend, totalt 16.000 elever for landet.

For den yngste gruppen, ungdomsskoleelevene, var medianinntekten 1.000 kroner i måneden, og 4.000 kroner for elevene på videregående. Dette er inkludert inntekt fra jobber og stipend. For de som oppgir å kun få penger fra foreldre er medianinntekten 500 kroner for ungdomsskoleelevene og 800 kroner for de på videregående. Dette er på linje med en YouGov-undersøkelse fra desember 2021 der medianukelønnen til 14-16-åringer var 150 kroner og 200 kroner for de over 16 år. Det tilsvarer omtrent 600 og 800 kroner for en måned.

Sparing

Det er mange måter å spare på. Noen sparer selv, andre har foreldre som setter av penger til de blir voksen. Godt over halvparten av elevene i undersøkelsen setter av penger på en sparekonto. 21 prosent av videregåendeelevene og 14 prosent av ungdomsskoleelevene sparer i fond eller aksjer. Rangeringen av spareformer følger samme rekkefølge som for unge voksne i nord i undersøkelsen Barometer 2022X.

Enkelte av elevene svarer også at de har penger i kryptovaluta. Slike investeringer har gitt stor profitt tidligere, men innebærer skyhøy risiko. I fjor gikk verdien av kryptovalutaer kraftig ned etter kollaps av den kjente krypto-markedsplassen FTX.

Nesten alle elevene svarer at de i alle fall har en viss oversikt over hvor mye penger de har på kontoen. Flere oppgir i et fritekst-felt at de bruker apper som «Spink» for å følge med på saldoen.

Bekymring for fremtiden

Bekymring for økonomien sin i fremtiden har blitt noe større blant unge voksne viser både Barometer2022X og en undersøkelse fra Nationen. Ung-undersøkelsen fra NHO viser at det er en generell økende uro blant unge. Det pekes spesielt på krig og konflikt, klimaendringer og ødeleggelse av natur som forklaringer.

Dette virker også inn på de økonomiske utsiktene: Krig, konflikt og pandemi skaper utfordringer for globale verdikjeder og et nødvendig grønt skifte skaper muligheter, men også utfordringer. I tillegg øker forskjellene også i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Selv om det at kunstig intelligens kan løse flere og flere oppgaver er et gode, vil det ikke nødvendigvis være bra for alle.

I denne undersøkelsen er 6 prosent veldig bekymret for sin fremtidige økonomi. Over halvparten har noe bekymring. Spesielt jentene på ungdomsskolen bekymrer seg for fremtiden.

Forbruk

Elevene oppgir at det de bruker mest penger på er mat. 37 prosent av elevene i ungdomsskolen og 34 prosent av videregåendeelevene har dette som største utgiftspost. Mens de fleste barneskoleelever spiser matpakke på skolen hver dag, viser en SIFO-rapport at bare to tredeler av 13-17-åringer gjør dette. Ifølge Helsedirektoratet har de fleste ungdomsskoler kantine eller lignende mattilbud, og det kan være en av forklaringene både på at færre spiser matpakke i tenårene og at tenåringene bruker mye penger på mat.

De aller fleste ungdommene i undersøkelsen er innom en butikk, kantine eller kiosk minst en gang i en vanlig uke. En tredel av ungdomsskoleelevene og halvparten av videregåendeelevene svarer at de er innom minst fire ganger i uka. Guttene er noe mer ivrig enn jentene på disse besøkene.

Klær er også en stor utgift, og særlig de som har jobbinntekter prioriterer dette. Åtte av ti unge jenter kjenner kjøpepress fra påvirkere viser en Norstat-undersøkelse, og det å passe inn og ikke være en «H&M-kid» er svært viktig i noen miljøer.

Dette kan skyldes en forventning blant ungdom om at transport og fritidsaktiviteter er noe foreldre skal betale, mens ungdommene bruker egne penger på goder det ikke er forventet at foreldre betaler.

Sminke og kosmetikk var ikke en egen kategori i spørsmålet, men mange av jentene oppgir dette som fritekst. Ellers nevnes det diverse hobbyartikler, drivstoff og abonnementer. Siden datainnsamlingen pågikk like før jul var det også mange som nevnte julegaver.

Nettshopping

Fremveksten av netthandel og betalingsløsninger på nett har gjort det mye enklere å handle fra sofaen. Tall fra SSB viser at fire av fem nordmenn nylig hadde handlet på nett i 2021, og andelen øker stadig.

27 prosent av ungdomsskoleelevene og 36 prosent av videregåendeelevene sier de bruker mer penger på nett enn i fysiske butikker.

Det er store kjønnsforskjeller i netthandelen. Mens rundt 80 prosent av jentene har kjøpt klær på nett, har i overkant av 60 prosent av guttene gjort det samme.

Guttene på sin side kjøper ofte spill, mens dette bare gjelder 1 av 10 jenter. Sminke er nesten utelukkende noe jentene i undersøkelsen kjøper. Totalt sett er det flest gutter som sier de bruker mest på netthandel. En grunn til dette kan være at spill i lengre tid har vært vanlig å kjøpe over nett, og ikke lenger krever en fysisk leveranse.

Digital forståelse og svindel

Det store omfanget av netthandel har gitt de som ønsker å berike seg på bekostning av andre nye muligheter. Svindelforsøk kommer i mange former. Fra å lure fra oss innloggingsinformasjon eller persondata, til å kjøpe falske produkter.

Tall fra NorSIS viser at 150.000 nordmenn har blitt utsatt for ID-tyveri siste to år, ofte i forbindelse med netthandel. Tre av ti nordmenn har blitt lurt under netthandel ifølge YouGov, mange som følge av falske nettbutikker eller falske produkter.

Antall anmeldelser for digital økonomisk kriminalitet økte kraftig i 2022. Også barn blir rammet av nettsvindel. Spesielt unge blir også oftere lurt til å kjøpe noe på nett viser Medietilsynets rapport om kritisk medieforståelse, og over en av ti har opplevd å betale for et abonnement de trodde var sagt opp.

54 prosent av ungdomsskoleelevene og 60 prosent av videregåendeelevene i undersøkelsen sier de har opplevd forsøk på svindel på nett eller SMS det siste året. Omtrent like mange føler de kan nok til å avsløre slik svindel, mens mange er usikre.

Mikrotransaksjoner og pengespill

I flere tiår har spillutviklere solgt goder i dataspill gjennom såkalte mikrotransaksjoner. I begynnelsen var dette gjerne spillutvidelser, med ekstra kart eller historier. I 2006 utga Bethesda en pakke med «hesterustning» som kunne kjøpes for 2,5 dollar som fikk mye oppmerksomhet. Etter hvert som industrien så det økonomiske potensialet utviklet det seg et gigantisk marked rundt denne teknikken. Nå er mange spill gratis, mens utviklerne baserer seg på å få inn penger gjennom at spillerne kjøper oppgraderinger underveis.

Noen spill selger fortsatt oppgraderinger der du vet hva du får for pengene, men andre bruker ren gambling, der spillerne bruker ekte penger på en forundringspakke de ikke vet innholdet av. Håpet er å få en spesifikk karakter, et våpen eller en oppgradering.

I 2018 skrev media om spill-forskeren Rune Mentzoni, som testet ut hva som skulle til for å få de gjeveste spillerne i spillet FIFA 2018. Etter over 30 000 kroner hadde han fortsatt ikke fått noen av de beste spillerne. I ettertid har flere land fått strengere regler for å offentliggjøre oddsen for slike pakker, mens enkelte land også har forbud mot såkalte «loot boxes». Likevel spiller nordmenn fortsatt bort tusenvis av kroner på å få det de ønsker seg ved å gamble i spill som for eksempel «Genshin impact» og «Fire emblem heroes».

Det er ikke bare gambling-aspektet som er problematisk med fremveksten av mikrotransaksjoner. På samme måte som motepress er det også press blant unge for å ha riktige «skins» i for eksempel «Fortnite». Det at markedsføringen ofte appellerer til barn og ungdom gjør disse produktene ekstra problematiske.

Halvparten av ungdomsskoleguttene og en tredel av videregåendeguttene sier de har brukt ekte penger på slike spill. Det er mer uvanlig blant jentene, men også blant dem benytter omtrent en av ti seg av mikrotransaksjoner. Ifølge en 2020-undersøkelse fra medietilsynet hadde 58 prosent av unge 9-18 år kjøpt noe med ekte penger i spill.

For de fleste går dette bra, og forbruket er begrenset. Studier viser imidlertid at en stor andel av inntekten til slike spill kommer fra personer som bruker ekstremt mye penger, såkalte «whales». Videre er det en sammenheng mellom de som bruker mye penger på spill og på de som også ellers har et problematisk forhold til gambling.

Lån, kreditt og forsikring

Forsikring

Én av fire unge voksne vet ikke hvilke forsikringer de har, og mange har for eksempel ingen innboforsikring, noe som kan bli dyrt ved brann eller vannlekkasje. Elevene fikk spørsmål om hvilke forsikringer de mente var viktige å ha. Den forsikringen flest syntes var viktig er helseforsikring. 88 prosent av ungdomsskoleelevene og 84 prosent av videregåendeelevene mente denne var viktig.

Livsforsikring og ansvarsforsikring scorer litt lavere, med innboforsikring et stykke etter, mens bare henholdsvis 37 og 43 prosent mente uføreforsikring var viktig. Blant ungdomsskoleelevene mente vesentlig flere det var viktig med mobilforsikring enn uføreforsikring.

Noen av resultatene kan komme av at elevene ikke vet innholdet i de ulike forsikringene og hva de dekker. Kanskje kan også eksponering for «amerikanske tilstander» gjøre at de overvurderer hvor viktig en helseforsikring er. I Norge er imidlertid de fleste enig om at dette ikke er blant de viktigste forsikringene, selv om den for noen kan være nyttig for å få rask behandling.

Mange i den eldste gruppen i undersøkelsen er snart på tur ut av foreldrenes hjem. Noen vil fortsatt kunne dekkes av foreldrenes forsikringer i noen år til, mens andre kan få seg en overraskelse om uhellet skulle være ute. Bedre informasjon til ungdom om forsikring bør være en prioritet.

Lån og kreditt

Mange unge voksne har en lav terskel for bruk av forbrukslån og kredittkort, og 28 prosent av studenter i Norge har brukt slike lån i løpet av studietiden. Mange ungdommer vet ikke at å betale med kredittkort betyr å ta opp et lån, eller hvor høye rentene på lånene faktisk er. Siden 2010 har antall inkassosaker i Norge økt fra 6,8 millioner saker i 2010 til 12,5 millioner i 2021.

I undersøkelsen svarer 18 prosent av ungdomsskoleelevene og 11 prosent av videregåendeelevene at de tror de vil bruke kredittkort om de mangler penger. Omtrent halvparten svarer imidlertid at de ikke vet om de kommer til å benytte seg av kreditt.

Elevene ble også stilt overfor noen påstander om lån, der de skulle ta stilling til om påstanden var riktig eller ikke. Omtrent seks av ti svarte «riktig» på at et huslån som regel har lengre nedbetalingstid enn et forbrukslån, og på at man som regel må ha egenkapital for å få et huslån. Omtrent to av ti svarte at forbrukslån har lavere rente enn huslån og at man må stille sikkerhet for å få forbrukslån.

Resultatene kan tyde på at ungdommene bør få mulighet til å lære mer om lån, kreditt og renter før de skal ut i voksenlivet.

Familiens økonomi

Barn i Norge lever i mange ulike type familier, men alle har en økonomi å forholde seg til. Å prate med barna om hvor pengene kommer fra, og hva familien har tilgjengelig gjør det lettere å skjønne at å kjøpe noe unødvendig går på bekostning av noe annet.

Familien er unges viktigste kilde til innsikt om privatøkonomi og sparing, mens skole ikke er en viktig kilde for særlig mange. Det gjør det som skjer i hjemmet viktig for ungdommens holdninger til forbruk og sparing. I vår undersøkelse svarer kun 15 prosent av 10. klassingene og 27 prosent av videregåendeelevene at de ofte snakker om økonomi hjemme. De fleste har det imidlertid som tema noen ganger, mens de færreste, 14 og 10 prosent, aldri prater om økonomi hjemme.

Over halvparten svarer at de vet omtrent hvor mye familien tjener i måneden, mens 27 og 29 prosent av grunnskoleelevene og videregåendeelevene har oversikt over familiens skattebetaling.

Karriere og utdanning

Hvert år er 5.000-6.000 elever ferdig med grunnskolen i Nord-Norge, og skal ta et valg om videre utdanning. To tredjedeler av dem er usikre på veien videre, og kun en av fire føler de har fått god nok informasjon til å ta et godt valg, ifølge vår undersøkelse. Blant videregåendeelevene er halvparten sikre på hva de vil studere eller jobbe med.

En undersøkelse fra Opinion viser at halvparten av norsk ungdom synes det er vanskelig å velge rett utdanning, og å forstå hvilken utdanning som leder til hvilket yrke. Spesielt jenter synes valget er vanskelig. Internett er den viktigste kilden til informasjon, men mange foretrekker å kunne snakke med en person. Selv om nettsider som utdanning.no har blitt mer kjent enn tidligere er det vanskelig å finne informasjon om spesielt uvanlige yrker.

Å velge utdanning og karriere er et vanskelig valg å forholde seg til allerede som ungdom, og ikke alle føler de har valgt rett. Fire av ti voksne ville valgt en annen utdanning dersom de kunne valgt på nytt i dag.

Kriterier for yrkesvalg

Selv etter flere rentehevinger og den høyeste inflasjonen siden 80-tallet har arbeidsledigheten holdt seg lav i Norge. Det er et stort behov for arbeidskraft og mange arbeidstakere kan velge arbeidsplass ut fra kriterier de verdsetter. På spørsmål om hvilke tre kriterier som er viktigst for dem, har elevene i undersøkelsen pekt ut det å kunne jobbe med sine interesser som det helt klart viktigste. 80 prosent av ungdomsskoleelevene og 72 prosent av videregåendeelevene har valgt dette.

Et stykke etter følger et godt sosialt miljø og høyest mulig lønn på de to neste plassene, før det er enda et stykke ned til det å ha en stabil og sikker arbeidsplass. Guttene er noe mer opptatt av høy lønn, et resultat som også går igjen i andre studier.

Da unge voksne mellom 18 og 34 ble spurt samme spørsmål var det også disse fire kriteriene som gikk igjen: interesser, sosialt miljø, lønn og trygg jobb. Sosialt miljø var imidlertid på førsteplass i den undersøkelsen.

Last ned grafene fra undersøkelsen som PDF eller PowerPoint (PPTX).