De fysiske butikkene forsvinner

De siste årene har stadig flere personer benyttet netthandel fremfor butikkhandel. Utviklingen ser ut til å fortsette, selv om veksten i netthandel har avtatt noe. Det er også en endring i hva forbrukene prioriterer å bruke penger på i tråd med mer krevende økonomiske tider. Siden 2015 har nær én av ti butikker forsvunnet fra landsdelen, med tiltakende vekst de siste årene.

Det var et fall i varehandelsomsetningen for detaljhandel på 0,3 prosent fra august til september. Det var en nedgang i detaljhandelen for tredje måned på rad. Varehandelsindeksen viser at utviklingen i 2023 svinger fra måned til måned. Det var en jevn nedgang første kvartal, før det ble registrert en økning i både mai og juni måned. Per september var det et fall på 2,5 prosent for de siste 12 månedene. Kraftig kostnadsvekst og høyere renter gjør at forbrukerne får redusert kjøpekraft, noe som kan påvirke varehandelen negativt.

Detaljhandelen har i stor grad måttet omstrukturere seg for å være konkurransedyktig, og mange har gått fra å være en ren fysisk butikk til en omnikanal.

Størst nedgang blant klær- og skobutikker

Varehandelen kan kategoriseres etter ulike varegrupper. Varegruppene og hva de inneholder utover hovedvarer, vises i faktaboksen.

Per medio 2023 var det 3.107 butikker i Nord-Norge, og siden 2015 er antallet redusert med 313. Med unntak av bil og båt samt netthandel har alle varegruppene hatt reduksjon. Varegruppen med størst nedgang er klær og sko, med 148 færre butikker i perioden. Dette er også blant de største varegruppene innen netthandel. Det er særlig forbrukere i aldersgruppen 25-44 år som benytter seg av netthandel, og dersom de tar med seg netthandelsvanene sine når de blir eldre, vil dette automatisk gi en økning i netthandelen i tiden fremover. Forbrukere i aldersgruppen fra 45 år regnes som de med størst kjøpekraft. Disse benytter seg også i stor grad av netthandel, særlig når det gjelder klær og sko.

Innen bredt vareutvalg og butikker som ikke er nevnt ellers i bransjekodene, har nedgangen vært lavest siden 2015. Slike butikker er ofte attraktive for forbrukere som ønsker å handle de ulike varene på handlelisten en og samme plass.

Reduksjonen i antall butikker kan også ha sammenheng med høy prisvekst og renteøkninger. Leieprisene for lokaler har økt, sammen med andre driftskostnader. Svekket kjøpekraft gjør også at mange kunder prioriterer annerledes enn før, og bruker mindre penger på klær, sko og interiørartikler. Virke har spådd en volumnedgang i alle detaljhandelsbransjene i 2023.

Varehandelen gjorde det godt under pandemien og opplevde færre konkurser enn først fryktet. Antall konkurser økte noe i 2022, men dette flatet ut i første halvdel av 2023. Sammenlignet med 2015 har det vært en nedgang i antall konkurser i varehandelen i Nord-Norge.

Forskjeller mellom sentralitetsnivåene

Det er store ulikheter innenfor varehandelen mellom de ulike sentralitetsnivåene. I Nord-Norge er det ingen kommuner som ligger under sentralitetsnivå 1 og 2. Tromsø og Bodø er de eneste kommunene på nivå 3 i landsdelen. Deres andel utgjør samlet 25 prosent av alle butikker i Nord-Norge, med sine 789 butikker.

Med unntak av varegruppene mat og drikke og uklassifisert viser den prosentvise endringen fra 2015 til 2023 en nedgang i antall butikker på samtlige sentralitetsnivå. Nedgangen i antall butikker innenfor klær og sko ligger på mellom 19 og 29 prosent, der sentralitetsnivå 3 har den største nedgangen, med 61 færre butikker i 2023 sammenlignet med 2015.

I kategorien hus og hjem er det kommunene på sentralitetsnivå 3 som har den største prosentvise nedgangen med litt over 11 prosent, en reduksjon på 16 butikker siden 2015. Det er samme antall som på sentralitetsnivå 4, men der er det totalt 100 flere butikker, og den prosentvise andelen blir lavere.

Kommunene på sentralitetsnivå 5 og 6 har den største reduksjonen i varegruppen sport og spill, både i antall butikker og i prosentvis endring. I 2023 er det 14 færre butikker enn i 2015, en reduksjon på nesten 18 prosent. I den uklassifiserte varegruppen har kommunene på sentralitetsnivå 5 og 6 en økning på syv butikker, som utgjør tre prosent.

Varegruppesammensetting i endring

Den totale sammensettingen av varegruppene har endret seg noe siden 2015. Selv om samtlige varegrupper hadde en nedgang i antall butikker, var det flere varegrupper som økte sin andel av totalen. Antall butikker innen mat og drikke ble redusert, men økte likevel sin andel med 1,5 prosentpoeng. Dette er en bransje som har gjennomgått konsolidering de siste tiårene. Det er også en varegruppe der svært få handler på nett sammenlignet med de andre.

Varegruppene uklassifisert samt hus og hjem hadde også en økning i den totale sammensettingen. Den største reduksjonen var for klær og sko, som også hadde den største reduksjonen i antall butikker. Dette er en handelskategori som særlig merker konkurransen fra netthandel.

Varegruppesammensettingen i 2023 er noe annerledes når det deles inn på sentralitetsnivå.

Mat og drikke er den soleklart største varegruppen på de to minst sentrale nivåene, med 33,8 prosent. Det er over dobbelt så mange butikker innenfor denne kategorien på disse nivåene som på sentralitetsnivå 3 og 4. Dette er en varegruppe som består av mange lokalbutikker som er viktige i distriktene, og som fungerer som både sosial arena og et servicested. Troms og Finnmark fylkeskommune har bistått med økonomisk støtte til flere nærbutikker og påpeker viktigheten av å bevare dem.

En nedgang i befolkning vil kunne utfordre eksistensgrunnlaget for de fysiske butikkene, spesielt på sentralitetsnivå 5 og 6, som har den største nedgangen i antall fysiske butikker siden 2015.