Reiselivsnæringen med sine 21.000 sysselsatte bidrar til betydelig verdiskaping i Nord-Norge. En av næringens utfordringer er sesongvariasjoner i aktiviteten, som igjen gir lav lønnsomhet og begrenset mulighet for større investeringer i næringen. Jevnere strøm av både yrkesreisende og turister fra inn- og utland gjennom større deler av året kan gi en forsterket vilje til å investere i reiselivet, med medfølgende styrking av kvalitet, betalingsvilje og lønnsomhet.
Rapporter
Sesongpreget reiseliv med lave marginer
Helårsturisme i Nord-Norge kan være nøkkelen til både økt sysselsetting, forbedret lønnsomhet og bedre utnyttelse av ressurser.
Høyest aktivitet i sommermånedene
Det er i sommermånedene landsdelen har flest besøkende. Gjennomsnittlig er det omtrent dobbelt så mange overnattinger om sommeren som om vinteren.
I 2022 var det 1,5 millioner overnattinger i alt i vintersesongen, her definert som november til og med april. Til sammenligning var det omtrent tre millioner overnattinger resten av året, som defineres som sommersesongen.
Sommeren 2023 ble det registrert flere overnattinger i landsdelen enn året før. Det var god vekst for både norske og utenlandske besøkende, med en klar sammenheng mellom svekkelse av kronekursen og noe økt andel utenlandske gjestedøgn i Norge.
Om lag 60 prosent av overnattingene var på hoteller, med overvekt av norske gjester. Utenlandske besøkende dominerer på campingplasser og hyttegrender. Det er fortsatt flest tyske, finske og svenske turister som besøker Nord-Norge i sommersesongen.
Om tallene
Overnattinger gjelder både for hotell, campingplasser og lignende. Statistikken omfatter formålene kurs/ konferanse, yrke og ferie/fritid.
Overnattinger Nord-Norge.
I perioden 2016-2022 var årlig vekst i overnattinger på 16 prosent i snitt, med et fall under koronapandemien på 26 prosent (fra 2019-2021). Til gjengjeld var økningen fra 2021 til 2022 i gjennomsnitt like høy som nedgangen under pandemien.
SSBs reiselivsregioner
Statistisk sentralbyrå deler Nord-Norge inn i ti reiselivsregioner. Disse er:
- Bodø
- Vesterålen/Narvik (Narvik, Lødingen, Evenes, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy)
- Helgeland (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna og Rødøy)
- Salten-region (Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen og Hamarøy)
- Lofoten (Røst, Værøy, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes)
- Tromsø
- Sør-Troms/Senja-region (Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy og Senja)
- Nord-Troms-region (Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen)
- Vest-/Indre-Finnmark (Alta, Hammerfest, Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Nordkapp, Porsanger og Karasjok)
- Øst-Finnmark (Vardø, Vadsø, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger)
Kartet under viser reiselivsregionene i landsdelen, farget etter antall hotellovernattinger. For hver region vises den dominerende sesongen.
- Blå farge representerer vinterovernattinger.
- Rød farge indikerer sommerovernattinger.
- Mørkere farge indikerer høyere antall.
Det er bare Tromsø av reiselivsdestinasjonene i Nord-Norge som har vintersesongen som den dominerende sesongen.
Den mørkerøde fargen at viser at Vest-/Indre Finnmark blir mer hyppig besøkt i sommersesongen. Helgeland, Lofoten og Sør-Troms/Senja-regionen domineres også av sommersesongen.
Potensialet ligger i å få mer aktivitet utenom periodene med mest trykk og utnytte eksisterende kapasitet bedre i skuldersesongene.
Dette kan bidra til flere faste og hele stillinger i næringen, og sikre kompetanse og lønnsomhet. I 2022 var det nærmere 38 prosent av de sysselsatte innen overnatting og servering i landsdelen som hadde en stillingsbrøk under 60 prosent. Dette viser at det er et potensial i den eksisterende arbeidsstokken for å jobbe mer hvis aktiviteten gjennom året øker.
Fordeler med mer helårsturisme
Reiselivsnæringen spiller en viktig rolle i å vise mulighetene og ressursene som Nord-Norge har å tilby. Dette omfatter ikke bare tradisjonelle turistaktiviteter, men også andre næringer tilknyttet reiselivet, som lokal matproduksjon, håndverk, kulturarrangementer og andre. Slik skapes det et attraktivt og levende samfunn som kan tiltrekke seg både besøkende og potensielle nye innflyttere.
Helårsturisme kan ha positive effekter på sysselsettingen og lokalsamfunnet.
Ved å skape flere faste arbeidsplasser som ikke er sesongavhengige, kan reiselivsnæringen bidra til å opprettholde og styrke kompetansen i bedriften og bidra til lokal økonomi. Dette gir muligheter for økt stabilitet og trygghet for de som jobber i næringen, samt bedre muligheter for lokalbefolkningen til å dra nytte av turismens positive ringvirkninger.
En mer utjevning av turiststrømmen kan også gjøre det lettere å tilpasse infrastruktur og tjenestetilbud. Dette bidrar til å sikre en balansert utvikling som tar mer hensyn til både turistenes og lokalbefolkningens behov.
Store svingninger i aktiviteten er utfordrende for kommuner og lokalsamfunn
Det finnes flere eksempler på at turisme kan gi høyt press på lokalsamfunn i høysesong. I Nord-Norge er dette særlig en realitet i Lofoten, hvor flere kommuner har hatt utfordringer med å dimensjonere tjenestetilbudet. Ved mange internasjonale turistdestinasjoner har det blitt en større motstand mot reiselivet i lokalbefolkningen.
Selv om det alene ikke vil løse utfordringene med press på lokalsamfunn, har et regjeringsutvalg tidligere foreslått en turistskatt for å sikre finansiering av fellesgoder. Dette er det flere eksempler på i resten av verden. I forslaget til statsbudsjett for 2024 valgte regjeringen å utrede ulike forslag til en slik skatt. Det var ventet at noen kommuner skulle gjennomføre en prøveperiode, hvor både Lofoten og Tromsø var aktuelle, men dette er utsatt.