Bygg- og anleggssektoren i Nord-Norge står overfor sitt laveste igangsettingsnivå på et tiår. Situasjonen er kritisk for mange virksomheter, og renteutviklingen er avgjørende for aktivitetsnivået.
Bygg og anleggssektoren er svært betydningsfull i landsdelen, målt i sysselsetting og verdiskaping. I tillegg er byggevareindustri og produsenter av råmaterialer helt avhengige av at byggeaktiviteten opprettholdes.
Nær 22.000 sysselsatte arbeider i bygg og anleggssektoren i Nord-Norge, og sysselsettingen har vært tilnærmet uendret de siste årene. Nesten all privat verdiskaping er knyttet til eierskap i landsdelen. Les mer om kjennetegnene ved sektoren og eierskapet i denne artikkelen.
Lite drahjelp fra sjømat og offentlig sektor
Når man gjør opp status for de ni første månedene av 2023 er status at næringsliv og offentlig sektor har redusert investeringstakten betydelig. Litt over 204.000 kvadratmeter ble igangsatt, mens snittet for de ti foregående årene var nærmere 270.000 kvadratmeter. Igangsettingsnivået i 2023 var det laveste i hele tiårsperioden frem til utgangen av september.
Igangsetting av bygg til næringsaktivitet i 2023 sammenlignet med de ti foregående årene. Akkumulert gjennom året.
Nivået på igangsetting så langt i 2023 trekkes særlig ned av få nye byggeprosjekter innen oppdrett. Sammenlignet med snittet for igangsetting de siste ti årene (januar-september) har nivået falt fra 47.900 til 20.700 kvadratmeter.
Ulike næringers igangsetting av areal til bygg (1.000 kvm) ved utgangen av september.
Det er nærliggende å tenke at offentlig sektor vil øke igangsettingen av egne byggeprosjekter for å opprettholde aktiviteten i bransjen. Dette ser ikke ut til å ha vært tilfellet. Selv om offentlig administrasjon og forsvar hadde igangsatt rundt 5.300 kvadratmeter mer enn snittet i tiårsperioden, var det andre deler av offentlig sektor som reduserte nivået kraftig. Undervisning, samt helse- og sosialtjenester hadde et samlet nivå som var 33.000 kvadratmeter lavere enn snittet i referanseperioden.
Noe av forklaringen på at offentlig sektor ikke klarer å opprettholde nivået på igangsetting er at bevilgningene til byggeprosjekter ikke strekker til når kostnadene på materialer har steget kraftig de siste årene. Samtidig har høyt lønnsoppgjør også bidratt til å trekke opp byggekostnadene.
Bremsene på i boligbyggingen
Igangsettingen av nye boligbygg hadde en enda svakere utvikling enn for næringsbygg. De ni første månedene av 2023 ble det igangsatt 130.900 kvadratmeter boligbygg. Snittet for samme periode de siste ti årene var 215.700 kvadratmeter.
Boligbygging i 2023 sammenlignet med de ti foregående årene. Akkumulert gjennom året.
Hvilke måneder store byggeprosjekter igangsettes, kan gi store utslag, noe man ser for mars og april i 2023. I disse månedene ble det igangsatt bygging av skolebygg og hotell.
Igangsatte bygg i 2023. Differanse fra snitt for perioden 2012-2022.
Renter og kostnader stanser utbygginger
Materialkostnadene har siden 2021 økt med om lag 47 prosent, mens arbeidskraftkostnadene har økt med 12 prosent i samme periode. Det er nå tegn til at materialprisene er i ferd med flate mer ut. Samtidig kan det komme en større vekst i kostnadene i 2024 knyttet til arbeidskraft, som en effekt av et høyt lønnsoppgjør
i 2023.
Indeksert utvikling i byggekostnadene for boliger.
Den hurtige veksten i utlånsrentene har også kjølnet ned etterspørselen etter nye boliger, og flere utbyggere har lagt planer på is i påvente av at man skal se konturene av utflating og fallende renter igjen. Anslaget for igangsettingen av nye boliger tilsier at byggeaktiviteten også vil være på et lavt nivå i 2024.
Konsekvensene lar vente på seg
Igangsettingsfallet i bygg og anlegg foreløpig ikke resultert i flere konkurser enn på samme tid i fjor. Tidlig i oktober var det 54 foretak i næringen som hadde gått konkurs så langt i 2023, med et inntektsbortfall på litt over 420 millioner kroner og nærmere 300 personer som var berørt. Forklaringen kan være at mange foretak fortsatt jobber på kontrakter som ble inngått da etterspørselen var høyere.
Det er ventet at de største og minste entreprenørene vil klare seg gjennom denne utfordrende tiden, mens de mellomstore kan få det tøffere.
Disse er ikke i posisjon til å konkurrere om de største oppdragene, samtidig som de minste serviceoppdragene er for små til å være lønnsomme.
Byggevareindustrien merker også lavere etterspørsel nasjonalt samt internasjonalt. I Hemnes er det besluttet å legge ned Natre Vinduer, noe som betyr at over 100 ansatte mister jobben. Celsa Steel Service i Rana gikk til oppsigelser i september på grunn av svikt i byggemarkedet. Når antall byggeprosjekter reduseres, blir det langt lavere behov for byggematerialer, enten det er vinduer, armeringsjern, betong eller trevirke.
Hva skal til for å få opp byggeaktiviteten igjen?
Renteutviklingen vil ha en helt avgjørende rolle for at aktivitetsnivået igjen skal ta seg opp.
Både privatpersoner, eiendomsinvestorer og ‑utbyggere ønsker forutsigbarhet for sine investeringer, og tydelige tegn på utflating av rentenivået vil være viktig for at investeringsaktiviteten skal ta seg opp igjen. ROT-markedet (rehabiliterings-, ombyggings- og tilbyggsmarkedet) vil utgjøre en viktigere del av volumet i tiden som kommer siden det er lavt nivå på boligbyggingen. Dette markedet utgjør litt under halvparten av aktiviteten for næringen i landsdelen.
Ett tiltak som har vært diskutert, er økt stimulans til forhåndssalg av boliger. Her kan man se på ulike finansieringsmodeller som gjør det mulig å komme seg inn i eiendomsmarkedet selv ved høyt rentenivå. Profesjonelle utleieselskaper kan også spille en viktigere rolle ved å bidra til tilstrekkelig forhåndssalg til at prosjekter realiseres. På Senja er det igangsatt et pilotprosjekt
for å få flere til å bygge nytt hus eller kjøpe nybygd leilighet utenfor sentrumsplanområdet.
Byggenæringen hadde forhåpninger til at statsbudsjettet for 2024 ville innebære tiltak for å opprettholde aktivitet og sysselsetting, samt få fart på arbeidet med energieffektivisering. I regjeringens forslag til statsbudsjett var det ifølge byggenæringen få initiativ som vil bidra til å dempe den ventede nedgangen i byggeaktiviteten.
Ulike myndighetskrav og direktiver fra EU for å redusere energibruken i eksisterende og nye bygg kan påvirke byggeaktiviteten fremover.
På den ene siden vil det bli betydelig behov for oppgradering av eksisterende bygningsmasse, som et ledd i Norges forpliktelser for å nå klimamålene. Samtidig vil det stilles stadig strengere krav til nye bygg, med risiko for at kompleksiteten og kostnadene kan øke og dermed dempe aktiviteten.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.