Nord-Norge posisjonerer seg for vekst i romøkonomien

Romvirksomhet er en av verdens raskest voksende næringer og er estimert til å vokse til mer enn 10.000 milliarder kroner på verdensbasis frem til 2040. Gjennom de siste seksti årene har en rekke aktører i landsdelen utviklet kompetanse og infrastruktur som benyttes i romvirksomhet. Etablering av oppskytingskapasitet for små satellitter gjør at landsdelen posisjonerer seg for å ta ytterligere del i veksten. Nye forretningsmuligheter innen tjenesteproduksjon kan også oppstå med basis i satellittdata, der Nord-Norge allerede har sterke fagmiljøer.

Nord-Norge har allerede lang erfaring og kompetanse innen oppskyting av raketter, fjernmåling og jordobservasjon, satellittdata og -kommunikasjon samt relatert forskning og utdanning.

Andøya leder an i kappløpet

De siste årene har det vært en sterk økning i antall objekter som skytes ut i verdensrommet. I 2022 ble det skutt opp over 2.100 objekter, nærmere en tredobling fra 2019. Dette henger tett sammen med at kommunikasjon og innsamling av data har blitt viktigere, i takt med at teknologien har blitt billigere.

Etterspørselen etter å skyte opp satellitter er i dag høyere enn markedet klarer å levere, og det medfører lange ventetider. Den raske utviklingen som pågår, tilsier at det vil bygges og skytes opp flere satellitter (mer kompakte og kostnadseffektive), med stadig mer oppdaterte og presise data, bedre bildekvalitet og datakommunikasjon. Små lavbanesatellitter har en levetid på tre til syv år før de brenner opp i atmosfæren. Dette innebærer at de regelmessig også må erstattes, og da er det mer kostnadseffektivt å benytte seg av mindre satellittoppskytingsfelt.

Frem til i dag er det bare små, vitenskapelige raketter som har blitt skutt opp fra Andøya. Andøya er i ferd med å etablere en base for kommersiell oppskyting av små satellitter i polar bane.

Dette vil posisjonere Norge i et nytt og raskt voksende globalt marked. Andøya har både god beliggenhet, eksisterende infrastruktur og et kompetansemiljø for å lykkes.

Etableringen av en base for oppskyting av raketter på Andøya er nytt på flere måter. Bærerakettene, som fungerer som en buss som frakter satellittene opp i polar bane, er mye større enn tidligere: opp mot 30 meter lange og 100 tonn tunge. Satellittene vil på sin side veie opp mot 500 kg.

Andøya Spaceport har kommet langt i byggingen av den første av totalt tre planlagte oppskytingsplattformer. ISAR Aerospace har signert avtale om bruk av den første oppskytingsplattformen. Ved full drift er det beregnet opptil 30 oppskytinger i året, noe som vil gi høy aktivitet året rundt fra nasjonale og internasjonale bedrifter som skal sende opp sine satellitter på bæreraketten. Full drift vil kreve ytterligere tilførsel av kompetanse og arbeidskraft med høyere teknologisk utdannelse, og tettere samarbeid med leverandører, kunder og kompetansemiljøer.

Hvordan kan næringslivet i Nord-Norge ta del i veksten?

En kommersiell oppskytingsbase for små satellitter vil kunne skape vekst, næringsutvikling og innovasjon på tvers av ulike sektorer. Ambisjonene for vekst og næringsutvikling er store.

Verdiskaping og ringvirkninger i første fase er knyttet til bygg og drift av oppskytingsbasen. Etter hvert kan både nasjonale og internasjonale aktører fra rakett- og satellittselskaper, logistikkleverandører, annen leverandørindustri og forskere komme til Andøya i forbindelse med oppskytinger.

Kanskje det største potensialet ligger i produksjon og tilgang til tjenester som bruker satellittbilder og satellittkommunikasjon, samt nye måter å bruke satellittdata på som følge av utvikling innen teknologi og IT. Her har allerede landsdelen sterke miljøer i Tromsø, med potensial for å utnytte denne kompetansen for etablering av nye, private tjenesteleverandører.

Kompetanse- og FoU-aktiviteten vil også øke gjennom mer samarbeid mellom næringsliv og universitet- og høyskolesektoren, som UiT - Norges arktiske universitet, Nord universitet og NTNU. Dette kan tiltrekke studenter fra både Norge og utlandet.