Bærekraftsundersøkelsen 2023: Holdninger til bærekraft i Nord-Norge

Denne rapporten har kartlagt holdninger til klima og miljø og sosiale og økonomiske forhold i Nord-Norge. Rapporten fokuserer på befolkningens handlinger knyttet til forbruk og forbruksreduserende adferd, bevissthet rundt innkjøp, og barrierer for bærekraftige valg. Den belyser også forholdet mellom bærekraft og arbeidsliv.

Les hovedfunnene fra bærekraftsrapportens undersøkelse blant bedrifter og kommuner i Nord-Norge!

Respondentene fikk spørsmål om hvilke tema de mener inngår i begrepet bærekraftig utvikling. Alle de tre alternativene er hentet fra FNs nettsider om bærekraftig utvikling, og ingen av alternativene er feil – det vil si at alle tre temaene anses som aspekter av en bærekraftig utvikling. Forskjellen i svarprosent vil dermed si respondentenes prioritering i hvilke svaralternativer de nevner.

59 prosent mener at bærekraftig utvikling omfatter grønn økonomisk vekst og mindre ulikhet. Det er mindre vanlig at respondentene har krysset av for de andre aspektene. 37 prosent mener at begrepet omfatter å løse klimakrisen, og 39 prosent mener at begrepet omfatter å bekjempe fattigdom, sykdom og diskriminering. Andelen i Nord-Norge som har nevnt å løse klimakrisen som en del av bærekraftig utvikling er lavere enn andelen som nevner det i Norge ellers.

På de andre alternativene er det kun små forskjeller mellom Nord-Norge og resultatet for Norge totalt. 14 prosent har oppgitt alle tre alternativene, dette gjelder 17 prosent av respondentene i Norge totalt. Andelen som har oppgitt de tre svaralternativene, er større blant respondenter under 30 år enn blant dem som er eldre. Jo høyere utdanningsnivå respondentene har, desto større er andelen som har oppgitt at begrepet omfatter å løse klimakrisen.

Nordnorske holdninger

Over halvparten av befolkningen i Nord-Norge tenker mer på bærekraft og klima i dag enn for to år siden. Dette er likt med resultatet for Norge totalt. Flere kvinner enn menn, og flere med høy utdanning enn med lav utdanning, tenker mer på bærekraft og klima enn for to år siden.

Holdningene til folk i Nord-Norge knyttet til klima og miljø er tilsvarende som gjennomsnittet i landet ellers. Nesten åtte av ti er bekymret for tap av artsmangfold og uberørt natur, syv av ti er bekymret for konsekvensene av klimaendringene og seks av ti ser på klimaendringer som den største utfordringen i samfunnet i dag. Nesten tre av ti i landsdelen tror at eget forbruk ikke har betydning for klimaendringene, og to av ti mener klimaendringene i liten grad er skapt av mennesker.

Med få unntak er kvinner mer enige i påstandene enn hva menn er. Utdanningsnivå har også betydning, hvor andelen som sier seg enige stort sett øker med utdanningsnivå. På flere av påstandene er det også en sammenheng med kommunestørrelse, der de som bor i større kommuner i større grad er enige i påstandene. Merk at de nederste påstandene må tolkes i motsatt retning - kvinner svarer at de er mer uenige i at klimaendringene er i liten grad skapt av mennesker. De er dermed mer enige i at klimaendringene er skapt av mennesker. Dermed blir tolkningen mer enig lik mer positiv til bærekraft og bærekraftstiltak.

Syv av ti er bekymret for konsekvensene av klimaendringene, og drøyt seks av ti mener klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet i dag. Litt over halvparten svarer at klima- og miljøtiltak i hovedsak bør gjøres i land med større klimautslipp enn Norge.

Mange er også opptatt av arbeidsvilkår når de skal kjøpe en vare.

83 prosent mener at et bærekraftig samfunn må inkludere alle mennesker, mens 77 prosent mener at likestilling mellom kjønnene er viktig for å sikre bærekraftig samfunnsutvikling. 65 prosent oppgir at det er viktig å vite hvor varene de kjøper er produsert og knapt halvparten i landsdelen (49 prosent) mener Norge må bidra mer til fattigdomsreduksjon i resten av verden. Folk i Nord-Norge svarer relativt likt som innbyggerne i resten av landet på disse påstandene, men er i mindre grad enige i at økonomisk vekst ikke er mulig uten økonomiske og sosiale ulikheter i samfunnet.

Også når det gjelder holdninger til økonomi og sosiale forhold er en større andel kvinner generelt mer positive til de fleste påstandene enn menn, med unntak for påstanden om at økonomisk vekst ikke er mulig uten sosial og økonomisk ulikhet i samfunnet. Der oppgir kun 30 prosent av kvinner i Nord-Norge at de er enige, mens tilsvarende andel for menn er 40 prosent.

Utdanningsnivå følger samme mønster, der andel enige øker med økende utdanning for de fleste påstandene, men er motsatt når det gjelder om økonomisk vekst er mulig uten ulikhet i samfunnet. Her oppgir halvparten av de med høyest utdanningsnivå at de er uenige i påstanden.

Sammenhengen mellom holdningene til klima og miljøspørsmål, og holdningene til økonomi og sosiale forhold

For å oppsummere de to foregående temaene knyttet til holdninger, skal vi nå se på sammenhengen mellom holdninger til klima og miljøspørsmål og holdninger knyttet til økonomi og sosiale forhold. Vi har satt sammen et samlemål for hver av spørsmålsgruppene.

Krysset viser gjennomsnittet for Nord-Norge. I gjennomsnitt har hele Nord-Norge en score på 66 på indeksen for klima og miljø. Videre har Nord-Norge en gjennomsnittsscore på 72 på indeksen for økonomi og sosiale forhold.

I Nord-Norge plasserer 34 prosent seg i gruppen som ligger under gjennomsnittet på begge skalaene, altså lavere enn snittet på økonomi og sosiale forhold og lavere enn snittet for klima og miljø. Dette er identisk med gjennomsnittscoren for Norge. 37 prosent av folk i Nord-Norge ligger i gruppen som oppnår scorer over gjennomsnitt på begge aksene, altså svarer de mer positivt både på klima og miljø og på økonomi og sosiale forhold. Andelen er kun ett prosentpoeng under gjennomsnittet for Norge.

I tabellen under er det gitt noen eksempler på hvilke kjennetegn som er mest typisk for de enkelte holdningstypene. Prosentandelene er andelen fra hver gruppe som er i hver kategori, altså er 23 prosent av alle respondenter mellom 18-29 år i gruppen med høy score på klima og miljø og lav score på økonomi og sosiale forhold.

Meninger om forbruk og forbruksreduksjon

Under temaet handlinger skal vi se nærmere på hvordan befolkningen i Nord-Norge forholder seg til forbruk og deres meninger om å redusere sitt eget forbruk. Deretter skal vi se på hvor bevisste regionens befolkning er når det gjelder innkjøp, og til slutt i denne delen ser vi nærmere på barrierer for bærekraftige valg.

Mer enn åtte av ti i Nord-Norge unngår å kaste mat.

Nordmenn gjør mange ulike handlinger for å redusere eget forbruk. Hele 83 prosent av innbyggerne i de to nordnorske fylkene sier at de unngår å kaste mat, og 78 prosent sier at de gjør tiltak for å redusere strømforbruket sitt. Tilsvarende svarer 83 prosent i Norge det samme. Når det gjelder vilje til å redusere strømforbruk for å unngå strømmangel og høye priser, oppgir 59 prosent i Nord-Norge dette, mens tilsvarende andel for Norge er på 66 prosent. Altså er folk i nord i mindre grad villige til å redusere strømforbruket for å unngå strømmangel og høye strømpriser.

To av tre i regionen oppgir at de reparerer klær og utstyr som går i stykker, framfor å kjøpe nytt. 60 prosent oppgir at de er villig til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig, 56 prosent går, sykler eller reiser kollektivt hvis mulig, og 52 prosent har kjøttfrie dager i uken. Drøyt én av tre kjøper helst brukt. For alle disse er det tilsvarende andeler som i landet ellers. Som for holdninger er kvinner også generelt mer enige i påstandene om handlinger enn menn.

Videre oppgir 26 prosent av folk i Nord-Norge at de vil kutte ned på antall flyreiser, mens tilsvarende andel i den norske befolkningen på 30 prosent. Viljen til å kutte ned på flyreiser bør sees i sammenheng med at store geografiske områder av Nord-Norge ikke har tilgang på togtransport. Samtidig utgjør Nord-Norge som én region et svært stort område, med 34 prosent av Norges totale areal, mens nest største region har 18 prosent av arealet (Midt-Norge).

Eldre er mer enige i at de unngår å kaste mat og gjør tiltak for å redusere strømforbruket sitt enn det de yngre er. Respondenter i Troms går, sykler eller velger kollektivtransport i større grad enn hva respondenter i Nordland gjør, og det samme gjør respondenter i de største kommunene (med over 50.000 innbyggere). Personer med mer utdanning er mer positive til de fleste påstandene.

For påstanden kjøp av brukte klær, utstyr og gjenstander er det ikke noen forskjeller etter utdanning, men det er en tydelig forskjell mellom de med lav inntekt og de med høy inntekt. Denne forskjellen er tydelig når man tar høyde for husholdningsinntekt, men også om man ser på husholdningsinntekt sammen med husholdningsstørrelse. Det vil si at man legger sammen husholdningsinntekt med husholdningsstørrelse for å få hvor godt man klarer seg i forhold til hvor stor husholdning man har. De med en husholdning på to personer og inntekt på en million har en høyere husholdningsjustert inntekt enn de med en husholdning på fire personer og samme inntekt.

Hensynet til egen økonomi spiller en større rolle enn hensynet til klima

26 prosent i Nord-Norge oppgir at de gjør tiltak for reduksjon av forbruk av hensyn til klima og miljø, mens 63 prosent gjør tiltak av økonomiske hensyn.

Det er relativt stor forskjell på menn og kvinner når det gjelder motiv for forbruksreduserende tiltak. 32 prosent av kvinner og 21 prosent av menn i regionen handler ut fra hensyn til klima og miljø. Utdanning har også betydning for hvilken motivasjon man har for å redusere forbruk. En større andel av de med høyere utdanning oppgir klima og miljø som motivasjon for forbruksreduksjon, sammenlignet med de med lavere utdanning.

Det er en tydelig sammenheng mellom de som kjøper gjenstander brukt eller gjør tiltak for å redusere eget forbruk og egenvurdert inntekt. Av de som svarer at det er vanskelig eller svært vanskelig å klare seg, har åtte av ti svart at de handler brukt, og ni av ti har svart at de reduserer forbruk av hensyn til økonomien. Av de som svarer at de har det svært bra økonomisk, er det 41 prosent som kjøper brukt av hensyn til miljøet og 43 prosent som gjør det av hensyn til økonomien.

Tre av fire personer i Nord-Norge gir bort eller selger klær og utstyr de ikke trenger. Dette er noe lavere enn andelen for Norge totalt. Kun 23 prosent kjøper klær og utstyr unødig. Lavest andel av de som kjøper unødig finner vi blant de over 70 år, der kun 19 prosent handler unødig, mens det er blant de yngste, personer under 30 år, vi finner høyest andel som innrømmer unødige innkjøp.

Syv av ti kjøper helst varer og tjenester som er produsert lokalt

Å handle lokalt er viktig for folk i de to nordnorske fylkene; hele 70 prosent sier at de helst kjøper varer og tjenester som er produsert lokalt. Dette er en betydelig større andel enn i andre deler av landet. Totalt oppgir 62 prosent av befolkningen i landet at de helst handler lokalt. De som helst kjøper lokalt, har oftere en høy inntekt i forhold til husholdningsstørrelsen sin.

54 prosent angir at de vil velge varer som er miljømerket, halvparten vil velge leverandører som tilbyr klimavennlige varer og tjenester, og halvparten vil velge etisk produsert mat, hvis dette er tilgjengelig. Landsdelens resultater skiller seg i liten grad fra landsgjennomsnittet på disse påstandene.

Fire av ti i Nord-Norge er villige til å betale mer for produkter og tjenester som er bærekraftige. Dette er en noe lavere andel enn vi finner for landet totalt. 38 prosent oppgir at lav pris er viktigere enn at varene eller tjenestene er bærekraftige. Én av tre i regionen oppgir at de ser etter merker som ivaretar klima og arbeidsforhold, når de handler klær. Kun 15 prosent sjekker om produsenten har ordnede arbeidsforhold før de kjøper en vare.

Generelt er kvinner mer bevisste enn menn når det gjelder samtlige av påstandene vi nå har sett på. Videre ser vi at de med høyere utdanning er mer bevisste enn de med lavere utdanning. Inntekt eller opplevd inntekt gjør utslag på alle påstander som handler om betalingsvilje. En større andel av de som har høy inntekt er villig til å betale mer for bærekraftige varer og tjenester, sammenlignet med de som har lavere inntekt.

Oppsummering forbruksreduksjon og innkjøpsbevissthet

For å oppsummere de to foregående temaene knyttet til handlinger, skal vi nå se på sammenhengen mellom handlinger knyttet til forbruksreduksjon og handlinger knyttet til innkjøpsbevissthet. Vi har satt sammen et samlemål for hver av spørsmålsgruppene.

Spørsmålene som inngår i indeksen for forbruksreduksjon er illustrert i figur 46: Forbruksreduksjon, og spørsmålene som inngår i indeksen for innkjøpsbevissthet er illustrert i figur 49: Innkjøpsbevissthet. I samlemålene eller indeksen(e) er sammenslåtte verdier standardisert på en skala fra 0 til 100, hvor 0 er den teoretisk laveste scoren og 100 er den teoretisk høyeste scoren.

Prikkene viser respondenter sine svar, hvor større prikker betyr at flere respondenter er på (omtrent) samme sted, plassert på aksene for handlinger. Jo høyere man svarer på forbruksreduksjon, jo lengre til høyre er prikken, og jo høyere man svarer på innkjøpsbevissthet, jo lengre opp er prikken.

Krysset viser gjennomsnittet i Nord-Norge. I gjennomsnitt har hele Nord-Norge en score på 55 på indeksen for innkjøpsbevissthet. Videre har Nord-Norge en gjennomsnittsscore på 63 på indeksen for økonomi og sosiale forhold.

I Nord-Norge plasserer 34 prosent seg i gruppen som ligger under gjennomsnittet på begge skalaene, altså lavere enn snittet for innkjøpsbevissthet og lavere enn snittet for forbruksreduksjon. Sammenlignet med resten av Norge (33 prosent) er fordelingen svært lik. 38 prosent av nordnorske innbyggere ligger i gruppen som oppnår scorer over gjennomsnittet på begge aksene, altså svarer de mer positivt på innkjøpsbevissthet og mer positivt på og forbruksreduksjon.

I tabellen under er det gitt noen eksempler på hvilke kjennetegn som er mest typiske for de enkelte bevissthetstypene. Prosentandelene er andelen fra hver gruppe som er i hver kategori, altså er 49 prosent av alle kvinnelige respondenter i gruppen med høy score på både innkjøpsbevissthet og forbruksreduksjon.

Hvilke barrierer finnes for bærekraftige valg?

Tre av fire i Nord-Norge oppgir at det er vanskelig å finne ut om varer og tjenester er produsert på en bærekraftig måte.

Resultatet er identisk med andelen for hele landet. To av tre i Nord-Norge synes det er for dyrt å velge varer og tjenester som er bærekraftige. Seks av ti ville tatt mer bærekraftige valg hvis utvalget var bedre. Halvparten oppgir at de ikke har tid til å undersøke om varer og tjenester de kjøper er bærekraftige. Halvparten synes utvalget av bærekraftige varer og tjenester er for dårlig. Kun én av fem mener bærekraft ofte går på bekostning av kvalitet.

Alderspensjonister og de mellom 60-69 år svarer oftere at det er vanskelig å finne ut om en vare eller tjeneste er produsert på en bærekraftig måte, det samme gjør respondenter med grunnskole- eller videregående utdanning. Merk at det nok er en del overlapp mellom disse respondentene.

58 prosent av folk i Nord-Norge svarer at de hadde tatt mer bærekraftige valg hvis utvalget av bærekraftige varer og tjenester var bedre enn i dag, spesielt er kvinner enige i denne påstanden. Respondenter med fire eller flere personer i husstanden sin svarer at de ikke har tid til å sjekke om varer og tjenester er bærekraftige. Jo vanskeligere man har det med inntekten sin, jo større andel svarer at de synes det er for dyrt å velge varer og tjenester som er bærekraftige.

Hvilken bevissthet har forbrukerne?

Forbrukerbevissthet handler om når forbrukeren skal foreta valg av varer og tjenester, og hvor viktig det er at varen/tjenesten er produsert på en måte som tar hensyn til forretningsetikk, sosiale forhold og klima og miljø.

38 prosent mener at forretningsetiske forhold er svært viktig for valg av varer og tjenester, mens sosiale forhold og klima og miljø vurderes som svært viktig av henholdsvis 29 prosent og 28 prosent av befolkningen i Nord-Norge. Andelene er tilnærmet identiske med andelene for Norge totalt.

Sammenheng mellom holdninger og handlinger

Gjennomsnittscoren for Nord-Norge ligger på 59 for handlinger, som er tilsvarende som det nasjonale gjennomsnittet. For holdninger ligger gjennomsnittscoren for Nord-Norge og Norge generelt på 69.

I Nord-Norge plasserer 34 prosent seg i gruppen som ligger under gjennomsnittet på begge skalaene. Dette er identisk med gjennomsnittscoren for Norge

De som er aktive (men ubevisst), gjør over svært mange eller store handlinger for bærekraft, men er scorer likevel ikke høyt på holdninger til bærekraft. Altså er de aktiv og gjør handlinger og tilpasninger for bærekraft, men det er ikke fordi de score veldig høyt på holdninger til bærekraft. Denne gruppen kan dermed gjøre bærekraftige tiltak og handlinger med bakgrunn i for eksempel økonomiske forhold.

Likevel ser vi at de som har svart at det er svært vanskelig å klare seg stort sett er i gruppen passiv og ubevisst og det samme gjelder de som synes det vanskelig å klare seg med husholdningsinntekten sin. Dette gjør det vanskelig å definere hvem respondentene i denne gruppen er, med bare tre prosent som havner i denne kategorien er det dermed ikke noen tydelige karakteristikker for hvem de tre prosentene er.

Bærekraft i arbeidslivet

Involvering i arbeid med bærekraft på jobb, bærekraft og fremtidsutsikter og prioritering av bærekraft i valg av arbeidsgiver er neste tema. Spørsmålene om arbeidsplassens rolle ble bare stilt til de med en aktiv tilknytning til arbeidslivet.

Menn er i større grad involvert i arbeid med bærekraft på sin arbeidsplass enn hva kvinner er, og de som jobber heltid, er i større grad involvert i arbeid med bærekraft enn de som jobber deltid.

De samme mønstrene ser vi også i hvem som har deltatt på kurs/opplæring i bærekraft på sin arbeidsplass. Menn har i større grad deltatt på kurs/opplæring i bærekraft enn hva kvinner har, og de eldste har i mindre grad deltatt på kurs eller vært involvert i arbeid med bærekraft på arbeidsplassen. Respondenter i kommuner med færre enn 2.000 ansatte har sjeldnere deltatt på kurs/opplæring i bærekraft, mens andelen som er involvert i arbeid med bærekraft, ikke er mindre i de minste kommunene.

Én av tre respondenter med fem eller flere år med universitetsutdannelse vektlegger bærekraft i sitt valg av arbeidsgiver.

De med grunnskoleutdanning vektlegger bærekraft ved valg av arbeidsgiver i mindre grad enn hva de med universitetsutdanning gjør. Respondenter med grunnskoleutdanning svarer oftere verken eller, men har ikke oftere svart at de er uenige i påstanden. Forskjellen mellom de med grunnskoleutdanning og de med universitetsutdanning er dermed forskjellen mellom andelen som har svart «verken eller» og helt/litt enig.

Menn er mer bekymret for at deres arbeidsplass og kompetanse blir overflødig på grunn av det grønne skiftet

De med universitet/høyskoleutdannelse på fem eller flere år er ikke bekymret for at deres arbeidsplass eller kompetanse blir overflødig på grunn av det grønne skiftet, mens de med utdanning fra grunnskole/videregående skole er mer bekymret for det.

De yngste er også mer bekymret for at arbeidsplassen deres blir overflødig på grunn av det grønne skiftet, men det er ikke noen tydelig sammenheng mellom alder og om man er bekymret for kompetansen sin.

Grønne banktjenester

Til sist har respondentene blitt spurt om de kjenner til profiler og tjenester med grønn profil, og deretter hvorvidt de har kjennskap til grønne lån.

Åtte av ti respondenter i Nord-Norge svarer at de ikke vet om banken deres tilbyr produkter og tjenester med grønn profil. Andelen respondenter med en bank som faktisk tilbyr tjenester med grønn profil er ikke nødvendigvis den samme som andelen respondenter som svarer ja. Dette spørsmålet viser ikke hvor utbredt produkter og tjenester med grønn profil er, men heller hvor god kjennskap respondentene har til produkter og tjenester med grønn profil.

16 prosent av respondentene i Nord-Norge svarer at banken deres tilbyr produkter og tjenester med grønn profil, mot 19 prosent i andre deler av Norge. Færre innbyggere i Nord-Norge svarer at banken deres tilbyr produkter og tjenester med grønn profil enn respondenter i andre deler av Norge. Åtte av ti svarer at de ikke vet; denne andelen er høyere i Nord-Norge enn i de andre landsdelene.

13 prosent av respondentene svarer at de har kjennskap til grønne lån. Andelen er noe lavere enn andelen som svarer at banken deres tilbyr produkter og tjenester med grønn profil. Respondenter i Nord-Norge kjenner i mindre grad til grønne lån enn hva respondenter i andre regioner gjør. 13 prosent av respondentene i Nord-Norge sier at de har kjennskap til grønne lån, mot 17 prosent ellers i Norge.

87 prosent har ikke kjennskap til grønne lån. Respondenter med utdanning fra grunnskole/ videregående skole har lavere kjennskap til grønne lån enn respondenter med universitetsutdannelse. Menn svarer i større grad enn kvinner at de har kjennskap til grønne lån, og eldre respondenter svarer i mindre grad enn de yngre at de har kjennskap til grønne lån.

Det er ingen sammenheng mellom hvilken bank man har og i hvor stor grad man kjenner til grønne produkter og tjenester. Det er heller ikke sammenheng mellom hvilken bank man har og i hvor stor grad man kjenner til grønne lån.