Landbruk og selvforsyningsgrad

Pandemi, geopolitisk usikkerhet, krig og hetebølger har i stor grad aktualisert selvforsyningsgrad – evnen til å produsere nok mat og ressurser til å dekke befolkningens behov. Sterk prisvekst på importerte varer har styrket dette ytterligere. Kan landsdelen bli mindre avhengig av import, samtidig som man tar vare på naturen og sikrer en balanse mellom menneskelig aktivitet og miljø?

Selvforsyningsgraden i Norge ble i 2021 beregnet til 45,9 prosent. Nå er målet at «andelen mat produsert i norsk jordbruk på norsk fôr», også omtalt som «kraftfôrkorrigert selvforsyning» skal være 50 prosent. Det er stor geografisk variasjon når det gjelder hvilke varer som kan produseres i ulike deler av landet, og da særlig i Nord-Norge.

Det er viktig å poengtere at nasjonen må sees under ett når man snakker om selvforsyning. Samtidig er det interessant å se hvordan landsdelen ligger an, og hvor avhengig man er av produksjon ellers i landet og import. Totalberedskapskommisjonen har beskrevet sårbarheten i både transportinfrastrukturen og forsyningsberedskapen, og den sikkerhetspolitiske situasjonen og mer ekstremvær har satt dette på dagsordenen igjen.

Varierende grad av selvforsyning

Agronomiske utfordringer preger selvforsyningsgraden i Norge, og særlig i Nord-Norge. Den korte vekstperioden, utfordrende værforhold og den begrensede jordbruksjorda gjør det vanskelig å dyrke avlinger i samme skala som i mer tempererte områder. Dette gjelder spesielt for frukt, bær og korn.

• Befolkningen i Norge spiser i snitt om lag 74 kilo kjøtt hvert år. Skulle landsdelen vært selvforsynt med kjøtt, ville dette medføre en produksjon på i underkant av 35.800 tonn. I 2022 ble det produsert slakt godkjent til folkemat på 7.630 tonn i Nord-Norge. Det vil si at produksjonen utgjør om lag en femtedel av konsumet.
• Produsenter i landsdelen leverte 153 millioner liter melk til meieri i 2022. Dette var over 300 liter melk per innbygger. Det årlige konsumet av melk er om lag 80 liter per innbygger. Det vil si at for melk til drikke er man selvforsynt. Men melk er også en viktig innsatsfaktor i en rekke meieriprodukter som ost, fløte og rømme. Som en tommelfingerregel vil det gå med om lag 20 kg melk til produksjon av 1 kg smør og 10 kg melk til produksjon av 1 kg ost.
• Det ble produsert 1.846 tonn med egg i Nord-Norge i 2022. Med et forbruk på 13,5 kilo egg per innbygger skulle produksjonen ha vært på om lag 6.500 tonn skulle man ha vært selvforsynte.
• Med et forbruk på 83 kg korn (som mel) per innbygger i året, gir dette et behov på 40.000 tonn i landsdelen. Det er ingen produsenter av korn til matkonsum i landsdelen, og vi er dermed helt avhengige av leveranser fra andre deler av landet og import.

Det landsdelen måtte mangle av selvforsyning i landbruksproduksjonen, tar man igjen når det gjelder fiskeri. Oppdrett er helt avhengig av import av fôringredienser fra utlandet, og på den måten kan man ikke si at det er like selvforsynt som for fiskeri.

Omstrukturering i landbruket

Landbruk står overfor et press for å øke produksjonen og selvforsyningen. Samtidig må dette gjøres på en måte som tar hensyn til begrensede ressurser og miljøet. For å dekke behovet trengs det mer bærekraftig landbruk.

Det er stadig færre som jobber med jordbruk og skogbruk i Norge. Siden 2015 har antallet sysselsatte i landsdelen falt fra 4.521 til 3.916. Dette er et fall på 13 prosent på disse årene.

Antall jordbruksforetak i Nord-Norge (foretak som mottar produksjonstilskudd) var 2.899 i 2022. Dette var en nedgang på 1,7 prosent fra året før. Nedgangen var størst i Troms og Finnmark, hvor antall foretak falt med 2,9 prosent, det største fallet av alle landets fylker. Siden 2015 har antall jordbruksforetak i landsdelen blitt redusert med 501, eller nær 15 prosent.

Andelen jordbruksareal i drift var nærmere 900 dekar for ti år siden, så det har vært et svakt fall i perioden.

Husdyrholdet i Nord-Norge er redusert de siste ti årene. Kyr og storfe har falt med henholdsvis to og tre prosent. Antall sauer har blitt redusert med ti prosent, mens svin har falt med hele 19 prosent. Utviklingen har vært langt svakere enn den nasjonale, hvor man har hatt en økning for kyr (fem prosent), storfe (fire prosent) og sau (én prosent). Antall griser har også falt nasjonalt, men med noe svakere tempo (-14 prosent).

Hvordan utvikle landbruket i landsdelen?

Nord-Norge har gjennom historien hatt et sterkt landbruk som har bidratt til å sikre tilgangen på sunn og trygg mat, bevaring av kulturlandskapet og bosetting i distriktene. Landbruket står nå overfor flere utfordringer som krever omstilling for å møte dagens og fremtidens behov.

En av de sentrale utfordringene er knyttet til klimaendringer. Norge opplever stadig endringer i værforhold og klima, noe som har påvirket og vil påvirke landbruksproduksjonen.

Det er derfor nødvendig å tilpasse landbruket til et mer uforutsigbart klima. Samtidig kan et stadig mildere klima innebære at nordområdene får en lengre vekstsesong, noe som kan gjøre det mulig å dyrke nye vekster i landsdelen. Det er viktig å forske og bygge ny kunnskap om hvordan klimaendringene vil påvirke landbruket i Nord-Norge.

Mange forbrukere ønsker mer miljøvennlig, kortreist og økologisk mat. Bærekraftsundersøkelsen for 2023 viser at mange i Nord-Norge ønsker å handle varer som er produsert på en bærekraftig måte. Landbruket må tilpasse seg disse endringene i etterspørselen og produsere mat på måter som er i tråd med forbrukernes ønsker. FNs naturavtale legger også vekt på behovet for bærekraftig landbruk.

Den handler også om å støtte lokale bedrifter og fremme entreprenørskap. Det har vært en trend med økt småskalaproduksjon av lokale varer som oster, honning, urter og håndverksprodukter. Disse produktene selges enten gjennom butikk, egne utsalgssteder enten fysisk eller på nett, bondens marked, REKO-ringen eller andre utsalgssteder.

Teknologiske fremskritt vil spille en viktig rolle i omstillingen av nordnorsk landbruk. Smart bruk av teknologi, som presisjonslandbruk, droner og digitalisering av produksjonen, kan øke produktiviteten og effektiviteten samtidig som det reduserer ressursbruken.