Flere i jobb og økt mobilitet, men behov for mer arbeidsinkludering

Arbeidsmarkedet har blitt betydelig strammere siden 2021, og både NHO og Navs kartlegginger viser at det er et udekket kompetansebehov. Samtidig er det en gyllen mulighet for arbeidstakere å bytte jobb og for samfunnet å hjelpe de som står utenfor, inn i arbeidslivet.

Ved inngangen til 2022 var det i underkant av 247.000 sysselsatte med bosted i Nord-Norge, en vekst på 1,8 prosent fra året før. Veksten var sterkest innenfor overnatting og servering, og antall sysselsatte var nesten tilbake på nivået før pandemien. Også innen IT og utleie av arbeidskraft økte sysselsettingen markant.

Målt i antall jobber var det registrert rett i overkant av 269.000 jobber (arbeidsforhold) i andre kvartal 2022. Sammenlignet med 2016 har det blitt nærmere 18.000 flere jobber i Nord-Norge. En vesentlig del av forskjellen mellom sysselsatte og arbeidsforhold skyldes at en del har bi-jobber. På de fem årene økte antall arbeidsforhold mest innenfor helse- og sosialtjenester og bygge- og anleggsvirksomhet. Størst nedgang kom innen finansiering og forsikring.

Mellom hvert kvartal er det naturlige, sesongmessige svingninger i antall jobber i Nord-Norge. Under pandemien gikk antall jobber ned som følge av permitteringer og oppsigelser, med en ganske kraftig innhenting i periodene da samfunnet åpnet opp.

Store bevegelser i arbeidsmarkedet

Antall sysselsatte har som vist økt litt mellom inngangen til årene 2021 og 2022. Bak disse tallene finnes det imidlertid betydelig høyere tall, som viser bevegelsene i arbeidsmarkedet. Dette skyldes både at folk bytter jobb, og at antall arbeidsforhold endres (tilganger og avganger av sysselsatte og jobber). Hvilke bevegelser har det vært i det nordnorske arbeidsmarkedet på ett år, og hvordan uttrykker det mobiliteten i arbeidsmarkedet? Vi tar utgangpunkt i de sist tilgjengelige dataene, som er fra andre kvartal 2022.

I andre kvartal 2022 var det registrert 12.000 flere arbeidsforhold enn i samme periode året før. Jobboppgangen tilsvarte 4,7 prosent og var noe lavere enn den samlede veksten i Norge. I samme periode var det en avgang på i underkant av 21.000 jobber, mens tilgangen var litt under 33.000. Antall nyansettelser var rett over 79.000, samtidig som 67.000 arbeidsforhold ble avsluttet.

Helse- og sosialtjenester hadde både flest avganger og tilganger, men bare en samlet jobboppgang på 195 jobber. Næringsgruppen som skiller seg mest ut, er overnatting og servering, der tilgangen var betydelig større enn avgangen, i tråd med gjenåpningen av samfunnet. Nesten alle næringene hadde jobbvekst mellom de to kvartalene. Unntaket var finansiering og forsikring, hvor det var en marginal nedgang i antall jobber.

For å få frem betydningen i de enkelte næringene tas det utgangspunkt i antall jobber i utgangsåret. Da kommer den store betydningen jobbveksten har hatt for overnatting og servering enda bedre frem, hvor den samlede jobboppgangen utgjorde om lag halvparten av antall arbeidsforhold i andre kvartal 2021. Dette mer enn kompenserer jobbnedgangen gjennom pandemien, og sammenligner man med to år tidligere, var det over 2.800 flere arbeidsforhold i denne næringsgruppen i andre kvartal 2022.

For helse- og sosialtjenester var det samlet sett om lag nullvekst. Selv om det var flest avganger og tilganger i denne næringsgruppen, utgjorde det også en prosentvis mindre endring i forhold til størrelsen enn i de næringene som hadde størst vekst.

Størst endring i eksisterende virksomheter

Både jobboppgangen og -nedgangen kom hovedsakelig i eksisterende virksomheter, men det er noen forskjeller mellom næringene. Jordbruk, skogbruk og fiske, teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, informasjon og kommunikasjon, samt bygge- og anleggsvirksomhet, peker seg ut som næringer med høyest andel tilganger fra nye virksomheter.

Med hensyn til avganger er det bare innen overnatting og servering at andelen avganger er høyere fra nedlagte virksomheter, men også transport og lagring, informasjon og kommunikasjon og jordbruk, skogbruk og fiske peker seg ut med en høy andel nedleggelser.

Stor mangel på arbeidskraft

Navs siste bedriftsundersøkelse viser til at mangelen på arbeidskraft er stor og har forverret seg det siste året. Det er virksomheter i Nordland som har hatt den største negative endringen sammenlignet med 2021. Nærmere 20 prosent av virksomhetene i fylket svarte at de ikke hadde fått ansatt noen, noe som er tredje høyest i landet. De nordnorske fylkene hadde sammen med Møre og Romsdal det strammeste arbeidsmarkedet.

Fortsatt er mangelen størst for helse- og sosialtjenester, og om forholdet er likt som ellers i Norge, er det mest utfordrende å rekruttere sykepleiere og helsefagarbeidere. For bygge- og anleggsvirksomhet mangler det tømrere og snekkere, noe som sannsynligvis også gir utslag for bemanningsbyråene som befinner seg i næringsgruppen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Innen overnatting og servering er det størst mangel på kokker. I sum kunne det vært ansatt 9.000 flere personer i Nord-Norge. Det viser tydelig at arbeidskraftbehovet er stort, og gjelder både offentlig og privat sektor. Disse sektorene konkurrerer dels om den samme arbeidskraften.

Sammenlignet med i 2021 er det de samme fire yrkene som det er størst mangel på. Den lave arbeidsledigheten kombinert med høy aktivitet i en rekke næringer, både under og etter pandemien, er med på å forklare hvorfor arbeidsmarkedet har blitt strammere. Selv om aktivitet i Norge dempes de nærmeste årene, er det en underliggende mangel på både høyere kompetanse og fagutdannede i en rekke næringer. Arbeidsinnvandringen til landsdelen vil på sikt ikke dekke dette gapet. En mulighet er å få flere av de som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, inn i meningsfylt arbeid.

Arbeidsmarkedet – en gyllen mulighet for økt inkludering

Lav ledighet, betydelig mangel på arbeidskraft og planer for å øke antall ansatte i landsdelen gjør at det blir enda viktigere å rekruttere inkluderende. Nav har de seneste årene forsterket innsatsen for å få flere inn i arbeid og ser en klar tendens til at arbeidsgiverne tilrettelegger for dette.

Utenforskapet er høyt, og ser man tilbake til utgangen av 2021, utgjorde de som står utenfor, 20 prosent på landsbasis. Hos Nav regnes de som både mottar og ikke mottar trygd, inn i denne gruppen. Om det snevres inn til de som ikke mottar ytelser, utgjorde det mer enn 20.000 personer i Nord-Norge. Tar man med de som mottar ytelser fra Nav, var det totale antallet nærmere 63.000 personer i landsdelen, om lag 13 prosent av befolkningen. Dette viser at det finnes et betydelig potensial for å få flere inn i arbeid.

Antallet i utenforskap gikk noe ned fra 2020 til 2021 på landsbasis, og det er særlig det gode arbeidsmarkedet som har gitt flere mulighet til å komme i jobb. Det viser at mulighetene som ligger i arbeidsmarkedet, må utnyttes godt, da tilgang på arbeidskraft fortsatt vil være krevende i årene fremover. Det fordrer en samlet og koordinert innsats fra de offentlige partene, samtidig som arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor tilrettelegger for dette.

I mange tilfeller kreves det opplæring og andre tiltak for å inkludere personer i arbeid, enten de har redusert arbeidsevne eller mangler faglige kvalifikasjoner eller erfaring. Nav Nordland og Nordland fylkeskommunes nylige inngåtte samarbeid er et eksempel på hvordan man forsøker å redusere utenforskapet for å bidra til mer og bedre kvalifisert arbeidskraft.