Parallelt med dette slår konsekvensene av global klimautvikling og -tilpasning og begrensede ressurser i økende grad inn i nordnorsk økonomi og samfunnsliv. Dette ser vi eksempler på i industrien, som jobber med å redusere utslipp og styrke sirkulærøkonomien gjennom miljøinvesteringer og ressursgjenvinning. Vi ser det også i sjømatnæringen gjennom økt ressursutnyttelse, elektrifisering i transportsektoren og satsing på et mer bærekraftig reiseliv.

Den sterke veksten i turisme og opplevelsesbasert reiseliv i nord viser at landsdelen er et attraktivt reisemål. Digitalisering har potensial til å gjøre samfunnsstrukturen og utviklingsmulighetene i landsdelen attraktive for både boende og besøkende. Dette krever imidlertid også en tydelig strategi og satsing på å utvikle nødvendig infrastruktur i landsdelen – både fysisk og digitalt.

Regionaliseringen i nord – nytt handlingsrom og innhold?

Den regionale strukturen i nord endres gjennom kommunesammenslåing og regionreformen. Frem mot 2020 vil reformene ha høy prioritet i nasjonal politikkutvikling. Regionreformen legger opp til at de nye regionale nivåene blir mer homogene og rustet til å overta ansvarsområder som tidligere har vært sentraliserte.

I de kommende fem årene vil grunnlaget for roller, ansvar og oppgavefordeling i samfunns- og næringsutvikling være i spill. Det krever en sterk beredskap og oppfølging i nord for å påvirke og utnytte det handlingsrommet som skapes. Regionreformen er ment å styrke fylkeskommunenes rolle og sikre at de nye regionene kan samhandle bedre med regional stat ut fra sine egne forutsetninger.

De nordnorske regionale utviklingsaktørene får en stadig viktigere rolle og er nødt til å posisjonere seg for å sikre at regionale fortrinn og ressursgrunnlag har plass og forankring i nasjonal politikk og i koblingene mot globale næringer og handel/eksport.

De regionale perspektivene, og forventningene om konkretisering av regionalt innhold og virkninger av nordområdepolitikken, har fått stor oppmerksomhet i rikspolitikken. Det er tydelige krav om at nasjonale løft og prioriteringer følges opp.

Velferdsutvikling under nye forutsetninger og rammebetingelser

Nasjonalt har oljeinntektenes betydning for velferd og statsbudsjett blitt stadig mer markert gjennom den raske oppbyggingen av oljefondet. I statsbudsjettet for 2020 er det ukorrigerte underskuddet på 243,6 milliarder kroner, som blir finansiert ved å bruke 2,6 prosent av avkastningen av fondet, mot 2,9 prosent i 2019. Finansieringen fra oljefondet utgjør ca. 17 prosent av statsbudsjettet i 2020.

Når oljeinntektene begrenses av globale klimaforpliktelser og forbruket av reservene, vil finansieringen av velferdsgoder og -tjenester på lengre sikt måtte tilpasse seg nye rammer. Demografisk utvikling påvirker også bildet, stagnerende tilflytting, aldrende befolkning og sentralisering av befolkningsvekst endrer forutsetningene for lokal velferdsproduksjon. Det vil kreve økt innovasjon i kommunesektoren og bedre samhandling med øvrige aktører innenfor helse, omsorg og samfunnsutvikling.

Infrastrukturutvikling er nødvendig

Utviklingen av infrastruktur i vid forstand legger grunnlaget for både samfunnsutvikling, næringsutvikling og verdiskaping i nord. Nord-Norge er en stor samferdselsregion målt i infrastruktur som veistrekninger, kaier, fergeforbindelser og flyplasser. Mye av næringsvirksomheten og eksporten er helt avhengig av god infrastruktur og pålitelige samferdselsløsninger.

Rulleringen av Nasjonal transportplan samt endringer i oppgavefordelingen mellom staten og regionene, får konsekvenser for nærings- og transportutvikling, mobilitet og bærekraft. En hovedutfordring de kommende årene i nord er å sikre nødvendig prioritering og satsing på infrastruktur som gir økt bærekraft for samfunn og næringer.

Dette innebærer både utbygging av transportinfrastruktur og digital infrastruktur som støtter nye behov for mobilitet i boforhold og arbeidsliv. Forbedring av transportinfrastrukturen vil være nødvendig ut fra vår eksportavhengighet og naturbaserte næringsgrunnlag, men økte krav til bærekraft i transport betyr også at mer energieffektive transportbærere og -former må utvikles.