(vignett)
(klipp fra nyhetssendinger)
SVL: Med oss i studio i dag har vi forsker Jonas Stein. Og Jonas, du har skrevet en rapport om tillit – da med de politiske systemene som fokus. Men jeg har lyst å starte med å spørre deg: Hva legger vi egentlig i tillit, og hvorfor er det viktig?
Jonas Stein (JS): Altså: Tillit er jo selve limet i samfunnet. Og det er jo det som egentlig … Det er jo som du sier noe man kan ta for gitt, men hvis man ser et samfunn hvor tilliten faller, så bryter samfunnet mer eller mindre opp.
SVL: Hvorfor det?
JS: Det er fordi veldig mange av transaksjonene … veldig mye av det samfunnet handler om er avhengig av at vi har tillit til hverandre. Når jeg går i butikken og skal kjøpe en flaske vann, så står ikke jeg med pengene i den ene hånden og vannflasken i den andre. Jeg får vannflasken, og betaler gjennom en app eller med kort – og så går jeg videre. Og man har tillit til at de transaksjonene som skal fungere, fungerer.
JS: Og det er jo én av de suksessfaktorene som man har hatt i Norge og i Skandinavia, er at tilliten til hverandre – også til systemene – har vært veldig god over tid. Og det gjør at man slipper veldig høye transaksjonskostnader ved hver ting. Man skal flytte penger, eller ressurser eller tjenester og så videre.
SVL: Men er vi bevisste på dette? Tenker vi gjennom disse transaksjonene, som du snakker om, som kan være mange ting: Tenker vi at ‘nå har jeg tillit – nå har jeg ikke tillit’, eller er det noe vi bare har i ryggmargen?
JS: Det er jo det som har vært mye til … ryggmargen. Og vi tror jo at folk flest er gode, fornuftige folk. De er ikke interesserte i å svindle deg, eller ta pengene dine eller ressursene dine. Men det gjør jo også at svindlere kan utnytte dette – slik vi har sett med alle som har mistet penger gjennom slike Nigeria-brev, og så videre. Og at man da kan bli litt naiv og lettlurt.
SVL: Mmm. Hvis vi ser på de samfunnene som preges av tillit – holdt opp mot de samfunnene som ikke gjør det: Hva er de store forskjellene?
JS: Nei, de store forskjellene er jo at du har institusjoner som fungerer. Fordi folk har tro på at Staten er ikke bare der for å ta alle pengene dine. For mange innvandrere til Norge, så … Når de ser på hvordan vi i Norge ser på Staten og det offentlige, så blir de sånn ‘hæ?!’. Vi ser jo på Staten som ‘vår venn’, ikke sant? Eller: Mer eller mindre som en aktør som tar vare på deg hvis vi blir syk, eller gir oss skole. Mens for mange andre så er Staten bare nok en aktør som skal komme og ta pengene deres. Og det er mye korrupsjon. De har aktører som bruker offentlige midler til å berike seg selv, og ikke for å tjene innbyggerne. Og da forsvinner tilliten.