Hvordan står det til med mangfold og likestilling i lokalpolitikken i Nord-Norge?
En kartlegging utført av SALT Lofoten for Kunnskapsbanken for Nord-Norge viser at unge voksne og personer med utenlandsk bakgrunn er betydelig underrepresentert i lokalpolitikken i Nord-Norge. Samtidig øker kvinneandelen i nordnorske kommunestyrer.
I denne episoden forteller daglig leder i SALT, Kjersti Eline Tønnessen Busch, om hovedfunnene fra kartleggingen.
Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:
Stein Vidar Loftås: Hvordan står det til med mangfold og likestilling i lokalpolitikken i Nord-Norge? Det skal vi snakke om i denne episoden av Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein-Vidar Loftås.
---
På Kunnskapsbanken for Nord-Norge kan du nå lese en rapport som tar for seg hvordan det står til med mangfold og likestilling i lokalpolitikken i nord i kjølvannet av fjorårets valg. Det er Salt Lofoten som har gjort denne analysen for Kunnskapsbanken. Nå har vi med oss Kjersti Eline Tønnessen Busch, som er daglig leder i nettopp Salt.
Velkommen til oss, Kjersti!
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Tusen takk for det!
Stein Vidar Loftås: Hvordan står det til med mangfold og likestilling i lokalpolitikken i Nord-Norge?
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Ja, det står nokså bra til når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Vi har også sett på hvordan det står til i forhold til utdanningsnivå, i forhold til landbakgrunn og i forhold til alder. Og det er mye å snakke om… Så på kjønn, nokså bra. På de andre parametrene så er det større utfordringer, kan vi si.
Stein Vidar Loftås: Kanskje ikke overraskende, vi ser det samme bildet mange plasser. Men når det gjelder lokalpolitikken, så er det jo slik at vi velger jo representantene som skal representere det vi ønsker, altså meningene våre og verdiene våre. Ikke nødvendigvis være et speilbilde av samfunnet når det gjelder alle de parametrene som du var inne på der. Er det et problem at lokalpolitikerne ikke er et speilbilde av oss?
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Ja, jeg tror det. Og jeg tror det er to grunner til det. Det ene er jo at vi alle har glede av å ha forbilder som vi kjenner oss igjen i. Og for meg som er kvinne, så er det viktig å se kvinner i ledende posisjoner. For folk med en annen landbakgrunn enn norsk, så er det viktig å se noen som man kjenner seg igjen i. Og det andre perspektivet er jo at lokalpolitikere skal forstå hele samfunnet, og det tror jeg man gjør best hvis man er representative for det samfunnet man kommer fra.
Stein Vidar Loftås: La oss ta kvinneperspektivet først. Du nevner det, og hvis vi ser på historikken, så er det slik at siden årtusenskiftet omtrent, så har vi hatt en dobling i antallet kvinnelige ordførere i vår landsdel. Men dette antallet, det falt etter forrige valg. Hvorfor har det skjedd?
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Det må jeg si var litt overraskende, for vi så jo etter forrige valg, etter valget i 2019, at 38 prosent av ordførerne var en kvinne, og grafen hadde til da bare gått oppover. Men så har vi falt ned til 30 prosent kvinner. Det er en ganske stor nedgang. Det er ikke lett å forklare hvorfor, men én av de tingene vi ser er at det har vært en endring i hvilke partier som har ordføreren i Nord-Norge. Der Arbeiderpartiet og Senterpartiet sto veldig sterkt etter 2019-valget, så har det blitt flere ordførere fra Høyre som har kommet inn nå. Og Høyre i Nord-Norge, der er det 15 ordførere, to av disse er kvinner. Så partiet Høyre har en utfordring i Nord-Norge når det gjelder å ha en god representasjon av kvinner blant sine ordførere.
Stein Vidar Loftås: Dette er interessant. Høyre skal få svare for det selv. Men hvis vi ser på kommunestyremedlemmene, altså totalt sett, så er det slik at man er nå oppe i 42 prosent som er kvinner. Det er en økning, riktignok en svak økning fra forrige valg, men likevel en økning. Men det er store forskjeller mellom kommunene. Altså noen er veldig flinke, noen er mindre flinke. Er det noe fellesnevnere for de kommunene som har lykkes bedre?
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Ja, det er interessant å se. Vi har tatt ut lister over de kommunene som har størst kvinneandel. Aller øverst finner vi Træna, etterfulgt av Røst, Bindal og Deatnu-Tana. I den andre enden av skalaen finner vi partier som har lav kvinneandel. Både de med veldig høy og veldig lav kvinneandel er at de er små kommuner. Statistisk vet man at når du kommer til veldig små utvalg, så får du fort veldig store utslag. Jeg tror man kan si med litt sånn utenfrablikk at dette kan være tilfeldigheter, og det kan skyldes at det er kommuner med relativt få kommunestyrerepresentanter. Slik at én og to og tre representanter får veldig store utslag.
Stein Vidar Loftås: Ja, riktig. Så i større kommuner er det mye jevnere fordeling?
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Ja. Og det vi òg har funnet, som jeg syns var veldig spennende, det var at det er stor forskjell mellom aldersgruppene når det gjelder kjønnsfordeling. Så ser du på de yngste representantene, de mellom 18 og 29 år, så er mer enn 50 prosent kvinner. Mens går du til de eldste, altså de over 60 år, så er færre enn 30 prosent kvinner. Og her er det en veldig tett sammenheng mellom alder og kjønn. Så hvis dette fortsetter, så vil kvinnene utgjøre en stadig større andel av kommunestyrene framover i tid.
Stein Vidar Loftås: Det er interessant, og kanskje ikke spesielt overraskende. Men hvis vi da trekker det over i de andre perspektivene. Du var inne på det innledningsvis, at kvinne-mann-balansen, den er ganske grei, men det er en ubalanse på mange andre områder. Hvis vi ser på mangfoldet i stort, da. Er det noen grupperinger som er veldig underrepresenterte? Og eventuelt er det noen som er tilsvarende overrepresenterte, når vi ser på lokalpolitikken?
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Ja, altså vi har mulighet til å se på personer med annen landbakgrunn enn norsk. Altså de som ikke er født i Norge, men som bor i Nord-Norge. Og i Nord-Norge så er det 12 prosent av oss som er født utenfor landet. Men vi finner altså bare at to prosent av kommunestyrerepresentantene har utenlandsk bakgrunn. Og det er kanskje det mest slående funnet i hele artikkelen. At personer med utenlandsk bakgrunn i veldig liten grad er representert i kommunestyret. Og der er det viktig å ta med at man kan være kommunestyrerepresentant etter å ha bodd i Norge i bare få år. Så det er alle muligheter til å lykkes med at også folk med utenlandsk bakgrunn skal få lov til å delta i kommunestyrene, men her er det veldig mye å gå på.
Stein Vidar Loftås: Har du noen hypotese rundt hva årsaken er?
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Jeg syns det er vanskelig å svare på. Det vi ser i samme artikkel, er at i norske fylkesting har man lyktes. Der er det omtrent like stor andel av folk med utenlandsk bakgrunn som i befolkningen. Så det er mulig at fylkestingene har lyktes bedre og vært mer bevisst med å inkludere folk med utenlandsbakgrunn. Og kanskje er det det det handler om. En bevissthet hos de som har jobben med å utforme listene. At de er bevisst på mangfold og flere perspektiver enn kjønn, som jeg har blitt så vant til å tenke på.
Stein Vidar Loftås: Så kan man kanskje tenke at det er særskilte initiativ eller kampanjer som kan være med på å bevege dette. Du sier at fylkene har vært flinke, men fins det eksempler på initiativer som har fungert?
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Det er ikke noe vi har sett på i den artikkelen, så der må vi sende utfordringen til lokalpolitikere og de som jobber med lokalpolitikk i landsdelen. Nå har vi lyktes langt på vei og kommet veldig langt i forhold til likestilling mellom kjønnene. Vi har også en brukbar alderssammensetning, men vi har veldig mye å gå på i forhold til å inkludere personer som er født utenfor Norge.
Stein Vidar Loftås: Det er interessant fordi politiske partier ender opp i fylkestinget eller i kommunepolitikken. At fylker har gjort det annerledes enn kommunene er noe vi bør se på. Men når det gjelder perspektivene fra de gruppene som ikke er representert tungt nok i de politiske beslutningsprosessene, hvordan klarer vi å bedre bringe inn disse perspektivene selv om gruppene da ikke er fysisk representert?
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Jeg tror ... Hvis vi tar alder først, så er jeg kanskje ikke så bekymret for det. Når det gjelder alder, så er det lav representasjon av de yngste representantene, mens folk mellom 40 og 59 er overrepresentert. Men med alder kan man tenke at personer som er voksne husker hvordan det var å være barn eller ungdom eller omvoksen, og kan ta inn de perspektivene. Men i forhold til å være født utenfor Norge og ha den bakgrunnen, så tror jeg et kommunestyre som mangler de representantene, er mindre i stand til å se hvor skoen trykker og hva som vil være god politikk i forhold til den gruppen av befolkningen. Så jeg tror det er nok en større bekymring enn at for eksempel alderssammensetningen ikke helt er et speilbilde av befolkningen.
Stein Vidar Loftås: Vi vet jo at vi mangler mennesker, spesielt i Nord-Norge, og vi ønsker en økt innvandring. Vi kommer, hvis vi lykkes, til å få enda flere mennesker fra andre land, av andre etnisiteter. Hvis vi da tenker fremover på kommende valg … Man kan jo håpe at mangfoldet kommer til å øke naturlig. Men hvilke tiltak, sånn som dere ser det, vil det være lurt å innføre for å sørge for å få opp mangfoldet?
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Ja, det er gode spørsmål. Og jeg tror det å tenke langsiktig, og tenke på de arenaene der man rekrutterer politikere, at man gjør de tilgjengelige for flest mulig, det vil være veldig viktig. Å tenke gjennom hvordan vi inviterer folk til våre partimøter. Hvordan kommuniserer vi? Er vi tilstede på de arenaene der folk med utenlandsk bakgrunn møtes? Så jeg tror en mer bevissthet, altså det å få en sånn artikkel som dette, der man ser hvor stor utfordringen er, det er en veldig god start. Og så begynne å se hvordan vi kan løse dette, hvordan vi kan invitere folk med utenlandsk bakgrunn inn i alle deler av samfunnet, inkludert kommunestyrene.
Stein Vidar Loftås: Hva tenker du rundt digitalisering og sosiale medier? Man snakker mye om hvordan det kan påvirke valgresultatene. Men hvis man snakker om hvordan man kan påvirke mulighetene for å stimulere til økt mangfold og mer inkludering i lokalpolitikken: Kan digitalisering og sosiale medier være en vei å gå?
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Det er mulig at det kan det. Det som var en stor samfunnsdebatt i forbindelse med forrige valg, var at noen partier lyktes veldig mye bedre enn andre på sosiale medier. Og særlig ble det satt fokus på at Fremskrittspartiet lyktes med å møte … lyktes i sosiale medier, lyktes med å nå ut spesielt til unge menn, som andre har strevd veldig med å nå fram til. Samtidig så vet vi jo at digitalt utenforskap er et ganske stort problem. Sånn at mange vil jo ikke nås gjennom digitale kanaler. Så jeg tror både å tenke hvordan når vi de ulike brukergruppene gjennom sosiale medier, men også hvordan vi kan nå de på andre kanaler enn sosiale medier. Jeg tror begge deler er viktig å ta hensyn til.
Stein Vidar Loftås: Vel, Kjersti, jeg og du representerer 50-50 når det gjelder kjønnsbalanse. Og vi er begge to ikke fra Nord-Norge, så sånn sett er mangfoldet ivaretatt godt i denne episoden her, i hvert fall. Tusen takk for at du kunne være med oss og belyse oss på et viktig område!
Kjersti Eline Tønnessen Busch: Takk! Takk for det!
Stein Vidar Loftås: Så noe beveger seg i riktig retning. Vi ser at det er en høyere kvinneandel. Riktignok ikke så innmari mye høyere, men det går i riktig vei, i hvert fall. Vi hører også Kjersti si at unge kvinner spesielt markerer seg i lokalpolitikken. Så er vi underrepresentert når det gjelder folk med annen etnisitet, folk som kommer fra andre land. Der må vi antakelig iverksette tiltak for å få opp denne deltakelsen. Som Kjersti sier: Så er det viktig at alle perspektiver, til alle mennesker, bringes inn i lokalpolitikken. Og mens du og jeg kan ta oss av de norske perspektivene, vi har alle vært barn, vi kan til en viss grad ta med oss perspektivene fra det vi har opplevd tidligere, så er det mye vanskeligere for oss å bringe inn perspektivene til de som kommer fra andre land. Så får vi se om tiden jobber for oss også der. Tallene beveger seg altså i riktig retning, hvis vi ser bort ifra antall kvinnelige ordførere. Men det forklarer Kjersti med at det har vært et slags maktskifte: Man har fått inn flere Høyre-styrte kommuner, og kanskje er Høyre litt dårligere representert når de har vært kvinner, enn det Arbeiderpartiet og Senterpartiet åpenbart har vært. Vi tror at vi går i riktig retning, men ingenting går av seg selv. Å iverksette målrettede tiltak for å få opp deltakelsen fra det totale mangfoldet, det må vi legge vekt på i tiden som kommer.
Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.
Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:
Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.