Foto: Susanne Hætta for kbnn:

Tre viktige hovedpoenger med nordnorsk fokus

Under har vi samlet viktige hovedpoeng med nordnorsk fokus.

Funnene fokuserer på arbeidsmarkedet, sosial og økonomisk ulikhet og transport og energiomstilling.

Arbeidsmarkedet

Landsdelen har det strammeste arbeidsmarkedet i Norge, med tilnærmet ingen ledighet. Selv om det fortsatt er en god del som står utenfor arbeidsstyrken, er dette ikke ressurser som det er enkelt å sette i arbeid. Det er ofte en god grunn til at de står utenfor.

Deltidsansatte som ønsker å øke avtalt arbeidstid, er en ubenyttet ressurs. Kommunene i landsdelen er i toppen når det gjelder å tilby heltidsstillinger, men kan bli enda bedre. Samtidig er det viktig at både offentlig og privat sektor jobber aktivt for at ikke flere faller utenfor arbeidsstyrken.

I likhet med resten av landet påvirkes vi av den demografiske utviklingen, hvor vi blir færre yrkesaktive for hver eldre i befolkningen. Dette vil blant annet medføre et betydelig arbeidskraftbehov innenfor helse og omsorg i årene som kommer. Samtidig er det et stort vekstpotensial i landsdelens næringsliv dersom man klarer å få tak i den rette arbeidskraften. Det er en rekke store industrietableringer under planlegging, og realisering av disse vil gir behov for svært mange arbeidstakere.

Pandemien viste avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft, men også av arbeidskraft som pendler inn fra andre deler av landet. Det må legges bedre til rette for å tiltrekke arbeidskraft fra andre deler av Norge og utlandet. Konkurransen om denne kommer til å bli hardere. Kommuner som kjennetegnes av høy gjennomstrømming, bør se på hvordan de kan legge til rette for mer varig bosetting. Dette handler om type arbeidsplasser, men også attraktivitet og at boligmarkedet er velfungerende.

Sosial og økonomisk ulikhet

Det å legge til rette for at alle i befolkningen får de samme mulighetene, og at så få som mulig faller utenfor, blir stadig viktigere. Sosial ulikhet er ikke et særskilt problem for landsdelen, men utfordringen med knapp tilgang på arbeidskraftressurser og en aldrende befolkning aktualiserer behovet for å jobbe forebyggende med helse allerede fra ung alder.

Det er en klar sammenheng mellom inntekts- og utdanningsnivå og forventet levealder. De som har videregående eller høyere utdanning, kan forvente å leve flere år lenger enn de som bare har fullført grunnskole. Dette kan igjen forklares med at høyt utdannede røyker mindre, er mer fysisk aktive, har lavere blodtrykk og har sjeldnere fedme. Det at flere gjennomfører videregående opplæring i landsdelen, er gledelig, og dette vil påvirke folkehelsen positivt i framtiden. Selv om andelen som ikke fullfører, er høyere enn nasjonalt, minker forskjellen.

Det er bekymringsfullt at det fortsatt er en stor andel unge som blir uføre. Det er enda tidlig å si noe om virkningene av pandemien på de unges psykiske helse, men psykiske lidelser er den viktigste årsaken til at unge blir uføre. Kommunenes helsestasjoner og skolehelsetjeneste gjør en viktig jobb for å fremme god fysisk og psykisk helse, og det er identifisert et behov for å styrke dette tilbudet i mange av landsdelens kommuner.

Barns mentale helse påvirkes av å tilhøre en lavinntektsfamilie, og dessverre er det slik at denne gruppen øker. Andelen i landsdelen ligger under landsgjennomsnittet, men det er stor variasjon mellom kommunene. Sosial ekskludering og manglende mulighet til deltakelse er blant de viktigste levekårsulempene som ofte oppstår for barn i familier med vedvarende lavinntekt.

Personer med lite formell utdanning og manglende kvalifikasjoner er også overrepresentert blant dem som er arbeidsledige og uføre. Når antall permitterte og ledige steg under pandemien, var det i stor grad unge og personer med lav utdanning som ble berørt. Det var de som allerede var i en vanskelig situasjon, som fikk det verre.

Det har også blitt et skille mellom de som klarer å komme seg inn i boligmarkedet, og de som blir stående utenfor og må leie bolig. Det er utfordrende å spare nok til å kjøpe seg sin første bolig i et marked med kraftig prisvekst. Ikke bare gir det å eie en bolig mulighet for å øke formuen gjennom boligprisvekst – det gir også betydelige skatteletter. De med lav inntekt og kort utdanning betaler langt oftere rente på usikret gjeld som forbrukslån og rentebærende kredittkortgjeld.

Transport og energiomstilling

Landsdelen er helt avhengig av gode logistikkløsninger for å få fraktet varer til markedene og nødvendige varer og innsatsfaktorer inn. Det siste året har man sett hvor sårbar transportsektoren er for globale hendelser.

Ser man bort fra petroleumssektoren, er det prosessindustrien og sjømatsektoren som står for de store transportvolumene i landsdelen. Mens det for førstnevnte er sjøveien som foretrekkes, benytter sjømatsektoren seg av en rekke ulike transportveier, men mye går fortsatt på vei. Det er imidlertid positivt å registrere at stadig større volumer av laks transporteres på jernbane.

Transport står for en betydelig andel av landsdelens klimagassutslipp. Potensialet for reduksjon er betydelig, blant annet gjennom å se på løsninger for samlasting. I tillegg må næringsliv og offentlig sektor investere i nye transportløsninger. Krav om hydrogenferger er ett eksempel på hvordan offentlig sektor kan lede an. Fiskeflåten har også begynt å se på mulighetene som ligger i elektrisk drivlinje. Disse eksemplene gir igjen behov for ny infrastruktur, som gir grunnlag for ny industrietablering, teknologiutvikling og arbeidsplasser i nord.

Det sterke presset i verdens energimarkeder stiller høye krav til framtidsrettet utvikling av både etablerte og nye energikilder. Landsdelens tilgang på fornybar energi, kombinert med god infrastruktur og industrikompetanse gjør at rekordmange industriprosjekter nå planlegges eller er under realisering. Nord-Norge er i ferd med å ta en viktig posisjon i framtidsnæringer som hydrogen og batteri.

Det investeres i nye og oppgraderte veier, flyplasser, jernbane, havner, kraftforsyning og telekommunikasjon. At nivået opprettholdes, er viktig for beboerne i hele landsdelen, men også for de sysselsatte i bygg- og anleggssektoren. Sammen med reiselivet merket bygg- og anleggssektoren særlig konsekvensene av reiserestriksjonene under koronapandemien.

Det er knyttet stor spenning til om antall reisende til og fra landsdelen kommer tilbake til tidligere nivåer, og eventuelt hvor lang tid det vil ta. Et godt kommunikasjonstilbud med resten av landet og utlandet er svært viktig blant annet for næringsliv som er avhengig av å hente inn kapasitet og kompetanse, for reiselivet og for at det skal være attraktivt å bo i landsdelen. Samtidig må man erkjenne at økt bruk av videomøter kommer til å dempe behovet for enkelte reiser noe.

Mer fra KbNN

Les videre