Foto av Sonse/Flickr (fullstendig kreditering nederst i artikkelen)

Tall: Utenlandske direkteinvesteringer i Nord-Norge

I 2018 hadde utenlandske selskaper og investorer totale eierinteresser verdt 16,7 milliarder kroner i Nord-Norge.

Eierskapet var i stor grad konsentrert rundt kommuner med råvarebaserte næringer.

Næringsfordelt rangerte industri, transport og lagring, samt oppdrett høyest i forhold til andel av utenlandske direkteinvesteringer.

Utenlandske direkteinvesteringer omfatter investeringer i næringsvirksomhet i andre land enn der investoren hører hjemme. Gjennom slike investeringer har investoren til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten. For at investeringen skal regnes som direkteinvestering må investoren eie mer enn 20 prosent.

Betydningen av utenlandske direkteinvesteringer

Det er flere syn på hva utenlandske direkteinvesteringer har å si for bedriftene og landet det investeres i. På én side hevdes det at utenlandske eiere begrenser utviklingsmulighetene for norske bedrifter og fører verdier ut av landet.

På den annen side kan utenlandske eiere har positiv effekt på norsk næringsliv gjennom tilførsel av kapital, teknologi, kompetanse og markedsadgang.

Flere faktorer øker Norges attraktivitet med hensyn til direkteinvesteringer

Markedet for utenlandske direkteinvesteringer i Norge påvirkes positivt av flere faktorer. Blant annet pekes det på at Norge er et land med langsiktig politisk og økonomisk stabilitet, lav inflasjon og med en velutviklet infrastruktur.

Arbeidsstyrken har i snitt høy utdanning og produktivitet. Verdensbanken rangerte Norge som nummer 9 av 190 land på deres «ease of doing business»-indeks i 2019. Indeksen rangerer land basert på hvor lett det er å drive virksomhet i landet.

Generelt er direkteinvesteringer i andre land enten markedsmotiverte, kostnads- og effektivitets-motiverte, ressursmotiverte eller diversifiseringsmotiverte. Utenlandske direkteinvesteringer i Norge har historisk vært motivert ut fra et ønske om tilgang til naturressurser.

I 2016 var om lag halvparten av utenlandske direkteinvesteringer i Norge enten direkte eller indirekte tilknyttet olje- og gassindustrien. Det tyder på at dette fremdeles er gjeldende, selv om ressursbegrepet også kan utvides til å omfatte kompetanse og teknologi.

Mange investeringer har også vært markedsmotiverte, særlig i handelsvirksomheter og finansnæringen.

Utenlandske direkteinvesteringer på 16,7 milliarder i Nord-Norge

Beregningene viser at det i 2018 var en samlet beholdning av UDI i Nord-Norge på 16,7 milliarder kroner.

56 prosent av investeringene i Nord-Norge var knyttet til selskaper i Nordland, mens de resterende 44 prosentene var i Troms og Finnmark.

Store selskaper utgjør betydelige andeler i de ulike næringene

UDI i Nord-Norge rettet seg i stor grad mot selskaper innen industri (31 prosent), transport og lagring (16 prosent) og primærnæringer (14 prosent).

UDI

Av total UDI i industrien utgjorde investeringene i Elkem den største andelen med 28 prosent. Deretter følger slakteridelen av virksomheten til Cermaq Norway med 18 prosent, og Celsa Armeringsstål med 16 prosent. Samlet utgjorde disse tre selskapene en betydelig andel av de utenlandske direkteinvesteringene i industrien i 2018.

Transport og lagring stod også for en stor andel av direkteinvesteringene i landsdelen. Her utgjorde eierselskapet i Hurtigruten Group en betydelig andel, med 56 prosent av UDI-beholdningen, etterfulgt av jernmalmtransportøren LKAB Norge med 40 prosent.

Hurtigruten group

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Innenfor næringen jordbruk, skogbruk og fiske stod direkteinvesteringer i oppdrettsdelen av Cermaq Norway for hele 91 prosent av beholdningen.

Det er utenlandske eiere også inne i andre oppdrettsselskaper i landsdelen, eksempelvis i Mowi, men ingen av de utenlandske eierne kontrollerte mer enn 20 prosent i 2018. Dermed inkluderes de ikke i disse tallene.

For Norge som helhet utgjorde direkteinvesteringer i bergverksdrift og utvinning den største andelen av de utenlandske direkteinvesteringene. Andelen var 21 prosent i 2018, og var i stor grad knyttet opp mot oljesektoren. Det var også betydelig UDI i industrien (14 prosent).

Transport og lagring, samt jordbruk, skogbruk og fiske, som utgjorde betydelige andeler av UDI i Nord-Norge, var derimot små på landsbasis, med henholdsvis 7 og 0,2 prosent.

De 10 landene med størst eierandel stod for 96 prosent av investeringene

Selskapene og personene med UDI-beholdning i Nord-Norge finner man i 49 ulike land. Det er likevel et fåtall av disse landene som stod for mesteparten av beholdningen.

De ti landene med høyest beløp direkteinvestert i Nord-Norge utgjorde for 96 prosent av landsdelens UDI, mens topp-fem-land sto for 81 prosent. Beregningene baserer seg på direkte eierland.

De store beholdningene i land som Luxembourg, Nederland og Sveits er dermed ikke nødvendigvis en korrekt representasjon av hvor de virkelige eierne sitter. Disse og andre skatteparadiser er ofte de siste landene i en investeringskjede, hvor den ultimate eieren sitter i et annet land.

Investeringene i Elkem kommer eksempelvis gjennom Luxembourg, mens de ultimate eierne sitter i Kina. Det er som regel økonomiske motiver bak å gjennomføre investeringer fra disse landene, eksempelvis skatteomgåelse.

For Norge som helhet var antallet land med UDI-beholdning høyere, med 103 land totalt.

Sverige sto for den største andelen med 21 prosent, mens landene deretter hadde lavere andeler. Etter Sverige kom den største andelen fra Luxembourg, Nederland (begge 10 prosent), Storbritannia (7 prosent) og Frankrike (4 prosent).

I sum sto disse landene for 52 prosent av totalen.

Beholdningene var dermed i større grad spredt ut når man ser på landet som helhet, mens beholdningene for Nord-Norge var mer konsentrert på et fåtall land.

Tabellen over viser hvordan UDI i Nord-Norge fordelte seg i forhold til eierlandene.

Av investeringene fra Storbritannia utgjorde plasseringer i oppdrettsselskapet Cermaq Norway 87 prosent. Storbritannia var det direkte eierlandet, ettersom eierskapet sto på Mitsubishis datterselskap Mc Ocean Holdings Limited, og ikke Mitsubishi Corporation som er registrert i det ultimate eierlandet Japan.

De svenske direkteinvesteringene i Nord-Norge er spredt utover flere selskaper og flere næringer. Investeringene var størst innen transport og lagring (31 prosent), hvor malm-transportøren LKAB Norge utgjorde en vesentlig andel. Deretter fulgte kraftproduksjon (25 prosent), med store aktører som Salten Kraftsamband og Nordkraft.

Beholdningen varehandelen (15 prosent) bestod i stor grad av diverse lokale avdelinger av svenske kjeder som Ahlsell, Jula, Hennes & Mauritz og lignende. Bygge- og anleggsvirksomhet (12 prosent), med aktører som Bjørn Bygg og Skanska, utgjorde en betydelig andel av de svenske direkteinvesteringene i Nord-Norge.

Direkteinvesteringene fra Luxembourg fordelte seg i stor grad på to næringer. Industri utgjorde 49 prosent, gjennom en stor eierandel i Elkem.

For transport (46 prosent) var det eierskap tilknyttet Hurtigruten Group som stod for den største delen av beholdningen.

For Nederland utgjorde investeringer i bergverksdrift og utvinning 43 prosent, med størst andel plassert i operatørselskapet Vår Energi.

Kommuner med tydelige næringsposisjoner på topp

Ser man på oversikten over kommuner med størst andel UDI investeringer kommer det tydelig frem at en stor andel av investeringene i 2018 var knyttet til råvarebaserte næringer.

Tromsø var den største kommunen i Nord-Norge når det kom til utenlandske direkteinvesteringer. Totalt hadde utenlandske investorer en beholdning på 3,7 milliarder i selskaper lokalisert i Tromsø.

Den største næringen var transport og lagring (38 prosent), og kan forklares med at Hurtigruten Group er lokalisert i Tromsø. Også informasjon og kommunikasjon stod for en betydelig andel av UDI-beholdningen i kommunen (26 prosent), ettersom Microsoft Development Center har en avdeling i kommunen.

Totalt var UDI-beholdningen i Rana på i overkant av 2 milliarder kroner. Av dette beløpet var 89 prosent tilknyttet industrien, med store aktører som Elkem, Celsa Armeringsstål og Ferroglobe Mangan Norge lokalisert i kommunen.

Narvik spiller en viktig rolle i eksport av jernmalm for LKAB fra Kiruna, noe som reflekteres ved at UDI-beholdninger tilknyttet transport og lagring utgjorde 63 prosent av totalbeholdningen i kommunen. 31 prosent av de øvrige investeringene var knyttet til kraftproduksjon gjennom Nordic Hydro og avdelinger av Nordkraft.

I Hammerfest var oljeutvinning den største næringen for UDI, og utgjorde 63 prosent av den totale beholdningen på i overkant av 1,5 milliarder kroner. Investeringene var i stor grad knyttet til operatørselskapet Vår Energi. Kommunen hadde også en betydelig andel av investeringene i næringsmiddelindustri (32 prosent), på bakgrunn av at Cermaq Norway har en slakteriavdeling lokalisert i kommunen.

I Steigen var investeringene knyttet til oppdrettsselskapet Cermaq Norway.

Det er også interessant at Bodø kommune, som den nest største kommunen i Nord-Norge, hadde en forholdsvis lav UDI-beholdning. Ser man på UDI-beholdningen i forhold til innbyggertallet i kommunene hadde Steigen og Sørfold høyest andel per 1.000 innbyggere, med omtrent 550 millioner kroner.

Under halvparten hadde hovedvirksomhet i Nord-Norge

Statistisk sentralbyrås (SSB) tall viste en totalbeholdning av utenlandske direkteinvesteringer i Norge på 1.260 milliarder kroner i 2018.

En analyse gjennomført av Menon Economics for Innovasjon Norge viste at 68 prosent av landets beholdning av utenlandske direkteinvesteringer i 2016 var lokalisert i Rogaland og Oslo.

Beholdningen i Rogaland var i stor grad tilknyttet oljesektoren, mens beholdningen i Oslo nok kom av at en betydelig andel av store (globale) selskaper har sin norske virksomhet der. Investeringene var i stor grad knyttet til store selskaper i Norge. Det er dermed naturlig at nivået av UDI er lavere for landsdelen enn i Oslo og mer befolkningsrike fylker.

41 prosent av UDI i Nord-Norge var koblet til bedrifter med hovedkontor i landsdelen. De resterende 59 prosentene bestod av investeringer i datterselskaper eller underavdelinger, hvor hovedkontoret var lokalisert i en annen del av landet. Flesteparten av disse har hovedkontor i Oslo.

For transport og lagring, og kraftproduksjon tilhørte størsteparten av beholdningen selskaper med hovedkontor i Nord-Norge, med henholdsvis 96 og 73 prosent. Industri hadde en andel på 39 prosent. Direkteinvesteringene i oppdrett og oljeutvinning hadde derimot svært lav andel bedrifter med hovedkontor i Nord-Norge, med kun 2 og 1 prosent.

Beregningsgrunnlag

Statistikken er basert på regnskapstall fra Forvalt, og selskaps- og aksjonærinformasjon fra Brønnøysundregistrene og Skatteetaten.

Basert på disse tallene er utenlandske direkteinvesteringer (UDI) beregnet som utenlandsk investors andel av virksomhetens egenkapital.

Disse beholdningene fordeles ut over hovedvirksomhetens datterselskaper og underenheter, for å sikre en korrekt fordeling på geografisk beliggenhet og næringstilhørighet.

Fordeling på datterselskap gjøres ut ifra morselskaps andel av datterselskap, mens beholdningen fordeles på underenheter ut fra enhetenes andel av totale sysselsatte i virksomheten.

For enkelte konserner kan eierskapskjeden bestå av flere underliggende datterselskap.

For beregningene er ikke videre eierskapskjeder under første rekke med datterselskap tatt med, slik at kun datterselskap direkte under konsernspissen tas med. Det vil dermed kunne være avvik i forhold til geografisk lokalisering av UDI med hensyn til dette.

Statistikken er ikke kontrollert for krysseierskap ut av Norge og tilbake til Norge, og tar heller ikke hensyn til investeringen gjennom holdingselskaper/datterselskaper.

Beregningene viser dermed beholdning basert på direkte eierskapsland og ikke ultimat eierskapsland. UDI regnes i dette notatet dermed som alle utenlandskregistrerte eierposter på over 20 prosent, uten hensyn til om investeringen går via et annet land enn der det ultimate eierskapet befinner seg.

Når SSB beregner UDI inkluderes også investors gjelds- og fordringsforhold med investeringsobjektet. Beregningsgrunnlaget skiller seg dermed fra våre beregninger som ikke tar for seg gjeldsforhold. På grunn av ulikheter i beregningsgrunnlaget kan ikke tallstørrelsene for Nord-Norge direkte sammenlignes mot SSB sine tall for hele Norge.


Hovedbildet i artikkelen er fra Elkem Salten. Bildet er tatt av Sonse/Flickr og gjengis med tillatelse.

Mer fra KbNN

Les videre