Framtidens boligbehov i Nord-Norge

I denne artikkelen har vi sett på status i de nordnorske kommunene og analysert hvordan befolkningssammensetning og boligtype henger sammen.

Hvilken boligform er mest utbredt?

Godt over halvparten av landets befolkning bodde i en enebolig i 2021, men siden 2015 har andelen gått noe ned. Andelen som bor i leilighet, har økt mest de siste årene, og i 2021 bodde om lag 20 prosent av landets befolkning i boligblokker.

Fordelingen og utviklingen i Nord-Norge samsvarer i stor grad med Norge, men med en litt høyere vekst i andelen som bor i boligblokk i Troms og Finnmark enn i Nordland.

Siden 2015 har halvparten av alle fullførte boliger i Norge vært i en boligblokk, som i stor grad er mindre i areal enn andre boligtyper.

Også i Nord-Norge har det blitt bygd flest boenheter i boligblokker, selv om andelen er noe lavere enn for landet som helhet. Mange av disse er bygd i de største kommunene og byene, som har hatt sterkest befolkningsvekst og fortetting i sentrumsnære strøk.

Det er i aldersgruppene 20-29 år og over 67 år vi finner størst andel personer som bor i leilighet. I 2021 gjaldt det henholdsvis 14 prosent og 13 prosent. For den eldste aldersgruppen har andelen økt med 2 prosentpoeng på seks år.

Valg av boligtype avhenger gjerne av hvilken livssituasjon du er i, og hvilke behov du har. Mange unge ønsker et urbant liv, nært uteliv, spisesteder og butikker. Det betyr også at betalingsviljen er stor for å få kjøpt seg en bolig i sentrum. Ofte dreier dette seg om førstegangskjøpere med begrensede ressurser, noe som gjør at de kjøper leiligheter med begrenset areal.

Samtidig velger stadig flere godt voksne personer å selge eneboligene sine når ungene flytter ut, og flytte til lettstelte, sentralt beliggende leiligheter.

At de allerede har en enebolig å selge, gjør også at de ofte sitter med høy egenkapital, som gjør det mulig for dem å kjøpe større leiligheter i sentrum.

Boligbehov og -preferanser endres i løpet av livet. Gitt at unge nyetablerere og godt voksne har råd til eller behov for en leilighet framfor enebolig, hvordan vil det se ut med de befolkningsendringene som ventes?

Vi har tatt utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås hovedalternativ for befolkningsframskrivinger fram mot 2030 og sett på ventet endring i befolkningen i Nord-Norge.

Om en først ser på hva prognosene sier om befolkningsutviklingen i Nord-Norge fram mot 2030, er anslaget en vekst på bare 1,1 prosent (5.070 personer). Veksten ventes i Troms og Finnmark, mens det vil bli en svak nedgang i Nordland.

Det ventes sterkest vekst i gruppen over 60 år, som vil øke fra om lag 27 til 31 prosent. Prognosen tilsier bare 0,4 prosent vekst i antall personer mellom 30 og 49 år, som i 2030 vil utgjøre én fjerdedel av befolkningen.

Hvordan anslås utviklingen i kommuner fordelt på sentralitet å bli?

For å nyansere bildet er de ulike kommunene delt inn etter sentralitet, der den sterkeste boligveksten til nå har vært i de mest sentrale kommunene.

De aggregerte tallene bør brytes ned på kommunenivå, siden befolkningsprognosen er forskjellig etter hvilken sentralitet kommunene har. De mest sentrale kommunene i Nord-Norge er også de med flest folk, størst byer og høyest byggeaktivitet de siste årene.

For alle sentralitetsnivå viser prognosene en befolkningsnedgang i den yngste befolkningen (0-29 år) og de mellom 50 og 59 år. For aldersgruppen 60 år og over ventes det vekst i alle nordnorske kommuner, uavhengig av sentralitet.

De mest sentrale kommunene

De to mest folkerike kommunene i Nord-Norge er Tromsø og Bodø (sentralitetsnivå 3). I perioden tilsier prognosene en vekst på 4.254 personer (3,3 prosent). Dette er om lag én tredjedel av den veksten begge kommunene har hatt de ti siste årene. Om 2021-snittet for antall personer i en husholdning i Nord-Norge benyttes (2,08), vil det bety en vekst fram mot 2030 på i overkant av 2.000 husholdninger.

Om lag to tredjedeler av veksten vil komme i Tromsø, men i begge kommunene vil det være størst økning i antall eldre. Fortsatt vil det være en overvekt av personer mellom 20 og 60 år.

Om en ser på fordeling av boligform i 2021, bor flest i eneboliger, rekke- eller kjedehus eller andre småhus. Nivået er også høyere i Bodø og Tromsø enn snittet for landet. Samtidig har det vært sterkest vekst i antallet som bor i boligblokk fra 2015, med nesten 60 prosent økning. Det siste har sammenheng med at en stor del av veksten innenfor nye boliger de siste årene har kommet innenfor leilighetssegmentet.

Om befolkningsprognosene slår til og utviklingen med å flytte til boligblokk fortsetter, er vanskelig å spå. Tendensene indikerer likevel at boligbehovet i de to største kommunene i landsdelen gradvis vil avta om nybyggingen fortsetter, og ikke minst at preferanser og behov for mindre boenheter/leiligheter vil fortsette. Avhengig av helsetilstand, som ofte blir svekket i takt med aldring, vil det også føre til at flere vil ha behov for en omsorgsbolig eller andre boformer som er egnet for den eldre aldersgruppen.

De nest mest sentrale kommunene

I sentralitetsnivå 4 er det åtte kommuner: Hammerfest, Alta, Harstad, Narvik, Sortland, Fauske, Rana og Vefsn. I sum viser prognosen at det vil bli 1.559 færre personer i 2030 enn det er i dag. Til sammenligning har befolkningen i disse kommunene økt med over 3.300 personer siden 2012, der godt over halvparten har kommet i Alta.

I 2030 vil litt under halvparten av befolkningen i disse åtte kommunene være mellom 20 og 60 år, men sammenlignet med 2022 vil antallet falle med 2,9 prosent.

Om en ser på fordeling av boligform i 2021, bodde flest i enebolig. Samtidig har det vært sterkest vekst i antallet som bor i boligblokk fra 2015, med nesten 18 prosent økning.

Kun i Hammerfest, Alta og Sortland ventes det fortsatt befolkningsvekst, tilsvarende 458 personer. Dette tilsvarer litt i underkant av 220 nye husholdninger. Sammenlignet med befolkningsveksten disse tre kommunene har hatt siden 2012, er det bare Hammerfest som vil få nesten samme vekst, mens de to andre får en betydelig lavere vekst om prognosen slår til.

For de fem andre kommunene ventes det befolkningsnedgang. Felles for alle åtte kommunene er at det ventes flere eldre over 60 år. Som i Bodø og Tromsø kan dette indikere endring i boligbehovet i framtiden.

I Nord-Norge er flere store industriprosjekt på trappene. Det innebærer mange nye arbeidsplasser, der sysselsatte må rekrutteres både fra inn- og utland og som kan endre skisserte scenarioer.

Eksempler på det er Freyrs batterifabrikk på Mo i Rana og TECO2030s brenselscellefabrikk i Narvik. Begge disse er i en pilot-/realiseringsfase og vil tilføre kommunene et betydelig antall nye arbeidsplasser i årene som kommer. Slike endringer kan øke behovet for nye boliger, og behovet ser ut til å være særlig stort for leiligheter.

De nest minst sentrale kommunene

I sentralitetsnivå 5 er det 16 kommuner. Prognosen tilsier i sum en folkevekst på 280 personer fram mot 2030, men det er kun i åtte av kommunene at veksten ventes. I likhet med sentralitetsnivå 4 vil litt under halvparten av befolkningen være mellom 20 og 60 år i 2030, men sammenlignet med 2022 vil antallet falle med 2,9 prosent.

Om en ser på fordeling av boligform i 2021, bodde et overveiende flertall i enebolig — nærmere 80 prosent. Andelen som bor i leilighet, øker riktignok også mest her, men er bare på 3,5 prosent i dag.

Noen av kommunene kjennetegnes av sterk tilstedeværelse av Forsvaret (Bardu og Målselv), andre ved at de er sentrumskommuner (Sør-Varanger og Vadsø), eller et variert næringsliv (Alstahaug).

Det er ulike prognoser for hvor sterk befolkningsvekst disse kommunene vil ha, og for Alstahaug, Nordreisa, Kvæfjord og Vadsø vil den siste tiårsperioden med nedgang snu til vekst om anslagene slår til. I sum vil det bety om lag 650 nye husholdninger i disse kommunene, men også her vil økningen være størst for personer over 60 år.

Befolkningsprognosen og boligbehovet kan som tidligere nevnt bli påvirket av økt aktivitet i den enkelte kommune eller i rimelig pendleravstand fra bosted. Uten tilvekst av nye arbeidsplasser vil boligbehovet også her dempes over tid i takt med aldrende befolkning.

I de øvrige åtte kommunene ventes det nedgang og dermed færre husholdninger. En rimelig antakelse er at enten blir det overskudd av boliger, der deler vil bli brukt som fritids- eller utleieboliger, eller så tettes etterspørselsgapet over tid. Samtidig vil det være behov for flere boligformer som ivaretar de eldres behov.

De minst sentrale kommunene

Hele 54 kommuner inngår i sentralitetsnivå 6, med om lag 22 prosent av befolkningen i landsdelen. Fram mot 2030 ventes det en befolkningsvekst tilsvarende to prosent, tilsvarende nesten 2.100 personer. Den totale befolkningsveksten tilsier om lag 1.000 nye husholdninger.

Om en ser på fordeling av boligform i 2021, bodde de aller fleste i enebolig. Også i de minst sentrale kommunene har det vært sterkest vekst i antallet som bor i boligblokk, fra 2015, men fra en svært lav andel.

Det er liten korrelasjon mellom prognosene og ulike kjennetegn ved kommunene, men i to av de største ventes det størst befolkningsnedgang i 2021 (Hemnes og Meløy).

Selv om ikke utviklingen i noen aldersgrupper skiller seg fra de andre kommunene i Nord-Norge, vil økt behov for tilrettelagte boliger for eldre være mer krevende i små kommuner med anstrengt økonomi.

Oppsummering

Ut fra SSBs befolkningsframskriving kan man forvente at sentraliseringen sannsynligvis vil fortsette, og at den eksisterende boligmassen i distriktene etter hvert blir mindre egnet for spesielt den eldre delen av befolkningen.

Jo mindre sentral en kommune er, jo mer sammenfall er det mellom andel eneboliger og andel eldre folk. Denne trenden tror vi forsterkes i årene som kommer, og dermed vil det hvile et større ansvar på den enkelte kommune for å tilrettelegge og utvikle boliger som er tilpasset behovene til en befolkning som blir eldre.

Om befolkningsprognosene slår til, er usikkert, og det finnes eksempler på for eksempel næringslivsetableringer som kan motvirke anslagene.