Er forbruksfesten over?

Finans Norges forventningsbarometer har aldri siden starten i 1992 målt en mer negativ holdning hos norske forbrukere enn de gjorde høsten 2022.

Ikke lenger samsvar mellom boligpriser og gjeldsutvikling

I perioden 2012 til 2022 har bank og kredittforetaks utlån til husholdninger i Nord-Norge økt med 70 prosent (nominelt). Lånene er i all hovedsak knyttet til finansiering av boligkjøp, og har sikkerhet i boligen.

Ved inngangen til 2012 var utlånene til husholdninger i Nord-Norge på 156 milliarder kroner, nær 750.000 kroner per husholdning. I 2022 hadde utlånene økt til 266 milliarder kroner, eller over 1,1 million kroner per husholdning.

I samme periode har prisene på boliger økt. Dette har naturligvis vært med på å dra opp husholdningenes gjeld. Frem til 2017 var det i stor grad samsvar mellom boligprisveksten og gjeldsutviklingen til husholdningene. Siden da har låneveksten vært langt høyere enn prisveksten. For hele perioden har boligprisene økt med 55 prosent. Dette var 15 prosentpoeng lavere enn gjelden, og hele denne differansen har kommet de siste fem årene.

Dette betyr at en rekke husholdninger har økt gjelden mer enn veksten i egenkapital gjennom høyere verdi på boligen.

Det kan være flere forklaringer bak at gjeldsveksten har vært høyere enn prisveksten på boliger. En av dem er at husholdningene har økt sin belåningsgrad, altså ved at nye boligeiere låner en større andel av boligens verdi enn tidligere, eller at eksisterende boligeiere tar opp mer lån med sikkerhet i boligen. Regjeringen har prøvd å dempe utlånsveksten gjennom å stramme inn boliglånsforskriften, blant annet i 2017. Da ble maksimal belåningsgrad for rammelån og for lån med avdragsfrihet redusert.

En annen forklaring er sentraliseringen. Flere husholdninger flytter og etablerer seg i områder med høye og sterkt økende boligpriser, hvor også mye av boligbyggingen har funnet sted. Sterk prisvekst på boliger som i utgangspunktet var dyre, gir økt behov for egenkapital og boliglån.

Mer gjeld = mindre rentebelastning

Økte utlån betyr nødvendigvis ikke økte kostnader for husholdningene. I samme tidsrom har utlånsrentene falt kraftig. Dersom en husholdning hadde 1 million kroner i gjeld ved inngangen til 2012, ville renteutgiftene ha vært på 50.300 kroner. Ved inngangen til 2022 var renteutgiftene for tilsvarende lånebeløp 28.500 kroner.

Ved inngangen til 2012 hadde husholdningene i Nord-Norge i snitt nærmere 750.000 kroner i gjeld hos banker og kredittforetak. Med et gjennomsnittlig rentenivå på 5,03 prosent ga dette årlige renteutgifter før skatt på 37.600 kroner. I 2022 hadde utlånene økt til over 1,1 million per husholdning, og med et rentenivå på 2,85 prosent ga dette renteutgifter på 32.600 kroner. Selv om husholdningene i snitt hadde 400.000 mer i lån, var altså rentekostnadene redusert med 5.000 kroner.

Inntekter og sparing har også økt

Samtidig som husholdningenes rentekostnader har falt, har inntektene som en husholdning kan benytte for å nedbetale lån, økt. Det finnes ikke nyere tall for inntektsutviklingen i husholdninger enn 2020, men i Nordland økte disse med 22 prosent i perioden 2012–2020. For Troms og Finnmark finnes det bare tall frem til 2019 (fylkessammenslåing), men på ett mindre år hadde de tilsvarende lønnsvekst som i Nordland.

I takt med økte lån har også størrelsen på avdragene økt. Avdrag på boliglån er en viktig del av sparingen til husholdninger. Penger som ikke brukes opp, plasseres enten som en finansinvestering (bank, fond og aksjer) eller som en realinvestering (bolig, hytte osv.).

En gjennomgang av ligningsoppgjørene for personer i Nord-Norge viser at innbyggerne har spart mye. I perioden 2012 til 2020 økte gjennomsnittlig finanskapital (for personer med beløp) med hele 72 prosent. Målt i kroner var dette en vekst på over 220.000 kroner. Hele 48 prosent av befolkningen i Norge hadde per mai 2022 penger plassert i aksjefond, den høyeste andelen som har vært registrert. Det var også en kraftig økning blant dem med lavere person- og husholdningsinntekt.

Rentene skal opp, noen er mer utsatt

Det lave rentenivået de siste årene har gjort at husholdningene har hatt historisk lav rentebelastning. Nå er dette i ferd med å snu, og Norges Bank har gjennomført, og varslet, hyppige rentehevinger fremover.

I Pengepolitisk rapport nr. 3/2022 har Norges Bank gitt et anslag på boliglånsrenten i årene som kommer. Det er ventet at renten skal stige jevnt til 4,32 prosent ved utgangen av 2023, for så flate mer ut igjen.

Forutsatt at husholdningene i landsdelen ikke øker gjelden, vil det bety økte årlige rentekostnader før skatt på litt under 17.000 kroner ved utgangen av 2023 (nominelt) sammenlignet med nivået ved inngangen til 2022.

I dette eksemplet har vi benyttet gjennomsnittstall for husholdningene i landsdelen. Samtidig vet vi at gjelden er skjevt fordelt i befolkningen, og at enkelte har langt høyere gjeld enn andre. I byer som Tromsø og Bodø, hvor prisnivået på boliger er mye høyere enn snittet for landsdelen, vil det være en langt større lånegjeld per husholdning. Samtidig er det i byene mange unge i etableringsfasen bosetter seg. De har ikke nødvendigvis den samme inntekten eller de oppsparte midlene som deres foreldregenerasjon har.

Nasjonalt er det slik at halvparten av par med små barn (0–6 år) har en gjeld på 3 millioner kroner eller mer. Med 3 millioner kroner i lån må man forvente å betale 44.000 kroner mer i renter før skatt ved utgangen av 2023 enn ved inngangen til 2022.

Eksemplet viser at husholdninger med høy gjeld og begrenset formue er særlig utsatt når renten stiger.

For husholdninger med høy gjeldsgrad og presset betjeningsevne kan det bli magre tider fremover.

Selv om andelen husholdninger med gjeld tre ganger større enn inntekt er lavere i landsdelen enn det nasjonale snittet, har den økt betydelig også her.

Samtidig blir alt annet dyrere

Det som gjør utviklingen enda mer krevende, er at prisene for en rekke varer og tjenester har steget kraftig. I september 2022 var prisene hele 6,9 prosent høyere enn ett år tidligere målt ved konsumprisindeksen. Veksten kom særlig for matvarer, hvor prisen steg med hele 11,9 prosent. Ser man bort fra energivarer og avgiftsendringer, var veksten rekordhøye 5,3 prosent. Ifølge SSB er dette den høyeste prisveksten som har vært målt siden beregningene for denne indikatoren (KPI-JAE) startet i 2001.

Den største kostnaden for husholdningene er fortsatt knyttet til bolig, som står for om lag en femtedel av forbruket. Bokostnadene er forholdsvis lave i de fleste kommunene i landsdelen, og 6 av de 10 rimeligste kommunene i Norge var nordnorske. Huseierne har en oversikt over bokostnader i alle landets kommuner med både utvikling og prognose.

Mange hadde det allerede vanskelig

Om lag hver femte person over 16 år (79.000 personer) i landsdelen hadde ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19.000 kroner i 2021. Det er verdt å bemerke at undersøkelsen til SSB ble gjennomført før den høye inflasjonen og renteveksten som kom i 2022. Oppdaterte tall fra Barometer 2022X forteller at 12 prosent av de unge i Nord-Norge var svært bekymret for egen privatøkonomi i 2022, og tallene har forverret seg sammenlignet med i 2021, da tilsvarende andel var 8 prosent.

Tall fra Gjeldsregisteret viser at befolkningen i Nord-Norge hadde rentebærende gjeld på nærmere 11,6 milliarder kroner i juni 2022. Dette er usikret gjeld som regel forbundet med forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld. Sammenlignet med året før hadde denne gjelden falt med 1,2 milliarder kroner. Befolkningen har brukt de gode tidene til å kvitte seg med denne ofte kostbare gjelden.

Koronapandemien har de to siste årene redusert antall feriereiser til utlandet fra landsdelen. Det var derfor knyttet stor spenning til om mange ville bruke penger over evne denne sommeren når utenlandsreiser igjen var mulig. Sammenlignet med 1. juni viste tallene 1. oktober at dette ikke var tilfellet. Faktisk falt den rentebærende gjelden med 97 millioner kroner, til 11,5 milliarder. Svakere økonomiske utsikter kan ha gjort at mange har holdt igjen pengebruken og prioritert å betale ned gjeld.