Kvinner og menn – lønnsnivå i by og grend

Norge preges av et kjønnsdelt arbeidsmarked, som også gjenspeiles i Nord-Norge: Kvinner og menn ser ut til å trekke mot ulike sektorer og næringer, og i de nordnorske kommunene er det flest kvinner som jobber i helsesektoren.

På den andre siden er det flere menn enn kvinner som jobber i privat sektor. Hvordan påvirker dette lønnsforskjellen mellom menn og kvinner? Og hvordan er lønnsnivået i distriktet sammenlignet med de mest sentrale kommunene?

Denne artikkelen er basert på et datasett fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som inneholder informasjon om månedslønn for heltidsansatte kvinner og menn som er bosatt i Nord-Norge.

I artikkelen har vi sett på medianlønn og ikke på gjennomsnittslønn. Årsaken er at enkeltpersoner med svært høye lønninger vil få et stort utslag på gjennomsnittslønnen i mindre kommuner.

I Karasjok tjener kvinner mest

Karasjok kommune er den kommunen i Nord-Norge hvor kvinner tjener mest. Her er medianlønnen for kvinner på 45.180 kroner i måneden. Dette er omlag 3.000 kroner mer enn gjennomsnittlig medianlønn for kvinner i Nord-Norge og om lag 2.000 kroner mer enn menn i Karasjok.

Ifølge leder i Karasjok næringsforening, Ammon Piera Nystad, genererer helsesektoren mange arbeidsplasser i kommunen. Blant disse også mange høyt utdannede leger og psykiatere. Mange av helsearbeiderne har reist ut for å utdanne seg og vendt hjem igjen, men det er også mange tilflyttere med høy kompetanse.

Nystad mener det høye lønnsnivået blant kvinner i Karasjok også skyldes andelen kvinner i lederstillinger i kommunen.

Videre påpeker han at menn ikke hatt tradisjon for å være like karriereorienterte som kvinner, og i stor grad har valgt yrker som reindriftssamer og maskinentreprenører.

Nystad mener Karasjoks historie har bidratt til å skape en kultur blant kvinner som kan forklare hvorfor kvinnene i nettopp denne kommunen har siktet seg inn mot topplederstillinger:

«Dette handler om kultur. Kvinnene i Karasjok har vært viktige forkjempere for feminisme, likestilling og uavhengighet. Dette henger igjen sammen med undertrykkelsen i forbindelse med fornorskingsprosessen. Nå vil de samiske kvinnene i Karasjok vise at de kan stå på egne ben, og de har en helt spesiell «guts» og stå-på-vilje. Det er snakk om en indre motivasjon for disse kvinnene».

Menn tjener mer enn kvinner

Selv om kvinner i Karasjok kommune tjener mer enn menn i kommunen, er det generelle bildet i Nord-Norge annerledes. Den gjennomsnittlige medianlønnen i nordnorske kommuner er 43.441 kroner for menn og 42.087 kroner for kvinner.

I de fleste nordnorske kommuner tjener menn mer enn kvinner, men av de 70 kommunene i Nord-Norge, med registrert gjennomsnittlig månedslønn for både kvinner og menn, er det 14 kommuner der kvinner tjener mer enn menn.

Det er ulike faktorer som påvirker lønn, som arbeidserfaring, utdanningsnivå og yrke samt hvilken næring og sektor man jobber i. Det at kvinner jobber mer deltid enn menn er generelt også en vesentlig faktor som påvirker lønnsnivået. Dette vil likevel ikke være relevant for å forklare funnene i denne artikkelen, da datasettet kun omfatter heltidsansatte.

I Herøy er forskjellene størst

Den største prosentvise forskjellen mellom lønnen til menn og kvinner finner vi i Herøy kommune i Nordland. Her tjener menn 17 prosent mer enn kvinner. Tett bak finner vi Lurøy kommune i Nordland, hvor den prosentvise forskjellen i lønn mellom kjønnene er 16 prosent.

En svært viktig næring i Herøy kommune er havbruk, og lønnsnivået i denne næringen er høyt. Av sysselsatte personer i Herøy i 2019 som arbeidet innenfor jordbruk, skogbruk og fiske, var det 109 menn og 14 kvinner (SSB, 2020). Dette kan være med på å forklare hvorfor den prosentvise forskjellen mellom menn og kvinner er størst i nettopp Herøy.

Lønnsvariasjonen er mindre for kvinner

Lønnsvariasjonen mellom kommuner er mindre for kvinner enn for menn. For kvinner varierer medianlønnen fra 39.330 til 45.180 fra den kommunen med lavest lønn til den med høyest lønn.

Medianlønnen til menn varierer fra 37.350 til 49.550 fra den kommunen med lavest lønn til den med høyest. Det ser altså ut til at bosted har langt større betydning for menns lønn enn for kvinners lønn.

Noe av forklaringen på dette kan være at en stor andel av kvinner arbeider innenfor helse- og sosialfag og at lønnsnivået i denne sektoren ikke påvirkes av bosted. I 2019 var det 46.982 kvinner og 12.335 menn som jobbet innenfor helse- og sosialfaglig tjeneste i Nord-Norge (SSB, 2020). At det er mange kvinner i helsesektoren kan dermed forklare at lønnsvariasjonen er mindre for kvinner.

For menn derimot, er lønnsvariasjonen mye større. Dette kan ha sammenheng med at flere menn enn kvinner i Nord-Norge jobber innenfor privat sektor der lønnsforskjellene mellom regioner kan være større. Tall fra 2018 for Nordland, Troms og Finnmark viser at 67 prosent av sysselsatte i privat sektor var menn. Vi vet også at det er høyere lønninger i privat sektor sammenlignet med offentlig sektor (SSB, 2020).

Lønnsnivået i distriktene er jevnere enn i byene

Et noe overraskende funn er at forskjellen i lønnsnivået mellom kvinner og menn er større i Tromsø og Bodø enn i resten av landet, og utgjør 5,6 prosent i favør av menn.

Videre ser vi at desto mindre sentral en kommune er, desto jevnere blir lønnsnivået mellom kvinner og menn. For eksempel er forskjellen i lønnsnivået mellom menn og kvinner i sentralitetsnivå* 4 på 4,9 prosent. I de nest-minst sentrale kommunene er forskjellen 3,2 prosent, mens forskjellen i lønnsnivået i de minst sentrale kommunene ligger på 2,6 prosent.

Vi vet at andelen menn og kvinner som har fullført lang universitets- og høyskoleutdanning i Nord-Norge er tilnærmet lik, men at det er en større andel kvinner enn menn som har kort universitets- og høgskoleutdanning (Kbnn, 2020). Videre vet vi at utdanningsnivået i Tromsø og Bodø er høyere enn i resten av landsdelen (Kbnn, 2020).

Basert på dette, i tillegg til antakelsen om at lik utdanning genererer likt lønnede jobber, kunne man forventet et jevnere lønnsnivå mellom kvinner og menn i de nordnorske storbyene.

Det er derimot mye som tyder på at det er andre faktorer som forklarer hvorfor lønnsnivået er ujevnt fordelt i Tromsø og Bodø. Det kan tenkes at utbetalt bonus og uregelmessige tillegg til menn kan bidra til å forklare det ujevne lønnsnivået (Gunnes, 2019).

Det er i typiske mannsdominerte nærings- og yrkesgrupper som oljesektoren, finans og eiendom, at utbetaling av bonus forekommer hyppigst. Omtrent tre fjerdedeler av all bonus ble utbetalt til menn i 2005 (Lunde & Grini, 2007).

Det kan altså se ut til at private arbeidsplasser i byene gir høyere inntekter enn private arbeidsplasser i distriktene og at dette påvirker lønnsnivået til menn i større grad enn til kvinner.

Den totale sammensetningen av arbeidsplasser, samt hvor menn og kvinner jobber, vil være avgjørende for forskjeller i lønn, også mellom regioner.

Menn og kvinner i Vadsø tjener like mye

Det finnes også eksempler på kommuner der menn og kvinner tjener like mye.

Vadsø er den kommunen i Nord-Norge hvor den prosentvise forskjellen i lønn mellom menn og kvinner er minst. Her er medianlønnen til menn og kvinner like høy.

Vadsø kommune har en prioritert satsning for å ivareta likestilling mellom kjønn. Assisterende rådmann Marita Jakola Skansen utdyper:

«Vadsø kommune jobber aktivt med likestilling mellom kjønn. Dette er forankret i kompetanseplan, lønnspolitisk plan og etiske retningslinjer så vel som i lov- og avtaleverk. Vadsø kommune er imot enhver form for diskriminering og forventer at ansatte og folkevalgte bidrar til å virkeliggjøre denne holdningen».

Når det gjelder spesifikke lønnstiltak forteller hun at utdanning skal lønne seg i Vadsø kommune:

«Ved lønnsvurderinger skal forhandlingsutvalgene være særlig påpasselig med at det ikke gjøres forskjell mellom kjønn, og at det skal være kompetanse, erfaring, og innholdet i stillingen som skal være styrende for hvilken lønn som skal gis».

Næringssammensetningen i kommuner påvirker arbeidsstokken og lønnsforskjeller, og det finnes fremdeles ulike yrkesinteresser mellom menn og kvinner. Likevel finnes det kommuner som bryter med det generelle lønnsbildet i Nord-Norge, ved at kvinner tjener like mye eller mer enn menn. Disse kommunene kan se ut til å ha en unik historie, en spesiell sammensetning av arbeidsplasser, eller benytter seg av målrettede strategier for å imøtekomme lønnsforskjeller.

Dette viser at lønnsforskjeller mellom menn og kvinner kan forebygges og adresseres ved hjelp av lokalt engasjement og kultur, i kombinasjon med aktiv lønns- og rekrutteringsstrategi hos både offentlige og private arbeidsgivere.