Koronapandemien har hatt store konsekvenser både for sentrale næringer og for eksportøkonomien i nord. Regionreformen er under utrulling og konkretisering. Hvor lenge pandemien vil vare, vil også påvirke den aktive utviklingen av nasjonale og statlige satsinger og infrastruktur i Nord-Norge.
Tidligere analyser og en nylig analyse av verdiskapingen i nord viser at nordnorsk økonomi har vært mer vekstkraftig enn norsk økonomi etter finanskrisen i 2008 (målt i vekst i BNP per innbygger). Siden 2008 har vi hatt en sterk vekst i eksportverdier fra våre viktigste naturressursbaserte næringer, som sjømatproduksjon, energibasert industriproduksjon og en raskt voksende reiselivsnæring.
Et hovedtrekk i den nordnorske næringsøkonomien er at verdiskaping, eksport og konkurranseposisjon i stor grad knyttes til primærproduksjon. Grunnlaget har ofte vært lokaliseringen av naturressurser i form av bioressurser, mineraler og energiproduksjon. En strategi for å skape vekst i landsdelen må evne å løfte verdiskapingen gjennom å få til såkalt klatring i verdikjeder, der ressursfortrinn blir forsterket av strategisk kompetansebygging og innovasjon i relatert næringsvirksomhet.
OECDs regionale analyser av innovasjon i land og regioner fra 2019 viser at det har skjedd en betydelig forbedring i landsdelen fra 2011. I analysen klassifiseres Nord-Norge som en region med sterk innovasjon på linje med resten av landet utenom Oslo/Akershus og Trøndelag. Forklaringen på forbedringen er en dobling i score for nettverks- og klyngesamarbeid samt omfanget av forskning. Dessuten fremheves kapasiteter som etter- og videreutdanning i kombinasjon med stort omfang av offentlig støtte til forskning og store private investeringer utenom forskning.