Foto av Susanne Hætta for kbnn: / På besøk hos Båtsfjordbruket - Insula

Nordnorsk makro

Koronapandemien har hatt store konsekvenser både for sentrale næringer og for eksportøkonomien i nord. Regionreformen er under utrulling og konkretisering. Hvor lenge pandemien vil vare, vil også påvirke den aktive utviklingen av nasjonale og statlige satsinger og infrastruktur i Nord-Norge.

Tidligere analyser og en nylig analyse av verdiskapingen i nord viser at nordnorsk økonomi har vært mer vekstkraftig enn norsk økonomi etter finanskrisen i 2008 (målt i vekst i BNP per innbygger). Siden 2008 har vi hatt en sterk vekst i eksportverdier fra våre viktigste naturressursbaserte næringer, som sjømatproduksjon, energibasert industriproduksjon og en raskt voksende reiselivsnæring.

Et hovedtrekk i den nordnorske næringsøkonomien er at verdiskaping, eksport og konkurranseposisjon i stor grad knyttes til primærproduksjon. Grunnlaget har ofte vært lokaliseringen av naturressurser i form av bioressurser, mineraler og energiproduksjon. En strategi for å skape vekst i landsdelen må evne å løfte verdiskapingen gjennom å få til såkalt klatring i verdikjeder, der ressursfortrinn blir forsterket av strategisk kompetansebygging og innovasjon i relatert næringsvirksomhet.

OECDs regionale analyser av innovasjon i land og regioner fra 2019 viser at det har skjedd en betydelig forbedring i landsdelen fra 2011. I analysen klassifiseres Nord-Norge som en region med sterk innovasjon på linje med resten av landet utenom Oslo/Akershus og Trøndelag. Forklaringen på forbedringen er en dobling i score for nettverks- og klyngesamarbeid samt omfanget av forskning. Dessuten fremheves kapasiteter som etter- og videreutdanning i kombinasjon med stort omfang av offentlig støtte til forskning og store private investeringer utenom forskning.

Alta 2 W1 B9223 RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn: / Alta videregående skole, Zamir Mohibi, Lea Merete Kaino-Hestnes, Karina Pedersen.

Demografi og kompetansebygging

Prognosene i den siste befolkningsfremskrivingen fra SSB viser at den ventede veksten vil komme i sentrale strøk. Dette vil gjøre det enda mer krevende for distrikter og regioner som Innlandet, Trøndelag og Nord-Norge. De demografiske skjevhetene vil tilta i distriktene gjennom aldring og tap av unge. Dette gir utfordringer for økt verdiskaping i distriktskommuner. I Troms og Finnmark vil innbyggertallet trolig øke noe mer enn den forventede nedgangen i tallet på innbyggere i Nordland, men landsdelen som helhet taper humankapital til andre regioner.

Det er viktig at det satses på utdanningsinstitusjonene i landsdelen. Innhold og relevans for nordnorsk næringsliv og nordnorske regioner må styrkes, og utdanningene må i enda større grad tilbys der folk bor. Relevante utdanningstilbud i Nord-Norge kan styrke sjansene for at unge i landsdelen blir boende, og for at folk utenfra flytter til landsdelen. Samtidig kan det at flere får høyere utdanning, bidra til mer sosial utjevning og ha en positiv effekt på helse og livskvalitet.

Næringslivet må bidra aktivt til å synliggjøre karrieremulighetene for unge arbeidstakere og etterspørre kompetanse tidlig og gjennom hele utdanningsløpet. Regionale trainee-ordninger kan bidra til styrket rekruttering og vise hvilke muligheter som finnes utenfor byene. Viktige forbedringer av ordningene kan være å øke kapasiteten og ha varierte og langsiktige tilbud tilpasset regionale næringsbehov. Samtidig viser tall fra Barometer 2020x at unge forventer at de skal kunne jobbe og bo i nord, og at jobbtilbudet er fleksibelt med tanke på arbeidstid og -sted, noe som også setter krav til digital kompetanse og infrastruktur.

Kompetansebygging vil være en viktig strategi for å få til omstilling mot «den nye normalen». Bruk av digitale løsninger og fjernarbeid ble mer utbredt i 2020. Det kan dempe de uheldige sidene av fortsatt demografisk forvitring og tap av arbeidsplasser i distriktene samt den sentraliserende effekten av utdanning.

Bevisst omstilling mot bærekraftig næringsutvikling og mer fleksible arbeidsordninger kan bli en viktig motivasjon for unge voksne til å se muligheter og bli i landsdelen. Regionreformen og Nordområdemeldingen gir forventninger til Regjeringens konkretisering av strategien for utflytting av nasjonale, statlige funksjoner og arbeidsplasser til landsdelen. Stor geopolitisk interesse for Arktis gir Nord-Norge nye strategiske muligheter til å ta posisjon og benytte disse til samfunns- og næringsutvikling.

ALTA 2 W1 B9188 RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn: / Alta videregående skole

Omstillingsbehov som følge av koronapandemien

På grunn av oljefondet har Norge foreløpig en helt annen mulighet enn de fleste andre land til å drive motkonjunkturpolitikk som kompenserer for de kortsiktige effektene av krisen. Over tid blir spørsmålet hvordan denne handlefriheten skal brukes til å få til nødvendig omstilling i landsdelen, både med tanke på næringsstrukturen og sterkere krav til bærekraft og klimatilpasning som den «nye» normalen peker mot.

Perspektivmeldingen, som Finansdepartementet publiserer hvert fjerde år, drøfter forutsetningene for langsiktig utvikling og omstilling av norsk økonomi. Den kommende meldingen ble utsatt på grunn av pandemien og blir fremlagt i 2021. Ifølge første delrapport fra utvalget må virkemidlene fremover innrettes mer mot omstilling enn mot akutte virkninger og likviditetseffekter. Dette vil også gjelde for Nord-Norge.

Effektene av pandemien rammer skjevt både sosialt og næringsmessig, og varigheten bestemmer omfanget av omstillingsbehov. I reiselivet har virkningene vært særlig store. For mange reiselivsbedrifter vil en fortsatt nedstenging svekke driftsgrunnlaget, og viktige fly- og transporttilbud i landsdelen vil kunne bli redusert.

Pandemien har vist at teknologi og løsninger som allerede er tilgjengelige, har gjort det mulig med digitalisering. Digital infrastruktur og digitale løsninger har vært avgjørende i forbindelse med de nødvendige nedstengingene i påvente av vaksiner eller mer effektive behandlinger.

Som følge av den omfattende bruken av digitale samarbeidsplattformer, hjemmekontor og begrenset reisevirksomhet er det ventet en permanent nedgang i næringslivsreiser. Denne tilpasningen er ikke uproblematisk, men gir også nye muligheter for å motvirke de negative demografiske utviklingstrekkene i nord. 2020 viste at for mange er det fullt mulig å løse oppgaver fra andre steder enn den faste arbeidsplassen, og dette åpner for mer distribuerte bo-, arbeids- og utdanningsløsninger i fremtiden.

Meldingene fra Distriktsdemografiutvalget og Distriktsnæringsutvalget understreker at tilbudet av arbeidsplasser er avgjørende for å styrke bosetningsgrunnlaget og beholde unge i distriktene. I lys av dette bør statlige virkemidler og strategier ta utgangspunkt i de viktige erfaringene med vellykket fjernarbeid og digitale muligheter, slik at folk i større grad kan bo og ha sin arbeidsplass i distriktene. Dette kan gjøre at statlige arbeidsplasser som virkemiddel får større betydning for samfunns- og næringsutvikling i distriktene enn utlokalisering av statlige institusjoner alene.

LAKSELV 2 W1 B8933 RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn: / Lakselv

Smart regional vekst og bærekraft

Regionreformen som nå rulles ut, gir i prinsippet et større regionalt handlingsrom, men er samtidig avhengig av å følges opp med nasjonale satsinger som konkretiserer ambisjonsnivået for landsdelen. Nordområdemeldingen legger en ny ramme rundt det som beskrives som Regjeringens viktigste strategiske ansvarsområde.

Skal vi kunne utnytte naturgitte fortrinn til bærekraftig vekst, må nasjonale ambisjoner konkretiseres i politisk innhold. Det må også vises nasjonal vilje til å gjøre investeringer i infrastruktur og næringsutvikling, blant annet gjennom satsinger og innretningen i Nasjonal transportplan og Nordområdemeldingen. De nordnorske fylkene har i fellesskap pekt på behovet for økt forutsigbarhet og sikrere transportkorridorer til markedene. Koronakrisen har rammet flytransport og reiseliv og dermed ført til reduserte inntekter for staten. Viktige infrastruktursatsinger, både for luftfart, vei, bane og sjø, kan dermed stå i fare for å bli skjøvet ut i en enda mer usikker fremtid.

Mange kommuner har fått reduserte brukerinntekter fra blant annet stengte barnehager, idrettshaller og konserthus under koronapandemien. Det er usikkert hvorvidt kommunenes merkostnader som følge av pandemien blir kompensert fullt ut, selv om Regjeringen hevder at de vil kompensere for dette. Endringer i demografi gjør dessuten at mange kommuner får mindre statlig tilskudd, og i tillegg må de omstrukturere tjenestetilbudet og investere i nye bygg. Dette kan få konsekvenser for hvordan kommunene prioriterer sine investeringer i årene som kommer.

Det nordnorske makrobildet peker mot store fortrinn og utviklingsmuligheter, men samtidig er det utfordringer som må løses for at man skal kunne utnytte disse til næringsmessig vekst og samfunnsutvikling. De unge er opptatt av klima og bærekraft, og det er behov for økt mobilisering av unge i utdanningsfasen for å få til nødvendig omstilling av næringsliv og samfunn. Samfunnet er i en dreining mot en grønn omstilling, godt hjulpet av regulatoriske krav og forventinger i markedene.

I et bærekraftperspektiv er den norske økonomien og velferdsutviklingen kjennetegnet av stor grad av likhet og sosial bærekraft, noe som har lagt grunnlaget for nødvendige omstillinger. I en nylig sammenligning av status for FNs bærekraftsmål i Nord-Norge mot resten av landet, ser vi at landsdelen utmerker seg med lav score innenfor flere områder av sosial og miljømessig bærekraft. Samtidig scorer Nord-Norge bedre enn resten av landet med hensyn til forutsetninger for økonomisk bærekraft. Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at det er positive forventninger til utvikling i landsdelen innenfor bransjer som varehandel, industri og leverandørindustri relatert til sjømatnæringen.

Mer fra KbNN

Les videre