Internasjonal makro

• 2020 ble et økonomisk unntaksår på grunn av de omfattende virkningene av korona-pandemien.
• Det internasjonale pengefondet (IMF) anslo i januar i år at den globale økonomien krympet med 3,5 prosent i 2020. For 2021 forventes økonomien å hente seg opp mer enn dette, og vokse med 5,5 prosent. Fremdriften i vaksinering er det tiltaket som påvirker prognosene mest.
• Koronakrisen førte til en sterk gjeldsvekst som sammen med redusert økonomisk vekst kan virke destabiliserende på lengre sikt.
• Oljeprisen falt kraftig i tidlig fase av pandemien, men styrket seg i løpet av 2020.

Nasjonal makro

• 2020 ble det største økonomiske tilbakeslaget i Norge i nyere tid, og bruttonasjonalproduktet falt med 3 prosent. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at norsk økonomi ikke vil være tilbake på det vi regner som et mer normalt nivå før mot slutten 2022.
• Lav utlånsrente førte til betydelig boligprisvekst i 2020. Store forskjeller i boligpriser mellom sentrale strøk og distriktene kan redusere mobiliteten for arbeidskraft.
• Sammenlignet med 2019 falt husholdningenes forbruk med rundt 8 prosent i 2020. Forbruket ble vridd fra tjenester mot varer som følge av lavere ferieforbruk, mindre reising og bruk av kulturtilbud under nedstengingen. For inneværende år venter SSB en vekst i privat konsum på hele 8,1 prosent.
• På årsbasis var det en nedgang på 2,3 prosent i utførte timeverk i fastlandsøkonomien i 2020, men det forventes en økning på 2,4 prosent i 2021. Koronakrisen resulterte i omfattende permitteringer, og dette preger fortsatt arbeidsmarkedet.
• Foreløpige anslag tyder på reallønnsnedgang i 2021.

Nordnorsk makro

• Den nordnorske økonomien har vokst mer enn norsk økonomi i perioden 2008-2018, særlig på grunn av sterk vekst i eksportverdien fra de naturressursbaserte næringene.
• Prognosene i den siste befolkningsframskrivingen fra SSB viser at de demografiske skjevhetene vil tilta i distriktene gjennom aldring og tap av unge. Dette gir utfordringer for økt verdiskaping i distriktskommuner.
• Relevante utdanningstilbud i Nord-Norge kan styrke sjansene for at unge i landsdelen blir boende, men også at folk utenfra flytter til landsdelen.
• Landsdelens naturgitte fortrinn må i større grad utnyttes for å skape bærekraftig vekst. Da må nasjonale ambisjoner konkretiseres i politisk innhold. Det må også vises nasjonal vilje til å investere i infrastruktur og næringsutvikling.
• Bevisst omstilling mot bærekraftig næringsutvikling og mer fleksible arbeidsordninger kan bli en viktig motivasjon for unge voksne til å se muligheter og bli i landsdelen.

Utvalgte næringer

• Ni av ti sysselsatte i nordnorske privateide bedrifter har en eier som også bor i landsdelen. Den mest typiske eieren av nordnorske selskap var en mann på mellom 46 og 65 år.
• Eksportverdien fra landsdelens sjømatnæring var på 31,9 milliarder kroner i 2020, og ser man bort fra rekordåret 2019, var dette det høyeste nivået noensinne.
• Det ble slaktet like mye laks i 2020 som året før, mens landingene av villfanget fisk i gikk litt ned. Eksporten av laks og torsk fra Nord-Norge gikk i større grad enn før til bearbeidingsmarkeder som Polen og Nederland. Konsekvensen av dette var at prisene falt gjennom 2020.
• Netthandelen ble forsterket under korona, og førte til en betydelig handelslekkasje fra landsdelen. Veksten i detaljhandelen var langt svakere i landsdelen i første halvdel av 2020 enn man så nasjonalt.
• Den kraftforedlende industrien klarte i stor grad å opprettholde produksjonsnivåene gjennom 2020. Et betydelig kraftoverskudd i landsdelen gir et potensial for utvikling av ny industrivirksomhet og økt sysselsetting, blant annet for produksjon av hydrogen.
• Bygg- og anleggssektoren klarte seg godt gjennom 2020. Samtidig er det knyttet stor spenning til om igangsettingen av nye prosjekter vil kompensere for de som avsluttes i tiden som kommer. Offentlig sektors investeringer vil ha stor betydning for aktiviteten fremover.
• Reiselivet ble hardt rammet av pandemien. Reiserestriksjoner, karanteneregler og smittefrykt ga et kraftig fall i passasjertrafikken, og verst gikk det ut over flytrafikken. Næringen bekymrer seg også for kompetanseflukt, fordi de nå står i fare for å miste nøkkelkompetanse som følge av at svært mange er permitterte.
• Ved utgangen av november var det gjennomført 1.8 millioner overnattinger i landsdelen i 2020. For samme periode i 2019 var tallet nærmere 2,7 millioner, og nedgangen var over 32 prosent.
• Serveringsbransjen la ned en formidabel innsats for å kunne holde åpent. Fra tilnærmet total nedstengning i mars i fjor jobbet aktørene seg gradvis tilbake. Mange fikk en god sommer og høst, men nye innstramminger mot slutten av fjoråret gjorde det mer krevende igjen nå i vinter.
• Utslippene per innbygger er langt høyere i landsdelen enn i andre deler av landet. Dette henger igjen sammen med næringsstrukturen og geografiske avstander. Industri, olje og gass stod for over halvparten av klimagassutslippene fra landsdelen i 2019. For å få til et bærekraftig samfunn på lengre sikt, må miljø- og klimavennlige løsninger blir de foretrukne valgene. Dette er i ferd med å bli den nye normalen hos ledende virksomheter.

Kompetanse, Samfunnet og menneskene

Kompetanse

• Landsdelen skal omstilles mot økt bærekraft, samtidig som næringsstrukturen blir mer diversifisert. Da er det behov for relevante utdanningstilbud og mer forskning, og at man klarer å holde på og tiltrekke seg kompetanse.
• En aldrende befolkning i Nord-Norge vil øke etterspørselen etter helsefagarbeidere og sykepleiere i årene fremover.
• Nasjonale tall fra SSB viser at det ikke er sikkert at det vil skapes nok jobber for alle som tar høyere utdanning. Mye av arbeidskraftbehovet vil komme for personer med fagutdanning.
• Nasjonalt kan hver tredje arbeidsplass utføres som fjernarbeid. Nordland er sammen med Møre og Romsdal de fylkene hvor færrest lønnstakere (24 prosent) kan utføre jobben fra annet sted enn der virksomheten er fysisk lokalisert. Dette skyldes at Nordland har mange arbeidsplasser innen blant annet sjømat, industri, forsvar, bygg og anlegg og transport – jobber som ikke er egnet for fjernarbeid.
• Korona-pandemien har vist at fjernarbeid fungerer godt for veldig mange arbeidstakere. Framover kan distribuerte løsninger og digitalisering bidra til å endre dynamikken i arbeidslivet.

Samfunnet

• Det er en nær sammenheng mellom økonomisk og sosial utvikling og helse, hvor deltakelse i arbeidslivet gir økt livskvalitet gjennom sosial deltakelse og bedre fysisk og psykisk helse.
• Uavhengig av om du er født i Nordland eller Troms og Finnmark kan du forvente en livslengde rundt det nasjonale snittet.
• De som har videregående skole eller høyere utdanning kan forvente å leve lengre enn de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, men forskjellen er noe mindre enn man ser nasjonalt.
• Overvekt og fedme er en stor utfordring i Nord-Norge. Antall dagligrøykere ligger også over landssnittet, selv om andelen har gått jevnt nedover
• Landsdelen hadde flere unge som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten for psykiske lidelser og symptomer enn det nasjonale snittet.
• Psykiske problemer er en viktig grunn til at ungdom faller ut av skolen. Fylkene i Nord-Norge hadde det største frafallet i videregående skole, og andelen elever som ble mobbet i skolen var langt høyere enn landsgjennomsnittet.
• Det er et stort potensial for å få til bedre integrering av personer som faller utenfor arbeidsmarkedet i landsdelen, men det krever økt innsats.
• Inntekt og kjøpekraft er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Inntektsnivået i landsdelen ligger tett opp mot det nasjonale snittet. Nordnorske husholdningers inntekter holdt tritt med, eller har økt litt i forhold til prisveksten, og dermed bedret kjøpekraften noe. Gjeldsgraden var lavere enn det man så nasjonalt.
• I perioden 2016-2018 bodde 9,4 prosent av alle barn i Nord-Norge i en lavinntektsfamilie, noe lavere enn det nasjonale snittet. Andelen av befolkningen med lavinntekt har økt de siste årene.

Menneskene

• I 2019 snudde en mer enn 10 års positiv befolkningsutvikling i Nord-Norge, og den negative utviklingen fortsatte i 2020. Færre i yrkesaktiv alder og flere eldre bidro samtidig til å forsterke landsdelens demografiutfordringer.
• Privat sektor hadde flest lønnstakere, og var den store jobbskaperen i perioden 2015-2019, med en vekst på 4,3 prosent. Veksten var størst i bygg- og anleggsnæringen. 60 prosent av netto jobbvekst kom i kommunene Bodø og Tromsø.
• Ved utgangen av 2020 var det over 12.000 arbeidsledige personer i Nord-Norge. Av disse var om lag 3.900 permitterte. Det er yrker med lave krav til høyere utdanning hvor fleste har blitt permittert under koronapandemien.
• Det var kun for arbeidskraft med mer enn 4 års universitets- og høgskoleutdanning at landsdelen hadde netto innpendling. For alle lavere nivåer var det netto utpendling.
• Det har vært en kraftig vekst i antall studieplasser i Nord-Norge som tilbys til søkere fra andre deler av landet. Søkere utenfor landsdelen utgjorde 28 prosent av de tilbudte plassene ved utdanningsinstitusjonene i landsdelen i 2009, mens tilsvarende tall i 2020 var 42 prosent.
• I landsdelen var det nærmere 50.000 menn med høyere utdanning, mens tilsvarende tall for kvinner var nærmere 70.000. Forskjellen var særlig stor i Finnmark, der det var 63 prosent flere kvinner som hadde høyere utdanning enn menn.
• Trenden går mot at flere tar høyere utdanning, både kvinner og menn, men veksten har vært kraftigst for kvinner.