Programleder Stein Vidar Loftås har i denne episoden med seg seniorrådgiver i NHO Nordland, Lars Fredrik Martinussen, og havnesjef i Vardø Havn, Leif Arne Haughom.

Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:

▾

Stein Vidar Loftås: Ny Nasjonal transportplan er lagt frem – den ble lagt frem 22. mars. Hva betyr dette for Nord-Norge? Det skal vi snakke om i denne episoden av Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

---

Stein Vidar Loftås: Nasjonal transportplan rulleres hvert år og har et 12-årsperspektiv. Så er dette et forslag, og det skal selvfølgelig bevilges penger til tiltakene. Det skal avgjøres i Stortinget. Våre ambisjoner er skyhøye, våre håp er skyhøye. Og vi er vel egentlig stort sett litt skuffet hver gang. Denne gangen akkurat som før, noen blir fornøyde, veldig mange mener at dette ikke går langt nok. Vi skal i denne episoden snakke med både NHO, og høre om de generelle betraktningene rundt NTP, og så skal vi snakke med en av de som har fått penger, Leif Arne Haughom, havnesjef i Vardø havn, om hva dette betyr for hans område. Nå har vi med oss Lars Fredrik Martinussen, som er seniorrådgiver ved NHO i Nordland.

Hjertelig velkommen til oss, Lars Fredrik!

Lars Fredrik Martinussen: Tusen takk!

Stein Vidar Loftås: La oss starte helt overordna: Hvis du skal gjøre en vurdering av hvordan Nord-Norge, og gjerne Nordland, ditt hovedansvarsfylke, kommer ut i NTP, hva vil du si da?

Lars Fredrik Martinussen: Helt overordnet vil jeg si at rammen for NTP totalt sett er som forventet, og vi i NHO mener det er en ansvarlig ramme og et utgangspunkt vi kan være enige om. Så det er vanskelig å se for seg en kraftig økning av rammen når vi senere skal diskutere prosjekter og hvor godt vi kom ut og sånt. Og så mener vi også at vridningen mot vedlikehold i planen er fornuftig. Det er nødvendig å satse mer på vedlikehold, og det er noe vi støtter. Hvis vi skulle bevege oss mer ned på Nord-Norge, og gjerne Nordland, så vil jeg si at det er mye bra i planen. Det er mange satsinger som er viktige for næringslivet i vår landsdel. Troms og Finnmark har fått inn flere viktige veier, også til dels i første periode. I Nordland har man fått en satsing på fiskerihavner, som er viktig. Det blir økt satsing på vedlikehold, litt mer til fylkesvei, satsing på grønn luftfart. Nå har jeg sagt de tingene som er positivt, og så mener vi at vi må ha høyere ambisjoner når det gjelder vei, og særlig jernbane i Nordland.

Stein Vidar Loftås: La oss si litt om det. Det er lett å være fornøyd med det som kommer med i NTP. Så kan man kanskje, til en viss grad, glemme det som ikke er blitt behandlet. Det er noen viktige samferdselsprosjekter for Nordland, blant annet som NHO mener er blitt oversett eller forsinket. Du nevner jernbanen. Er det flere? Hvorfor er disse prosjektene så viktige sånn som dere ser det?

Lars Fredrik Martinussen: Vi vet at næringslivet i nord er transportintensivt. Dette er noen av de viktigste sakene for medlemsbedriftene våre. Og de viktigste politiske sakene, hvordan samfunnet legger til rette for næringsvirksomhet og verdiskaping gjennom effektiv samferdsel og god infrastruktur. Bakgrunnen for at vi mener at disse prosjektene vi har prioritert, er viktig, er nettopp hva medlemsbedriftene våre har pekt på. I våre innspill er det jo, hvis vi tar jernbane først, og der vi føler at vi virkelig må legge inn trykket nå, så er det jo Ofotbanen og Nordlandsbanen. Man har jo i forkant av lanseringen av regjeringen sitt forslag til NTP gått ut og sagt at det skal bygges krysningsspor på Ofotbanen. Dette er en bane som allerede er utfordret kapasitetsmessig, og der forutsigbarheten ved bruk er lav, det har vi sett gjennom vinteren med flere lange stopp som er alvorlig for næringslivet. Da har man sagt at det skal bygges krysningsspor, men når forslaget kommer, så er det veldig ullent formulert og veldig vagt å klare å lese til at det skal gjøres noe der i den første perioden.

Stein Vidar Loftås: De som ikke har peiling på tog, og det er jo noen av oss nord for Narvik som ikke har peiling på tog. Hva er et krysningsspor for noe?

Lars Fredrik Martinussen: Det er et kapasitetsøkende tiltak, for å si det enkelt, der man bygger et parallelt spor, slik at to tog kan møtes på en jernbanestrekning som i utgangspunktet bare har ett spor.

Stein Vidar Loftås: Det var Ofotbanen, og så er det Nordlandsbanen.

Lars Fredrik Martinussen: Ja, også der er vi skuffet over at det ikke skal bygges krysningsspor før 2031 – i beste fall, slik vi leser planen. Dette er en viktig jernbanelinje som allerede er overbelastet, og man bør snarest mulig gå i gang med bygging av kryssingsspor når det er ferdig planlagt som det ligger an i 2025. Det er ikke plass til flere tog på Nordlandsbanen i dag, og det skaper utfordringer for næringslivet i hele landsdelen, egentlig.

Stein Vidar Loftås: Så er det Nord-Norgesbanen, som dere i Nordland kanskje er mindre opptatt av? Dere har tog allerede, men har vi grunn til å være skuffet over at den er såpass stemoderlig behandlet i denne NTP-en?

Lars Fredrik Martinussen: Nei, det mener jeg ikke at vi har. Det ble slik at Nasjonal transportplan ble fremskyndet ett år. Vi snakket om en ny NTP som egentlig skulle komme til neste år. Da var det store arbeidet som du henviste til, som er KVU (Konseptvalgutredning) Nord-Norge og KVU Nord-Norgebanen, i utgangspunktet planlagt å komme og skulle være ferdig behandlet av Stortinget før den nye Nasjonal transportplan skulle behandles og vedtas. Nå ble det ikke slik fordi NTP har vært fremskyndet. Dermed skal ikke Stortingets og regjeringen ta stilling til konseptvalget før til høsten. Hvis det var noen som hadde tanker om at Nord-Norgebanen kom til å bli grundig behandlet i denne NTP-en, så var nok det en litt for høy forventning. Vi var ikke overrasket over at det ikke var tungt behandlet nå. Det viktigste er at vi satser på de eksisterende jernbanelinjene og infrastrukturen i denne transportplanen og denne første perioden. Det vil uansett komme næringslivet til gode og være gode investeringer for næringslivet i Nord-Norge på kort sikt.

Stein Vidar Loftås: Du var inne på det i stad at det er satt av penger til opprustning av fiskerihavner. Det er jo bra. Nord-Norge er avhengig av fisk, og det er gunstig for oss at det gjøres et løft på det området. Men hvis ikke resten av infrastrukturen henger med: Vi får ingen bedringer av jernbane, det er ikke plass til et tog til. Hjelper det at man ruster opp havneområdene, hvis ikke man gjør noe med veiene til disse områdene og med jernbanen ut av landsdelen?

Lars Fredrik Martinussen: For å ta de tre havnene som er prioritert til første periode i Nordland, så er det jo Andenes, Røst og Værøy. Og dette er jo fiskerihavner som over lang tid har hatt et behov for investeringer, men som har blitt en liten kasteball mellom fylkeskommune og nå ligger ansvar hos Kystverket og staten igjen. For eksempel Røst og Værøy er steder som ikke har verken jernbane eller vei, og som er helt avhengig av gode og forsvarlige havneforhold. På Værøy har man gjort store investeringer i blant annet fiskeoljefabrikk. Man har verdens første fossilfrie fiskeoljefabrikk. Og de får ny innseiling og utvikling og bedre havneforhold. Så dette ER deres samferdselsløsning. Så ja, det vil helt klart være viktig for næringslivet når båtene blir større, ikke bare fiskebåtene, men faktisk også fergene, som er under bygging nå. Så er dette en helt vesentlig investering for å ivareta mulighetene for næringslivet og samfunnslivet utenpå disse øyene.

Stein Vidar Loftås: Samtidig har NHO og dere sagt at regjeringens ambisjoner for Nordland er lavere enn det næringslivet forventer. Hvilke konsekvenser vil det ha?

Lars Fredrik Martinussen: For et næringsliv som er så avhengig av transport som vi er i nord, vil manglende investeringer – fortsatt flaskehalser på jernbane og på vei – så vil det materialisere seg i om ikke lavere, så i hvert fall ikke styrket konkurranseevne for næringslivet i nord. Styrket konkurranseevne er et av de politiske målene med Nasjonal transportplan. Vi i nord har i utgangspunktet en avstandsulempe til veldig mange av de markedene som våre bedrifter henvender seg til. Da er det det samfunnet kan gjøre for å avbøte det og for lenge til rette for økt konkurransekraft også i nord, er god samferdsel. Det kan bli dyrere, ting kan ta lengre tid, det kan bli mindre forutsigbart å bestille varer og tjenester fra bedriftene i Nord-Norge enn fra andre deler av landet, og det vil vi på sikt ikke ha. Vi vil jo være like konkurransedyktige som alle andre, og da må samferdselen være god.

Stein Vidar Loftås: Er det riktig å tenke at for AS Norge kunne en økt satsing på infrastruktur i Nord-Norge være utgifter til inntekts ervervelse? Går vi glipp av verdiskapingspotensial nå?

Lars Fredrik Martinussen: Det er jo helt klart slik vi må argumentere. Og så vet vi også at de samfunnsøkonomiske beregningene som ofte ligger til grunn for samferdselsinvesteringene og prioriteringene som gjøres, vekter persontrafikk veldig høyt, og dermed mange prosjekter i nord som ikke teller godt nok ut, da. Men: Et annet moment vi må nevne, i tillegg til å utløse det potensialet for verdiskaping som finnes, er også sikkerhet og beredskap, bo- og blilyst og andre momenter, som gjør det viktig å investere i samferdsel i nord. Der er jo særlig beredskap blitt et viktig argument, som man sier man vektlegger mer nå enn før, og da må man se og prioritere disse prosjektene vi nå har snakket om.

Stein Vidar Loftås: Riktig. Så er regjeringen veldig tydelig på at digitalisering og ny teknologi er viktige satsingsområder, også i Nasjonal transportplan, og det er helt i tråd med tiden. Kan man tenke seg at digitalisering og ny teknologi da kan bidra på noen måte til å løse disse flaskehalsene som du er inne på i Nord-Norge?

Lars Fredrik Martinussen: Det er nå engang slik at varer og personer må transporteres. Det kan verken ChatGPT eller datamaskinene nødvendigvis gjøre. Men det er ikke vanskelig å se for seg at teknologi kan være med og effektivisere både behov eller planlegging av vedlikehold. Det kan være med og la oss utnytte ressursene mer effektivt. Et tenkt eksempel kan være å se på ladeinfrastrukturen og utnyttelsen av den. Nå har man på Østlandet tatt seg ned fra påskefjellet og blitt sittende i ladekø fordi det ikke var noen åpne data om hvor det kanskje var ledig, hvor lang køen var, det var ingen som anbefalte deg å lade dagen før. Myndighetene kan lage regelverk for å dele denne type data, for at vi sammen kan utnytte ressursene på en mye mer effektiv måte. Nå skal det satses mer på ladeinfrastruktur, fyllenettverk for tungtransporten også. Det kan være et eksempel på hvordan myndighetene kan legge til rette ved å åpne data og regelverk for hvordan sånne ting kan bli mer effektivt. Teknologi er ei riktig satsing, og så må det bli kanskje mer konkret hvordan dette skal gjøres i praksis, da.

Stein Vidar Loftås: Og så kan vi slå fast, som du er inne på, at mens man kan kjøre tjenester over fiberkabler og over internett, er det ennå ikke åpnet for å kjøre varer over dette nettet. Det må vi ha med oss hele tiden: Infrastruktur er viktig også i det kommende. Men det neste som skal skje nå, Lars Fredrik, er at planen skal inn og vedtas i Stortinget. Er det case closed nå, eller er det ennå muligheter for NHO og andre å påvirke, slik at man kan få inn endringer i NTP-en?

Lars Fredrik Martinussen: For en person som har som jobb å bidra til å påvirke slike planer, så kan jeg vel ikke si annet enn at “døra er ikke lukka”. Men det er noen korte frister fremover. Allerede i morgen skal man ha meldt seg på denne høringen, som er en av de første milepælene. Det blir høring i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Da fastsettes det også en fremdriftsplan og noen frister for komiteen. Alle disse organisasjonene og personene som ønsker å spille inn til planen, må forholde seg til disse. Men jo lenger etter høringa man kommer og frem mot at komiteen legger fram sin innstilling, jo mer går den døra igjen. Og det er nå vi har anledning til å snakke med stortingspolitikerne, rett og slett, medlemmene i komiteen og partiene, for å komme med de innspillene som er viktige, og de endringene man mener er fornuftig å få inn i planen. Vi jobber med noen prosjekter vi ønsker å få endra omtalen på. Og det er det mange andre også som gjør.

Stein Vidar Loftås: Hva er det ene prosjektet, hvis du skal velge deg ett av alle, som hadde vært virkelig, virkelig, signifikant viktig for Nord-Norge?

Lars Fredrik Martinussen: Jeg syns nesten det er farlig å prioritere ett over alle, men jeg har sagt jernbane. Og det er der vi ... Det kommer vi til å jobbe med framover.

Stein Vidar Loftås: Og da sier ikke du Nordlandsbanen eller Ofotbanen, du sier “jernbane” diplomatisk nok.

Lars Fredrik Martinussen: Ja, vi skal jobbe for å øke ambisjonsnivået på begge de jernbanestrekningene, helt klart.

Stein Vidar Loftås: Da vet vi det. Tusen takk for at du kunne være med oss, Lars Fredrik Martinussen, som da er seniorrådgiver hos NHO i Nordland!

Lars Fredrik Martinussen: Takk for det!

---

Stein Vidar Loftås: Nasjonal transportplan legger altså opp til en opprustning av en rekke viktige fiskerihavner, både i Nord-Norge og i Norge som sådan. Av de tre milliardene som skal brukes på havneutbedringer i den første seksårsperioden, går faktisk to milliarder til havner i Nord-Norge. Nå er vi med oss havnesjefen ved Vardø havn, Leif Arne Haughom.

Hjertelig velkommen til oss i Nord-Norge i verden, Leif Arne!

Leif Arne Haughom: Ja, takk for det!

Stein Vidar Loftås: Vi leser og hører at fiskerihavnen i Vardø skal rustes opp for 364 millioner kroner. Var dette spretting av champagnekorker og vill jubel, eller hadde dere forventet dette?

Leif Arne Haughom: Ja, vi har jo sprettet champagnekorkene, og vi er jo kjempeglade. Og jeg vil jo si at vi etter et så langt og møysommelig arbeid og med de lovnadene som for så vidt har kommet underveis, så ja, vi forventa vel at det her skulle gå i orden helt til slutt. Så nå er vi kjempeglade. Nå er vi helt på oppløpssida i forhold til planlegging. Tar jeg ikke helt feil så er det som gjenstår da er at statsbudsjettet legger disse pengene på bordet, sånn at vi kan komme i gang i løpet av 2025.

Stein Vidar Loftås: Vi får håpe at regjeringen hadde støtten klar på forhånd, det vet vi selvfølgelig ikke før om noen måneder, men vi satser på det. Hvis vi skal se på hva det her betyr for Vardø havn konkret, hva vil du si da?

Leif Arne Haughom: Jeg vil si at det betyr jo enormt mye. Det man må litt inn på her for å skjønne betydningen av det, er ikke minst geografien – hvor vi ligger i verden. Vi ligger jo helt, helt nordøst i Norge. Vi er på et veldig værhardt sted. Akkurat her hvor tiltaket skal lages, så har vi egentlig neste stopp er vel Svalbard, nordpolen, da. Så når vi får kraftige vinder fra nord og nordøst, og for så vidt også nordvesten, så kommer det mye vind og mye sjø inn i havna i Vardø, og det gjør det egentlig helt umulig, sånn som moderne fiskebåter driver i dag, å ha sitt virke og ha sin liggeplass. For at vi skal komme videre i utviklinga med Vardø og Vardø havn, med moderne fartøy, større fartøy, gode liggeforhold og forutsigbarhet, så betyr dette veldig mye for Vardø som by, Vardø som kommune og ikke minst vi i Vardø havn. Så dette gleder vi oss til!

Stein Vidar Loftås: Vi leser om de konkrete tiltakene: Mudring for at man skal kunne ta inn store fiskefartøyer. Molobygging for at man ikke skal være så sårbar i forhold til været. Gitt at pengene kommer nå, når dette skal behandles i Stortinget. Når forventer dere å være i gang, og når forventer dere å være ferdig med det som skal gjøres?

Leif Arne Haughom: Ja, det er forsåvidt et godt spørsmål. Nå er det slik at det er Kystverket som eier prosjektet, da. Og de signalene vi har fått foreløpig, da, er jo at man håper å være i gang i løpet av 2025. Og da tenker vi vel heller kanskje andre halvdel av 2025, altså på høsten 2025. Og at byggetida vil ta to til tre år. Det er jo en svær molo som skal bygges. Den skal visst bli 535 meter lang. Det er jo en del masser som skal på der, og en del forstøtningssteiner. Og som du nevner, så skal de også mudres fordi denne innseilingsleia blir jo litt endra. Så det er et stort prosjekt, og jeg regner opp med at denne anleggsperioden vil vare to-tre år.

Stein Vidar Loftås: Så da nærmer vi oss 2028 og vel så det, før det er ferdig?

Leif Arne Haughom: Ja, det vil jeg tro.

Stein Vidar Loftås: Så holder du til i en del av landet der vi, ja, vi har stridd med – i likhet med resten av Nord-Norge – med befolkningsnedgang og så videre. Hvilken betydning har et slikt løft som dette for vekstpotensialet i Vardø som sådan?

Leif Arne Haughom: Jeg ser jo at det har stor betydning. Vi ligger jo midt ute i Barentshavet og vi har veldig kort vei til fiskefeltene utenfor her. Her er det fisk hele året, her er det mulighet til å drive godt og fornuftig fiskeri hele året på ulike arter. Det er slik at ting endrer seg. Vi skal inn i det grønne skiftet, vi skal over på grønn energi. Dette med rekkevidde ut til fiskefelt, dette med fornuftig og energisparende tiltak om bord i båter og sånn, kommer til å ha mye større betydning i fremtiden enn det har i dag. Hvis vi da i kombinasjon med å være i nærheten av alle disse fiskefeltene, og at vi har en trygg og god og moderne havn, den miksen tror jeg gjør at det her kommer til å bli lagt merke til, og at forhåpentligvis så vil rederier, andre virksomheter, se på Vardø som et potensielt lokaliseringssted for sin virksomhet. Nettopp på grunn av nærheten, spesielt til fiskefeltene.

Stein Vidar Loftås: Ja, riktig. Så kommer NTP-ene, holdt på å si: De kommer tett som hagl. De rulleres vel og årlig selv om de har et 12-årsperspektiv. Er det andre investeringer dere i Vardø kommer til å jobbe for å få inn på disse langtidsplanene, for å kunne ta kanskje enda større del av vekstpotensialet som åpenbart finnes?

Leif Arne Haughom: Ja, altså:Nå er det forskjellige typer ordninger, som alt fra NTP-en på toppen til en del kommunale fiskerihavntiltak. Du har masse ordninger du kan søke på eller henvende deg til. Og det at vi får moloen og utdypingen, det blir på en måte en begynnelse. Vi har mange utfordringer inne i Vardø by, i Vardø byhavn. Her er en del nedslitte kai, kaianlegg, bygningsmasse, som må oppgraderes. Og der kreves det betydelige investeringer. Så får vi moloen, så får vi på en måte på plass den ytre rammen, og så må vi innenfor den rammen bygge opp Vardø havn på nytt igjen på en god del områder, faktisk. Da er det naturlig for oss at politikerne hos oss bruker de mulighetene som er, både innenfor NTP på litt større prosjekter, kanskje, men også disse fiskerihavntiltakene som er på mer kommunalt nivå, for å bygge kaier og annen infrastruktur. Så vi har nok ... Vi kunne godt ha brukt 364 millioner kroner til, for å si det sånn, for å komme enda lenger i den utviklingen som vi ønsker, og som vi har pekt ut for Vardøs fremtid.

Stein Vidar Loftås: Så for de som er politikere og hører på dette, selv om folk trekker sørover, så kan vi fortsette at fisken trekker nordover, så sats på Vardø.

Leif Arne Haughom: Ja, det er jo sånn, da. Fisken trekker nordover. Og vi har jo også hatt betydelig med kongekrabbe utenfor her, selvfølgelig. Og drar du litt lengre ut så har vi jo de snøkrabbefeltene, da, ute i Barentshavet. Så her ligger veldig gode muligheter for å drive rasjonelt og fornuftig for moderne fiskebåter.

Stein Vidar Loftås: Vi lar det være det siste ordet. Tusen takk for at du kunne være med oss, Leif Arne Haughom, som er sjef i Vardø havn.

Leif Arne Haughom: Bare hyggelig!

Stein Vidar Loftås: Da vet vi det. NTP skal behandles i Stortinget om ikke veldig lenge. Det er muligheter for å gjøre noen justeringer, og det jobbes intenst med de som vet hvordan man skal påvirke for å få det til. Så får vi se hva det endelige forslaget blir. Enn så lenge så kan vi kanskje være fornøyd med deler av NTP, hvis vi ser det i et nordnorsk perspektiv. Vi får penger til å ruste opp fiskerihavner, tre av de i Nordland, vi hørte også Haughom fra Vardø havn var veldig fornøyd med at det endelig gjøres noe med en fiskerihavn som da ligger nært fisken og krabben. Og det er selvfølgelig viktig. Så fisk er viktig for Nord-Norge, der er vi blitt hørt. Tog er helt åpenbart ikke så viktig for Nord-Norge. Vi hører da Lars Fredrik Martinussen fra NHO sier at det skal de virkelig jobbe videre med. Vi trenger krysningsspor på Ofotbanen, vi trenger krysningsspor også på Nordlandsbanen, slik at vi ikke lenger kommer til å være i en situasjon der det ikke er plass til ett tog til, som han så treffende sa. Og så, hvis de som hørte veldig godt etter, hørte òg at det ble sagt at man setter av penger penger til vedlikehold, det er bra, og noe som man sikkert burde begynt med for lenge siden. Vi vet at det er et etterslep spesielt på fylkesveiene i hele Norge som er formidabelt. Å få det du har til å fungere først, er kanskje en lur plass å starte. Det som er helt sikkert, er at neste år så er vi tilbake med ny NTP for de neste 12 årene. Denne her rulleres og rulleres og rulleres, og det som ikke fikk plass i år, får kanskje plass til neste år. Hvem vet? Det er kun fremtiden som vil fortelle oss det.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Google Podcasts
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.