Næringslivet i Nord-Norge er transportintensivt
Sjømat, kraftkrevende industri, reiseliv og andre primærnæringer er transportintensive næringer som er særlig viktige i Nord-Norge.
Forskjellige næringer har ulike transportbehov. Noen næringer har et stort transportbehov, slik som industribedrifter som frakter store volum store avstander, eller reiselivsnæringen hvor det er folkene som fraktes langt. Andre næringer, som tjenestenæringen, har lite transportbehov. I Nord-Norge er næringene med høyest verdiskaping transportintensive næringer.
De største næringene i Nord-Norge er transportintensive:
Verdiskaping per næring i den fastlandsbaserte økonomien i Nord-Norge i 2021. Inkluderer ikke petroleumsnæringen. Med vår kategorisering av hvor transportintensiv næringen er.
Hva betyr det at en næring er transportintensiv?
Næringene er transportintensive på forskjellige måter, og har forskjellige former for transportbehov. Primærnæringene – sjømat, landbruk, skogbruk og mineralnæring – henter ut naturressurser og frakter dem til sine kunder. Disse naturressursene bearbeides så videre i verdikjeden, særlig i industrien. Industrien har dermed både et stort inngående og utgående transportbehov – den kjøper varer, bearbeider dem, og selger varene videre.
Dette gjelder de fleste av sekundærnæringene, men ikke alle. Bygg- og anleggsnæringen har hovedsakelig bare et inngående transportbehov – den kjøper innsatsfaktorer den bruker, men selger sjelden varer videre. Produksjon av fornybar kraft har tilsvarende kun et transportbehov i utbyggingsfasen – når vannkraftverket/vindmøllene først er i operasjon, er transportbehovet veldig lavt.
Tertiærnæringene, eller servicenæringene, er stort sett ikke transportintensive. IKT-tjenester, eiendomsnæring og finans har eksempelvis ikke transportbehov av betydning. Men noen servicenæringer er transportintensive. Reiselivsnæringen har eksempelvis et stort transportbehov knyttet til forflytning av tilreisende. Samtidig er transportnæringene selv, både på land, i luften og til sjøs, transportintensive næringer. Den siste servicenæringen med høyt transportbehov er handelsnæringen, som kjøper inn store volumer med varer for videresalg.
Figuren viser verdiskapingen i de fastlandsbaserte næringene i landsdelen, og inkluderer ikke petroleumsnæringen. At verdiskapingen i Nord-Norge kommer fra transportintensive næringer er enda tydeligere hvis vi sammenligner med landet som helhet.
Figuren under viser den relative størrelsen til hver næring i Nord-Norge målt mot den relative størrelsen nasjonalt.
Næringene rangert etter næringenes andel av fastlandsverdiskaping i Nord-Norge relativt til andel av fastlandsverdiskaping nasjonalt.
Næringer med verdi høyere enn én i figuren er relativt sett større i Nord-Norge enn de er nasjonalt. Næringer med verdi under én i figuren er derimot små i landsdelen. Som man kan se av figuren er det de transportintensive næringene som er store i Nord-Norge. Det er særlig sjømat, kraftintensiv industri, andre primærnæringer (i hovedsak mineralnæringen), reiseliv og forsyningsindustri (i hovedsak fornybar kraftproduksjon) som er store.
At næringslivet er transportintensivt gjelder jevnt over i hele Nord-Norge. I figuren under viser vi andelen av verdiskapingen i næringslivet som kom fra transportintensive næringer i 2021. Alle regioner i Nord-Norge er mer transportintensive enn det Sør-Norge er.
Andelen av verdiskaping i næringslivet fra transportintensive næringer i 2021, fordelt på region.
Transport av gods og innsatsfaktorer
Sjømatnæringen frakter mest målt i verdiene som selges, kraftintensiv industri er stort i volumet som selges, og målt i tonn som fraktes er det mineralnæringen og bygg- og anleggsnæringen som er størst.
Hva slags varer selger næringslivet i Nord-Norge? Det er flere mulige måter å se på dette på. En måte er å se på verdiene av det som selges. Da blir sjømat blir den klart største næringen. Et alternativ er å se på volumet som selges per næring, altså antall tonn, hvor kraftintensiv industri størst. Målt i tonn som fraktes er det mineralnæringen og bygg- og anlegg som er størst. I denne delen gir vi en rask oversikt over hvilke varer som fraktes og hvordan de fraktes.
Fra nasjonal godsmodell har vi et estimat på hvor mange tonn som selges fra Nord-Norge. Dette er vist i figuren under. I denne illustrasjonen har vi aggregert nasjonal godsmodells 39 varegrupper opp til 10 for å vise et tydeligere bilde.
Hva er nasjonal godsmodell?
Nasjonal godstransportmodell (NGM) er utviklet av transportvirksomhetene i samarbeid med TØI og andre. Modellen brukes blant annet i grunnprognosene for Nasjonal transportplan (NTP) for å anslå tonn og tonnkm av 39 ulike varetyper, fordelt på 61 transportmidler og cirka 1000 geografiske soner. Vi har trukket ut denne informasjonen for basisåret 2020. Sentrale inndata til modellen er transportkostnader for ulike transportmidler og verdien av de ulike varetypene.
Modellert volum av varer som selges fra aktører i Nord-Norge.
Massevarer og avfall utgjør den soleklart største delen av volumet som fraktes. Dette er varer som stein, sand, grus og pukk, samt malmer og avfall. Ser man på verdien i kroner og øre, utgjør imidlertid disse en veldig liten andel. Vi inkluderer ikke massevarer og avfall i denne overordnede analysen, fordi de er så store i volum at de vil overskygge de andre interessante funnene.
Vi ser derfor på de andre varekategoriene, og fordeler disse utover på næringslivsaktivitet ved å koble Menons regnskapsdatabase med en kjøring av nasjonal godsmodell. Dette gir oss både antall tonn som kan tilskrives hver næring, og informasjon om hvor kundene befinner seg. I figuren under viser vi dette for næringene med høyest utgående transport.
Modellert antall utgående tonn som selges fra hver næring i Nord-Norge. Fordeling viser hvor varene fraktes til. Inkluderer ikke massevarer og avfall.
Kraftintensiv industri frakter størst volumer av næringene i Nord-Norge. Få aktører står for mesteparten av transporten. Yara, Elkem, Celsa Armeringsstål, Alcoa, Finnfjord og Ferroglobe utgjør sammen nesten hele volumet. Næringen er også veldig eksportrettet, og hoveddelen av de produserte varene går til eksport.
Petroleumsnæringen er enda mer sentrert rundt en lokasjon. Tilnærmet hele transporten kommer fra Equinors LNG-anlegg på Melkøya, som det eksporteres flytende naturgass fra. Oljeproduksjonen på sokkelen er ikke med i disse tallene, og den øvrige petroleumsaktiviteten i Nord-Norge er derfor liten i sammenheng.
Sjømatnæringen er tredje største næring i antall tonn. Sjømatnæringen skiller seg fra de andre to ved å være mye mer spredd på mange aktører på forskjellige steder. Næringen har også en mye lengre verdikjede internt i Nord-Norge, særlig i oppdrettsnæringen. Dette gjør at sjømatnæringen selger like mange tonn til aktører i landsdelen som ut av landsdelen. Store deler av transporten internt i Nord-Norge er tilknyttet fiskefôr, og sjømat til videreforedling.
Andre primærnæringer kommer som fjerde største kategori i volum. Dette inkluderer skogbruk, jordbruk og mineralnæring, hvor mineralnæringen står for de største volumene. Produksjon av malm og av massevarer til bygg- og anleggsbransjen er utelatt ettersom vi i denne overordnede analysen ikke inkluderer massevarer. Hvis massevarer hadde vært inkludert hadde «andre primærnæringer» vært den klart største næringen i volum.
Bygg- og anleggsbransjen produserer en del byggevarer, og disse går hovedsakelig til kunder i Nord-Norge. Kun en liten del går ut av landsdelen. Det samme gjelder for næringsmidler, som i all hovedsak består av matvarer til kunder i nord, mens en mindre andel selges i resten av Norge.
Varene forlater Nord-Norge med skip for alle næringer utenom sjømatnæringen
Det neste spørsmålet er da hvordan næringslivet frakter varene de skal selge. Her er det et sentralt skille mellom varer som skal til kunder innad i Nord-Norge, og varer som skal til kunder utenfor regionen. Innad i regionen brukes hovedsakelig vei, mens ut av regionen brukes skip. Figuren under viser hvor stort volum av varer næringslivet frakter ut av Nord-Norge på vei, bane og sjø.
Modellert antall tonn fraktet ut av Nord-Norge per næring, etter hvordan varen ble fraktet ut. Inkluderer ikke massevarer og avfall.
Kraftintensiv industri og petroleum frakter nesten utelukkende varene ut av Nord-Norge med sjøtransport. For førstnevnte ligger andelen litt over 95 prosent, mens den for petroleum ligger på over 99 prosent. Sjømatnæringen frakter derimot mesteparten av varene ut av regionen med vei. Denne transporten er fersk fisk med lastebil. Matvarer fraktes også med lastebil sørover.
Flyfrakt fra Nord-Norge utgjør et veldig lite volum. Ifølge tall fra SSB ble det fraktet rundt 10.000 tonn fra landsdelen med fly i 2021. Et betraktelig større volum fraktes ut av Nord-Norge med tog/lastebil og flys deretter fra flyplasser i Sør-Norge og Europa ut til Asia og USA.
Internt i Nord-Norge er vei den foretrukne transportformen
Transporten innad i landsdelen er i stor grad veibasert, som vist i figuren under.
Interntransport i Nord-Norge. Modellert antall tonn fraktet fra selskap i Nord-Norge til kunder i Nord-Norge. Transportform fordelt på selgende næring. Inkluderer ikke massevarer og avfall.
Figuren viser hvordan næringene frakter varene de selger internt i Nord-Norge, altså der både selger og kjøper er i landsdelen. Samtlige næringer gjør mesteparten av denne transporten med lastebil. Sjømatnæringen, andre primærnæringer og kraftintensiv industri kombinerer både sjø og vei som transportform, mens andre primærnæringer også frakter en del av varene hele veien på sjø.
Næringslivets transportbehov for innsatsfaktorer
Å få tak i innsatsfaktorene til produksjon er en annen viktig del av næringslivets transportbehov. For noen næringer utgjør det å få tak i innsatsfaktorene tilnærmet hele transportbehovet. Dette gjelder for eksempel dagligvarebransjen og andre detaljister – transportbehovet deres er å få varene til butikken. For andre næringer er innsatsfaktorene en essensiell del av produksjonen. Dette gjelder blant annet kraftintensiv industri, som kjøper inn råvarer til videreforedling.
Figuren under viser hvilke næringer som hadde høyest vareforbruk. Vareforbruket er altså verdien av varene som næringen har forbrukt i løpet av året.
Handel, sjømat, bygg og anlegg, og kraftintensiv industri står for nesten hele vareforbruket i Nord-Norge. Figuren viser vareforbruk per næring i den fastlandsbaserte økonomien i Nord-Norge i 2021, med kategorisering av hvor transportintensiv næringen er.
Til sammen står handelsnæringen og sjømatnæringen for over halvparten av vareforbruket i Nord-Norge. Begge disse næringene kjøper ofte varer fra andre aktører i samme næring. Deretter er bygg- og anleggsnæringen næringen med høyest innkjøp, med innkjøp av byggeråstoff, byggevarer og maskiner til byggearbeid. Kraftintensiv industri kjøper i hovedsak inn innsatsfaktorer som bearbeides i produksjonen. Disse fire utgjør til sammen over 80 prosent av varekjøpet fra næringslivet i Nord-Norge.
En stor andel av varekjøpet kommer fra andre aktører i landsdelen og fraktes korte distanser. Mesteparten av denne transporten foregår som nevnt på vei. De øvrige varene som kjøpes fraktes lange distanser fra enten utlandet eller Sør-Norge. I figuren under ser vi på hvordan varene som kommer fra utenfor Nord-Norge fraktes inn til regionen, fordelt etter hvordan varene fraktes inn.
Varegrupper etter hvordan de ble fraktet inn til Nord-Norge.
Matvarer og næringsmidler er den største varegruppen inn til Nord-Norge. Dette er også en av få grupper hvor tog og lastebil frakter store deler av volumene. Tog og lastebil blir særlig brukt til å frakte nedkjølte dagligvarer.
De største volumene som fraktes inn er varegrupper som brukes i industrien. Metaller, kjemiske produkter og andre industrivarer fraktes alle via sjøveien. Petroleumsprodukter fraktes også inn sjøveien.
De største volumene ankommer altså til Nord-Norge gjennom sjøveien. Unntakene er i hovedsak varer som er tidskritiske, samt maskiner/transportmidler.
Metodikk
I analysen bruker vi data fra Menons regnskapsdatabase. Disse tallene er igjen hentet fra Brønnøysundregistrene. Databasen har regnskapsinformasjon for alle foretak i Norge med plikt til å levere regnskap til Brønnøysundregistrene.
I analysene viser vi bedriftens eller næringens verdiskaping, et mål som er direkte sammenlignbart med målet BNP (brutto nasjonalprodukt). Verdiskaping beregnes som bedriftenes omsetning fratrukket kjøpte varer og tjenester. Det betyr samtidig at bedriftenes verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat (EBITDA). En nærings verdiskaping er dermed summen av lønnskostnader og EBITDA i alle bedriftene i næringen. I databasen har vi også en kategorisering av alle næringer inn i en næringspopulasjon, slik at alle selskap er tilknyttet en næring.
Vi kobler dette med data fra en kjøring av nasjonal godstransportmodell. Godsmodellen er utviklet av transportvirksomhetene i samarbeid med TØI og andre. Modellen brukes blant annet i grunnprognosene for Nasjonal transportplan (NTP) for å anslå tonn og tonnkm av 39 ulike varetyper, fordelt på 61 transportmidler og cirka 1000 geografiske soner. Vi kobler de 39 varetypene til næringskoder ved å bruke TØIs kobling mellom disse to. Dette gir oss et grunnlag for å koble varetyper med næringskoder, og dermed også til populasjonene i regnskapsdatabasen.
Vi har aggregert varegruppene fra godsmodellen noe for fremstilling. Våre grupperinger består av følgende undergrupperinger:
- Matvarer/næringsmidler: Matvarer konsum, Drikkevarer, Dyrefôr, Frukt, grønt, blomster og planter, Jordbruksvarer, Termovarer konsum, lnnsatsvarer termo
- Massevarer og avfall: Stein, sand, grus, pukk og leire, Kull torv og malm, Avfall og gjenvinning
- Fisk: Bearbeidet fisk, Fersk fisk og sjømat, Fryst fisk og sjømat
- Petroleumsprodukter: Petroleum uraffinert, Raffinerte petroleumsprodukter, Naturgass
- Metaller og metallvarer: Jern og stål, Metallvarer, Andre metaller
- Andre industrivarer: Sement og betong, Plast og gummi, Mineraler, Papir, Levende dyr, Organiske råvarer, Andre råvarer
- Ferdigvarer: Forbruksvarer, Trykksaker, programvarer og filmproduksjon
- Maskiner og transportmidler: Transportmidler, Maskiner og verktøy, Elektrisk utstyr
- Kjemiske produkter: Kjemiske produkter, Gjødsel
- Tømmer og byggevarer: Tømmer og produksjon fra skogbruk, Trelast og trevarer, Byggevarer