Det gode liv i nord?

God livskvalitet bidrar til et helsefremmende, rettferdig og inkluderende samfunn. Livskvalitet bygges i stor grad der folk lever livet sitt – i familien, i barnehage og skole, på jobben og i nærmiljøet. For å påvirke faktorer på disse arenaene er det nødvendig med innsats også på andre arenaer enn i helsesektoren.

Livskvalitet kan deles i en subjektiv og objektiv del. Den subjektive livskvaliteten handler om forhold som hvor fornøyd man er med livet, ensomhet og glede, mestring og mening. Den objektive livskvaliteten handler i større grad om tilhørighet og tillit. Psykisk og fysisk helse er også sentrale sider av den objektive livskvaliteten. Den psykiske

og fysiske helsen i landsdelen har fått mye oppmerksomhet i tidligere konjunkturbarometer, og da gjerne benevnt som folkehelse. Gjennom Barometer 2022X har også den fysiske og psykiske helsen til de unge i landsdelen blitt kartlagt.

Hvor fornøyde er vi med livet?

Livskvaliteten i Norge er god sammenlignet med mange andre land, og mellom fylkene er det også lite som skiller. Tall fra SSB viser at andelen som rapporterte om lav tilfredshet med livet, var noe lavere i Nord-Norge enn nasjonalt i 2021. Tilsvarende var det noen flere som fortalte om høy tilfredshet, mens andelen som var middels fornøyd var lik.

Samtidig er det verdt å bemerke at andelen som har lav tilfredshet med livet har økt, samtidig som de med høy tilfredshet ble færre (fra 2020 til 2021 i landsdelen). Den samme utviklingen så man nasjonalt. Konsekvensene av koronapandemien og ulike smitteverntiltak i ulike deler av landet kan være en mulig forklaring bak endringene.

Stort sett tilfreds med ulike livsområder

Befolkningen i Nord-Norge er mest tilfreds med hvor de bor, og den fritiden de har til rådighet, og minst tilfreds med økonomisk situasjon og fysisk helse. Når det gjelder psykisk helse, er andelen middels og svært fornøyd større enn andelen som er lite fornøyd.

Svarene til befolkningen i Nord-Norge følger i stor grad samme mønster som man ser nasjonalt. Det er bare for tilfredshet med stedet man bor, at Nord-Norge skiller seg signifikant fra snittet for hele Norge. På dette livsområdet forteller 49 prosent av befolkningen i Nord-Norge at de er svært fornøyde, mens snittet for landet er 52 prosent. Andelen i landsdelen som melder at de er lite fornøyde, er høyere enn landsgjennomsnittet (14 mot 11 prosent). Et fellestrekk for hele landet er at de som bor på de minst sentrale stedene, er minst fornøyd.

Overvekt av positive følelser

En annen dimensjon av subjektiv livskvalitet handler om ulike aspekter av psykologisk fungering, for eksempel optimisme, mening, engasjement og mestring.

På disse områdene svarer befolkningen i Nord-Norge om lag likt som landsgjennomsnittet. Året før (2020) skåret landsdelen signifikant dårligere når det gjaldt å ha sosiale relasjoner som var støttende og givende, og om man trodde man ville ha tilfredshet med livet om fem år. Det er ikke verdiene for landsdelen som har bedret seg, heller at de nasjonale har blitt svakere.

Den siste dimensjonen av subjektiv livskvalitet handler om tilstedeværelsen av positive og negative følelser. Eksempler på positive følelser er glad, engasjert, rolig og avslappet, mens negative følelser kan være bekymret, nedfor eller trist. Hele 80 prosent av befolkningen i Nord-Norge har en overvekt av positive følelser, og det er om lag som snittet for landet.

Livskvaliteten er skjevt fordelt

Ser man på de nasjonale tallene, er det en gruppe som skiller seg ut med høyest subjektiv livskvalitet i 2021: de i høyeste inntektskvartil. Det var samme gruppe som skåret høyest også i undersøkelsen året før. Par uten barn som er 45 år og eldre, og personer med høyere utdanning har også høy subjektiv livskvalitet. I denne saken om folkehelse i Nord-Norge kan man lese at det også er en positiv sammenheng mellom inntekts- og utdanningsnivå og fysisk og psykisk helse i befolkningen. Andre grupper som skårer høyt på indikatorer på høy livskvalitet, er yrkesaktive, personer i alderen 45–66 år og 67–79 år, og pensjonister.

De som skårer dårligst når det kommer til livskvalitet, tilhører én eller flere av disse gruppene: arbeidsledige, laveste inntektskvartil, lav utdanning, nedsatt funksjonsevne eller symptomer på psykiske plager, og skeive (personer som oppgir at de er homofil, lesbisk, bifil eller har annen seksuell identitet).

Er det noe man kan gjøre for å bedre livskvaliteten?

FHI trekker frem fem aktiviteter som kan bidra til bedre livskvalitet: å knytte bånd, å være fysisk aktiv, å være oppmerksom, fortsette å lære og å gi/bidra.

Mennesker som tar del i slike aktiviteter regelmessig, har høyere livskvalitet. Samfunnet kan også legge til rette for at befolkningen kan ta del i slike aktiviteter. En kommune kan eksempelvis skape og prioritere møteplasser, legge til rette for fysisk aktivitet, tilgjengeliggjøre natur- og friluftsarealer, legge opp til rimelige læringsaktiviteter og ruste opp frivillig sektor.