Frivillig innsats i Nord-Norge kan verdsettes til over 7 milliarder kroner. Mulighet til å bidra frivillig styrker opplevelsen av å ha verdi, fremmer fellesskap og mening.
Det å delta som frivillig kan ha stor betydning for å forebygge eller redusere isolasjon og ensomhet, blant unge så vel som eldre. Frivilligheten er dermed viktig for å styrke livskvaliteten i landsdelen.
Verdien av frivillig innsats er blitt viet særlig oppmerksomhet gjennom det siste året. I et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Frivillighet Norge har initiativet Frivillighetens år 2022 engasjert lag, foreninger, sentraler og kommuner til å synliggjøre omfanget av frivilligheten i landet.
Hva er frivillighet?
Det er Kulturdepartementet som har ansvar for frivillig sektor, som noen ganger også blir referert til som «den tredje sektor» eller sivilsamfunnet. Dette tilsier at organisert frivillig arbeid verken inngår i offentlig eller privat sektor. Sivilsamfunn har blitt en betegnelse på frivillig organisering og arbeid i alle former, utenom både statlig og kommersiell virksomhet.
Frivillig arbeid har ofte en rolle i å fylle gapet mellom kommersielle tilbud i privat sektor, idealisme, og offentlig sektor. Det samme kan sies om sosialt entreprenørskap, som er et begrep som ofte festes til tjenester med en slik funksjon. Det er imidlertid mye frivillig arbeid som ikke kan knyttes til et organisasjonsnummer og registreres i Frivillighetsregisteret, og som dermed er vanskelig å måle.
8.000 frivillige organisasjoner i landsdelen
I Frivillighetsregisteret i Brønnøysund finner man statistikk over foreninger, stiftelser og aksjeselskap som driver frivillig virksomhet som har et ideelt formål og ikke deler ut midler til fysiske personer. Bare i Nord-Norge er det over 8.000 registrerte organisasjoner notert i registeret.
I de nordligste fylkene er det visse typer frivillige organisasjoner, for eksempel kultur og rekreasjon og bolig- og lokalmiljø, som er noe sterkere representert enn ellers i landet. I førstnevnte kategori finnes blant annet de mange idrettslagene. Andelen barne- og ungdomsorganisasjoner er noe svakere representert.
Frivillige virksomheter. Forhold mellom landsdelens verdi og verdien for landet.
Verdt over 7 milliarder
SSB skrev i en artikkel i desember 2020 at frivillig innsats i Norge hadde en verdi på 78 milliarder kroner i siste måleperiode. Nordmenns frivillige innsats var størst innen kultur og fritid, med over 50 prosent av de frivillige årsverkene. Bare innenfor idrett ble det i løpet av ett år lagt ned frivillige timer tilsvarende om lag 35.000 årsverk.
Antar man at frivilligheten er jevnt fordelt i landet, blir det lagt ned en frivillig innsats i landsdelen som kan verdsettes til over 7 milliarder kroner.
Pandemien ga fall i frivilligheten
Gjennom pandemien var det mange som mistet sin tilknytning til frivillige organisasjoner og verv fordi aktiviteter måtte settes på pause. Dette betyr ikke bare stor mulighet for frafall for frivillige bidragsytere, men også en svekket rekruttering av nye frivillige over lengre tid.
Tall fra Frivillighetsbarometeret viser at i 2021 var andelen av befolkningen som hadde gjort frivillig arbeid, lavere enn foregående år for første gang på lenge. Fra 2020 til 2021 falt andelen fra 66 til 55 prosent. Fire av ti frivillige sier at de har blitt hindret av pandemien, og oppgir dette som grunn for redusert aktivitet.
Undersøkelser gjennomført blant nordnorske lag og foreninger viser at frivilligheten er omstillingsdyktig, og at koronakrisen førte til innovasjon og nye løsninger. Selv om aktiviteten i 2021 var lavere enn tidligere år, forventet de fleste at aktiviteten allerede i 2022 ville ta seg opp igjen til tidligere nivå. Hele 30 prosent forventet at aktiviteten etter pandemien ville være høyere enn tidligere, til tross for den sterke reduksjonen i utadrettet aktivitet hos foreningene.
Oppdaterte tall fra Frivillighet Norge viser hvor mange ganger enkeltpersoner har gjort frivillig arbeid de siste 12 månedene. Her fremgår det at deltakelsen i Nord-Norge og Trøndelag var noe høyere enn landsgjennomsnittet.
Deltagelse i frivillig arbeid siste 12 måneder (2022).
Frivillighet har en viktig rolle i lokalsamfunn i Nord-Norge. Tidligere ordfører i Båtsfjord og leder i Troms og Finnmark idrettskrets, uttrykte i et intervju med Nordlys at han var bekymret for utviklingen i idretten. Han sa om frafallet at «det hjelper ikke med all verdens penger dersom de frivillige forsvinner. Vi merker frafallet i idretten. Det blir spesielt stort dersom de som skal bidra til frivillig aktivitet forsvinner».
Viktig i lokalsamfunn
Nordland har en egen frivillighetsstrategi for 2020–2024, men har likevel en vei å gå for å bedre samarbeidet mellom kommunene og den frivillige innsatsen. I 2022 har bare 5 av 41 kommuner i Nordland en etablert politikk for frivillig innsats. Frivillighet Norge skrev 20. juni en pressemelding om at et bedre, formalisert samarbeid med frivillige er nødvendig for å styrke den lokale beredskapen, særlig med tanke på mottak og integrering av ukrainske flykninger.
I Nordland er det gjennom Frivillighetens år lagt særlig vekt på initiativ som bidrar til integrering og fellesskap, for eksempel gjennom hjelp til eldre som føler på ensomhet. Her spilles det dessuten opp til at Bodø skal bli kulturhovedstad i 2024, noe som i seg selv vil være en viktig arena for feiring og styrking av frivilligheten i regionen.
I Troms og Finnmark feires Frivillighetens år med flere arrangementer gjennom året. Her er fokuset for året større på naturvern og friluftsliv. Et viktig signalarrangement er Friluftslivets uke i september, som ble feiret over hele landet.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.