Barometer 2021X: Ung i nord

Hva er viktig for at de unge skal se sin framtid i nord, og hva vektlegger de når de skal velge arbeidsgiver? Hva tenker de om sin egen økonomi, og hvordan vektlegges miljø og bærekraft? Dette er noe av det Barometer 2021X gir innsikt i.

396 nordnorske unge voksne i alderen 18–34 år har deltatt i undersøkelsen, og det er andre gangen Kunnskapsbanken spør de unge om deres livsvalg.

Siden 1990-årene har barnekullene i Nord-Norge blitt mindre, og trenden ser ut til å fortsette. De yngste aldersgruppene utgjør en mindre andel av befolkningen enn tidligere. De unge voksne mellom 18 og 34 år utgjør 22 prosent av befolkningen i landsdelen per 1. januar 2020 (SSB). Flesteparten av de unge voksne bor i studentbyene Tromsø og Bodø, hvor de utgjør henholdsvis 27 og 24 prosent av befolkningen.

Kort sammendrag

De unge voksne er mest stolt over naturen i Nord-Norge, og de har en tilknytning til landsdelen som øker med alderen. Fylket og kommuner har fortsatt en jobb å gjøre med involvering av de unge og å bygge opp tilliten til at de jobber for innbyggernes beste.

Tiltak som fremmer vekst i innbyggertallet, og gode helsetjenester trekkes fram som viktig av de unge, sammen med digital infrastruktur og sosiale møteplasser. Hvordan de unge involverer seg i utviklingen av lokalsamfunnet, avhenger av alder, men på tvers av alle aldersgruppene er det minst populært å ytre seg i debattfeltet i lokale medier.

Flere unge eier sin egen bolig, og det er mest vanlig etter man har fylt 30 år. Om de unge eier leilighet eller enebolig/hus, avhenger i stor grad om de bor i byen eller distriktet. Som ellers i Norge er det viktig for unge voksne i nord å eie sin egen bolig, og i et femårsperspektiv forventer flere å ha kommet seg inn på boligmarkedet.

Under halvparten av de spurte mener at landsdelen byr på gode karrieremuligheter, men flesteparten tror at de vil få relevant jobb etter endt utdanning.

Hva som vektlegges mest når det gjelder valg av arbeidsgiver, avhenger av kjønn og alder, men et godt sosialt miljø, stabil og sikker arbeidsplass er viktig for de fleste, samt at man kan jobbe med interessene sine.

De unge voksne er opptatt av egen privatøkonomi, og flesteparten er forberedt på uforutsette utgifter. Hvordan de unge investerer pengene sine, avhenger av tidshorisonten, men både sparekonto, fond og aksjer er valgt av de unge. Bærekraft og miljø vektlegges ulikt av de ulike aldrene og kjønn, men kvinner vekter det høyere enn menn.

Flesteparten av de unge er fornøyd med sin egen fysiske og psykiske helse, men også her er det forskjeller mellom alder og kjønn. Én av fem er direkte misfornøyd med livet i nord, mens én av tre er fornøyd.

Stolthet

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Stolthet og geografisk tilknytning blant unge voksne

Hvilket geografisk område føler de unge sterkest tilknytning til?

Sammenlignet med fjorårets undersøkelse er det færre som føler sterk tilknytning til landsdelen. Bare 46 prosent av unge voksne føler en meget sterk tilknytning til Nord-Norge, mot 58 prosent i 2020. Den samme tendensen gjelder for fylket og byen/kommunen de unge bor i, hvor bare i overkant av 30 prosent oppgir at de har sterk tilknytning.

Andelen som føler meget sterk tilknytning til landsdelen, øker med alderen. Aldersgruppen 30–34 år oppgir at de har sterkere tilknytning enn de i aldersgruppen 18–24 år. Kvinner føler også en sterkere tilknytning enn menn.

Undersøkelsen viser at det fremdeles er geografiske forskjeller innad i landsdelen, hvor de som bor i sentrale strøk, er mer tilknyttet landsdelen enn de som bor i de mindre sentrale kommunene. Dette er en endring fra 2020 hvor det var flest unge voksne i de mindre sentrale kommunene som følte seg mest tilknyttet Nord-Norge.

Hva er unge voksne mest stolte av i landsdelen?

I år som i fjor er unge voksne mest stolte av naturen. Nesten alle, 97 prosent, er nokså eller svært stolte av naturen i Nord-Norge. Historien til Nord-Norge skårer også høyt. 78 prosent unge voksne er stolte over den nordnorske historien.

Selv om nordnorsk økonomi har vært mer vekstkraftig enn norsk økonomi etter finanskrisen i 2008, samt at landsdelen i mindre grad ble økonomisk rammet av koronapandemien enn resten av landet, kjenner fortsatt ikke de unge på en stolthet tilknyttet den nordnorske økonomien.

Bare 44 prosent er nokså eller svært stolte av økonomien. Flere enn i fjor er stolte over landsdelens deltakelse i samfunnsdebatten. Likeså er det flere enn i fjor som uttrykker stolthet over den politiske innflytelsen Nord-Norge har på det nasjonale plan. Samtidig ser vi at nettopp deltakelsen i samfunnsdebatten og den politiske innflytelsen er det de unge er minst stolt av blant de tilgjengelige alternativene.

Stolthet og geografisk tilknytning barometer 2021x

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Meninger om styring og infrastruktur i nord

Hvor fornøyd er unge voksne med de lokale og regionale styresmaktene?

47 prosent er helt eller delvis enige i at fylket/kommunen arbeider for innbyggernes beste. Hele 11 prosent er helt uenig, og det er flere menn (13 prosent) enn kvinner (7 prosent) som mener det.

Andelen som opplever at de blir lyttet til, eller at fylket/kommunen inviterer og motiverer til aktiv deltakelse, ligger uendret sammenlignet med fjoråret, på om lag 25 prosent.

Hva er viktige tjenester/tiltak for unge voksne der de bor, og hva er de fornøyd med?

I årets undersøkelse, som i fjor, er helsetjenester viktigst for de unge. 96 prosent mener helsetjenester der de bor, er viktig eller svært viktig. Samtidig viser undersøkelsen at tilfredsheten med helsetjenestene på bostedet er lavere. 60 prosent oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd med helsetjenestene de tilbys.

Sosiale møteplasser og tilrettelegging for fritidsaktiviteter er også viktig for de unge. 91 prosent mener at sosiale møteplasser er viktig, men bare 52 prosent er fornøyd med dem. Her er de som bor i de minst sentrale kommunene, mest misfornøyd (40 prosent). 89 prosent mener også at tilrettelegging for fritidsaktiviteter er viktig, og her er 56 prosent av de spurte fornøyd.

74 prosent av de unge voksne mener det er viktig med tiltak som fremmer vekst i innbyggertallet. Enda flere, 80 prosent, ønsker tiltak som tilrettelegger for bærekraftig industri og arbeidsplasser. Samtidig oppgir et flertall at de er mindre fornøyd med de konkrete tiltakene som er etablert med formål om å fremme vekst og tilrettelegge for flere arbeidsplasser.

I fjor svarte 82 prosent at digital infrastruktur var viktig, men i år er det bare 77 prosent som mener dette er viktig.

Deltakelse i lokalsamfunnet

Flest unge voksne i Nord-Norge deltar / ønsker å delta i lokalsamfunnet gjennom frivillig arbeid i organisasjonslivet (43 prosent) og ved kulturarrangementer (40 prosent).

Minst populært er det å skrive debattinnlegg og delta i demonstrasjoner. Dette følger Likestillings- og diskrimineringsombudets undersøkelse om hatefulle ytringer i offentlig debatt. Der slår over halvparten av de spurte fast at de avstår å debattere på Facebook på grunn av den harde tonen i debattene.

Er det forskjeller i hvordan ulike aldersgrupper involverer / ønsker å involvere seg i lokalsamfunnet?

De mellom 18 og 24 år er de som i størst grad ikke ønsker å involvere seg i utviklingen av lokalsamfunnet sitt. De oppgir at de engasjerer seg ved å boikotte produkter eller selskaper, påtar seg politiske verv og deltar på demonstrasjoner.

Aldersgruppen 25–29 år utmerker seg ikke på noen spesielle områder, men fordeler engasjementet sitt bredt.

Aldersgruppen 30–34 år involverer eller ønsker å involvere seg mest i frivillige organisasjoner, som frivillig på kulturarrangement eller ved å være aktive medlemmer i en organisasjon. Å delta på sosiale medier og skrive debattinnlegg er også utbredt.

Bosituasjon i dag og i framtiden

Hvem eier sin egen bolig, og hvor gamle er de?

39 prosent av de spurte eier egen bolig, en andel som synker jo yngre de er. 72 prosent av de mellom 30 og 34 år er boligeiere. Bare 13 prosent av gruppen mellom 18 og 24 år eier egen bolig. Dette er ikke overraskende når gjennomsnittlig alder for en førstegangskjøper var 27,7 år i Troms og Finnmark og 27,5 år i Nordland i 2020 (Ambita).

Flesteparten som eier sin egen bolig, bor i leilighet. Det er mest vanlig i de mindre sentrale kommunene å eie hus/enebolig, mens det er vanligst å eie leilighet i de mest sentrale kommunene.

51 prosent eier sammen med kjæreste, mens 46 prosent eier alene. Det er flere menn (57 prosent) som eier bolig alene, mot kun 32 prosent kvinner.

To prosent eier sammen med foreldre, og tallet er høyere (4 prosent) for unge som bor i de mest sentrale kommunene.

19 prosent bor fortsatt sammen med foreldrene, men også her er det kjønnsforskjeller. 24 prosent av mennene oppgir at de bor hjemme hos foreldrene, mens bare 14 prosent av kvinnene fortsatt bor i barndomshjemmet. Andelen som bor hjemme, er også høyere i mindre sentrale kommuner.

Vil de unge bo i Nord-Norge i framtiden?

48 prosent forventer å bo i samme kommune som de bor i nå, om fem år, mens 18 prosent forventer å bo i en annen kommune i Nord-Norge. Hele 66 prosent forventer altså å fortsatt bo i landsdelen om fem år. Det er forskjeller i alder: 68 prosent av de mellom 30 og 34 år forventer å bo i samme kommune, mot bare 34 prosent av de mellom 18 og 24 år.

Samtidig forventer 26 prosent å flytte til en annen del av landet innen fem år, og her er det dem som er i aldersgruppene 18–24 år og 25–29 år som skiller seg ut; litt over 30 prosent i hvert alderssegment forventer å flytte til en annen kommune i Norge.

Det er flere kvinner enn menn som forventer å flytte: 29 prosent av kvinner mot 24 prosent av menn.

2 W1 B3066 CMYK

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Jobb i Nord-Norge

Finnes det gode karrieremuligheter i landsdelen, og har de unge troen på jobb etter endt utdanning?

Bare 48 prosent av de spurte mener at det å arbeide i Nord-Norge gir gode karrieremuligheter. Menn har større tro på karrieremulighetene i nord – hele 24 prosent er helt enig i at Nord-Norge har gode karrieremuligheter. Bare 19 prosent av kvinnene mener det samme.

I fjorårets undersøkelse mente hele 76 prosent at de ville finne en relevant jobb etter endt utdanning. I år svarer bare 62 prosent det samme.

Innbyggere i byene peker seg ut i negativ forstand; bare 51 prosent tror de vil få en relevant jobb etter endt utdanning. Størst optimisme er det i de minst sentrale kommunene, hvor hele 80 prosent mener at de finner en relevant jobb etter endt utdanning.

Hva er viktig når unge voksne velger jobb?

De viktigste kriteriene for valg av jobb er godt sosialt miljø, stabil og sikker arbeidsplass, og mulighet til å få jobbe med interessene sine. De spurte legger mindre vekt på at arbeidsgiveren tar bærekraft på alvor, eller at arbeidet gir høy status.

80 prosent synes at tilrettelegging for bærekraftig industri og arbeidsplasser er viktig, men i deres eget valg av jobb tillegges ikke dette så stor vekt. Bare 3 prosent legger vekt på at arbeidsgiveren tar bærekraft på alvor.

Det er både alders- og kjønnsforskjeller ved valg av jobb.

For menn er høyest mulig lønn, gode ledere og karrieremuligheter viktig. Ordninger med pensjon og forsikring, og at de kan være sin egen sjef, er viktigere for menn enn det er for kvinner.

Kvinner legger større vekt på sosialt miljø og en stabil og sikker arbeidsplass. De vil jobbe med interessene sine, ha muligheter for etterutdanning og faglig utvikling. Videre ønsker de at arbeidsstedet ligger nært der de bor, at det er mangfold på arbeidsplassen, og at arbeidsgiveren tar bærekraft på alvor.

Det er også ulikheter mellom aldersgrupper. For de mellom 18 og 24 år er godt sosialt miljø, stabil og sikker arbeidsplass, høyest mulig lønn og høy status viktigere enn for de andre aldersgruppene.

For de mellom 25 og 29 år, er det viktigst å jobbe med interessene sine, ha gode karrieremuligheter og et arbeidssted nært der de bor.

30–34-åringene legger i større grad vekt på gode ledere, muligheten for etterutdanning, faglig utvikling og mulighetene til å variere arbeidssted og -tid. Videre vektlegger de pensjonsopptjening og gode forsikringer.

Kommer de unge til å bytte jobb de neste årene?

44 prosent av de spurte sier at de kommer til å bytte arbeidsgiver i løpet av de to neste årene.

Det er en større andel kvinner enn menn som sier at de kommer til å bytte jobb; 52 prosent av kvinnene er positive til jobb-bytte, mot 39 prosent av mennene.

53 prosent av de spurte mellom 18 og 24 år sier at de kommer til å bytte jobb neste to år, mot rundt 40 prosent av dem som er i alderen 25–29 år og 30–34 år.

Utdanning nord norge

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Utdanning, etterutdanning og videreutdanning blant unge voksne i Nord-Norge

Hvordan oppfattes utdanningsmulighetene i Nord-Norge?

87 prosent av unge voksne i Nord-Norge mener at utdanningsmulighetene der de bor, er viktig eller svært viktig. Dette gjelder uavhengig av om de bor i de største byene eller i mindre kommuner.

Imidlertid er det store geografiske forskjeller mellom hvor fornøyd de er. De som bor i de mest sentrale kommunene, er mest fornøyd med utdanningsmulighetene (84,7 prosent), mens dette tallet bare er 30 prosent for sentralitetsnivå 5.

De unge ønsker etterutdanning og/eller kompetansehevende tiltak

De neste ti årene forventer tre av fire unge voksne å søke etter- og videreutdanning og/eller kompetansehevende tiltak.

Hvem er det som forventer å søke, og hva skal til for at de søker?

Det er en økende interesse for etter- og videreutdanning. Fra 2020 til 2021 øker andelen menn som ønsker videreutdanning, fra 61 til 75 prosent. Økningen fører til at forskjellen mellom kjønnene flater ut fra 2020. I fjor var det hele 14 prosentpoeng flere kvinner som forventet å ta etter- og videreutdanning. I år er ønsket om å styrke kompetansen sin tilnærmet likt mellom kvinner og menn.

Interessen for å ta etter- eller videreutdanning er stor blant alle aldersgrupper mellom 18 og 34 år. Hele 68 prosent oppgir at de er villige til å bytte jobb for å heve egen kompetanse. Over halvparten av landsdelens unge voksne er også villige til å flytte for å få faglig påfyll.

68 prosent mener de bør stå fritt til å velge tema for etterutdanningen selv. Videre mener 65 prosent at det bør være støtteordninger som gjør at ikke privatøkonomien blir påvirket av kompetansehevende tiltak. 54 prosent ønsker kompetanse fra en annen sektor enn nåværende, og en tredjedel av de unge foretrekker digital framfor fysisk undervisning.

Bo i nord norge1

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Å bo i nord

Hvordan er det å bo i Nord-Norge?

De fleste unge voksne i Nord-Norge mener at Nord-Norge er et bra sted å bo. Noe flere kvinner (84 prosent) enn menn (79 prosent) er helt/delvis enig i påstanden. 72 prosent av de mellom 18 og 24 år er helt eller delvis enig i at landsdelen er et bra sted å bo, mot 88 prosent for dem som er i aldersgruppene 25–29 år og 30–34 år.

Hvordan oppleves livet generelt?

Bare 34 prosent av de spurte er svært fornøyd eller fornøyd med livet i landsdelen, mens hele 20 prosent av de unge voksne er misfornøyd / svært misfornøyd. Her er det forskjeller mellom kjønnene. Hele 24 prosent av menn er misfornøyd eller svært misfornøyd, mot 15 prosent av kvinnene.

Er diskriminering utbredt i Nord-Norge?

Som i fjorårets undersøkelse er diskriminering av mennesker med ulik etnisk bakgrunn den formen for diskriminering de unge mener er mest utbredt.

Bare 23 prosent av de spurte har ikke opplevd eller observert diskriminering det siste halvåret.

53 prosent mener diskriminering av mennesker med ulik etnisk bakgrunn er nokså eller svært utbredt, etterfulgt av diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, religion/trosretning eller kjønn.

Helse nord norge1

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Ung og helse

Gode helsetjenester er viktig for unge voksne i nord, men hvor fornøyd er de unge med egen helse?

Blant de spurte oppgir 66 prosent at de er svært fornøyd eller fornøyd med sin egen fysiske helse. Kvinner er mindre fornøyd med helsen sin enn menn: 31 prosent av kvinnene oppgir at de er lite fornøyd med egen helse, mot 21 prosent blant menn.

64 prosent av de spurte er fornøyd med sin psykiske helse, og her er det forskjeller i alder. 41 prosent i alderen 18–24 år er lite fornøyd / misfornøyd med egen psykisk helse, mens 32 prosent i alderen 25–29 år svarer det samme.

Harstad 0 Y0 A0363 RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Privatøkonomi

Hvordan står det til med privatøkonomien til de unge voksne?

76 prosent har få privatøkonomiske bekymringer. Det er i aldersgruppen 18–24 år de er mest bekymret over egen økonomi, og 26 prosent svarer at de er en god del eller svært bekymret.

Det er flere kvinner enn menn som er bekymret for økonomien: 28 prosent av kvinnene er svært eller en god del bekymret, mot 16 prosent av menn. Blant menn er 43 prosent ubekymret for privatøkonomien.

68 prosent svarer at de klarer å håndtere en uforutsett utgift uten å ta lån eller bruke kreditt. Aldersgruppen som føler seg best rustet til å håndtere en uforutsett utgift, er de mellom 25 og 29 år (73 prosent).

Hvilke tanker har unge voksne rundt investeringer?

60 prosent forventer at måten de forvalter verdiene sine på, hjelper dem til å realisere planene og drømmene sine. Vanligst er det å sette pengene på sparekonto (46 prosent) eller å bruke pengene på første bil (40 prosent), og deretter følger BSU (36 prosent) og egen bolig (27 prosent).

57 prosent er villige til å akseptere høyere risiko i bytte mot høyere avkastning, og risikovilligheten stiger med alderen. 70 prosent i aldersgruppa 30–34 år svarer at de er villige til å ta stor risiko i investeringer som gir høy rente og avkastning. Menn er også mer risikovillige enn kvinner.

27 prosent av de spurte har allerede startet fondssparing, og 23 prosent sparer i aksjer. 19 prosent forventer å starte sparing i fond om under to år, og 15 prosent sier det samme om aksjer. Det er flest menn som har begge spareformene. 27 prosent av alle de spurte sier at de aldri kommer til å investere i aksjer, mot 18 prosent i fond.

Pensjonssparing er også en foretrukket sparemetode; 24 prosent har allerede begynt å spare til pensjon, mens 11 prosent forventer å spare til pensjon om under to år. 32 prosent av de mellom 30 og 34 år har startet pensjonssparingen, og 30 prosent av de mellom 25 og 29 år. Hele 15 prosent av de mellom 18 og 24 år har også kommet i gang med pensjonssparingen. Det er flere i de mest sentrale byene som har startet pensjonssparingen allerede.

40 prosent eier sin egen bil, mens 13 prosent aldri forventer å investere i egen bil. Det er flest unge i de minst sentrale kommunene som har investert i bil (44 prosent). Det er også de i de minst sentrale kommunene som er minst fornøyd med det offentlige transporttilbudet, noe som kan medføre investering i eget transportmiddel.

Det er 40 prosent som forventer å aldri ha behov for å investere i bil nummer 2.

Bare 12 prosent av de unge har investert i kryptovaluta, og hele 51 prosent sier at de ikke har planer om å investere i kryptovaluta. Det er forskjeller mellom kjønn og alder. Hele 20 prosent av menn har i dag investert i kryptovaluta, mot 3 prosent av kvinnene. Det er de yngste mellom 18 og 24 år som investerer i kryptovaluta, og 17 prosent av de spurte har investert.

Tenker de unge på miljøet når de investerer, og reiser de miljøvennlig?

Når det gjelder bærekraft og miljø, legger 60 prosent av de unge vekt på at maten de handler, er produsert lokalt. 51 prosent sier også at det er ganske eller svært viktig at måten de reiser på, er miljøvennlig. Her er det forskjeller mellom kjønnene, 63 prosent av kvinnene legger vekt på miljøvennlige reiser, mot 40 prosent av mennene.

47 prosent av de unge mener det er ganske eller svært viktig at de sparer i bærekraftige fond, mens 40 prosent vektlegger det samme når det gjelder aksjer. Det er små forskjeller mellom kjønnene i holdningen til grønne fond, men det er noe flere kvinner (45 prosent) som legger vekt på bærekraftige aksjer enn menn (35 prosent).

Definisjoner:

Sentralitetsindeks er en metode utviklet av SSB. Den forklarer sentraliteten til en kommune i forhold til andre kommuner. Beregningen av sentralitetsindeksen er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner på steder folk bor. Landet er delt inn i en skala fra 1 til 6. Ingen av de 80 kommunene i Nord-Norge er på nivå 1 og 2. Tromsø og Bodø har sentralitetsnivå 3. De åtte kommunene Narvik, Vefsn, Rana, Fauske, Sortland, Harstad, Alta og Hammerfest har sentralitetsnivå 4. De resterende 70 kommunene i landsdelen har sentralitetsnivå 5 eller 6.

Metode

I den digitale spørreundersøkelsen Barometer 2021X var målgruppen unge voksne i Nord-Norge mellom 18 og 34 år. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden 2. august 2021 til 27. august 2021. 408 respondenter besvarte hele spørreundersøkelsen. Av disse ble 19 besvarelser eliminert, og 389 besvarelser er brukt i analysene av resultatene. Eliminerte besvarelse kan for eksempel være: ikke riktige svar (eks. oppgitt at de er i en aldersgruppe utenfor målgruppen), eller logisk inkonsistente svar (eks. oppgitt at det ikke eksisterer diskriminering i Nord-Norge, og samtidig oppgitt at de har observert diskriminering i Nord-Norge de siste 6 månedene).

For å sikre at resultatene er representative for unge voksne i Nord-Norge ble besvarelsene vektet på kjønn, alder, og bosted. Dette innebærer at hvis eksempelvis ett kjønn eller ett bosted er overrepresentert i spørreundersøkelsen sammenlignet med i befolkningen, vil besvarelsene fra disse vektes lavere. Motsatt vil grupper som er underrepresentert i spørreundersøkelsen vektes høyere.

Spørreundersøkelsen har blitt delt fritt i sosiale medier, via nettsiden til Kunnskapsbanken Nord-Norge, gjennom nettverket Nye Stemmer og Samfunnsløftet SpareBank 1 Nord-Norge.

Mer fra KbNN

Les videre