Året det snudde

2021 var året det snudde. Utrullingen av vaksiner og en gradvis gjenåpning av samfunnet har fått mange av indikatorene til å peke i riktig retning igjen.

Pandemien var en kostbar erfaring – både menneskelig og økonomisk. Men pandemien fikk også frem det beste i oss alle, og kanskje viktigere: Den gjorde Nord-Norge sterkere og bedre rustet til å gå inn i en stadig mer digital fremtid hvor endring og utvikling sitter i førersetet.

Omstillingstempoet i offentlig og privat sektor har det siste året skutt fart. Ny teknologi og arbeidsmetoder er implementert i rekordfart, og befolkningens digitale kompetanse har økt betydelig. Arbeidsplasser som før var helt nødvendig å samle på kontor i storbyene, viste seg å kunne løses digitalt fra hjemmekontor over hele landet. Dette gir muligheter.

Utdanningsinstitusjonene løftet de tradisjonelle forelesningene ut fra campus og inn på digitale flater. Dermed fikk vi et glimt av mulighetene som ligger i økt tilgjengeliggjøring av utdanningssektorens verdifulle kompetanse.

En godt utbygd digital infrastruktur er ryggraden i den digitale omstillingen. Når nå neste generasjons trådløse infrastruktur bygges ut er det et politisk ansvar å påse at distriktene i nord ikke forbigås.

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge har siden 1995 vært en viktig kilde til økonomisk kunnskap om Nord-Norge. Barometeret har vært en statusrapport, samtidig som det har pekt på og synliggjort sammenhenger. Gjennom pandemien ble det synlig for alle hvor tett Nord- Norge er integrert med verden rundt oss. Store eksportrettede næringer preger landsdelen, og er spesielt sårbare ved globale konjunktursvingninger. Samtidig har sjømatsektoren vist en imponerende evne til å snu motgang til medgang. I 2020 var eksportverdien den høyeste noensinne for denne sektoren. Når markedene i Europa nå gradvis åpner dørene igjen kan det være duket for enda et rekordår.

Da grensene stengte så vi alle hvor avgjørende arbeidsinnvandring og turisme er for mange lokalsamfunn. Mangel på arbeidsinnvandring har spesielt rammet fiskeri- og havbruksnæringen i distriktene samt bygg- og anleggsbransjen i mer sentrale områder. Men også industrien, reiselivsnæringen og mange andre bransjer i nord er avhengig av tilgang på arbeidskraft utenfra.

Nedstengning, innreiseforbud og permisjoner har fått mange til å se seg om etter andre arbeidsplasser. De kortsiktige konsekvensene gjør seg utslag i at viktig fagkompetanse er tapt, og at det blir vanskeligere å skaffe kvalifisert arbeidskraft for næringslivet i nord. De langsiktige ringvirkningene er mer uklare.

Årets utgave av konjunkturbarometeret løfter også frem mer tradisjonelle problemstillinger for landsdelen. Vi er gjennom flere år blitt godt kjent med demografiske utfordringer som fødselsunderskudd, fraflytting og en aldrende befolkning. Dette er krevende utfordringer, som også påvirker morgendagens behov for kompetanse.

Viktigheten av en god folkehelse for samfunnet har vært tydelig under pandemien. I konjunkturbarometeret ser vi på hvordan barn og unges fysiske og mentale helse påvirkes av sosial ulikhet – og hvordan helseutfordringer i ung alder senere påvirker både utdanning og arbeidslivsdeltakelse.

Konjunkturbarometeret viser at samfunnet er på vei tilbake til hverdagen igjen. Samtidig er det bransjer som fortsatt ikke er ute av krisen. Spesielt reiselivsnæringen venter i spenning på pandemiens konsekvenser når det gjelder turistenes preferanser. Det vil trolig ta tid før vinterturismen når samme høyder som før pandemien rammet oss.

Med konjunkturbarometeret ønsker vi å belyse både utfordringer og mulighetsrom i nord. Og på vei ut av pandemien kan vi slå fast: Aldri før har vi vært bedre rustet til å håndtere utfordringene – og aldri før har vi vært bedre rustet til å gripe mulighetene.

God lesning!

Liv B. Ulriksen,
Konsernsjef,
SpareBank 1 Nord-Norge

Mer fra KbNN

Les videre