Tall fra Telleren: Verdiskaping i Nord-Norge

Hvordan utvikler verdiskapingen i Nord-Norge seg? Nordland har høyest verdiskaping i nord, men lavere vekst enn Finnmark og Troms de siste årene. Finnmark hadde svakere vekst enn Nordland og Troms i 2018, men leder an med høyest vekst de siste ti årene. Alle nordnorske fylker har høyere vekst i verdiskapingen enn resten av landet de siste ti årene.

SSB har nylig publisert et fylkesfordelt nasjonalregnskap, som har som intensjon å vise verdiskapingen i alle Norges fylker. Vi tar her en nærmere titt på verdiskapingen i Nord-Norge. Utviklingen i landsdelen skiller seg ut med betydelig høyere vekst enn resten av landet de siste ti årene.

SSBs fylkesfordelte nasjonalregnskapskaper skaper ofte diskusjon, både om de betydelige forskjellene mellom fylker, og om det metodiske; hvordan beregningene er utført og hvor presise de er.

Før vi ser nærmere på tallene for Nord-Norge, søker vi å forklare noen av årsakene til forskjellene i verdiskaping mellom ulike fylker, og hvorfor det ikke nødvendigvis alltid gir mening å sammenligne tall mellom ulike fylker. Men aller først; hva er egentlig verdiskaping?

Verdiskapingen, eller bruttoproduktet (som på nasjonalt nivå kalles bruttonasjonalproduktet), er et mål på verdiene som skapes i løpet av året. Selv om verdiskapingen kan gi en noe upresis beskrivelse av velstandsutviklingen i et fylke, og heller ikke fanger opp forskjeller i velstand mellom innbyggere, er det et nyttig mål på den økonomiske utviklingen. Den totale verdiskapingen fordeles mellom eiere som får overskuddet fra driften, bedrifters långivere som får renteinntekter, sysselsatte som får lønn og andre ytelser, og myndigheter som får inntekter fra skatter og avgifter.

Dette innebærer at all verdiskaping i en region/land ikke nødvendigvis blir igjen i fylket; bedriftseiere, långivere og ansatte kan ha tilholdssted i andre fylker eller land.

For å beregne fylkesfordelt verdiskaping fordeler SSB fastlands-Norges samlede verdiskaping mellom fylkene. Verdiskaping fra utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart blir holdt utenfor. Dette innebærer eksempelvis at verdiskaping fra utvinning av olje og gass på Melkøya i Finnmark utelates, mens de økonomiske ringvirkningene av oljevirksomheten fanges opp i fylkets verdiskaping.

En kjent utfordring når en fordeler verdiskaping mellom fylker oppstår når bedrifter har filialer/avdelinger i flere fylker. Hver av disse bedriftenes verdiskaping må fordeles mellom fylkene. SSB har forsøkt å løse denne utfordringen ved å be et representativt utvalg av disse bedriftene rapportere hvor mye av fortjenesten som kommer fra de forskjellige filialene. Hovedkontoret, som svarer på undersøkelsen, kan overvurdere eget bidrag til bedriftens samlede verdiskaping.

I tillegg kan verdiskaping fra investeringer i eksempelvis infrastruktur og informasjonssystemer feilaktig tilfalle hovedkontoret. Mange selskaper med filialer i Nord-Norge har hovedkontorer lenger sør i landet, noe som kan bidra til at verdiskapingen i Nord-Norge i realiteten er høyere enn SSBs tall viser. Selv med disse potensielle feilkildene, er SSBs fylkesfordelte nasjonalregnskap den beste kilden som finnes, og vi benytter den for å se på verdiskapingen i Nord-Norge og resten av landet.

Inflasjonsjusterte tall (volumendring) har vi kun på fylkesnivå og for hele Norge. For hele Norge (inklusiv utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart) økte den inflasjonsjusterte verdiskapingen 1,3 prosent fra 2017 til 2018, mens for fastlands-Norge var veksten 2,2 prosent. I Nordland, Troms og Finnmark steg verdiskapingen henholdsvis 2, 2,5 og 1,8 prosent. Dette er tredje år på rad med høyere vekst i Troms enn i Nordland og Finnmark. Som SSB vil også vi fokusere på fastlands-Norge når vi sammenligner utviklingen i Nord-Norge med resten av Norge.

Utviklingen i landsdelen skiller seg ut med betydelig høyere vekst enn resten av landet de siste ti årene.

Svalbard kan også visualiseres ved å trykke på “Svalbard” nederst i figuren. Svalbard har hatt kraftig nedgang og store variasjoner fra år til år, drevet av nedgangen i gruvedriften.

Målt i nominelle tall (basisverdi) var verdiskapingen i Nordland, Troms og Finnmark til sammen 220,6 milliarder kroner i 2018, en økning på vel 10 milliarder kroner, eller 5 prosent, fra året før. For hele fastlands-Norge (eksklusiv Svalbard og kontinentalsokkelen) var verdiskapingen 2578,7 milliarder kroner, opp 4,2 prosent fra 2017. Nord-Norge hadde rundt 9,2 prosent av befolkningen og rundt 8,5 prosent av den totale verdiskapingen i fastlands-Norge i 2018.

Dette betyr av verdiskaping per innbygger er noe lavere i Nord-Norge enn i resten av fastlands-Norge. Nordland hadde høyest verdiskaping blant de nordnorske fylkene, med 108 milliarder kroner, fulgt av Troms på 78 milliarder, og Finnmark på 34,5 milliarder.

Forskjellene i verdiskaping mellom fylkene er store; i fylker med større befolkning og flere sysselsatte er den totale verdiskapingen selvsagt ofte høyere. For å forenkle sammenligninger av utviklingen over tid har vi indeksert verdiskapingen slik at alle regioner har en startverdi på 100 i startåret. En indeksverdi på for eksempel 150 i 2018 indikerer at verdiskapingen har økt med 50 prosent siden startåret.

For å kunne sammenligne de nordnorske fylkene med resten av Norge bruker vi nominelle tall. Den indekserte verdiskapingen viser at Nord-Norge har hatt en betydelig sterkere utvikling enn resten av fastlands-Norge de siste ti årene.

Verdiskapingen i Nord-Norge økte med 63 prosent fra 2008 til 2018, mot en vekst på 49 prosent for resten av fastlands-Norge. Troms og Finnmark har hatt en betydelig sterkere utvikling enn Nordland, men også Nordland har hatt en sterkere utvikling enn resten av Norge.

For å beregne verdiskaping per innbygger har vi brukt innbyggertallet i hvert fylke ved slutten av andre kvartal 2018. Blant de nordnorske fylkene har Troms høyest verdiskaping per innbygger med 467 100 kroner, etterfulgt av Finnmark (454 400) og Nordland (444 300). For resten av fastlands-Norge var verdiskapingen per innbygger 488 600 kroner. Avstanden fra Nord-Norge opp til resten av Norge har blitt kraftig redusert de siste ti årene.

Det kan være flere årsaker til ulik verdiskaping per innbygger. En viktig årsak er demografi; hvis et fylke har en stor andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder, som for eksempel i Oslo, er det gjerne også flere sysselsatte som bidrar til en høy verdiskaping per innbygger. For å fange opp effektene av forskjeller i antall sysselsatte er derfor verdiskaping per sysselsatt et bedre måltall for å sammenligne utviklingen mellom regioner.

Verdiskaping per sysselsatt har vokst betydelig både i Nord-Norge og resten av Fastlands-Norge.

Verdiskapingen per sysselsatt har i alle år vært høyere for resten av Norge enn for de nordnorske fylkene, men forskjellene har også her blitt kraftig redusert de siste årene. Indikerer dette at Nord-Norge skaper mindre verdier per sysselsatt enn resten av Norge? Svaret er ikke riktig så enkelt.

Å sammenligne verdiskaping per sysselsatt mellom fylker gir ikke et fullverdig bilde; jo høyere relativ andel offentlig sysselsatte et fylke har, jo lavere blir gjerne verdiskapingen slik den beregnes av SSB. Dette er fordi verdiskaping fra offentlig sektor og annen ikke-markedsrettet virksomhet måles som summen av kostnadene som påløper i produksjonen (lønnskostnader, netto produksjonsskatter og kapitalslit).

Det antas null i driftsresultat, og dermed ingen verdiskaping utover kostnadene nevnt over. I privat sektor inkluderes driftsresultatet, altså overskuddet fra produksjon av varer og tjenester, i beregningen av verdiskapingen. Dette gjør at fylker med en høy relativ andel offentlig sysselsatte gjerne får en lavere beregnet verdiskaping.

I Nord-Norge arbeidet 38,9 prosent av de sysselsatte i offentlig forvaltning i 2018, mot 29,5 prosent i resten av fastlands-Norge. Troms har den høyeste andelen i Nord-Norge med 40,7 prosent, mens Nordland og Finnmark hadde henholdsvis 37,7 og 39,2 prosent. Med den høye andelen sysselsatte i offentlig forvaltning er det ikke overraskende av våre nordnorske fylker har en lavere verdiskaping per sysselsatt enn resten av fastlands-Norge.

Figuren viser imidlertid at verdiskapingen per sysselsatt har vokst raskere i Nord-Norge enn resten av fastlands-Norge. Dette kommer enda tydeligere fram om vi ser på den indekserte utviklingen i verdiskaping per sysselsatt.

Alle nordnorske fylker har hatt en sterkere utvikling i verdiskaping per sysselsatt enn rest-Norge de siste ti årene. Mens verdiskaping per sysselsatt har vokst 49 prosent i Nord-Norge, har veksten i resten av Norge vært 37 prosent. Finnmark troner på topp med soleklart høyest vekst de siste ti årene, etterfulgt av Troms, men også Nordland har høyere vekst enn resten av Norge. Forskjellen mellom Finnmark og Troms er interessant; mens total verdiskaping har økt like mye (i prosent) i begge fylkene, har verdiskaping per sysselsatt vokst betydelig mer i Finnmark.

Hvordan har dette skjedd? Vi tar en titt på (den indekserte) utviklingen i antall sysselsatte, hvor sysselsettingstallene også er hentet fra SSBs fylkesfordelte nasjonalregnskap. Troms har hatt en betydelig høyere sysselsettingsvekst enn både Finnmark og resten av landet. Finnmark har altså klart å øke den totale verdiskapingen like mye som Troms, med en mye lavere økning i antall sysselsatte. Dette gjør at veksten i verdiskaping per sysselsatt har vært høyere i Finnmark enn i Troms.

Vår gjennomgang av det fylkesfordelte nasjonalregnskapet bidrar til en rekke interessante observasjoner. Verdiskapingen i alle nordnorske fylker har siden 2008 økt raskere enn i resten av landet. Finnmark og Troms skiller seg ut med høyest vekst. Økt sysselsetting har i stor grad bidratt til veksten i verdiskaping i Troms, mens Finnmark har klart å øke verdiskapingen uten en tilsvarende økning i antall sysselsatte.

Verdiskaping per innbygger og per sysselsatt er fremdeles lavere i Nord-Norge, men har økt raskere enn resten av landet. Hva er årsaken til den høye veksten i Nord-Norge? Er det noen næringer som skiller seg ut, i positiv eller negativ retning? Vi skal senere følge opp denne artikkelen med å se nærmere på hvordan ulike næringer har bidratt til verdiskapingsveksten.

Et viktig spørsmål er om vi vil se en lignende utvikling de neste årene. Siste rapport fra Norges Banks regionale nettverk viser at forventet produksjonsvekst de neste 6 månedene er lavere i Nord-Norge enn for landet som helhet. Dette bør ikke nødvendigvis gi grunn til bekymring; de siste ti års historiske tall for forventet produksjonsvekst 6 måneder fram i tid har i Nord-Norge vært på omtrent samme nivå som landet som helhet. Som vi her har sett viser realiteten en betydelig høyere verdiskapingsvekst i Nord-Norge enn i resten av landet.

Forventningsbarometer for Nord-Norge 2019 viser at både bedrifter og offentlig sektor er moderat optimistiske for fremtiden på landsdelens vegne, og det forventes en vekst både i omsetning, volum og sysselsetting de neste 12 månedene. Kanskje Nord-Norge om ikke alt for lenge vil ha høyere verdiskaping enn landsgjennomsnittet?

Les videre

2W1B4049

Kompetanse i nord – tilpasset behov og muligheter?

Nord-Norge har den største utfordringen med å få tak i tilstrekkelig og riktig kompetanse ut fra bedriftenes behov.

2W1B3378-RGB-1

Status - sysselsettingen

Fortsatt økt sysselsetting, men svakere vekst enn i 2018. Samlet sett har sysselsettingen i Nord-Norge økt i første halvdel av 2019, men veksten var svakere enn i 2018.

Fiskebåtogpadlere Bo Eide

Fiskeri – over halvparten av verdien fra norske fiskerier er å finne i Nord-Norge

Norge har god og bærekraftig bestandsforvaltning av fiskeriressursene, og kvotene er fortsatt på et høyt nivå. I Nord-Norge ble det ført i land totalt 991 000 tonn villfisk i 2018.