Humankapitalens utvikling i nord – tilpasset behov og muligheter?

Den nasjonale og regionale kapitalbasen består av mer enn 75 prosent humankapital. Utviklingen av denne kapitalen er den viktigste faktoren for økonomisk utvikling. Humankapitalens fremtidige verdi vil både være avhengig av hvordan den er sammensatt, og hvilken relevans den har for utvikling og omstilling på landsbasis og i regionen.

En nylig foretatt nullpunktsanalyse utført av Samfunnsøkonomisk analyse ved inngangen til regionreformen viser at de tre nordnorske fylkene er de som har størst utfordringer med å få tak i tilstrekkelig og riktig kompetanse ut fra bedriftenes behov.

Ifølge NIFU/NHOs kompetansebarometer økte andelen bedrifter som har et udekket kompetansebehov, mellom 2015 og 2018. I 2018 oppga nesten to tredjedeler av bedriftene at de hadde udekket kompetansebehov. Funnene er i tråd med tilsvarende undersøkelser i Storbritannia. Dette viser at det vil være en viktig oppgave i de nye regionene i nord å styrke tilgangen på relevant kompetanse og rigge utdannings- og inntakssystemet i tråd med næringsstrukturen og behovene i landsdelen.

Global konkurranse kan, sammen med digitalisering av offentlig og privat sektor, bidra til å øke utfordringene med å rekruttere personer med riktig kompetanse til Nord-Norge. Samtidig ligger det et betydelig uforløst, digitalt potensial innenfor utdanningssektoren. En offensiv tilnærming til digitalisering fra utdanningsinstitusjoner vil kunne skape nye muligheter for å tilby utdanning og videreutdanning der folk bor, tilpasset brukernes behov og tilgjengelig tid.

De sysselsatte i landsdelen har lavere utdanningsnivå enn snittet for landet. Troms ligger tettest opp mot de nasjonale tallene. I Finnmark hadde 25,3 prosent av de sysselsatte grunnskole som høyeste utdanningsnivå i 2018. Det nasjonale snittet var 18,5 prosent. Nordland har en høy andel med videregående skole som høyeste utdanningsnivå (41,8 prosent), mot 38,7 prosent nasjonalt. For kortere universitetsutdanning er det mindre som skiller mellom fylkene og nasjonalt.

For universitets- eller høgskoleutdanning over fire år, er det 6,23 prosent av de sysselsatte i Nordland som har dette som høyeste nivå, mens tallet for Finnmark er 6,55 prosent. Troms ligger på det nasjonale nivået med 10,8 prosent.

Blant sysselsatte i Nord-Norge (15–74 år) er det flest med utdannelse innen fagfeltene allmenne fag, naturvitenskapelige fag (håndverksfag og tekniske fag) og helse-, sosial- og idrettsfag. Det er færrest med utdannelse innen samfunnsfag og juridiske fag, humanistiske og estetiske fag, og primærnæringsfag.

Frafallet i den videregående skolen har vært, og er fortsatt, en stor utfordring i Nord-Norge. 21,2 prosent av elevene i Finnmark som startet på videregående utdanning i 2013, hadde fem år senere sluttet før fullført studieløp. Dette gjorde Finnmark til fylket med størst frafall i Norge, fulgt av Nordland. Troms hadde den fjerde svakeste verdien i landet. Trenden er imidlertid positiv: Andelen som slutter underveis, er nedadgående.

I perioden fra 2008 til 2018 har antall elever i grunnskole i Nord-Norge gått ned med 10 prosent til om lag 55 000. Antall elever i videregående opplæring er i samme periode redusert med 6,7 prosent. Samtidig har antall elever på studieforberedende utdanninger økt, mens det er blitt færre elever på yrkesfaglige studieretninger.

Det har vært en økning i antall elever med innvandrerbakgrunn innenfor videregående opplæring i Nord-Norge – fra 874 elever i 2008 til 2706 elever i 2018.

I 2018 var det 23 931 studenter i høyere utdanning ved utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge. Flest studenter finner man i Troms (54,5 prosent) ved UiT Norges arktiske universitet. Andelen studenter var tilnærmet uendret fra 2017 til 2018. Ser man på andelen av befolkningen over 16 år med universitetsutdanning, har denne økt i samtlige fylker i landsdelen. Det er flere kvinner enn menn som utdanner seg ved universitetene i Nord-Norge.

For 2019 var det 42 050 søkere til utdanningssteder for høyere utdanning i landsdelen, som utgjør 30 prosent av alle søkere på nasjonalt nivå. Det er en nedgang på 922 søkere fra 2018.

De mest populære studiene etter antall søkere per studieplass i 2018 var dyrepleie og barnevern på Nord universitet, og tannpleie og fysioterapi ved UiT Norges arktiske universitet. Blant utdanningsområdene er helsefag, idrett og mediefag mest attraktivt, hvis man ser på antall søkere per utdanningsområde.

Antallet førstegangssøkere har økt både ved UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet i perioden 2013 til 2018. For UiT er noe av forklaringen knyttet til sammenslåingen med henholdsvis Høgskolen i Finnmark i 2013 og høgskolene i Harstad og Narvik i 2015.

Tilsvarende kan noe av økningen ved Nord universitet forklares med sammenslåingen med høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag i 2015. Utover dette har det vært en reell økning i antall førstegangssøkere i denne perioden til de to nordligste universitetene.

Har de sysselsatte riktig kompetanse?

Navs bedriftsundersøkelse kartlegger at det i 2018 var størst andel virksomheter i Nordland, Akershus og Finnmark som oppga at de hadde mislyktes med å rekruttere arbeidskraft, eller at de hadde vært nødt til å ansette noen med annen eller lavere formell kompetanse enn den de søkte etter. Utfordringene var litt mindre i Troms, som kom på en femteplass i denne undersøkelsen.

I 2019 er det størst andel bedrifter Vest Viken (Buskerud, Asker og Bærum), som har opplevd dette som en utfordring, dernest Oslo, Troms og Nordland. Lav svarprosent blant bedrifter i Finnmark gjør at de ikke er med i 2019-tallene.

Funnene i Navs bedriftsundersøkelse blir i stor grad bekreftet av NHOs kompetansebarometer for 2019. Det viser at det er bedriftene i NHO Nordland, NHO Arktis og NHO Viken Oslo, som har størst udekket kompetansebehov – alle med andeler mellom 60 og 65 prosent. Samtidig peker rapporten på at det er små forskjeller mellom regionene, og at det er få som skiller seg ut.

Antall personer virksomhetene trenger

I bedriftsundersøkelsen estimerer Nav behovet for arbeidskraft i de ulike fylkene. Til sammen oppga de tre nordligste fylkene at de manglet 7950 personer i 2018; Nordland manglet 4050, Troms 2450 og Finnmark 1450. Andelen virksomheter som oppga at de hadde alvorlige rekrutteringsproblemer, var ganske lik i de tre fylkene: 19 prosent i Nordland, 18 prosent i Finnmark og 17 prosent i Troms.

Sammen med Akershus hadde de tre nordligste fylkene størst utfordringer med rekruttering i 2018. Våren 2019 oppgir virksomheter i Nordland og Troms at de mangler henholdsvis 4850 og 2500 personer. Økningen i antall personer som virksomhetene trenger, er størst i Nordland, med 19,8 prosent.

Andelen virksomheter som svarer at de har alvorlige rekrutteringsproblemer, har imidlertid økt mest i Troms, og da med 4 prosentpoeng til 21 prosent. For Nordlands del gjelder det samme for 19 prosent av virksomhetene. Sammen med Vestre Viken er det i Troms og Nordland vi finner størst andel virksomheter som oppgir at de har alvorlige rekrutteringsproblemer i 2019.

Type arbeidskraft virksomhetene trenger

I Nordland og Troms er etterspørselen etter arbeidskraft i 2019 størst innenfor helse- og sosialtjenester. Troms mangler alene 540 personer innenfor dette tjenesteområdet. Blant disse er 200 sykepleiere, 160 helsefagarbeidere og 50 spesialsykepleiere. Etterspørselen etter ulike typer ingeniører er også stor i begge fylkene.

Blant praktiske håndverksyrker med fagutdanning er det størst mangel på lastebil- og trailersjåfører, helse- og omsorgsarbeidere, tømrere, snekkere, rørleggere, elektrikere, kokker og renholdere. Ser vi på praktiske yrker i industrien med fagbrev, er det størst etterspørsel etter sveisere, mekanikere, automatikere og betong- og platearbeidere.

Vektlegging av forskning og nyskaping

Det ble utført 3102 FoU-årsverk i landsdelen i 2017. Til sammenligning var tilsvarende tall for 2011 og 2007 henholdsvis 2356 og 1986. 780 av FoU-årsverkene ble utført i næringslivet. Flest FoU-årsverk finner man i universitets- og høgskolesektoren, med 1494, og over 60 prosent av disse årsverkene var sysselsatt i Troms.

Det har vært en jevn økning i antall nye foretak i landsdelen de siste fem årene, men antallet sysselsatte i disse selskapene har hatt en mer stabil utvikling.

Det ble gitt om lag 13 milliarder kroner (foreløpige tall) i ulike tilskudd til bedrifter i Norge i 2018. 1,1 milliarder kroner gikk til landsdelen, og over halvparten av dette (623 millioner kroner) gikk til Troms. Bedrifter i Nordland og Finnmark mottok henholdsvis 378 og 104 millioner kroner i tilskudd. Det er forskjell mellom fylkene i forhold til hvilken virkemiddelsaktør som bidrar mest. Norges forskningsråd ga mest støtte i Troms, mens SkatteFUNN var størst i Nordland. I Finnmark var Innovasjon Norge viktigste kilde til tilskudd.

I 2018 ble det gitt 2,3 milliarder kroner i lån, garantier og annen risikokapital på landsbasis. Av disse fikk Nordland 458 millioner kroner, Troms 173 millioner kroner og Finnmark 112 millioner kroner. Samtlige bedrifter i de tre fylkene fikk innvilget midlene fra Innovasjon Norge.

For å skape økt konkurransekraft i nordnorsk næringsliv er det nødvendig å styrke relevansen og bruk av forskning, noe også satsingen på smart spesialisering legger opp til. Sammenlignet med andre land scorer Norge og landsdelen lavt på næringslivets bruk og finansiering av forskning.

Dette henger både sammen med at mye av finansieringen av forskningen skjer med offentlige midler, og at virkemidler for å stimulere økt bruk av FoU ikke henger godt sammen. Eksempelvis viser SkatteFUNN betydelig vekst i bruken, men skatteinsentivet resulterer i begrenset grad i kjøp av FoU-tjenester eller større FoU-prosjekter.

Universiteter og forskningsmiljø må ha relevant kompetanse for næringslivet. For å få til dette blir det viktig at næringsmiljøene i landsdelen og det regionale virkemiddelapparatet legger aktivt opp til å trekke til seg tunge nasjonale institusjoner med etterspurt kompetanse. Campus Helgeland er et slikt eksempel, der tilretteleggingen trekker NTNU, Sintef og Nord universitet inn i undervisning og forskning, som er relevant for industrimiljøet.