Unge voksne og personer med utenlandsk bakgrunn er betydelig underrepresentert i lokalpolitikken i Nord-Norge. Samtidig øker kvinneandelen i nordnorske kommunestyrer.
Denne artikkelen kartlegger hvordan det står til med mangfold og likestilling i lokalpolitikken i Nord-Norge etter kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2023.
Artikkelen ser blant annet på andelen kvinner og menn, yngre og eldre, folk som er født i andre land og personer med kort og lang utdanning i nordnorske kommunestyrer og fylkesting.
Ordføreren er kommunens øverste folkevalgte leder og har stor makt og påvirkningskraft. Statistisk sentralbyrå (SSB) har statistikk over ordførernes kjønn og partitilhørighet i alle kommuner og vi har undersøkt hvem som utgjør de nordnorske ordførerne i dag og hvordan utviklingen har vært over tid.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre er de tre store ordførerpartiene i landsdelen. I tillegg er det flere ordførere som representerer lokale lister og felleslister. Av Nord-Norges 80 ordførere er 32 fra Arbeiderpartiet, 17 fra Senterpartiet, 15 fra Høyre og 12 ordførere fra lokale lister eller felleslister. Høyre har fått langt flere ordførere enn de hadde i forrige valgperiode, mens Senterpartiet har mistet mange av sine. Også Arbeiderpartiet har færre ordførere nå enn i forrige periode.
Statistikken over ordføreres kjønn går tilbake til 1971. Det året var det ingen kvinnelige ordførere i landsdelen, men i 1975 var det fire kvinner i Bodø, Brønnøy, Rana og Berlevåg som overtok ordførerkjedet. Etter valget i 1979 var det kun Rana og Berlevåg som fortsatt kunne skilte med en kvinne på toppen, og etter valget i 1983 var det Deatnu-Tana og Rana som hadde kvinnelige ordførere. Fra og med 1987 har andelen kvinnelige ordførere i Nord-Norge steget jevnt og trutt fram til en foreløpig toppnotering på 38 prosent i 2019. Den gang ble det rapportert om en rekordhøy andel kvinnelige ordførere.
Etter valget i 2023 er kvinneandelen redusert til 30 prosent og er nå lavere enn landsgjennomsnittet (37 prosent). Noe av forklaringen på nedgangen i antall kvinnelige ordførere kan være at blant Høyres 13 nordnorske ordførere er det kun to kvinner. Nasjonalt har partiet Høyre en noe lavere kvinneandel blant sine ordførere (29 prosent) enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men ikke like lav som i den nordligste landsdelen.
Det har vært mange endringer i kommunegrenser fra 1971 og fram til i dag. Derfor har noen kommuner eksistert i korte perioder og andre i hele perioden fra 1971 og fram til i dag. Om vi kun ser på kommuner som har eksistert i mer enn ti ordførerperioder, er det 25 av om lag 80 kommuner som aldri har hatt en kvinne i ordførerstolen. Samtidig er det enkelte kommuner som skiller seg ut ved at de har hatt en kvinne som ordfører i mange perioder. Øverst på denne lista finner vi Nesna kommune som har hatt kvinnelig ordfører i åtte perioder.
Kommunestyrene tar avgjørelser som er viktige for folk som bor i kommunene. De har ansvar for grunnskolen, helsetilbud, vann og avløp og mange flere oppgaver som har stor betydning for folk. Derfor er det relevant å undersøke om sammensetningen av kommunestyrer er representative for befolkningen de er valgt fra.
Kvinner er bedre representert i nordnorske kommunestyrer enn tidligere.
Etter valget i 2023 er 42 prosent av representantene en kvinne – opp ett prosentpoeng fra valget i 2019. Statistikken går tilbake til valget i 1979. Den gang var 21 prosent av nordnorske kommunestyrerepresentanter kvinner. Etter dette har kvinneandelen økt litt for hvert nye kommunestyrevalg.
Vi ser at kvinner er bedre representert blant de yngre kommunestyremedlemmene enn de eldre og at mer enn 50 prosent av kommunestyrerepresentantene under 40 år er kvinner. Blant representantene over 60 år er kvinneandelen under 30 prosent.
I flere kommunestyrer i landsdelen utgjør kvinner mer enn 50 prosent av representantene. Etter valget i 2023 er det Træna kommune som har høyest kvinneandel i kommunestyret, etterfulgt av Røst, Bindal og Deatnu -Tana. I andre enden av skalaen finner vi Gamvik (23 prosent), Alstahaug (26 prosent) og Loabák – Lavangen og Vega (begge 27 prosent).
Ser vi på kjønnsfordelingen innad i de politiske partiene i nordnorske kommunestyrer, finner vi store forskjeller.
Sosialistisk venstreparti har høyest kvinneandel og er det eneste partiet med mer enn 50 prosent kvinner. Miljøpartiet de Grønne har relativt få kommunestyrerepresentanter i Nord-Norge og er det partiet som har lavest andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter i landsdelen. Blant Fremskrittspartiets nordnorske kommunestyrepolitikere er det en klar overvekt av menn.
Om vi sammenligner kvinneandelen innad i de politiske partiene i nordnorske kommunestyrer med alle landes kommunestyrer, finner vi at den er nokså lik. Unntaket er Miljøpartiet de Grønne som har en betydelig høyere kvinneandel nasjonalt (44 prosent) enn i nordnorske kommunestyrer.
Både nasjonalt og i Nord-Norge er det en klar tendens til at kvinneandelen er høyest på venstresida i det politiske landskapet og lavest på høyresida.
Formannskapet består av ordfører og varaordfører og et lite utvalg av kommunestyremedlemmer. Formannskapet behandler saker som er delegert fra kommunestyret og forbereder store beslutningssaker til kommunestyret. Ser vi på Nord-Norge under ett er 46 prosent av formannskapsmedlemmene kvinner. Dette er en betydelig oppgang fra valget i 2019 da 43 prosent var kvinner.
I Nordland er 48 prosent av formannskapsmedlemmene kvinner, mens 43 prosent av kommunestyremedlemmene er det.
I Troms er kvinneandelen 42 prosent i formannskapene og 40 prosent i kommunestyrene og i Finnmark er andelen henholdsvis 42 prosent og 46 prosent i kommunestyrer og formannskap.
Kvinneandelen er dermed høyere i formannskapene enn i kommunestyrene og kvinner er godt representert i dette viktige organet.
Ifølge kommuneloven skal som hovedregel minst 40 prosent av medlemmene i formannskapene være kvinner. I tillegg er det et krav at alle partier som har to eller flere representanter i formannskapet, skal stille med kandidater av begge kjønn. Disse reglene kan ha bidratt til at kvinneandelen er høyere i formannskapene enn i kommunestyrene i landsdelen.
For å undersøke om alle aldersgrupper er godt representert i nordnorske kommunestyrer, har vi sammenlignet andelen kommunestyrerepresentanter i hver aldersgruppe med andelen hver av aldersgruppene utgjør av den voksne nordnorske befolkningen. Her ser vi at den yngste aldersgruppen (18-29 år) er svakt representert.
De unge voksne utgjør 19 prosent av den voksne befolkningen, men kun 7 prosent av kommunestyrerepresentantene.
Vi ser også at folk over 60 år utgjør 33 prosent av den voksne nordnorske befolkningen, men bare 23 prosent av kommunestyrene. De som er best representert i nordnorske kommunestyrer er personer mellom 40 og 59 år.
Dataene over alderssammensetning i kommunestyrer er kun tilgjengelig på fylkesnivå og vi har derfor ikke mulighet til å se på aldersfordelingen i de enkelte kommunene. Alderssammensetningen i distriktskommuner er ofte annerledes enn i byene, med en høyere andel eldre personer og en lavere andel yngre. Det er derfor mulig at aldersgruppene er noe bedre representert i en del kommunestyrer, enn den samlede oversikten gir inntrykk av.
Aldersfordelingen innad i de ulike partiene varierer. Vi har tilgjengelig statistikk over kommunestyremedlemmer i hele landet, men kan ikke studere dataene på fylkesnivå eller kommunenivå. Andre lister, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har flest eldre kommunestyrerepresentanter, mens Miljøpartiet de Grønne, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har flest unge representanter.
12 prosent av den nordnorske befolkningen er født i et annet land enn Norge. Vi ser at det er en betydelig underrepresentasjon av personer med utenlandsk bakgrunn i de nordnorske kommunestyrene. For mens 12 prosent av den nordnorske befolkningen har et annet opprinnelsesland enn Norge, har kun to prosent av kommunestyrerepresentanter utenlandsk bakgrunn. Både folk med opprinnelsesland i Vesten og i andre land er svakt representert.
Situasjonen er tilsvarende som for hele landet. På landsbasis er 16 prosent av befolkningen født i et annet land enn Norge, mot kun tre prosent av kommunestyrerepresentantene.
«Vesten» defineres her som Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand. Andre land er: Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand samt polare områder.
Det finnes ikke tilgjengelige data over hvilket opprinnelsesland landets kommunestyrerepresentanter har, men vi har oversikt over opprinnelseslandet til alle som står på valglistene til norske kommunestyrer. Vi kan dermed studere hvordan innvandrere fra ulike land er representert på valglistene.
Om vi ser på de ti landene med flest innvandrere i Norge, er alle representert på kommunestyrelistene. Folk som opprinnelig kommer fra Tyskland etterfulgt av Sverige, Danmark og Iran er best representert på valglistene blant innvandrere til Norge. Innvandrere fra Ukraina utgjør i dag den tredje største innvandrergruppa i Norge, etter Polen og Litauen. Ser vi på landbakgrunn til listekandidatene ligger ukrainerne på en 18. plass. For å stille til valg som kommunestyrerepresentant må man ha vært folkeregistrert i Norge de siste tre årene før valgdagen. Mange asylsøkere fra Ukraina har ikke bodd lenge nok i Norge til å kunne stille til kommunestyrevalg og det kan være forklaringen på at relativt få listekandidater kommer fra Ukraina.
Utdanningsnivået til kommunestyrerepresentanter er registrert på nasjonalt nivå. Vi ser at det er en betydelig lavere andel av kommunestyrerepresentantene som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå sammenliknet med hele befolkningen.
Videre ser vi at andelen personer som har fullført videregående skole er nokså lik i kommunestyrene som i hele befolkningen, og at personer med universitets- og høyskoleutdanning er bedre representert i kommunestyrene enn i befolkningen.
Utdanningsnivået til kommunestyrerepresentanter er ulikt mellom de ulike partiene.
Sosialistisk venstreparti og Venstre kan skilte med flest personer med lang universitetsutdanning, mens Kristelig folkeparti har flest personer med kort universitetsutdanning. Fremskrittspartiet har høyest andel personer med grunnskoleutdanning og videregående utdanning.
Partiene Rødt og Miljøpartiet de Grønne er ikke oppgitt i statistikken, men om vi ser på utdanningsnivået til listekandidatene, altså alle som stiller til valgt til kommunestyrene, ser vi at Rødt er midt på skalaen over utdanningsnivå i partiet, mens Miljøpartiet de Grønne har en klart høyere andel listekandidater med lang universitets- og høyskoleutdanning enn de andre partiene.
Fylkeskommunene styres av fylkestinget på samme måte som kommuner styres av kommunestyret. Fylkeskommunene har ansvar for fylkesveier, offentlig transport, videregående skoler og næringsutvikling og tar avgjørelser som har betydning for folk som bor i fylket.
45 prosent av norske fylkestingsrepresentanter er kvinner og dermed er kvinner noe svakere representert enn menn. Alle voksne aldergrupper er nokså godt representert i fylkestingene, men det er en tydelig overrepresentasjon av personer mellom 50 og 59 år.
Personer med utenlandsk bakgrunn er godt representert i fylkestingene. Personer fra vestlige land utenom Norge er bedre representert i fylkestingene enn i befolkningen, mens andelen av personer med annen landbakgrunn er lavere i fylkestingene enn i befolkningen.
Fylkestingene ser ut til å ha bedre representasjon av personer med innvandringsbakgrunn enn det kommunestyrene har. I tillegg er de unge voksne langt bedre representert i fylkesting enn i kommunestyrer.
«Vesten» defineres her som Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand. Andre land er: Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand samt polare områder.
Årsakene til at fylkestingene har en bedre representasjon enn kommunestyrene, kan være at det er færre fylkestingsrepresentanter enn kommunestyrerepresentanter og at det dermed er bedre tilfang av kandidater som ønsker å stille på fylkestingslistene enn på kommunestyrelistene. Det kan føre til at det er enklere å sikre en god representasjon med tanke på kjønn, alder og landbakgrunn i fylkestingene enn i kommunestyrene.
I de nordnorske kommunestyrene er det fortsatt flere menn enn kvinner, men tendensen over tid er klar: Kvinner utgjør en stadig større andel av representantene. I tillegg er det en overvekt av kvinner blant de yngre kommunestyrepolitikerne og derfor er det grunn til å tro at kvinneandelen i nordnorske kommunestyrer vil fortsette å øke.
Samtidig er det kun 30 prosent av landsdelens kommuner som har en kvinnelig ordfører og om lag 25 av 80 kommuner har aldri hatt en kvinne som ordfører. Unge voksne (18-29 år) og personer som er født i andre land enn Norge er svakt representert i de nordnorske kommunestyrene.
I norske fylkesting er representasjonen av ulike befolkningsgrupper bedre enn i de nordnorske kommunestyrene. Også her er det en viss overvekt av menn, men alle aldersgrupper er godt representert og personer født i andre land er langt bedre representert i fylkestingene enn i kommunestyrene.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.