Rekordhøy andel kvinnelige ordførere

Kvinneandelen blant landets ordførere har gjort solide byks etter hvert kommunestyrevalg de siste 20 årene.

Mens bare 16,8 prosent av landets ordførerkjeder ble båret av kvinner i 2003, er andelen i år 35 prosent. De nordnorske kommunene ligger litt foran landsgjennomsnittet med 37,5 prosent kvinneandel.

I rene tall var 73 av landets 434 ordførere kvinner i 2003. I Nord-Norge gjaldt det 16 av 89 ordførere, noe som utgjorde 18 prosent -– altså 1,2 prosentpoeng høyere enn det nasjonale snittet.

For hver valgperiode fra 2003 har kvinneandelen økt med nesten 8 prosentpoeng både nasjonalt og regionalt.

Nord-Norge har stort sett ligget litt over det nasjonale gjennomsnittet:

Selv om andelen kvinner øker er fortsatt ordførervervet preget av en sterk, mannlig dominans.

32 prosent av kommunene har utelukkende mannlige ordførere gjennom hele tyveårsperioden fra 2003 til 2023. Flere av disse har heller ikke hatt en kvinnelig rådmann.

Lengstsittende i nord

Kontrasten er stor til Hasvik kommune i Troms og Finnmark, som i 2007 valgte Arbeiderpartiets Eva Danielsen Husby til ordfører. I dag er 64-åringen den lengstsittende kvinnelige ordføreren i Nord-Norge, kun slått nasjonalt av Torhild Bransdal – som satt som ordfører i Vennesla kommune i Agder i 18 år (fra 1999 til 2017).

Om Danielsen Husby sitter ut perioden til 2023, vil hun bli sammenhengende ordfører i 16 år.

Hasvikordføreren mener det er viktig at kvinneandelen blant ordførerne fortsetter å øke.

– Kvinnelige ordførere er like mangfoldige som mannlige ordførere, så med likestilling i ordførerstillingene vil vi få mest mulig mangfold blant de som representerer befolkningen, mener hun.

Mye støtte

Etter å ha blitt valgt til ordfører i 2007 mottok Danielsen Husby sjikane i posten – og hun mistenker at bakgrunnen kan ha vært kvinnehat. Senere har hun kun fått støtte som politiker – både gjennom lokalsamfunnet og en partikultur hvor kvinner er blitt heiet frem.

I 2019 ble hun gjenvalgt som ordfører og Arbeiderpartiet fikk over 60 prosent oppslutning.

– Jeg opplever i dag at vi er likestilte, og at vi er langt mer blind for kjønn og først og fremst vektlegger personlige egenskaper.

75 prosent kvinnelige ledere i det offentlige

Vender vi blikket fra ordførerstolene til offentlige ledere er kjønnsbalansen snudd på hodet: Blant landets om lag 9.200 virksomhetsledere i kommunal sektor, er 75 prosent kvinner. Dette omfatter barnehageledere, rektor ved skoler, ledere av institusjoner, brannstasjoner, bibliotek og andre offentlige virksomheter.

Den høyeste andelen er blant barnehagelederne hvor 94 prosent er kvinner. Den laveste andelen kvinnelige ledere er innenfor teknisk sektor med bare 26 prosent (KS, 04.07.2019).

Også blant kommunale sektorledere er det flest kvinner: I 2018 utgjorde kvinnene 62 prosent av de totalt 1.933 sektorlederne i kommunal og fylkeskommunal sektor. Andelen mannlige sektorledere er høyere i større kommuner, og de dominerer i tekniske fagetater (KS, 04.07.2019).

Det at kvinnene dominerer som ledere i det offentlige samsvarer med den generelle sysselsettingen i offentlig sektor. Ifølge SSB utgjorde kvinner 70 prosent av alle sysselsatte i offentlig sektor i 2018. I privat sektor er andelen 37 prosent. Kjønnsfordelingen har vært stabil i både offentlig og privat sektor de siste ti årene (SSB, 2020).

Jevnere kjønnsfordeling blant lederne

Kommunenes ledergruppe – bestående av kommunedirektør og kommunalsjefer – domineres av mannlige kommunedirektører og kvinnelige kommunalsjefer.

I 2016 utgjorde menn 45 prosent av de ansatte i kommunenes ledergruppe.

Andelen menn i kommunens ledergruppe har sunket stabilt de siste årene – og særlig i de mindre kommunene. For kommuner med mellom 3.000 og 5000 innbyggere var kvinneandelen i ledergruppene i snitt 60 prosent i 2016. For de største kommunene med over 35.000 innbyggere var kvinneandelen på 44 prosent (KS, 29.03.2017).

Grad av sentralisering er altså en faktor som ser ut til å påvirke andelen kvinner i kommunenes ledelse. For de nordnorske kommunene er det mulig dette er grunnen til at de vedvarende har ligget over det nasjonale gjennomsnittet for kvinnelige ordførere og kommunedirektører.

I Nord-Norge er det en høy andel små kommuner med under 5.000 innbyggere: 79 prosent i Troms og Finnmark og 70 prosent i Nordland.

8 av 10 kommunedirektører er menn

Mange kommuner har nå gått bort fra tittelen ‘rådmann’ og over til det kjønnsnøytrale ‘kommunedirektør’ for å beskrive kommunenes øverste administrative leder.

Av dagens kommunedirektører i Nord-Norge er kvinneandelen bare 20 prosent.

Tallet omfatter 80 av 87 kommuner, og inkluderer både de som var ansatt som rådmann i en kommune per desember 2019, og de som etter kommunesammenslåingen er ansatt som kommunedirektør i de nye kommunene.

Dersom man ser antallet kvinnelige kommunedirektører per i dag, er det altså en betydelig lavere andel enn blant ordførerne. Det viser seg også i de nasjonale trendene, hvor det er færre kvinnelige kommunedirektører enn ordførere.

Hvorfor lykkes politikken med likestilling?

I politikkens verden bekler kvinner i økende grad viktige verv. Her er det langt høyere grad av likestilling enn i privat sektor: Ifølge tall fra SSB utgjorde kvinner 43 prosent av alle kandidatene ved kommunestyrevalget i 2019. Dette er en beskjeden økning på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2015.

Det er en relativ stor kjønnsforskjell mellom partiene: Sosialistisk Venstreparti (SV) har den største kvinneandelen blant partiene representert på Stortinget med 55 prosent. Lavest andel har Fremskrittspartiet (Frp) med 28 prosent (Kleven for SSB, 2019).

Hvilket likestillingsarbeid er det politikken lykkes med som næringslivet ikke greier i samme grad?

Hasvikordfører Eva Danielsen Husby mener likestillingsarbeidet har vært høyt prioritert de årene hun har vært i politikken, men samtidig at debattklimaet har blitt hardere.

– Vi må tørre å skryte av politikere av alle parti, sier hun selv.

Hun tror mange kvier seg for å delta i politikken.

– Den største demokratiske utfordringen, slik jeg ser det, er at dyktige unge mennesker, uansett kjønn, skremmes bort fra politikken fordi hets og sjikane i sosiale medier er så utbredt. Kanskje er dette også indirekte en trussel mot likestillingen, da damer muligens skyr faren for å bli utsatt for slik hets i større grad enn menn?, sier hun.

Gradvis endring

Fortsetter utviklingen i samme tempo som i dag, vil det være like mange kvinnelige som mannlige ordførere i 2043 for Nord-Norge og 2047 for resten av landet.

At kvinner systematisk har blitt løftet frem i politikken har tilsynelatende gitt resultater; en utvikling som topplederstillingene i det private næringsliv har vansker med å matche.